Spørsmålet om sabbat eller søndag har fulgt den kristne kirkes historie fra begynnelsen. I vår tid dukker det nå opp grupper som ikke lenger kaller seg kristne, men "messianske", som hevder at vi skal feire sabbat og ikke søndag. Disse "messianske" gruppene er ikke jøder av fødsel, men nordmenn som opplever at vi skal følge jødenes tradisjoner på dette punktet. I tillegg har vi jo adventistene, eller for å være helt presis - ”Syvendedags-adventistene”, som fra sin fødsel på midten av 1800-tallet, hele tiden har forfektet viktigheten av ”sabbatsbudet”? Samtidig er det er tydelig at den tidlige kirken feiret Kristi oppstandelsesdag – den første dag i uken. Men hvem har rett her? Eller for å gå til kjernen: Hva sier egentlig Bibelen om dette?

1. Den syvende dag

”Så ble himmelen og jorden fullført med hele sin hær. Og Gud fullførte på den sjuende dagen det verk han hadde gjort, og han hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt verk som han hadde gjort. Og Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og ville gjøre.”(1 Mosebok 2:1-3)

Dette er første gang ”den syvende dag” omtales i Bibelen, og det er også alt som sies om denne dagen i forbindelse med skapelsesberetningen. Som enhver kan se, var dette Gudshviledag. Det står ingenting om at menneskethvilte denne dagen, og heller ikke sies det noe om at Gud i dette tilfellet påbød mennesket å holde denne dag som sabbat. Det er jo forresten nokså forståelig. Hvile kommer etter ”arbeide”, og inntil nå var det kun Gud som hadde arbeidet. Gud var den eneste som hadde vært i virksomhet, og Han alenehvilte på historiens første ”syvende dag”.

Legg merke til at ordet "sabbat" ikke er nevnt i dette skriftavsnittet. Vi finner kun uttrykket "den syvende dag". Faktisk finner vi ikke ordet sabbat et eneste sted i 1 Mosebok. Ordet dukker først opp i 2 Mosebok 16. Dette forteller oss også at verken Enok, Noa, Abraham, Isak eller Jakob holdt Sabbaten.

2. Sabbaten – et paktstegn

Når sabbaten senere omtales er det utelukkende i forbindelse med Israel.

”Og Herren sa til Moses: Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde, for det er et tegn mellom meg og dere fra slekt til slekt, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere. Derfor skal dere holde sabbaten. Den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal visselig lide døden. Hver den som gjør noe arbeid på den dagen, han skal utryddes av sitt folk.Det er seks dager til å arbeide i, men på den sjuende dagen skal det være høyhellig sabbat, hellig for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal visselig lide døden. Og Israels barn skal ta vare på sabbaten, så de holder den slekt etter slekt, en evig pakt. Den skal være et evig tegn mellom meg og Israels barn. For i seks dager skapte Herren himmelen og jorden, og på den sjuende dagen hvilte han og holdt seg i ro.”(2 Mosebok 31:12-17)

Kan noe sies tydeligere enn dette? Befalingen om å holde sabbaten var gitt til Israel. Så kommer vi til loven som ble gitt på Sinai. Her fikk Israel overholdelsen av Sabbaten som et bud.

 ”Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.”(2 Mosebok 20:8-11)

Vi bør merke oss at også dette budet kun gjaldt Israel. Hvordan kan jeg påstå det? Jo, sabbatsbudet var et av de ti bud, og hele tibudsloven var gitt til Israel. Vi har flere klare bibelvers som viser dette:

”Se, jeg har lært dere lover og bud, slik som Herren min Gud bød meg, for at dere skal gjøre etter dem i det landet dere drar inn i og skal ta i eie. Så skal dere da ta vare på dem og holde dem, da vil andre folkeslag se for en visdom og forstand dere har. For når de får høre om alle disse lovene, vil de si: Sannelig, et vist og forstandig folk er dette store folket. For hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har guder som er så nær dem som Herren vår Gud er nær oss, hver gang vi kaller på ham? Og hvor finnes det et folk, om det er aldri så stort, som har så rettferdige lover og bud som hele denne lov jeg legger fram for dere i dag?” (5 Mosebok 4:5-8)

