INNLEDNING

I Hebreerbrevets kapittel 6 kommer brevets forfatter med en kort oppramsing av de grunnsannheter som av de fleste regnes for å være selve grunnvollen i den kristne tro og lære. La oss se på avsnittet:

"La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Krisus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud, med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom." (Hebreerne 6:1-2)

Her sier forfatteren at han vil gå videre, for å undervise om dem faste føde. Dette ser vi også av de forutgående versene i slutten av kapittel 5.

Vi har undervist en del fast føde også her på siden. Vi kan nevne artikler som "Jesu blod", "Kristi Kors", "Blodspakten" osv. Dette er artikler som tar oss dypere inn "bak forhenget", slik at vi kan se hva som skjedde i Jesu forsoning. Om vi leser både Hebreerbrevet og Paulus' brever, ser vi at den faste føde har å gjøre med det som Jesus gjorde i forsoningen. Overnevnte artikler anbefales derfor.

Men her i starten av kapittel 6 ramses selve grunnvollen opp. Det er svært viktig at vi som kristne kjenner godt til denne grunnvollen, og at den er solid forankret i våre liv og i menighetens lære.

Hva er så den kristne grunnvollen? Jo den listes jo opp her:

1. Omvendelse fra døde gjerninger

2. Tro på Gud

3. Lære om dåp

4. Lære om håndspåleggelse

5. Oppstandelse fra de døde

6. Den evige dom

Når det gjelder emnet "tro", kan vi anbefale artikkelen "Guddommelig Tro". Når det gjelder emnet "dåp" kan vi anbefale artikkelen "Den Bibelske Dåp". Når det gjelder emnet "håndspåleggelse" kan vi anbefale artikkelen "Guddommelig Helbredelse" og artikkelen "Åndens gaver - nådegavene". Når det gjelder emnet "Oppstandelse fra de døde" kan vi anbefale artikkelen "Menighetens Bortrykkelse".

Artikler som "Den nye fødsel", "Den bibelske nattverd", "Rettferdiggjort", "Et fungerende bønneliv", "Guds menighet", "Guds Ord - livets brød" og "Sinnets fornyelse" hører også med til undervisning om den kristne grunnvollen.

Da gjenstår fortsatt to emner, som vi kanskje ikke har gått grundig nok inn på. Det er emnene "omvendelse fra døde gjerninger" og "evig dom".

La oss nå gå inn og se hva Bibelen lærer om omvendelse fra døde gjerninger...

1. HVA ER OMVENDELSE?

Omvendelse er et ord som hyppig går igjen i evangeliene. Men hva betyr ordet?

"I de dager stod døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!"(Matteus 3:1-2)

a) Metanoeo - En forandring av tankelivet

Det mest brukte greske ordet for omvendelse, er ordet metanoeo (met-an-oh-eh-oh). Ordet meta betyr "etter", mens ordet noeo betyr "å tenke".

Det greske ordet metanoeo betyr dermed: En forandring av sinnet, til det bedre, å angre, en forandring i erkjennelsen.

Dette ordet er brukt 56 ganger i NT.

Guds Ord taler mye om dette at omvendelsen fører til en forandring av tankelivet. Våre tanker og sinn påvirkes av denne verden, og denne verden ligger i det onde. Derfor trenger vi å la Guds Ord og Hans Ånd få lov til å prege våre tanker, slik at de forvandles til å samstemme med Guds eget Ord.

"Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet, for at husvalelsens tider kan komme fra Herrens åsyn." (Ap gjerninger 3:19)

"Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne." (Romerne 12:2)

"Er dere da oppreist med Kristus, så søk det som er der oppe, der Kristus sitter ved Guds høyre hånd. La deres sinn være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud."(Kolosserne 3:1-3)

b) Strepho - å snu seg 

Det greske ordet strepho betegner selve handlingen "å snu seg". Ordet taler om en endring av kurs, en helomvending.

"Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, komme dere slett ikke inn i himlenes rike." (Matteus 18:3)

Her brukes ordet strepho. Ordet er brukt 18 ganger i NT.

c) Epistrepho - å snu seg mot

Det greske ordet epistrepho er brukt 38 ganger i NT. Ordet betyr "å snu seg mot" eller "å vende seg mot". Det uttrykker at man vender seg mot noe.

