Løse

  • Himmelrikets Nøkler


    "Da Jesus kom til området ved Cæsarea Filippi, spurte Han disiplene sine og sa: Hvem sier menneskene at Jeg er? Da sa de: "Noen sier døperen Johannes, noen Eilia, og andre Jeremia eller en av profetene." Han sa til dem: "Men hvem sier så dere at Jeg er?" Simon Peter svarte og sa: Du er Messias, Den levende Guds Sønn." Jesus svarte og sa til ham: "Salig er du, Simon Bar-Jona, for kjøtt og blod har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far, Han som er i Himmelen. Og Jeg sier også til deg at du er Peter, og på denne klippen vil Jeg bygge Min menighet. Og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Og Jeg vil gi deg nøklene til Himlenes rike. Alt det du binder på jorden, skal være bundet i Himmelen, og alt det du løser på jorden, skal være løst i Himmelen." Deretter bød Han disiplene sine strengt at de ikke skulle si til noen at Han var Messias. Fra den tid begynte Jesus å forklare for disiplene at Han måtte dra til Jerusalem og lide mye av de eldste, øversteprestene og de skriftlærde, og at Han skulle bli slått i hjel og bli oppreist på den tredje dagen. Da tok Peter Ham til side og begynte å irettesette Ham og sa: "Gud bevare Deg, Herre. Dette må aldri skje Deg!" Men Han snudde seg og sa til Peter: "Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for Meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til."(Matteus 16:13-23)

     

     

     

    1. TO ÅNDELIGE RIKER

     

     

     

    I dette avsnittet finner vi noen av Guds rikes viktigste hemmeligheter, og det er meget lærerikt. Her finner vi både dødsriket, Himlenes rike og menigheten omtalt. Dette er egentlig en beskrivelse av vår "tredimensjonale virkelighet, som vi finner beskrevet overalt i Bibelen.

       1) Det finnes en Gud - en god makt

       2) Det finnes en djevel - en ond makt

       3) Det finnes mennesker - en naturlig verden

    Mange mennesker har kun en avstumpet èndimensjonal virkelighetsoppfatning, og tror bare på mennesket. Dette kalles sekulær humanisme. Andre har kun en todimensjonal virkelighetsoppfatning. De tror bare på svart/hvitt - Gud og djevel, og regner ikke med den menneskelige (naturlige dimensjonen).

    Men Bibelen lærer oss altså om  en tredimensjonal virkelighet.

    Jesus taler her i Matteus 16 om de to store motpolene i den åndelige verden: Himlenes rike og dødens rike.

    Vi leser at Jesus, i sin omtale om dødens rike, bruker uttrykket "dødsrikets porter". Hva mener Han med det?

    Når vi i Bibelen leser om "byens port", så står det uttrykket som regel for byens ledelse. Gang på gang leser vi i GT at man satt i byens port. Det betydde at man var med i bystyret, blant byens eldste, som alltid samlet seg i byens port.

    "De gamle sitter ikke mer i porten, de unge menn er ikke mer ved sin strengelek." (Klagesangene 5:14)

    Når så Jesus taler om dødsrikets porter, taler Han om dødens rikes ledelse, med Satan og alle hans falne englefyrster i spissen. Han taler om selve styringen av dødens rike, som strider mot Guds rike med alle sine intriger og all sin list. Her ser vi kampen mellom den gode makt og den onde makt.

    Men mellom dødens rike og Himlenes rike står mennesket, som må velge ett av disse to riker. Det finnes ingen mellomting. Enten tilhører mennesket dødens rike, eller så tilhører det samme mennesket Himlenes rike.

     

    2. MENIGHETEN - PERSONER MED EN FELLES ÅPENBARING

     

    Det mennesket om Jesus taler til her, var Peter. Han tilhørte Himlenes rike. Han står der foran Jesu, som en representant for de individer som har mottatt Himlenes rike. Dette er Menigheten (gresk: "ekklesia", som betyr "de utkalte"). De har avlagt den samme bekjennelse: Jesus er Messias!