”For spør bare om de svunne dager, som var før din tid, like fra den dagen da Gud skapte menneskene på jorden. Og spør fra den ene ende av himmelen til den andre om det er hendt eller hørt noe som er så stort som dette? Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden, slik som du har gjort, og er enda blitt i live? Har Gud prøvd på å komme og ta seg et folk midt ut av et annet folk ved prøvelser, ved tegn og undergjerninger og ved krig og med sterk hånd og utrakt arm og store, forferdelige gjerninger, slik som du med egne øyne har sett Herren deres Gud gjorde med dere i Egypt? Du har fått se alt dette, for at du skal vite at Herren er Gud, han og ingen annen. Fra himmelen har han latt deg høre sin røst for å lære deg, og på jorden har han latt deg se sin store ild, og hans ord har du hørt midt ut av ilden. Fordi han elsket dine fedre og utvalgte deres etterkommere, førte han deg selv med sin store kraft ut av Egypt, for å drive ut for deg større og sterkere folk enn du er, og føre deg inn og gi deg deres land til arv, slik som det er i dag. Så skal du da i dag vite og ta deg det til hjertet at Herren han er Gud, både i himmelen der oppe og på jorden her nede, han og ingen annen. Du skal ta vare på hans lover og hans bud, som jeg gir deg i dag, for at det kan gå deg vel, og dine barn etter deg, og for at du kan leve mange dager i det landet Herren din Gud gir deg til evig eie.” (5 Mosebok 4:32-40)

 ”Moses kalte hele Israel sammen og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for deres ører i dag. Lær dem og ta vare på dem så dere holder dem! Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb. Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakten, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live i dag. Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet midt ut av ilden. Jeg sto den gang mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Og han sa: Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, av trellehuset. Du skal ikke ha andre guder enn meg. Du skal ikke gjøre deg noe utskåret bilde, noen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke tjene dem. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater meg, og som gjør miskunn gjennom tusen ledd, mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn, for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn. 

Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, slik som Herren din Gud har befalt deg. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din trell eller din trellkvinne eller din okse eller ditt esel eller noen av dine dyr eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter, for at også din trell og din trellkvinne skal få hvile, som du selv. For du skal huske at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen. Hedre din far og din mor, slik som Herren din Gud har befalt deg, så dine dager må bli mange, og det må gå deg vel i det landet Herren din Gud gir deg. Du skal ikke slå i hjel. Du skal ikke bryte ekteskapet. Du skal ikke stjele. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste. Du skal ikke begjære din nestes hustru. Og du skal ikke begjære din nestes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans esel eller noe som hører din neste til. Disse ordene talte Herren på fjellet med høy røst til dere alle, hele menigheten, midt ut av ilden, skyen og mørket, og han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga meg dem.” (5 Mosebok 5:1-22)

Her sier Gud rett ut at det er Israel som har fått som bud å holde sabbaten, for at de skal huske at de selv har vært treller i landet Egypt, og at Herren deres Gud førte dem ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Har vi opplevd dette? Nei, så klart ikke! Dette taler direkte til Israels barn!

”Han kunngjorde for Jakob sitt ord, for Israel sine bud og sine lover. Slik har han ikke gjort mot noe hedningefolk, hans lover kjenner de ikke. Halleluja!” (Salme 147:19-20)

Det må da være helt klart fra disse versene at det er Israel som har fått loven og budene, ikke vi hedningefolk? Det står jo rett ut her! Hvordan kan noen da påby at vi skal holde sabbaten, vi som ikke engang er jøder?

Ettersom intet annet folk enn Israels barn lå ved Sinai og inngikk lovpakten med Gud, er det heller ikke noe annet folk på jorden som har vært ”holdt innestengt i varetekt under loven”. Derfor er det heller ingen andre som er eller har vært bundet av sabbatsbudet! Sabbaten er kun for dem som er under loven.

3. Sabbaten – et forbilde

Sabbaten var gitt Israel som en skygge av – et forbilde på – noe som senere skulle komme:

”La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat! Dette er bare en skygge av det som skulle komme, men selve legemet hører Kristus til.” (Kolosserne 2:16-17)

Det bør jo være nokså innlysende at når virkeligheten kom, så opphørte og forsvant ”skyggene”!

Det er med høytider, nymånedager og sabbat, som det er med alle de gammel-testamentlige ofringer og seremonier. De hadde sin tid inntil Kristus! Da han kom og bar fram sitt offer, var det slutt med alle forbilder og skygger av virkeligheten! Å fortsette med de gammeltestamentlige ofringer etter Kristi død og oppstandelse ville være en direkte fornektelse av Jesu Kristi fullbragte verk! Det samme med sabbaten. Dersom man mener at vi fortsatt må holde sabbaten, så fornekter man i handling at det som sabbaten kun var en skygge av – kom ved Jesus Kristus. Og dette er en alvorlig sak.

