Følgende artikkel er en bearbeidet utgave av Fred V. Hjortlands artikkel med samme tittel. Om du søker på f.eks. google på denne tittelen, vil du også finne Hjortlands originale artikkel. Jeg har bearbeidet stoffet litt, men godt og vel 80% av artikkelen er forfattet av Hjortland. Dette er et viktig budskap og min/vår bønn er at kristenheten tar til seg denne åpenbaringen, slik at vi kan oppleve flere bønnesvar i vår midte...

INNLEDNING 

”…Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber og får ikke, fordi dere ikke ber rett…..”(Jakob 4:2-3)

Hva innebærer det å be rett? Dette spørsmålet har helt klart mange aspekter. Tro og hellighet kan for eksempel være to interessante stikkord og innfallsvinkler. Men slik jeg ser det, er det ett forhold vedrørende bønn som overskygger og går foran alle andre i viktighet. Nemlig det å finne ut av hvem man skal be til! Bare når man ber til den rette, kan man på noen som helst måte begynne å be rett! Dette er noe som sier seg selv. Men da blir det svært så viktig å finne ut av hvem man skal be til!

 I utgangspunktet skulle man ikke tro at det var særlig vanskelig for en kristen å vite hvem han eller hun skulle be til. Men faktum er at det råder stor usikkerhet blant kristenfolket i forhold til dette spørsmålet. 

Vi skal derfor se litt på hva Bibelen faktisk lærer om hvem vi som tror skal be til. Vi trenger da å se på hvem bønner blir rettet mot i Det Gamle Testamente og desto viktigere - hvem bønner blir rettet mot i Det Nye Testamente.

1.  Hvem blir bønnene rettet mot i Det gamle testamente?

La oss først se på noen skriftsteder fra Det Gamle Testamente, som viser oss hvem man ba til i Den Gamle Pakt.

“Dersom duvender deg til Gud ogber den Allmektige om nåde.” (Job.8:5)        

“Hør når jeg roper om hjelp, min konge ogmin Gud!For til deg ber jeg.” (Salme 5:3)

“Gud, hør min bønn, vend øret til min munns ord.” (Salme 54:4) 

“Gud, i stillhet priser de deg på Sion....Du som hører bønner, til deg kommer alt kjød.” (Salme 65:2-3)  

“Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du la din vrede ryke mot ditt folk somber til deg?” (Salme 80:5)

“Herre, hærskarenes Gud, hør min bønn! Vend øret til, Jakobs Gud!” (Salme 84:9) 

 “La oss løfte vårt hjerte og våre hendertil Gud i himmelen!“ (Klagesangen 3:41) 

Vi kunne tatt med mange andre skriftsteder, men vi ser at alle bønner som blir bedt i GT rettes mot Gud. Det klare trosfundament i hele GT er at det bare finnes én Gud og at alle bønner skal rettes mot ham! 

Vi kan altså slå fast at i hele det Gamle Testamente blir alle bønner rettet mot Gud Den Allmektige, himmelens og jordens skaper! En troende jøde i gammeltestamentlig tid - og på Jesu tid - var en person som ba til Israels Gud, himmelens og jordens skaper. Ut fra jødenes strenge monoteistiske Gudstro var det umulig at bønner kunne rettes mot noen annen. 

2. Hvem blir bønnene rettet mot i evangeliene?

Vi trenger nå å gå til den delen av Bibelen som inntroduserer oss for hele Treenigheten. I GT hadde man ingen lære som viste til noe annet enn Gud, Herren. I Det Nye Testamente introduseres vi for Jesus Kristus, Guds Sønn og verdens frelser. Vi introduseres videre også for Den Hellige Ånd, som en egen guddomsperson og talsmann som Jesus skulle sende i Hans navn. 

Dette gjør det svært så viktig å finne ut av om Det Nye Testamentet også åpner opp for bønner direkte til disse guddomspersonene? Vi starter med å se på hvordan bønnepraksisen er i de fire evangeliene.

“Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene." (Matteus 4:10)

Her ser vi at Jesus viser til de rettningslinjer som var gitt i Den Gamle Pakt når det gjelder hvem vi skal tilbe, dvs hvem vi skal be til. Jesus innfører altså ikke noen ny bønneform, men viderefører det som GT lærer om hvem vi skal be til. 

