Palmetreet har en gang spilt en betydelig rolle i Israel og den syriske kyststrekningen. Fønikia ble denne strekningen kalt av grekerne og romerne, og det samme som palmelandene. Det greske ord Phoenix betyr daddelpalme.

Palmetreet er lett kjennelig på grunn av stammen sin, som vokser i været uten noen som helst grener. Det er forskjellige slags palmetrær. Treet kan bli opptil 15-25 meter høyt, og 200 år gammelt. Veksten foregår langsomt i stammens indre, og det finnes ingen bark på treet. Salmisten bruker den ranke stammen som bilde på den rettferdige (Salme 92,13). Og Salomo ligner brudens ranke skikkelse med en palme (Høysangen 7,7). Noen ligner stammen med en søyle.

På toppen har palmetreet en flott løvkrone, som består av opp til 80 viftedannende nedhengende blader. De kan bli opptil 3-5 meter lange. For hvert år skyter treet en ny krans med balder, og de gamle bladene som sitter under, faller av etter hvert. Røttene er lange og går rett ned i jorden og har en egen evne til å trekke til seg hver dråpe vann som finnes i nærheten.

Palmetreet har vakre blomster som sitter i et hylster eller skjede. Fagfolk forteller at det kan være mellom 120.000-150.000 blomster i et hylster. Dadlene blir modne etter 5 måneders forløp, de er søte og saftige. De blir tørket og presset til fruktkaker.

Palmetreet er ofte nevnt i Bibelen. På vandringen fra Egypt til Sinai kom Israelittene til "Elim*. Der var tolv vannkilder og sytti palmetrær." (2. Mos 15,27). De trette vandringsmennene syntes nok det var deilig å hvile ut under disse skyggefulle trærne og drikke det friske vannet.

Alle bibellesere husker nok fortellingen om profetinnen Debora, som hadde tatt plass under et palmetre og utøvde sine innflytelsesrike dommergjerninger under det (Dom 4,5). Det ble betraktet som et hellig tre. Om det var bare dette ene palmetreet der, på stedet mellom Rama og Betel på Efraim-fjellet, vet vi ikke.

Mest kjent er vel fortellingen om "Jeriko - palmestaden". Moses så nok de ranke trærne omkring og i byen da han sto på Pisga's topp og skuet inn i løfteslandet (5. Mos 34,3). Palmetrærne sto tett i tett den gang, men palmelundene har forsvunnet etter hvert på grunn av dårlig tilsyn.

Allerede på profeten Nehemias´ tid, vokste det palmetrær på oljeberget ved Jerusalem. Folket dro dit for å hente løv til hyttene sine da de feiret løvsalens fest (Neh 8,15). Noe som Israelittene ikke hadde gjort siden Josvas dager.

Helt opp til Jesu tid sto det mange av disse flotte trærne på Oljebergets høyder. Folkeskaren forsynte seg med palmegrener og strødde dem på veien da de hyllet Jesus som konge (Joh 12,12). Nå er det visstnok lite med palmetrær både der og i byen. Som kanskje kjent, betyr Betania "dadlenes by (eller hus)".

Det var naturlig at palmen, og spesielt grenene, ble brukt som pryd og som bilder. Da Salomo bygde tempelet, smykket han det med utskårne palmegrener (1. Kong. 6,29f). Arkitektene som sto for Herodes´ tempel, brukte palmeblader på tempelsøylene.

Palmetreets skjønnhet gjorde at Tamar (som betyr palmetre) ble brukt som kvinnenavn. For eks. svigerdatteren til Juda (1. Mos 38,6), datteren til David (2. Sam 13,1) og datteren til Absalom (2. Sam 14,27).

Da Titus hadde erobret Jerusalem, ble det laget en minnemynt hvor en kan se en kvinne sitte gråtende under et palmetre. Seierherrene hadde lagt merke til disse vakre trærne, og kanskje folkets kjærlighet til dem. Til skam for erobrerne fortelles det at de ødela palmeskogen ved å lage kors til de mange jøder som de henrettet.

Araberne kaller palmetreet for "oasens konge", og sier at det kan brukes til like så mange forskjellige ting som det er dager i året. Da forstå en at det er vanskelig å liste opp alt dette. Vi nevner bare at stammen ble brukt til tømmer, bjelker, saften til leskedrikk, vin, honning og sirup. Av blomsterholderne lages palmeolje, som er et meget brukt legemiddel også i vår tid. Av grenene og bladene blir det laget madrasser, tepper, korger m.m.

I 3. Mos 23,40 ser vi at frukten skulle brukes før den nevnte løvhyttefesten.

Tenk disse vakre palmegrenene blir minnet om også i den evig verden. De hellige som sto for Guds trone i hvite klær, hadde palmegrener i hendene sine (Åp. 7,9). Helt fra gammel tid var palmen et seierstegn hos jødene, og likeså grekerne og andre nasjoner.