4. De første kristne samlet seg på ”den første dag i uken”

La oss, før vi begynner å argumentere for hva som er mest ”bibelsk” eller ”riktig” av å holde Sabatten eller søndagen, først se på et par bibelvers som forteller oss at de første kristne faktisk samlet seg på ”den første da i uken”. Uansett om man mener at vi fortsatt skal holde Sabbat på lørdag, så kan man dermed ikke fornekte det faktum at de første kristne samlet seg på søndag. Vi ser på skriftstedene:

"Men vi selv reiste fra Filippi noen få dager etter høytiden med usyret brød. Fem dager senere traff vi dem i Troas, hvor vi ble en uke. Den første dagen i uken var vi samlet for å bryte brødet. Paulus talte til dem, og han holdt på helt til midnatt siden han skulle reise neste dag." (Apostlenes gjerninger 20:6-7)

Dette sies bevisst av Lukas, for å vise leseren at de feiret Kristi oppstandelsesdag som ny hviledag. De hadde det ikke som noe tvangsrituale, men en minnesammenkomst der de frydet seg i frelsen av nåde, og tilba og lovpriste Jesus for dette. Dette er det eneste verset i NT etter Jesu oppstandelse som knytter brødsbrytelsen til en spesifikk dag, og vi ser at de var samlet på den første dagen i uken - altså på søndag.

Adventistene imøtegår dette med å peke på at Lukas brukte den jødiske regnemåten, som betyr at den første dag i uken var lørdag. Men de fleste anerkjente klassiske bibelforskere i dag er ganske enige om at Lukas brukte den romerske regnemåten! Altså var det søndag! Også i vurderingen av Lukasevangeliet finner bibelforskere at Lukas skrev evangeliet rettet mot at hedningeverden skulle forstå det. På samme måte som vi finner at Matteus skrev mot jødeverden.

”På den første dag i uken skal hver og en av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer.” (1 Korinter 16:2)

 Når det gjelder historiske kilder utenom Bibelen, kan jeg eksempelvis nevne Plinius' brev til keiser Trajan i år 104 e.Kr (altså drøye 200 år før Konstantin). Der går det fram at søndagen var de kristnes gudstjenestedag. Plinius var da landshøvding i Bitynia og forteller at de kristne samles på søndagen om morgenen.

Justin Martyr, som var en betydningsfull leder i ”urkirken” skriver: "På den dag vi kaller søndag, kommer vi alle - uansett om vi bor i byen eller på landet - sammen på ett sted. Da leser vi de profetiske skrifer og apostlenes opptegnelser. Vi samles i fellesskap da, fordi det er den første dag, og fordi at Kristus på den dag stod opp fra de døde. Vi er omskårne fra synd og villfarelse ved vår Herre Jesus Kristus som stod opp igjen fra de døde den første dag i uken. Og derfor ble denne dag den første og fremste av alle dager.”

Vi tilføyer den vesentlige info at Justin Martyr led martyrdøden i år 140, altså var dette lenge før Keiser Konstantin. Dette er et meget viktig poeng, ettersom det argumenteres heftig for at det var Pavekirken som flyttet helligdagen fra Sabbaten til Søndag, som var kjent som ”solgudens dag” og en hedensk dag. Det er altså ikke noe poeng å trekke inn Pavekirken her, da vi finner historisk dokumentasjon på at DE FØRSTE KRISTNE samlet seg på den første dag i uken.

Andre pålitelige historiske vitnesbyrd er eksempelvis Barnabas' brev (ca. 126 eKr), Ignatius (som levde 100 år etter kristus), Tertulian (ca. 200 år eKr) og Clement fra Aleksandria (ca. 195 år eKr). Deres vitnesbyrd er skrevet ned lenge før noen visste hva en pave var for noe.

Det var altså vanlig at man samlet seg til gudstjeneste ”den første dag i uken”. På denne måten synliggjorde de første kristne også at de ønsket å markere denne dagen fordi det var på Søndag morgen verden for første gang fikk høre budskapet ”Han er oppstanden – Han lever!”

De første kristne holdt ingen dager fremfor andre som et påbud men søndagen ble allikevel ”deres” dag da det var Herrens dag. Da de først fikk se ham oppstanden. Dernest ser vi også at de foretrakk søndagen fordi dette brøt med jødedommen. Noen vil hevde at de første jødekristne oppsøkte synagogene for å være sammen med jødene og holde gudstjeneste på Sabbaten. Vi finner også eksempler på at Paulus oppsøkte synagogen når han kom til et nytt sted. Ja, dette er riktig. Men fordi Jesu etterfølgere ble utvist fra synagogen og forkastet av jødene, ble det til at de holdt ved med å samles på søndagene i stedet. Etter hvert ble det også mer og mer påkrevd å sette et skille mellom evangeliet og jødedommen. Dette finner vi i flere av brevene. For å bryte med jødedommen så foretrakk de første kristne derfor søndagen. 