"...og mange av Israels barn skal han omvende til Herren deres Gud." (Lukas 1:16)

"Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang omvender deg, så styrk dine brødre." (Lukas 22:32)

"Mens nå Peter dro omkring fra sted til sted, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda. Der fant han en mann som het Æneas, som hadde ligget åtte år til sengs fordi han var lam. Og Peter sa til ham: Æneas, Jesus Kristus helbreder deg! Stå opp og re sengen din! Og straks sto han opp. Og de så ham, alle som bodde i Lydda og Saron. Og de omvendte seg til Herren." (Ap gjerninger 9:32-35)

"Og Herrens hånd var med dem, og et stort antall kom til troen og omvendte seg til Herren." (Ap gjerninger 11:21)

d) Apostrepho - å snu seg fra

Det greske ordet apostrepho blir brukt 10 ganger i NT. Ordet betyr "å snu seg fra noe" eller "å vende seg fra noe". Ordet brukes mest i betydningen å vende seg fra Herren. Det tales altså om frafall.

"De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr." (2 Timoteus 4:4)

Men vi finner også et skriftsted hvor det tales om å vende seg bort fra sine synder.

"Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han oppreiste ham for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger." (Ap gjerninger 3:26)

Ut fra disse fire ordene kan vi konkludere med at omvendelse har å gjøre med en korrigering av sinnet (tankelivet). Derfor brukes ordet metanoeo, som taler om nettopp dette. Det er altså en bevisst handling, et valg. Videre ser vi at omvendelsen taler om å vende seg bort i fra synden og til Gud. Her brukes for det meste ordet epistrepho, som taler om å vende seg til.

Omvendelse handler mest om hva vi vender oss mot - altså hvor vårt fokus er. Vi skal ikke være så opptatt av hva vi vender oss fra, men mest hva vi vender oss mot. En omvendelse til Gud kommer alltid av at Gud kaller. Det er ikke vi som søker Gud, men Gud som søker oss.

Omvendelse handler ikke bare om at en ufrelst synder vender seg til Gud og opplever frelsen i Jesus Kristus. Omvendelse handler også om at en kristen omvender seg fra ting i sitt liv som ikke er til Guds behag.

Det kan ikke forekomme noen omvendelse til Gud og Hans rike, uten at budskapet er forkynt og trodd på. Deretter må vedkommende vende seg fra et liv i synd og til Jesus. Det er dette Jesus taler om når Han sier "omvend dere og tro på evangeliet." Evangeliet har nemlig en kraft som gir den omvendte et nytt liv!

"Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se alt er blitt nytt." (2 Korinter 5:17)

"Når det gjelder deres tidligere ferd, så må dere nå avlegge det gamle menneske, som er fordervet ved de forførende lyster. Men bli fornyet i ders ånd og sinn. Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten." (Efeserne 4:22-24)

2. JESU OMVENDELSESFORKYNNELSE

Det er mange som har et bilde av Jesus som om Han gikk rundt og var så mild og snill at Han ikke konfronterte synd og ugudelighet. Man får nok med seg at Jesus talte hardt til Fariseerne og de skriftlærde, men så lar man det være med det. Man tenker noe slikt som: "De religiøse hyklerne ble satt på plass, men alle andre ble kun møtt med mildhet."

Nå er Jesus igår, idag og til evig tid den samme. Han både var og er både mild og kjærlig. Men Han er også streng og sylskarp i mange av sine uttalelser. Vi skal se litt nærmere på noen av dem.

"På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileere som Pilatus hadde drept, så blodet deres hadde blandet seg med blodet av slaktofrene som de bar fram. Han svarte og sa til dem: Mener dere at disse galileere var syndere framfor alle andre galileere, siden de har lidt dette? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måte. Eller de atten som tårnet ved Siloa falt ned over og drepte - mener dere at de var skyldige framfor alle mennesker som bor i Jerusalem? Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle omkomme på samme vis." (Lukas 13:1-5)

Jesus taler her profetisk om de ødeleggelser som skulle ramme Jerusalem mindre enn førti år senere - i år 70. Bare en alvorlig og dyptgående omvendelse kunne hindret Jerusalems ødeleggelse. Den omvendelsen kom aldri. Jesus forutså dette, og glattet ikke over det alvorlige i dette budskapet.