Dette understrekes særlig klart den undervisning Jesus gir i Bergprekenen og undervisningen om Fader-Vår bønnen.

“Men du,når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, ogbe til din Far som er i lønndom. Ogdin Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord.  Vær ikke lik dem! Fordere har en Far som vet hva dere trenger, før dereber ham om det.  Slik skal dere da be: Fader vår, du som er i himmelen!...”    (Matteus 6: 6-9)

”Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke daden Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem somber ham. “ (Matteus 7:11)

Det er altså den Far vi har i himmelen som gir oss bønnesvar – til den som ber Ham.

“Også dette sier jeg dere: Alt det to av dere her på jorden blir enige om å be om, skal de fåav min Far i himmelen.”  (Matteus 18:19)

 Igjen understreker Jesus det same. Det er vår Far i himmelen som gir oss bønnesvar.

“Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av.  Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.»  Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!  Sannelig, jeg sier dere: Om noen sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! og han ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier, vil skje, så skal det også gå slik.  Derfor sier jeg dere:Alt det dere ber om i bønnene deres - tro at dere har fått det, og dere skal få det.” (Markus 11:20-24)

 Av sammenhengen kan vi se at det er Gud vi skal ha tro til, og dermed også Ham vi ber til.

“En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre,lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.» Han svarte:Når dere ber, skal dere si: Far! Laditt navn holdes hellig. Laditt rike komme. Ladin vilje skje på jorden som i himmelen.” (Lukas 11:1-2)   

 “På veien mot Jerusalem drog han gjennom grenselandet mellom Samaria og Galilea.  Da han skulle gå inn i en landsby, kom ti spedalske imot ham. De ble stående langt unna  og ropte: «Jesus, mester, miskunn deg over oss!»  Da han fikk se dem, sa han: «Gå og vis dere for prestene!» Og mens de var på vei dit, ble de rene.  Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk.Han priste Gud høylytt, kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan.  Jesus sa:«Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni?  Var det ingen andre enn denne fremmede somvendte tilbake for å gi Gud æren?»  Og han sa til ham: «Reis deg og gå hjem! Din tro har frelst deg.» “ (Lukas 17:11-19)

 Her bør vi legge merke til at Jesus ikke spør hvorfor de ni ikke kom for å gi Ham ære. Han spør hvorfor de ikke vendte tilbake for å gi Gudæren. Ingen tvil om at det var Faderen Jesus siktet til her.

“Han fortalte dem en lignelse om at dealltid skulle be og ikke gi opp: I en by var det en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske....Og Herren sa: «Hør hva denne uhederlige dommeren sier!  Skulle så ikkeGud hjelpe sine utvalgte til deres rett,de som roper til ham dag og natt? Erhan sen til å hjelpe dem?”  (Lukas 18:1-7) 

“Jesus sa til ham: «Bli seende! Din tro har frelst deg.» Straks kunne han se, og han gav seg i følge med Jesusog lovet Gud. Og hele folkemengden som så dette,lovpriste Gud. “ (Lukas 18:42-43)

“Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede åprise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett.“ (Lukas 19:32-37)

 Legg merke til at dette var disippelflokken, som hadde tilbragt mye tid sammen med Jesus og hørt Hans undervisning. De retter ikke sin pris og glede mot Jesus, men priser Gud – altså Faderen.

«Herre, jeg ser at du er en profet,» sa kvinnen. «Våre forfedre har tilbedt Gud på dette fjellet, og dere sier at Jerusalem er det stedet hvor en skal tilbe.»  Jesus sier til henne: «Tro meg, kvinne, den tid kommer da dere verken skaltilbe Faderenpå dette fjellet eller i Jerusalem.  Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.  Men den tid kommer, ja, den er nå, dade sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. Forslike tilbedere vil Faderen ha.  Gud er ånd, og den somtilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Johannes 4:19-24)

 Hvorfor sier ikke Jesus at de sanne tilbedere skal tilbe Ham i ånd og sannhet. Nei, vi ser at Jesus hele veien lærer oss å tilbe Faderen og rette våre bønner kun til Ham.

Evangeliene gir oss et entydig bilde av at Jesus selv, hans nærmeste disipler og alle jøder han var i kontakt med, alle har det til felles at de retter sine bønner mot Gud Fader. Aldri noen gang hører vi om gudfryktige mennesker som ber til noen annen enn den Allmektige Gud. 