Det er derfor direkte usant at paven forandret hviledagen fra sabbat til søndag. Denne praksis, å feire søndagen, ble fremholdt i det apostoliske miljø i Lilleasia etter at Paulus hadde gjennomført sine misjonsreiser. Sabbaten ble erstattet fordi :

1) Judaistiske bud var allerede oppfylt i Kristi forsoning og den nye pakt var en bedre pakt enn lovens.

2) Jesus oppsto fra de døde på ukens første dag, søndag.  Dette var en ny og viktig feiringsdag for den tidlige menighet blant hedningkristne,som allikevel ikke anså seg forpliktet til å gjøre som jødene - å holde sabbat.

Adventistene har problemer med å bevisføre når pavekirken eventuelt skulle ha forandret sabbat til søndag. Elder Waggoner ble gitt i oppgave av adventistene å lete opp denne datoen. Han fant den ikke, men hevdet at det måtte være ved kirkemøtet i Laodikea, der han refererer til vedtaket:  «De kristne må ikke hvile på sabbaten, men arbeide og om mulig heller hvile på Herrens dag, som kristne.»

Her finner vi ganske enkelt dette, som også er sant, at konsilet i Laodikea var et lite lokalt kirkemøte uten noen stor betydning for resten av kirken. Det deltok bare 32 biskoper. Biskopen i Rom (paven) deltok ikke og sendte heller ikke representanter dit! Han hadde på denne tiden ikke noen autoritet der han kunne gjøre bindende vedtak for hele kirken.

Selve innholdet i vedtaket er jo ikke noe nytt. Det ble jo alt for lenge siden praktisert av de kristne i Asia og Rom - slik at det vedtaket i Laodikea egentlig bare ble en bekreftelse på noe som allerede var blitt skikk og bruk i menigheten.

Dette viser oss med stor tydelighet selve dilletantismen som dagens adventister er blitt drevet ut i, ved å  

1) Ikke å forstå NTs nådebegrep 
2) Ikke forstå menighetens tidlige historie 
3) Ikke vise villighet til å ydmyke seg innfor resten av kristenheten og innrømme feilene.

Dette siste er det alvorligste feilgrepet!

Hvordan kan vi misforstå noe så enkelt som det Paulus sier i Romerne 14:5-6 ?  

«Den ene setter èn dag høyere enn en annen dag. Den andre holder alle dager for å være like. Enhver må bare være fullt viss i sitt eget sinn! (Samvittighetsprinsippet..  Den som akter på dagen gjør det for Herren (dette er jødene), Og den som ikke akter på dagen gjør det for Herren.(dette er oss hedninger).  Den som eter (f.eks.svin) gjør det for Herren - han takker jo Gud. Og den som lar vær å ete (f.eks.svin) gjør det for Herren, og takker Gud.Den sistnevnte er selvfølgelig jøden.

Altså: Adventistene kan ikke påstå at kristne som ikke holder sabbat er tjenere for djevelen, og eventuelt vil motta dyrets merke. Dagen er faktisk fristilt. Vi skal bare ha samvittigheten i orden. Det er derfor jeg har sagt at når en jødekristen troende i dag, eventuelt er medlem i en menighet av hedningkristne, så tvinger vi ikke vår frihet på ham. Jøden må velge selv å forlate sabbaten, når han en dag har samvittighet til det, og ser i Ordet at han er fri, og inne i en ny og bedre pakt. Det gamle er forganget, se alt er blitt nytt.

Riktig avsporet blir det når attpåtil en hedningkristen skulle prøve å holde judaistiske tradisjoner og bud. Bibelen lærer absolutt ingen slik praksis for den hedningkristne. 

5. Hvordan skulle sabbaten holdes?

Vi merker oss at Gud ikke bare gav Israel et lovbud om å holde sabbaten, men Han gav også klar beskjed om hvordan den skulle holdes. Og om noen holdt den på en annen måte, så vanhelliget de den og måtte dø. La oss se på noen skriftsteder som forteller oss på hvilken måte sabbaten skulle holdes.