    Da Jesus spør sine disipler: Hvem sier folket at Jeg er? - gir disiplene mange forskjellige svar om hvordan folk oppfatter Ham. Men Peter har det rette svar: Du er Messias, Den levende Guds Sønn!" Legg merke til det svar som Jesus gir:

    "Salig er du, Simon Bar-Jona (Jonas' sønn), for kjøtt og blod (dvs mennesker) har ikke åpenbart dette for deg, men Min Far, Han som er i Himmelen."

    Peter hadde ikke fått denne åpenbaringen av seg selv, han hadde fått den av Gud! Det er denne åpenbaringen Menigheten er bygget (og bygger) på, åpenbaringen om at Jesus ER Messias, den levende Guds Sønn.

    Det er derfor Jesus også sier: "Du er klippen (gresk: "Petros"). Og på denne klippe (gresk: "Petra") vil Jeg bygge Min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den... Og Jeg vil gi deg nøklene til Himlenes rike...."

    Peter representerer alle de utkalte - alle som utgjør Menigheten. Han representerer personer, som alle har fått en åpenbaring om at Jesus er Messias, Guds levende Sønn. Det er slike personer og av slike personer at Jesus vil bygge sin menighet! Menigheten - de utkalte - skal kun bestå av mennesker som har en levende åpenbaring om at Jesus er Guds Sønn.

    Denne sannhet kan vi ikke lære av mennesker. Vi kan ikke studere oss til en forståelse av dette, verken ved universiteter eller teologiske seminarer. Ingen kan egentlig lære av andre mennesker at Jesus fra Nasaret virkelig er Guds Sønn. Det kan bare mottas gjennom åpenbaring fra Faderen.

     

    3. HIMMELRIKETS NØKLER BYGGER PÅ PETERS ÅPENBARING

     

    Denne åpenbaringen hadde Peter fått, og her representerer han hele den universale menighet - til alle tilder. Han representerer Guds ekklesia - de utkalte. Menigheten er slike mennesker, som har en levende åpenbaring om at Jesus er Messias, Guds Sønn. Til denne menigheten har Han gitt løftet at "Dødsrikets porter skal ikke få makt over den". Og det er til slike personer Han sier: "Jeg vil gi deg nøklene til Himlenes rike".

    Du kan plassere slike mennesker hvor du vil, og du vil finne at Guds rike spirer og gror rundt dem. Dersom du tar mennesker med en levende åpenbaring om at Jesus er Messias, og plasserer dem i skolene, på arbeidsplassene, på misjonsfeltene, oppe i fjellbygdene eller ute på havets øyer - så vil Guds rike gro omkring slike personer uansett hvor du enn plasserer dem, fordi de har fått Himmelrikets nøkler.

     

    4. VI HAR FÅTT TRE NØKLER

     

    Hva er så disse Himmelrikets nøkler, som omtaler i Matteus 16:19? Jeg tror vi finner svaret om vi også leser det som står i Matteus 18:18-20.

    "Sannelig sier Jeg dere: Det dere binder på jorden, skal være bundet i Himmelen, og det dere løser på jorden, skal løst i Himmelen. Igjen sier Jeg dere: Om to av dere blir enige om noe de vil be om, så skal det bli gitt dem av Min Far i Himmelen. For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem."

     

    Her finner vi tre nøkler:

       1) Å binde - Alt det dere binder....

       2) Å løse - Alt det dere løser...

       3) Å be - Alt det to av dere på jorden blir enige om å be om.....

    Himmelrikets nøkler er nøkler som opererer i den åndelige verden. De utløser Guds rikes kraft - først i den usynlige verden, og som et resultat av dette, også i den synlige verden.

    Og disse nøklene har Gud gitt sin menighet, dvs alle enkeltmennesker som har tatt imot Guds rike, eller sagt på en klarere måte - tatt imot Jesus som sin Frelser.

    Med disse nøklene, å binde, å løse og å be - kan vi utløse Guds rikes dynamiske krefter, både i den åndelige verden og i den synlige verden.

    Selvsagt er mange av de problemer og utfordringer som vi møter i livet, naturlige og menneskelige problemer som har sin menneskelige årsak. Likevel er det også slik at mange av de problemene som vi mennesker møter her i verden, egentlig har sin årsak i den åndelige verden - i det himmelske.

