Bibelen forteller at Abraham var en treplanter. Vi kan lese i 1. Mos 21,33:

"Abraham plantet en tamarisk i Be'er-Sjeba, og der påkalte han Herrens, den evige Guds navn."

Vi skal med dette skriv se litt på hva som kan være betydning av og hvorfor Abraham plantet en tamarisk, et tre, i Be'er-Sjeba.

Abrahams pakt med Abimelek - 1. Mosebok 21,22-34

Historien begynner med at Abimelek, kongen i Gerar, og Pikol, hans militære sjef, kommer til Abrahams leir. Formålet med Abimeleks besøk var å gjøre en ed med Abraham om at han ikke ville "fare med svik", men med godhet (vennskap) mot Abimelek og hans etterkommere. Frivillig, ga Abraham Abimelek sin ed. Da Abraham klager til Abimelek om en brønn som Abrahams menn gravde og Abimeleks tjenere hadde tatt med vold, uttrykte Abimelek overraskelse - han visste ikke at hans tjenere hadde overtatt brønnen. Fordi Abraham ville ha brønnen, ga han Abimelek syv lam mot en ed om at brønnen tilhørte ham. Området ble kjent som Be'er-sjeba, "eds-brønnen". Etter Abimelek dro tilbake til Gerar, plantet Abraham en tamarisk, eller en lund av tamarisk trær, på Be'er-sjeba. Der påkalte han på El Olam, den evige Guds navn.

Be'er-sjeba er det eneste stedet som Bibelen skriver at Abraham plantet trær. I dag er det fortsatt en gammel brønn som ligger på, eller i nærheten av, stedet som er kalt Abrahams brønn og tamarisk-trær vokser i området.

Tamarisken i våre liv

Hvorfor plantet Abraham en Tamarisk eller en lund av Tamarisker på Be'er-sjeba? Svaret kan være så enkelt som Abraham ble kjent med å leve i høy-landet Kanaan mellom Betel og Ai hvor det var høye trær for skygge og skjønnhet. Han ønsket å reprodusere dette miljøet i sitt nye hjem. Et annet svar er at treet var et minnesmerke på eden mellom seg og Abimelek. Denne grunnen synes ikke så sannsynlig fordi Abraham kalte stedet Be'er-sjeba, som betyr "edsbrønnen". Dette navnet Be'er-sjeba var en påminnelse eller minnesmerke på eden imellom Abraham og Abimelek.

Jeg tror at Abraham plantet Tamarisk trær som et minnesmerke til sin fornyelse til El Olam, den evige Gud. Denne tolkningen støttes av hendelser i tid - Abraham hadde nå en sønn som Gud hadde lovet, fred med sine naboer og vann til det fysiske liv i ørkenen. Gud holdt sine løfter til Abraham, hans liv var fylt med velsignelser.

Abraham var klar over at han hadde syndet ved å ikke tro at Gud ville gi ham en sønn gjennom Sara og han lurer Abimelek til å tro at Sara var hans søster istedenfor sin kone. Når Abraham påkalte El Olam (1. Mosebok 21,33), bygde han et alter og ofret for sine synder (Se også 1. Mos 12,8). Derfor husker Abraham sin fornyelse og forpliktelse til Gud ved å plante en tamarisk.

Gud tar imot personer som kommer til ham for tilgivelse for sine synder. I Matteus 6,14 kan vi lese: "For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere".

Og 1. Joh 1,9: "Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet".

Vi bør ikke tenke dypt om å hengi våre liv til Gud. Det er rikelig med bevis i Skriften at Gud ønsker at Hans folk skal være fullt forpliktet til ham, og Gud velsigner både nasjoner og enkeltpersoner som hengir seg til ham. Samuel sa til Israelittene at de må først tilbake til Herren og forplikte seg til ham, da ville Gud befri dem fra filistrenes hånd.

"Dersom dere vender om til Herren av hele deres hjerte, så få de fremmede guder og Astarte-bildene bort fra dere og vend hjertene til Herren og tjen ham alene! Så skal han fri dere av filistrenes hånd." - 1. Sam. 7,3

Salme 37,4-6 sier, "Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. Velt din vei over på Herren og stol på ham! Han skal gjøre det. Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen."