 ”Da sa han til dem: Det er det Herren har sagt. I morgen er det sabbat, hellig sabbat for Herren. Bak nå det dere vil bake, og kok det dere vil koke! Men alt det som blir til overs, skal dere legge til side og gjemme til i morgen. Så lot de det ligge til om morgenen, som Moses hadde befalt. Da luktet det ikke vondt, og det kom heller ikke makk i det. Moses sa: Et det i dag! For i dag er det sabbat for Herren, i dag finner dere ikke noe på marken. Seks dager skal dere sanke det, men på den sjuende dagen er det sabbat, da finnes ingenting. Likevel gikk noen av folket ut den sjuende dagen for å sanke, men de fant ikke noe. Da sa Herren til Moses: Hvor lenge vil dere nekte å holde mine bud og mine lover? Se! Herren har gitt dere sabbaten. Derfor gir han dere på den sjette dagen brød for to dager. Bli hjemme, hver hos seg! Ingen skal forlate sitt sted den sjuende dagen. Så hvilte folket på den sjuende dagen. Israelittene kalte det manna. Det liknet korianderfrø og var hvitt, og det smakte som honningkake.” (2. Mosebok 16:23-31)

”Derfor skal dere holde sabbaten. Den skal være hellig for dere. Den som vanhelliger den, skal visselig lide døden. Hver den som gjør noe arbeid på den dagen, han skal utryddes av sitt folk. Det er seks dager til å arbeide i, men på den sjuende dagen skal det være høyhellig sabbat, hellig for Herren. Hver den som gjør noe arbeid på sabbatsdagen, skal visselig lide døden.” (2. Mosebok 31:14-15)

”Dere skal ikke tenne opp ild i noen av deres hus på sabbatsdagen.” (2. Mosebok 35:3)

”Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, slik som Herren din Gud har befalt deg. Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du eller din sønn eller din datter eller din trell eller din trellkvinne eller din okse eller ditt esel eller noen av dine dyr eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter, for at også din trell og din trellkvinne skal få hvile, som du selv.” (5. Mosebok 5:12-14)

Her ser vi at intet arbeide måtte utføres på sabbatsdagen! Man kunne ikke engang bake, steke eller koke mat den dagen. Gud påbød dem tilmed at ”Dere skal ikke tenne opp ild i noen av deres hus på sabbatsdagen.” 

Så streng var Guds forskrift for Israels barn. Men hvordan praktiseres sabbaten i dag? Er det noen adventist som holder sabbaten på denne måte i dag? Nei, så absolutt ikke! På en listig måte vrir de seg unna Guds befaling. I deres ”katekismus” finner vi følgende forklaring på 2. Mosebok 35:3

”Hvorledes skal vi forstå det fjerde bud med henblikk på dette skriftord? I det klima var ikke ild nødvendig til varme, og den kjennsgjerning om å ikke opptenne ild, ga derfor uttrykk for at et unødvendig arbeide ikke skulle bli utført.”

At denne forklaring er uholdbar, er klart nok. For det første ser vi at 2. Mosebok 35:3 ikke taler om å tenne opp ild for å kunne varme seg men for å koke mat! Og selv i det milde og varme klima rundt Middelhavet er ild nødvendig til koking. Ellers vet vi også at klimaet slett ikke er så varmt i Israel at ild er unødvendig. I Johannes 18:18 leser vi at ”Tjenerne og vaktene hadde gjort opp en kullild, fordi det var kaldt, og de sto og varmet seg. Men også Peter sto der sammen med dem og varmet seg.”

Adventistenes tolkning av 2. Mosebok 35:3 står derfor i åpenbar strid med Bibelens ord. Ingen har rett til å forandre på det som Gud har sagt. Om noen vil påta seg å helligholde sabbaten, så er de forpliktet til å holde den slik som Gud har befalt. Hvis ikke, så vanhelliger man sabbaten! 

6. Bland ikke ”gammel og ny vin”

Vi slår opp vår Bibel og leser fra Markus 2:21-24 ”Ingen syr en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For da vil den nye lappen rive med seg et stykke av det gamle plagget, og riften blir verre. Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker. For da vil vinen sprenge sekkene, og både vinen og sekkene blir ødelagt. Nei, ny vin i nye skinnsekker!» En gang Jesus gikk langsmed kornåkrene på sabbaten, begynte disiplene å plukke aks der de gikk. Da sa fariseerne til ham: «Se der! Hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten?»”