Om Jesus hadde lært sine disipler og sine tilhørere å be til noen andre, ville det selvfølgelig ha ført til stor strid og store protester. Som gode jøder som hadde fått det inn med morsmelken at alle bønner kun skulle rettes mot den ene og eneste Gud, Israels Gud, ville både disiplene og folket automatisk ha kommet med massive innvendinger.

Men noen slike innvendinger hører vi aldri om i evangeliene! Hvem man skal be til, synes overhodet ikke å være noe stridsspørsmål. Alle retter sine bønner mot den samme opphøyde Majesteten på himmelens trone!

3. Johannesevangeliets hemmelighet - Bønn til Faderen i Jesu navn

Før vi går videre inn i studiet av hva Det Nye Testamente lærer oss om hvem bønn blir rettet til, må vi ta med oss en meget viktig sannhet som åpenbares i Johannesevangeliet. Selv om Jesus aldri lærer oss å be bønner direkte til Ham, så underviser Han om å be til Faderen i Jesu navn!

“Det dere ber omi mitt navn, vil jeg gjøre,så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen.” (Johannes 14:13)

“Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva hans herre gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har sagt dere alt jeg har hørt av min Far.  Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt, frukt som varer. Da skalFaderen gi dere alt det dere ber om i mitt navn.” (Johannes 15:15-16)

 “På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dereber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn.Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen.“ (Johannes 16:23)

“Det jeg nå har sagt til dere, er gåtefull tale. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale til dere i gåter, men åpent forkynne dere om Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere;  for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud. Jeg er utgått fra Faderen og kommet til verden. Jeg forlater verden igjen og går til Faderen.» (Johannes 16:25-28)

Jesus har gitt oss rett og myndighet til å be i Hans eget navn! Å be i en annen persons navn betyr at vi ber med de samme rettigheter som om den personen selv sto der og ba!

Ved å gi oss retten til å bruke sitt navn, har Jesus gitt oss sine rettigheter, sin autoritet og sin fullmakt! Dette kan sammenlignes med å skrive ut en sjekk eller en fullmakt. Med din signatur på sjekken eller fullmakten, var det jo akkurat som om du selv sto der.

Jesus har gitt oss sin signatur!

Jesus er vår mektige yppersteprest i himmelen. Han er prest over vår bekjennelse og våre bønner. Han vil sørge for at vi får våre bønner oppfylt når vi går inn for Guds trone i bønn.Vi kan sammenligne dette med en advokat i retten. Jesus er vår talsmann for Faderen, men våre bønner rettes alltid direkte til Faderen .

4. Hvem blir bønnene rettet mot i Apostlenes gjerninger?

 “Etter at de var løslatt, gikk de til sine egne og fortalte hva overprestene og de eldste hadde sagt. Da de andre hørte det,forenet de seg alle i bønn til Gud og sa: «Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, du talte ved Den Hellige Ånd gjennom din tjener David, vår far, og lot ham si: Hvorfor raste folkeslagene? Hvorfor la folkene unyttige planer? Jordens konger trådte fram, og fyrstene slo seg sammen mot Herren og hans Salvede. Ja, i sannhet slo de seg sammen i denne by mot din hellige tjener Jesus, ham som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus sammen med hedningene og Israels stammer, for å gjøre det du i din makt og etter din plan hadde bestemt skulle skje. Og nå, Herre, hold øye med truslene deres og la dine tjenere forkynne ditt ord med frimodighet. Rekk ut din hånd, så det skjer helbredelser og tegn og underved din hellige tjener Jesu navn.» (Ap gjerninger 4:23-30)

Her ser vi at den første menighet forenet seg i bønn til Gud, ikke til Jesus. Derimot ser vi at de ber Gud om å rekke ut sin hand, så det skjer helbredelser, tegn og under ved Guds mektige tjener Jesu navn!

“Peter ble da sittende i fengslet, og imensbad menigheten inderlig til Gud for ham.” (Ap gjerninger 12:5)

 De ba til Gud, ikke til Jesus! Dette var den første menighet i Jerusalem. Mange av disse hadde selv sittet under Jesu undervisning. Dersom vi skulle be direkte til Jesus, måtte vel disse vite dette bedre enn noen andre?