    "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Efeserne 6:12)

    Synd, sykdom, krig, hat, vold, nød, perversiteter osv er bare synlige symptomer på ting som har sin årsak i den åndelige verden. Når så disse synlige problemene skal løses, må vi trenge inn til selve årsaken og roten til problemene. Og årsakene ligger i den åndelige verden.

    Derfor har Jesus gitt oss Himmelrikets nøkler, slik at vi kan binde de onde kreftene, og løse Guds rikes kraft i den åndelige verden.

     

    5. HVORDAN ANVENDER VI DISSE NØKLENE?

     

    Himmelrikets nøkler har gitt enhver Jesus Kristi etterfølger muligheten til å gripe inn i, og løse selve årsaken til problemene. Derfor kan ikke Himmelrikets nøkler brukes på menneskelig eller kjødelig vis. Disse nøklene kan bare brukes når vi beveger oss i Den Hellige Ånd og lever etter Guds behag. Det er når vi lever og vandrer i Ånden at vi har makten til å bruke Himmelrikets nøkler.

    Da kan vi, i Ånden, trenge dypt inn i den åndelige verden med Himmelrikets nøkler, for å ta fatt i selve roten til problemene. Noen ganger er det ting som skal bindes, andre ganger er det noe som skal løses, eller noe som skal bes for.

    Det er ikke alt som skal bindes, men det er av og til noe som skal løses i den åndelilge verden. Men det er heller ikke alltid at noe skal løses, men tvert imot bindes. Det kan også være ting i den åndelige verden som verken skal bindes eller løses, men som skal bes for - og da er det avgjørende at vi alltid beveger oss i Den Hellige Ånd. Da vil vi til enhver tid forstå hvilken av Himmelrikets nøkler vi skal bruke til enhver situasjon.

     - Vi skal bruke bindenøkkelen når vi må binde djevelen og hans åndsmakter.

    - Vi skal bruke løsenøkkelen når vi skal løse mennesker som er bundet av Satan og frigjøre Guds kraft.

    - Vi skal bruke bønnenøkkelen når det er noe vi eller andre behøver, som vi trenger å be om.  

     

    6. HIMMELRIKETS HEMMELIGHET – KRISTUS I OSS

     

     

    Når vi leser dette avsnittet i Matteus 16, om Himmelrikets nøkler, må vi ikke overse vers 20!

     

    ”For hvor to etter tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem.”

     

    Dette er selve hemmeligheten til å forstå hvordan Guds Rike fungerer.

     

    Jesus sa til sine disipler: ”Dere er det gitt å kjenne Himlenes rikes mysterier, men dem er det ikke gitt.” (Matteus 13:11)

     

    Paulus sier nesten det samme:

    “For dem ville Gud kunngjøre hvor rik på herlighet dette mysteriet er blant hedningefolkene, det er: Kristus i dere, håpet om herlighet.”(Kolosserne 1:27)

     

    Grunnen til at de troende kan bruke Himmelrikets nøkler, for å binde, løse og be med virkelige resultater, er at Jesus selv er til stede! Der hvor Jesus og Hans rike proklameres, der er Han selv levende til stede! Når Guds makt proklameres, da er Jesus selv midt iblant oss, for å gjøre sine gjerninger og for å åpenbare Gudsrikets kraft.

     

    “Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.”(Markus 16:20)

     
  • Tilgivelsens Makt

     

     

    ”Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er en ære at han overser krenkelser.”  (Ordspråkene 19:11 fra 1988 oversettelsen Norsk Bibel)

     

    ”Et menneskes visdom gjør ham sen til vrede, og det er hans ære å tilgi en overtredelse.”  (Ordspråkene 19:11 fra King James oversettelsen)

     

    Jeg vil gjerne fortelle dere historien om den amerikanske kvinnen Debbie Morris. Hun var ute sammen med sin kjæreste Mark Brewster, da de plutselig ble overfalt av to unge menn, ved navn Robert Lee og Joseph Vaccaro. De ble bortført og tatt med i en bil. Her ble Debbie voldtatt hele 4 ganger. Deretter kom hun seg ut av bilen og klarte å rømme hjem til sin onkel. Derfra ringte hun sin mor. Mark derimot, klarte ikke å unnslippe kidnapperne. Han ble dratt inn i en skog, hvor han ble torturert og mishandlet i tre timer, før han ble overlatt i skogen for å dø. Han overlevde såvidt.