Her går Jesus rett over til å undervise om Den gamle og Den nye pakt. Vi ser at Jesus her er ”nådeløs” i møte med Den gamle pakt. Hvis en skal ”blande” Den gamle pakt med Den nye, eller ”fylle på” med Den nye pakts liv, innhold fremgangsmåte vil det få katastrofale følger. Loven og den gamle pakt har sin funksjon og hensikt. Men Den nye pakt står for seg selv som selve oppfyllelsen av den gamle og den er fullkommen i sitt vesen, i motsetning til den gamle pakt som er ufullkommen og virker død. Den nye pakt frembærer liv, ja liv i overflod!

Vi går litt videre. Etter Guds ord så kunne en spise korn av en åker men en kunne ikke sanke det sammen. Men fariseerne hadde gitt et tillegg, det gjaldt ikke på sabbaten. De religiøse fanger folket men Jesus lot seg ikke fange. Disiplene ble sultne der de gikk langs veien med mesteren. De tok litt aks for å stille sulten. Det var et aktivt liv med Jesus som gjorde dem sultne. 

7. Menneskesønnen er Herre over sabbaten

Nå leser vi videre, fra versene 25-28:

Han svarte: «Har dere aldri lest hva David gjorde, den gang han var i nød og både han og mennene hans sultet? Han gikk inn i Guds hus, den gang Abjatar var øversteprest, og spiste skuebrødene, som ingen andre enn prestene har lov til å spise. Han ga også til dem som var med ham.» Og Jesus la til: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

Jesus henviste til Skriften og dette var velkjent for dem. Her setter Jesus dem i forlegenhet ved å sitere en kjent hendelse fra Samuelsbøkene. David gikk inn i Guds hus selv når ypperstepresten var tilstede. Mennesket er ikke skapt for maten, men maten for mennesket.

Jesus henviste videre til sabbaten. Den er laget for mennesket og ikke omvendt. Jesus er oppfyllelsen av sabbatens sanne betydning derfor skal ikke menigheten holde sabbaten som et påbud. Jesus er Herre også over sabbaten, da Han er dens egentlige oppfyllelse. Ingen finner varig fred uten gjennom Kristus.

8. Guds sabbat og menneskers sabbat

Første gang sabbatsforordningen blir omtalt er i 1. Mosebok 2:1-3. Her er det ikke sagt et eneste ord om at Gud befalte mennesket å hvile på denne dag. Hvile er for den som arbeider, og til da var det bare Gud som hadde arbeidet de 6 foregående dager, derfor var det bare Gud som hvilte på den 7 dag! Den første sabbat var altså Guds sabbat.

Den første gang sabbatsordningen kom til menneskene var ved lovgivningen på Sinai. Fra 2. Mosebok 20, og under hele ”Lovens tidshusholdning” stod dette bud ved makt. I denne lange perioden, fra Sinai til Kristi kors, kunne derfor en jødes forhold til sabbatsbudet ikke være annerledes enn forholdet til loven forøvrig. For loven og sabbatbudet er en og samme ting! Den som var under sabbatsbudet, var også under loven!

Når vi studerer Bibelen finner vi ikke et ord om at Adam, Abel, Set, Enok eller Noah holdt sabbaten. Ja, enn ikke Abraham - de troenes far, holdt sabbaten! Heller ikke Isak, Jakob og Josef. Alle disse ble rettferdiggjort ved tro uten sabbatsoverholdelse. Sabbatsbudet var et av de 10 bud som ble gitt på Sinai og var gitt til et tegn bare til Israel, for Herren sa til Moses: ”Tal til Israels barn og si: Mine sabbater skal dere holde, for det er et TEGN MELLOM MEG OG DERE OG DERES ETTERKOMMERE, for at dere skal vite at jeg er Herren som helliger dere.” (2 Mosebok 31:13)

Dette gjaldt kun Israel og deres etterkommere. Hedningene de stod utenfor det hele og kom ikke inn til frelse før Jesus døde på korset. Esekiel sier med all ønskelig tydelighet at Sabbaten er tegnet på pakten mellom Gud og Israel. Leser vi også vers 13, ser vi klart at det tales om Israel, ikke oss.

”Også mine sabbater gav jeg dem, så de skulle være til et tegn mellom meg og dem, for at de skulle vite at jeg er Herren, som helliger dem. Men Israels hus var gjenstridig mot meg i ørkenen. De fulgte ikke mine bud og forkastet mine lover, enda det menneske som holder dem, får leve ved dem. Og mine sabbater vanhelliget de grovt…..” (Esekiel 20:12-13)

9. Jesus oppfylte loven

Hvis det forholder seg slik som enkelte hevder og sier, at de blir salige ved å holde sabbatsbudet, er det innlysende at vi også må klare å holde de 9 andre budene for å bli salig! Det som er i hvert fall klart er at vi ikke blir frelst ved å holde loven. Det er fordi menneskets natur står loven i mot.