“Ved midnattstid holdt Paulus og Silasbønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem.” (Ap gjerninger 16:25)

 Vi ser det samme igjen. De holdt bønn og sang lovsanger til Gud, ikke til Jesus.

Det burde ikke være vanskelig å forestille seg at det ville ha blitt masse bråk og strid dersom apostlene og de første kristne hadde forkynt for jødefolket at de nå skulle begynne å be til noen andre enn Israels Gud. Det ville uvilkårlig ha blitt oppfattet som en oppfordring til avgudsdyrkelse! Men noen uenighet eller strid om hvem man skal be til, finnes det over hodet ikke tegn til i Apostlenes gjerninger. Tvert imot sies det betegnende om de første kristne at "de lovet Gud og var velsett av hele folket"! (Ap.gjerninger 2:47) 

Dette kan vanskelig bety noe annet enn at apostlene og de første kristne nøt stor tillit og respekt blant folket nettopp fordi de bad til og tilbad den samme Gud som jødene. At det virkelig forholdt seg slik, blir bekreftet gjennom gjentatte episoder utover i Apostlenes gjerninger der vi ser at bønnene alltid blir rette mot Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, fedrenes Gud, Gud den Allmektige!

5. Hvem blir bønnene rettet mot i Paulus’ brever?

Vi har allerede sett på at de første apostlene fortsatte Jesu praksis, med å kun rette sine bønner direkte til Faderen. 

Men hva med Paulus? Han var jo den apostel som fikk det spesielle mandate å bringe evangeliet til hedningene. Og de hadde jo ingen “sperrer” som ville reise seg imot å be til Jesus. Jesus er jo tross alt selveste Frelseren. Så overfor hedningene, når man slipper å ta hensyn til jødenes arv fra GT, da må det vel være greit å innføre bønner direkte til Jesus?

Vel, la oss se på dette. Hvordan ba Paulus?

“Først avalt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det talt om deres tro. Gud selv, som jeg tjener av hele mitt hjerte ved å forkynne evangeliet om hans Sønn, er mitt vitne på at jeg stadig nevner dere i mine bønner.” (Romerne 1:8-9)

Paulus takker Gud ved Jesus Kristus.

“For det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem; Gud selv har åpenbart det.  For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning.  De kjente Gud, men likevel gav de hamikke den ære og takk som Gud skal ha. Med sine tanker endte de i tomhet, og det ble mørkt i deres uforstandige hjerter.” (Romerne 1:19-21)

 Her sier Paulus at all ære og takk skal rettes mot Gud, altså Faderen. 

“For de har byttet ut Guds sannhet med løgn og æret og dyrket det skapte istedenfor Skaperen,han som er priset i evighet. Amen.” (Romerne 1:25)

“MenGud være takk! Før var dere slaver under synden, men nå er dere av hjertet blitt lydige mot den lære som ble overgitt til dere.” (Romerne 6:17) 

Dette er forøvrig et utsagn som Paulus gjentar en rekke ganger i sine brever: “Gud være takk!”

“Brødre, av hele mitt hjerte ønsker jeg ogber til Gud at de må bli frelst.” (Romerne 10:1)

 Paulus retter sine bønner til Gud.  

“Måtte Gud selv, som er kilden til tålmod og trøst, hjelpe dere til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje.  Da kan dereenig og samstemmig prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far.” (Romerne 15:5-6)

“Jeg sier dere at Kristus ble en tjener for de omskårne for å vise at det Gud har sagt, er sant, og for å stadfeste de løfter som var gitt til fedrene.  Men de andre folk skalprise Gud for hans miskunn, slik det står skrevet: Derfor vil jeg prise deg blant folkene og lovsynge ditt navn. Videre heter det: Gled dere, folkeslag, sammen med hans folk. Og igjen:Lovsyng Herren, alle folk,pris ham, alle stammer.” (Romerne 15:8-11)

“Jeg ber dere, brødre, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved åbe for meg til Gud.”(Romerne 15:30-31)

Igjen ser vi at vi ber til Gud, ved vår Herre Jesus Kristus.