Det er mulig at de galileere det er tale om, hadde brutt romersk lov under en pilgrimsreise til Jerusalem. Dermed ble de drept med sverd. Det samme skulle da skje med hele folket, under general Titus sitt felttog i år 70. I det andre eksemplet taler han profetisk om alle bygninger som skulle ødelegges under Jerusalems beleiring og fall i år 70.

Vi tar med oss enda et eksempel på skarpheten i Jesu omvendelsesbudskap.

"Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det viil koste, om han har nok til å fullføre det med? Ellers kan det hende han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre!" (Lukas 14:27-30)

Jesus vil ikke ha disipler som ikke regner med omkostningene ved å følge Ham. En sann omvendelse til Jesus og Hans evangelium innebærer forsakelse. Det koster!

3. Å TA OPP SITT KORS 

Sann omvendelse handler om å ta opp sitt kors. Det taler om en daglig omvendelse.

"Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel." (Matteus 16:24).

Her er det ikke snakk om Jesu kors, men disippelens eget kors. Det handler om å fornekte seg selv, ikke bare i form av at man lider fysisk, men i form av at vi lider for andre mennesker. Å bære korset er det samme som at man uttømmer sitt liv for Guds rike. Man lever for andre enn seg selv.

Det er klart at å tilhøre Jesus betyr mer enn å bare tro på ham. Mange kristne i dag gir ganske enkelt Jesus sin "stemme." Deres holdning er "Jeg stemte på Jesus. Det gjør meg til et medlem av hans parti." Men med en gang de har avgitt sin stemme, så går de bort og glemmer alt som har å gjøre med hans Herredømme over sitt liv.

Jesus sier at å tilhøre hans menighet betyr mye mer enn det. Det betyr å forplikte seg på å følge ham. Og det innbefatter et liv i selvfornektelse og å ta opp et kors. Dette er noe en må velge å gjøre hver eneste dag.

Å ta opp sitt kors innebærer at man er så innviet for Jesus at man er villig til å følge Ham i døden!

"Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. Og den som ikke tar sitt kors og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det." (Matteus 10:37-39).

Omvendelse innebærer også at man slutter å leve for seg selv, men lever for Kristus.

"Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og oppsto for dem." (2 Korinter 5:15)

"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg, og gav seg selv for meg." (Galaterne 2:20)

4. OMVENDELSE FRA DØDE GJERNINGER

Vi leste om omvendelse fra døde gjerninger. Hva er døde gjerninger? 

Det grunnleggende budskapet i Kristi lære er å omvende seg fra døde gjerninger og så tro på Gud. Døde gjerninger er alt som vi gjør i egen kraft for å prøve å tilfredsstille Guds krav. Lovens vei er døde gjerninger. Kristi lære er at vi må omvende oss fra Lovens vei og bare tro på evangeliet.

Frelsen og det nye livet i Kristus er ikke grunnlagt på noen egne gjerninger og hva vi kan gjøre, men alene på hva Kristus har gjort for hele verden i sitt fullbrakte verk på korset.

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg. ” (Efeserne 2:8-9)

Ingen "døde" eller egne gjerninger kan frelse noe menneske. De gjerningene vil aldri bli akseptert av Gud. Uansett hvor religiøse mennesker er og hvor mange ”Fader Vår” de ber, vil gjerningenes vei alltid forbli død som frelsesvei. Bare det Kristus alene har gjort for oss og som vi mottar av nåde ved troen på Han, er bra nok. Det er kun når vi påkaller Navnet Jesus at vi blir frelst.

"For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst." (Romerne 10:13)

Og når Gud anvender oss, så har vi heller ikke noe å rose oss av, Guds Ord sier at det er ferdiglagte gjerninger, som Gud har lagt ferdig på forhånd for at vi skulle vandre inn i dem.

"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." (Efeserne 2:10)

Dermed blir det slik at intet menneske kan rose seg, men Gud får ære i alle ting i Kristus Jesus!

"Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud." (Jeremia 31:18b)