La oss nå se på noen oppklarende skriftsteder: Vi starter med Romerne 3:27-28 ”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov. For vi er overbevist om at mennesket blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger.”

La oss også se på et par skriftsteder i Galaterbrevet:

”Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger.” (Galaterne 2:16)

”For alle som holder seg til lovgjerninger er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro skal leve.” (Galaterne 3:10-11)

Når det gjelder loven, tillater ikke Gud at noen ”holder loven så godt de kan”, for det er skrevet: ”Forbannet er hver den som ikke blir ved i alt som er skrevet i lovens bok, så han gjør det.” Ingen klarer å holde loven, derfor er menneskene som prøver å leve etter den, forbannet og borte fra Gud.

Sabbaten hører til Den gamle pakt, men vi er kommet inn i en ny pakt. Derfor hører sabbaten til den gamle lovpakten der alt som har med seremonilov og morallov å gjøre, er blitt opphevet i Kristus. Efeserne 2:15 sier: ”da han ved sitt kjød avskaffet den lov som kom med bud og forskrifter…” Her ser vi at begge deler ble avskaffet, både seremonilov og morallov.

Kolosserbrevet sier: ”Han utslettet skyldbrevet mot oss som var skrevet med bud, og det som gikk oss i mot. Det tok han bort, idet han naglet det til korset.” (Kolosserne 2:14)

”Skyldbrevet skrevet med bud”, er ikke annet enn Moseloven. Det var slik på Jesu tid at om du skyldte noen penger og gjelden ble betalt, fikk du et naglemerke som et bevis på at den var betalt. Slik med Jesus, han tok dette gjeldsbrevet – skyldbrevet, og betalte alt på korset! I dette skyldbrevet stod det at jeg var dømt til døden fordi jeg ikke kunne oppfylle lovens krav. Dette var ikke bare meg, men hele menneskeheten. Men Jesus tok hele gjeldsbrevet og utslettet det der. Fra den dag er det ”ingen fordømmelse for den som er i Kristus Jesus.” (Romerne 8:1)

Avskaffet er det samme som å bli satt ut av kraft.

Alle disse klare ord om loven og Den gamle pakts avskaffelse, kan ikke engang adventistene benekte. Men når de likevel holder krampaktig fast på sabbatsbudet, så er det fordi de setter et avgjort skille på moralloven - de 10 bud og sereminiloven. Der det står om forbilleder, skygger, at loven er avskaffet i og ved Kristi død, blir det hevdet fra deres kant at dette er bare seremoniloven. Moralloven – de ti bud står derimot fortsatt fast. Dermed sier de at alle skylder å holde sabbatsbudet. Videre mener de at paven rundt 300 tallet forandret sabbaten til søndag. Vel, dette er DELER av sannheten, men ikke hele. Og når en DELsannhet framstilles som HELsannhet, får vi Usannhet! Å dele loven opp på denne måten er intet annet enn en menneskelig fortolkningskunst.

Du skal huske at Bibelen taler om 2 pakter. Lovens Pakt og Nådepakten. Nå lever vi i Nådepakten (nådetiden) hvor det ikke står et eneste ord om at vi skal holde loven. Forøvrig kan du heller ikke skille moseloven og de 10 bud. Det er loven alt sammen!

Vi må være klar over at det er ikke selve loven det er feil med når menneskene ikke klarer å holde den, men det er mennesket selv som er årsaken til at loven ikke kan være et organ til frelse. Vi mennesker er så fordervet i vårt kjød at vi står loven og Guds bud i mot. Derfor kan du ikke si at noen skal holde loven, for det klarer ingen! Har du tatt i mot Jesus? Da er du i hvert fall ikke under loven! Har du løyet noen gang? Har du drevet hor noen gang? Har du hedret din far og mor bestandig? Har du hatt bare Gud som din gud? Har du begjært en annen manns hustru eller venn? Har du stjålet noen gang? Har du begjært en annen manns eiendom e. l? Har du vitnet falsk noen gang? Sier du ja på ett av dem er du skyldig til dommen og da krever loven din død! En som prøver å holde loven og de 10 bud i sin egen kraft, står nå skyldig innenfor Gud. Loven sier: Du skal dø! Hvorfor skal jeg dø? Jo fordi du ikke klarte Guds krav. Hvilke krav? De 10 bud! Du sprakk på et av dem, og da har du sprukket på dem alle, selv Jakob sier det i NT. Du må dø!