     

    Etter en tid ble Robert Lee og Joseph Vaccaro grepet, tiltalt og dømt for kidnapping, tortur og voldtekt. Robert fikk dødsstraff med giftsprøyte, mens Joseph fortsatt soner livstidsdom i et fengsel i Colorado.

     

    Debbie Morris har skrevet en bok, med tittelen ”Forgiving the Dead Man Walking”, hvor hun beskriver den dyptgripende prosessen hun hadde med å tilgi Robert Lee og Joseph Vaccaro for disse ugjerningene. Her er et youtubeklipp hvor hun forteller sin historie.

    https://www.youtube.com/watch?v=3l84Gui4ZAY&sns=em

     

    Da Debbie var gjest i TV-programmet ”Focus on the Family” ble hun stilt spørsmålet ”Har du fullstendig tilgitt Robert Lee og Joseph Vaccaro?”

     

    Debbie svarte: ”Ja, det har jeg. Jeg har fullstendig tilgitt Robert Lee og Joseph Vaccaro for hva de gjorde mot meg. Det føles fortsatt tungt å tenke tilbake på det som skjedde, men Jesus Kristus utgjør den store forskjellen. Han gjør det mulig for meg å tilgi...”

     

    Når man hører Debbie Morris sin historie, og forstår at hun faktisk har tilgitt disse ugjerningsmennene, så vil den første tanke være: ”Jeg kan ikke forstå at det kan være mulig å tilgi noe slikt. Jeg kan aldri forstå hva det krever av et menneske å tilgi slike forferdelige ugjerninger.”

     

    Det er mange mennesker som vitner om at det faktisk er mulig å tilgi det mest groteske, og likevel klare komme seg videre i livet.

     

    Jeg tror at uten Gud er dette umulig! Uansett om krenkelsen / overtredelsen er stor eller liten, så er tilgivelse en prosess som bare Gud kan utføre i oss. Tilgivelse er større en oss selv – det er Guds verk i oss!

     

    Når vi tilgir bringer vi ære til Gud, for vi er aldri mer lik Gud selv enn når vi tilgir!

     

    Vi skal nå se på tre viktige åndelige sannheter / prinsipper som omhandler dette med tilgivelse

     

     

     

    1.    TILGI DE SOM SYNDER MOT DEG!

     

     

     

    ”Og forlat oss vår skyld, likesom vi også forlater (tilgir) våre skyldnere.” (Matteus 6:12 fra 1988 oversettelsen Norsk Bibel)

     

    ”Og tilgi oss våre synder, likesom vi tilgir de som har syndet imot oss.” (Matteus 6:12 fra engelsk oversettelse)

     

    At Jesus tar dette med i sin undervisning om hvordan vi skal be, viser hvor viktig det er å tilgi.

     

    Å fullstendig tilgi noen er en av de tøffeste viljesbeslutninger et menneske kan ta. Men Jesus beskriver det likevel så enkelt. På samme måte som vi selv trenger tilgivelse, slik må vi også tilgi andre.

     

    ”Da kom Peter til Ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Jeg sier deg, ikke sju ganger, men sytti ganger sju.” (Matteus 18:21-22)

     

    Sytti ganger sju er det samme som uendelig. Vi skal ikke gjøre regnskap med hvor mange ganger vi har tilgitt et annet menneske. Vi skal rett og slett bare…… tilgi!

     

    Men menneskelig er dette svært vanskelig:

     

    o   Klarer du å tilgi de som baktaler og setter ut vonde rykter om deg?

    o   Dersom du hadde blitt mishandlet, kunne du da tilgi den som mishandlet deg?

    o   Dersom du ble sviktet av noen, kunne du tilgi den som hadde sviktet deg?

     

    Her er det en hemmelighet at tilgivelsen ikke bygger på hva du føler. Du vil ikke alltid føle for å tilgi et annet menneske. Følelsene kan stritte veldig imot, men vi tar en beslutning og bestemmer oss for å tilgi!

