En dame gikk en dag ut fra jernbanestasjonen. Da stanset en eldre mann henne og sa: "Unnskyld, frue, det er noe jeg gjerne vil få takke Dem for". "Takke meg for?, spurte hun forundret.

"Ja, jeg har vært billettkontrollør på toget her i mange år, og jeg har ofte klippet billetten Deres. Alltid rakte De meg den med et smil og et vennlig "God morgen" eller "God dag". 

De vet ikke hva det betydde for meg. De var alltid den samme enten det var regnvær eller solskinn, og jeg undret meg å tenkte: "Hvor får hun det smilet fra?" En kan da vel ikke alltid være glad? Men du syntes likevel å være det.

En morgen som De kom forbi, la jeg merke til at De hadde en liten Bibel med Dem og jeg sa til meg selv: "Mon tro om det er derfra hun henter smilet?"

Da jeg gikk hjem den kvelden, kjøpte jeg meg en bibel og begynte å lese i den. Og det førte til at jeg fant min Frelser.

Nå kan jeg også glad og smile, og det kan jeg takke Dem for...