”For den som holder hele loven, men snubler i ett bud, han er blitt skyldig i dem alle.” (Jakob 2:10)

10. La da ingen dømme dere

Vi leser nå fra Kolosserne 2:14-17

”Gjeldsbrevet som gikk imot oss på grunn av lovens bud, strøk han ut og tok det bort ved å nagle det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem fram til spott og spe da han triumferte over dem på korset. Så la da ingen dømme dere for det dere spiser eller drikker, eller når det gjelder høytider, nymånedag eller sabbat. Alt dette er bare et skyggebilde av det som skulle komme, men legemet er Kristi legeme.”

Gjelden ble bare større og større jo eldre man ble og å ta seg i sammen gjorde som regel vondt verre. Loven har egentlig kun hatt en hensikt, å vise oss våre sanne stilling og natur. Men Kristus kom med hvit maling og gjorde alt nytt, billedlig talt. Alle våre synder i fortid, nåtid og fremtid henger på Golgata. De vi vet om og de vi ikke vet om. De er spikret der og kommer ikke videre. Han strøk det ut og bort!

Satan og demoene hadde has på våre liv. Vi var i mørke og trivdes i mørke og var Satans eiendom. Men de ble avvæpnet og stilt frem som løgnere, anklagere og uten reel makt. Satan og demonene hadde fått herjet lenge og grundig nok. Men nå var de beseiret. Seieren er fullkommen! Gud Fader er tilfredstilt gjennom Jesu verk på Golgata! Vi har fått syndene tilgitt og Gud kan ta oss til nåde og ”adoptere” oss inn i sin familie som hans egne barn. Og Satan og demonene har ingen reel makt lengre, de lever på lånt tid!

Jesus nullstilte loven for oss TROENDE. Den gjelder ikke lengre for oss! Nå gjelder kun nåden i Kristus Jesus!

Kolossermenigheten var en menighet under jødisk påvirkning da det var mange jøder der. Nå tror vi jødene er Guds utvalgte folkegruppe og de er elsket pga fedrene. Vi tror at loven og alt annet av seremonielle ting var fra Gud. Men i og med Jesus så har det ikke lengre sin gyldighet for en troende. Da er det kun èn ting som har sin gyldighet - korset. Og vår identitet er ikke i loven, sabbat, høytid, nymånedag eller noe annet seremonielt, men i Kristus og han alene!

Kolosserne 2:16 refererer utvilsomt til den ukentlige sabbaten, ikke den årlige som noen (adventistene) hevder. Det står i verset: "La derfor ingen dømme dere for mat eller drikke eller med hensyn til høytider eller nymånedager eller sabbat!" Her ser vi nemlig tydelig år, måned, uke mønsteret. Høytider = årlig. Nymånedager = månedlig. Sabbat = ukentlig. Galaterne 4:10 følger også dette mønsteret. Noen hevder at siden det greske ordet sabbaton er brukt i grunnteksten, må det bety at det refereres til den årlige. Dette er en feil konklusjon! Ordet sabbaton finner vi eksempelvis også i Matt. 28,1; Luk. 4,16 og Apg. 16,13. I disse tekstene menes det utvilsomt den ukentlige sabbaten.

Det er verdt å merke seg at Kolosserne 2:17 påpeker at dette (dvs. høytider, nymånedager eller sabbat) bare er en skygge av det som skulle komme. Da må det jo være klart at når virkeligheten (altså Jesus) kom, så opphørte og forsvant "skyggene". De hadde, som med alle andre forbilder i GT, sin tid inntil Kristus.

Vi tar med oss noen ord fra galaterbrevet:

”Men nå, når dere kjenner Gud, ja, det som mer er: er kjent av Gud, - hvordan kan dere da igjen vende tilbake til den svake og fattige barnelærdom? Vil dere på nytt være treller under den? Dere tar vare på dager og måneder og høytider og år. Jeg er bekymret for dere og er redd at jeg kanskje har strevd med dere til ingen nytte.” (Galaterne 4:9-11)

Hebreerne 8.13 proklamerer det ut med all ønskelig tydelighet: ”Når Gud taler om en ny pakt, har han dermed sagt at den første er foreldet. Men det som holder på å bli gammelt og foreldet, vil snart være borte.”

Og takk og lov, den er borte fordi Kristus er kommet. Og han er mellommann for en ny og bedre pakt, som hviler på bedre løfter…

”Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.”(Hebreerne 8:6)