     

    Det vi får oppleve da, er at følelsene også restaureres, som et resultat av at vi tok en viljesbeslutning i tro.

     

    Tilgivelse er ikke det samme som å si at et overgrep er rett, men det er å overlate straffen til noe høyere enn deg selv - til Gud. Vi selv har ingen myndighet til å utføre noen straff. Om vi bruker utilgivelsen til å tro at det vil ramme overgriperen, blir vi lurt. Vi sitter selv med smerten og sårene bitterheten gir oss. Da vant jo overgriperen!

     

    I Hebreerne 12:15 står det: "Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den."

    I Bergprekenen oppfordrer Jesus oss til å elske våre fiender og nå ser vi at også psykologien anbefaler slik ubetinget tilgivelse fordi det bedrer den mentale helsen til den som tilgir. Dette er en viktig sannhet: tilgivelse helbreder deg!

    Det er naturlig for oss som kanskje ikke har opplevd overgrep på våre barn, å si det ville jeg aldri tilgitt. Men jeg tror de menneskene som sitter med denne smerten selv etter hvert finner ut av den sannheten at man må tilgi, for ikke å la hele livet bli et forferdelig følelseshav av vonde følelser, som aldri slipper taket. Bitterhet er vondt å bære for kropp og sjel, den gnager deg i stykker, og lar deg leve i fortiden.

     

    Jesus kjenner til alle våre indre følelser, smerter og sår!

     

    o   Gjennom våre tårer begynner Hans kjærlighet å helbrede.

    o   Det er derfor tilgivelse er så komplisert, men samtidig så enkelt.

    o   Gud vil at du alltid skal vende ditt hjerte i riktig retning, i retning tilgivelse og helbredelse, og bort fra bitterhet, hat og hevntanker.

     

    Å tilgi andre vitner om at Guds kraft er sterkere enn de verste prøvelser som livet kan bringe!

     

     

     

    2.    TILGI - OG BLI TILGITT!

     

     

     

    ”For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.” (Matteus 6:14-15)

     

    Her ser vi at vår egen tilgivelse avhenger av at vi evner å tilgi andre. Det var en som sa det slik:

    ”Vi trenger ikke klatre opp til himmelen for å se om våre synder er tilgitt eller ei. La oss heller ta en titt inn i våre hjerter, og se om vi kan tilgi vår neste.” (Thomas Watson)

     

    Jesus sier det ganske klart: Dersom vi tilgir, så skal også vår himmelske Far tilgi oss! Dette er altså nøkkelen: Tilgi og du skal selv bli tilgitt!

     

    ”Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.”  (Lukas 6:37)

     

    Å tilgi andre er selvsagt ikke et prestasjonsverk for å gjøre oss fortjent til frelse. Likevel er det slik at det å leve i samfunn med Gud krever konstant omvendelse fra synder som vi begår i hverdagen. Bibelen sier klart at vi må bekjenne våre synder og dermed få tilgivelse.

     

    Å nekte å tilgi viser mangel på takknemlighet over den nåde og miskunnhet som vi selv har mottatt fra Gud. Det må være en samklang mellom det å få tilgivelse av vår himmelske Far og det å tilgi vår neste.

     

    ”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1. Johannes 1:7)

     

    Har vi samfunn med hverandre dersom vi ikke tilgir vår neste?

     

    ”Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1. Johannes 1:9)

     

    At mangel på tilgivelse er en synd er det vel ingen tvil om.

     

    Vi trenger å forstå at alle mennesker har samme utgangspunkt som syndere som trenger Guds tilgivelse og nåde. Derfor: Om vi ikke tilgir andre, så avviser vi faktisk Guds tilgivelse til oss!

     

    ”Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus.”  (Efeserne 4:32)

     

    ”Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.” (Kolosserne 3:12-13)

     

    Legg merke til at det står likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre!

    Hvordan var det Kristus tilgav oss? Vi kan lære mye om tilgivelsens natur ved å studere Jesu liv.

