Hvor underlig er det ikke å tenke på alle bilder som bibelen serverer menneskeheten. For eksempel er vi definert som ”grener” på det treet hvor Jesus er selve roten. Man er ”stener” i Guds byggverk, støtter i Hans tempel, osv. For en ikke-kristen er dette å definere som ”kana’an” språk, dvs. at man snakker et språk som er uforståelig. Om det som er nevnt er vanskelig å forstå, så er bilde av oss som Jesu kropp kanskje enda vanskeligere å fatte. Guds ord sier nemlig at ”... likesom også Kristus er menighetens hode – han som er sitt legemes frelser.”, Ef 5:23.

Kropp eller legeme, må altså ha et hode for å kunne fungere. Kristus er menighetens/kirkens hode. Det hode tenker, det gjør kroppen. For det er vel ikke slik at du tenker å gå til høyre, så går bena dine til venstre? Det ville vært svært merkelig! På samme vis er det med Kristus og menigheten, altså den kristne person. Ønsket er for den kristne å være i Guds ledelse. Ønsket er å gjøre det hode vil ha kroppen til å gjøre. Da er man i ”Guds ledelse”.

For deg som leser dette kan tanken være ”amen, ja slik har jeg det!” Eller du kanskje tenker at slik er det ikke? Lever man hodeløs, blir din vandring uten mål og mening. Om du leser denne andakten, betyr det kanskje at du er på søk etter mening? Mitt råd til deg er å koble deg til det levende ”hode”, da vil du også få oppleve at livet gir mening, midt i hverdagen.

Ser du verset sitert over, leser du at Jesus er frelser til den som tror, ”legemes frelser!” Å ta imot Jesus er å ta imot muligheten til å bli en del av Kristi kropp. Da har du fellesskap med alle troende i hele verden. Både de som nå lever, og de som har levd. Jesu universale kropp er en samling av alle troende til alle tider. Samlingen til ett legeme er vårt håp, det tror vi på!

Ønsker du å tilhøre Jesus, så er det bare å si ja i ditt innerste. Han hører deg når du ber, han frelser deg når du ønsker det. Du er velkommen i legemet hvor Jesus er hode!

Gud velsigne deg!