Til slutt, Ordspråkene 16,3: "Legg dine gjerninger på Herren, så skal dine planer ha fremgang."

De foregående bibelversene er betingede utsagn, de er "Hvis du" uttalelser. Hvis nasjoner og enkeltpersoner forplikter og hengir seg til Herren, så vil Gud gjøre det for dem. Legg merke til - vi må ta det første skrittet ved å hengi oss selv og våre veier til Gud.

Gud er veldig klar; hvis vi ønsker at våre planer skal lykkes og ha fremgang, så må vi legge gjerningene på Herren. Vi må ikke stole på oss selv men Gud.

Kanskje gjorde Abraham det som Salomo nevner i lang tid etter; han satte sin fulle tillit til Herren av hele sitt hjerte.

"5Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! 6Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." - Ordspråkene 3,5f

I kapittelet etter at plantingen av Tamarisken er nevnt, så sier Gud til Abraham at han må ofre det kjæreste han eier, sin sønn Isak. Slik er det ofte med oss også. Gud prøver vår tro. Når vi har bestemt oss for å følge Ham, så prøver han ofte vår beslutning. Apostelen Peter skriver i ett av sine brev at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull - som jo lutres ved ild - skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse(1. Pet 1,7).

Men Gud ønsker ikke oss noe vondt, Han er en god Gud! Han ville bare prøve Abraham; om han var villig å ofre det Han elsket mest, for Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han (2. Mos 34,14). Enkelt forklart betyr det at Han ønsker førsteplassen i vårt liv. Gud Herren ville prøve Abraham om Han var den første.

Men midt i stunden der Abraham viser sin tro og at Han stoler helt og fullt på sin Herre, Da ropte Herrens engel til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! - og han svarte: Ja, her er jeg! 12Da sa han: Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din sønn, din eneste, for meg. 13Abraham så da opp, og se - bak ham var det en vær som hang fast etter hornene i et kjerr. Abraham gikk da bort og tok væren, og han ofret den som brennoffer istedenfor sin sønn. (1. Mos 22,11-13).

Lovet være Gud! Han har alltid en løsning og en vei om vi stoler fullt og helt på Ham. Veien med Gud er ikke alltid like rett i våre øyne, men Han kan gjøre veien rett om vi legger hindringene på vår vandring frem for Ham og lar Ham "stride for oss" (2. Mos 14,14).

"Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er nedbøyd og ydmyk av hjertet. Så skal dere finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." - Matt 11,28-30

Ønsker du å gi alt til Gud? Han ønsker å stå med deg i både gode og onde dager!

Fakta om Tamarisken

- Det kan stå imot varme, tørke og saltholdighet.

- Nye skudd brer seg ved siden av treet.

- I skogbruket blir det brukt til å holde fast på drivende sanddyner, til vindskjermer og mot jorderosjon. Store områder med drivende sand i vestlige Negev er blitt stabilisert av tamarisktrær.

- Det vokser vilt i Israel, og på grunn av dets hurtige vekst erstatter det trær som allerede er blitt hugget ned eller brent av ild.

- Det lyse, harde treverket brukes til oppvarming og snekring.

- De fleste botanikere og Kristne er enstemmige i at trærne som Abraham plantet var av typen Tamarix aphylla og det tilhører Tamarisk-familien (www.plantsinIsrael.com, www.odu.edu).

- Det er et vanlig tre å finne i Midtøsten og er alltid eviggrønt tre som vokser rundt oaser og sanddyner. Det vokser i ørkener og på stepper, i sand og løssjord, men også i vanlig jord.

- Tamarisktreet er et eviggrønt tre som kan bli 15 meter høyt. Stammen er som regel bøyd og kronen er stor. Ofte er trestammen 40 cm tykke. Barken på nye grener er glatt og farget rødbrun til grå-grønn. Med alderen blir barken grov og grå-brun til svart.

- Treet vokser nåler i stedet for blader. Nålene utskiller salt på deres overflate som gir nålene en hvit farge. Fordi T. aphylla utskiller salt, er det noen ganger kalt en "salt-seder."