“Lovet være Gud, han som har makt til å styrke dere med mitt evangelium, budskapet om Jesus Kristus, ut fra åpenbaringen av den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider,  men som nå er kommet for dagen. Ved de profetiske skrifter og etter den evige Guds befaling er den blitt kunngjort for alle folkeslag for å føre dem til lydighet og tro. Ham, den eneste vise Gud, være ære ved Jesus Kristus i all evighet! Amen.” (Romerne 16:24-27)

“Døm selv! Sømmer det seg for en kvinne åbe til Gud uten å ha noe på hodet?” (1 Korinter 11:13)

 Legg merke til at det står “be til Gud”, ikke be til Jesus.

“Men alt skjer for deres skyld, for at nåden skal bli stor og fåtakken til å stige fra så mange flere - til Guds ære.” (2 Korinter 4:15)

“Vi ber til Gud at dere ikke må gjøre noe ondt, ikke for at det skal vise seg at vi holder mål, men for at dere skal gjøre det gode. Så kan det gjerne se ut som om vi ikke har holdt mål.”(2 Korinter 13:7)

“Derfor holder jeg ikke opp med åtakke Gud for dere når jeg nevner dere i mine bønner.For jeg har hørt om deres tro på Herren Jesus og deres kjærlighet til alle de hellige. Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne.“ (Efeserne 1:15-17)

“Derfor bøyer jeg mine knær for Faderen, han som har gitt navn til alt som heter far og barn i himmel og på jord.Jeg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd.” (Efeserne 3:14-16) 

“Takk alltid Gud, Faderen, for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.” (Efeserne 5:18-20)

“Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn,og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige, også for meg. Be om at de rette ord må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan forkynne evangeliets hemmelighet,  som jeg er sendebud for også her i fengslet. Be om at jeg ved evangeliet må få frimodighet til å tale slik jeg skal.” (Efeserne 6:17-20)

“Vær ikke bekymret for noe!Men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk!” (Filipperne 4:6) 

“Vi takker alltid Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, når vi ber for dere.”(Kolosserne 1:3)

“Dere skal styrkes og få kraft, av den kraft som han i sin herlighet eier, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Ogmed glede skal dere takke Faderen, som satte dere i stand til å få del i den arven de hellige får i lyset.”(Kolosserne 1:11-12) 

“Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn,med takk til Gud Fader ved ham.” (Kolosserne 3:17)

“Vær utholdende i bønn, våk og be, med takk til Gud! Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet, så vi kan forkynne Kristi hemmelighet; for dens skyld sitter jeg nå i fengsel.  Be om at jeg må få kunngjøre den slik som jeg skal.“ (Kolosserne 4:2-4)

“Derforber vi alltid for dere at vår Gud må gjøre dere verdige til det kall dere har fått, gi dere en hel og full vilje til det gode og med sin makt fullføre troens gjerning hos dere. “ (2 Tessaloniker 1:11) 

“Og nå formaner jeg dere framfor alt åbære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For det er én Gud og én mellommann mellom Gud og mennesker: mennesket Kristus Jesus.“ (1 Timoteus 2:1-5) 

Ut fra sammenhengen ser vi også her at alle bønner, påkallelser, forbønner og takksigelser rettes til Faderen.

“Medtakk til Gud, som jeg tjener med en ren samvittighet likesom mine forfedre,nevner jeg deg stadig i mine bønner, natt og dag.” (2 Timoteus 1:3)

“Jeg takker alltid Gud når jeg nevner deg i mine bønner.” (Filemon 1:4)

 Gjennom mektige åpenbaringer ble Paulus Guds utvalgte redskap til å bringe evangeliet ut til hedningene i tale og skrift. I de 13 brevene vi har av ham, forklarer han grundig og teologisk om forskjellige sider ved evangeliets budskap, men aldri et eneste ord om at de troende nå skulle begynne å be til noen andre enn Gud Fader. 

Bønn til noen andre enn Faderen ville ha utgjort en ubeskrivelig stor utfordring og vanskelighet for de første kristne. Men Paulus har ingen trøst eller veiledning å gi i forhold til en slik problemstilling. Han veileder om mye annet som opptok de første kristne, bl.a. om spiseregler, helligdagsholdelse, giftemål osv., men aldri om dette! 

Den eneste mulige forklaringen på denne mangelen på undervisning, må være at han rett og slett ikke kjente til noen slik vanskelighet blant de første kristne!  Og grunnen til at en slik vanskelighet var ukjent for ham, kan ikke ha vært noe annet enn det enkle faktum at vanskeligheten ikke eksisterte! De første kristne ba ikke til noen andre enn Gud Fader, og derfor opplevde de heller ikke noe problem i forhold til hvem de skulle rette sine bønner mot!