     

     

     

    3.    LA VÆR Å TILGI – OG DU BLIR SELV IKKE TILGITT!

     

     

     

    ”Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres.” (Markus 11:25-26)

     

    Jesus gir oss en alvorlig advarsel her. Dersom vi nekter å tilgi andre, så vil også Gud nekte å tilgi oss! Vår innstilling til andre mennesker har dermed i høyeste grad innvirkning på vårt forhold til Gud.

     

    De som har fellesskap med Gud, har det bare på grunn av Hans nåde i å tilgi deres synder. Derfor skulle en ikke engang våge å komme til Gud og be om tilgivelse eller bære fram andre ønsker og begjæringer, så lenge man selv ikke er villig til å tilgi sin neste. Å gjøre dette, er det samme som å vise at man har ingen takknemlighet for den nåde man selv har fått.

     

    Gud vil ikke engang høre på et menneske med en slik holdning. Gud vil at de som selv er tilgitt, skal tilgi andre.

     

    Her skjer ett av to:

     

     

    o   Enten tilgir vi – og blir tilgitt!

    o   Eller vi tilgir ikke – og må selv være uten tilgivelse!

     

    Betyr dette at jeg mister min frelse dersom jeg ikke tilgir min neste?

     

    Her er det ulike meninger ute og går. Noen mener at det ikke er frelsen Jesus snakker om her, fordi et menneske ikke kan gjøre noe fra eller til for å fortjene frelse. Det bygger ikke på egne gjerninger, men kun på nåde alene. I sin store kjærlighet regner Gud Jesu offer som tilstrekkelig til å betale hele vår skyld og straff. Men å la være å tilgi gjør at Gud vil holde dette imot deg når du en gang skal stå for Kristi domstol. Derfor må vi tilgi.

     

    Jeg mener at vi likevel må ta inn over oss at samtidig som frelse handler om å tro med hjertet og bekjenne med munnen, så bygger også dette på en hjertets omvendelse og at man kjenner at man er en synder som trenger frelse. Da er det helt naturlig at man bekjenner sin stilling som en fortapt synder.

     

    Før i tiden snakket man om at folk kom i ”syndenød” og jeg tror det ligger noe svært viktig her. Hvordan skal vi kunne ta imot frelsens gave og samtidig holde noe imot vår neste?

     

    Det å gå rundt og bære på bitterhet og utilgivelse blokkerer for bønnesvar. Det er riktignok mange løfter og rettigheter som vi har innfor Gud som Hans barn, men det er også betingelser for at vi skal få bønnesvar. Tilgivelse er en avgjørende faktor.

     

    Dersom en troende bærer på sinne og bitterhet over en ugjerning, så er det ingen bønnesvar å få. Gud vil at vi skal ta vare på våre horisontale relasjoner (til andre mennesker), slik at vi kan ha en klar vertikal relasjon til Gud!

     

    Å ha et utilgivende hjerte og bære på bitterhet, blokkerer Guds velsignelse og inviterer dom i stedet!

     

    ”Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! Om han så synder mot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham!”  (Lukas 17:3-4)

     

    ”For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet triumferer over dommen.” (Jakob 2:13)

     

    Men det er viktig å være klar over at dette prinsippet gjelder begge veier. Ikke bare skal du tilgi dem som har forbrutt seg mot deg, men du skal også be om tilgivelse der du vet at du har forbrutt deg mot noen.

     

     

    ”Om du da bærer fram ditt offer til alterert, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer ligge, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer!” (Matteus 5:23-24)

     

    At en person vil be, samtidig som han bærer nag til andre, er som et tre hvor bladene spirer men det er ingen frukt!

     

    • Sann tro forvandler hjertet!

     

    • Sann bønn demonterer stolthet, bitterhet og hevnlyst og fyller hullene med kjærlighet!

     

    For at vi skal ha kraft i våre bønner og bære frukt i våre liv for Herren, så må kjærlighet, harmoni og tilgivelse være tydelige elementer i vår midte.

     

    La oss lære av Josef, som tilgav sine brødre etter all ondskap og svik de hadde voldt mot ham.

     

    ”Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham! Så sendte de bud til Josef og sa: Før han døde gav din far oss dette pålegg: Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham. Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere. Så sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte ondt mot meg, men Gud vendte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker. Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.” (1 Mosebok 50:15-21)