At dette er en riktig forståelse av situasjonen, blir forøvrig kraftig underbygget av de glimt de 13 brevene gir oss inn i Paulus eget bønneliv.  Hans egne bønner er nemlig alltid rettet mot Gud Fader! Og som rollemodell for de første kristne, sier det seg selv at denne type bønneliv rettet mot Gud Fader selvfølgelig ble videreformidlet til de menighetene han grunnla.

Det samme kan sies om Paulus læremessige undervisning om bønn. Som apostel og lærefader formidler han et klart budskap til menighetene om at det kun er Gud Fader vi skal rette våre bønner mot. Hans undervisning om dette er konsekvent, klar og entydig.

6. Hvem blir bønnene rettet mot i Hebreerbrevet og de alminnelige brevene?

Vi tar oss tid til å også se på hvordan de øvrige brevene I NT lærer i forhold til hvem vi skal rette våre bønner til. Peter, Jakob og Johannes var disipler som sto spesielt nær Jesus i de tre og et halvt år som Han vandret I full tjeneste her need. Dermed er det av stor betydning at vi også får med oss hvordan disse tre “søylene” lærer om bønn. 

Men først tar vi en titt på Hebreerbrevet – et av de dypeste og grundigste brever i NT.

“Uten tro er det umulig å behage Gud. For den somtrer fram for Gud, må tro at han er til, og athan lønner dem som søker ham.” (Hebreerne 11:6)

Når vi ber, trer vi fram for Gud. Vi tror at Han er til og at Han lønner dem som søker Ham.

“La oss da ved ham stadigbære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn.”(Hebreerne 13:14-15) 

Vi bærer våre lovprisningsofre fram for Gud, ved Jesus!

“Dersom noen av dere mangler visdom, skal hanbe til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser.”  (Jakob 1:5)

Dersom vi mangler visdom (noe vi vel stort sett trenger mer av alle sammen), så skal vi be til Gud, og Gud vil gi oss mer visdom. Her står det ingenting om å be til Jesus om dette.

“Dere påkaller Gud som far, han som uten å gjøre forskjell dømmer enhver etter hans gjerninger; da må dere også leve i frykt den tid dere ennå er her som fremmede. “(1 Peter 1:17) 

“Tjen hverandre, hver med den nådegave han har fått, som gode forvaltere over Guds mangfoldige nåde.  Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skalGud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus.Hamtilhører herligheten og makten i all evighet! Amen. “ (1 Peter 4:10-11)

“Men lider han fordi han er en kristen, skal han ikke skamme seg, menprise Gud for dette navn.”(1 Peter 4:16)

“Dere unge må underordne dere under de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For «Gudstår de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». Ydmyk dere da under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere når tiden er inne.  Kast alle bekymringer påham, for han har omsorg for dere.”(1 Peter 5:5-7)

 Vi kaster alle våre bekymringer på Gud. Dette er et meget interessant skriftsted, da Jesus i Matteus 11:28 ber oss om å komme til Ham, alle som striver og har tungt og bære, så skal Han gi oss hvile. Blir ikke dette en motsetning?

Nei! Å komme til Jesus med våre byrder, er ikke ensbetydende med at vi ber til Ham. Vi ber til Gud. Men vi ber ved Jesus – dvs. kommer fram for Gud i Jesu navn!

“Mine kjære, dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, har vifrimodighet for Gud. Og det vi ber om, får vi av ham, fordi vi holder hans bud og gjør det som er etter hans gode vilje.”(1 Johannes 3:21-22)

“Han som har makt til å bevare dere fra fall og føre dere fram for sin herlighet, feilfrie og jublende,  han,den eneste Gud, vår frelser ved Jesus Kristus, vår Herre:Ham tilhører ære og majestet, velde og makt før alle tider, nå og i alle evigheter! Amen.” (Judas vers 24-25)

 Her ser vi at Hebreerbrevet, Jakobs brev, Petersbrevene,  Johannesbrevene, og Judas brev er alle samstemte om at det er Gud Fader vi skal rette våre bønner mot! Noe annet er utenkelig for disse forfatterne. Det å skulle be til noen andre, blir derfor heller aldri tatt opp som noe læremessig eller sjelesørgerisk problem.