”Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er en ære at han overser krenkelser.”  (Ordspråkene 19:11 fra 1988 oversettelsen Norsk Bibel)

”Et menneskes visdom gjør ham sen til vrede, og det er hans ære å tilgi en overtredelse.”  (Ordspråkene 19:11 fra King James oversettelsen)

Jeg vil gjerne fortelle dere historien om den amerikanske kvinnen Debbie Morris. Hun var ute sammen med sin kjæreste Mark Brewster, da de plutselig ble overfalt av to unge menn, ved navn Robert Lee og Joseph Vaccaro. De ble bortført og tatt med i en bil. Her ble Debbie voldtatt hele 4 ganger. Deretter kom hun seg ut av bilen og klarte å rømme hjem til sin onkel. Derfra ringte hun sin mor. Mark derimot, klarte ikke å unnslippe kidnapperne. Han ble dratt inn i en skog, hvor han ble torturert og mishandlet i tre timer, før han ble overlatt i skogen for å dø. Han overlevde såvidt.

Etter en tid ble Robert Lee og Joseph Vaccaro grepet, tiltalt og dømt for kidnapping, tortur og voldtekt. Robert fikk dødsstraff med giftsprøyte, mens Joseph fortsatt soner livstidsdom i et fengsel i Colorado.

Debbie Morris har skrevet en bok, med tittelen ”Forgiving the Dead Man Walking”, hvor hun beskriver den dyptgripende prosessen hun hadde med å tilgi Robert Lee og Joseph Vaccaro for disse ugjerningene. Her er et youtubeklipp hvor hun forteller sin historie.

https://www.youtube.com/watch?v=3l84Gui4ZAY&sns=em

Da Debbie var gjest i TV-programmet ”Focus on the Family” ble hun stilt spørsmålet ”Har du fullstendig tilgitt Robert Lee og Joseph Vaccaro?”

Debbie svarte: ”Ja, det har jeg. Jeg har fullstendig tilgitt Robert Lee og Joseph Vaccaro for hva de gjorde mot meg. Det føles fortsatt tungt å tenke tilbake på det som skjedde, men Jesus Kristus utgjør den store forskjellen. Han gjør det mulig for meg å tilgi...”

Når man hører Debbie Morris sin historie, og forstår at hun faktisk har tilgitt disse ugjerningsmennene, så vil den første tanke være: ”Jeg kan ikke forstå at det kan være mulig å tilgi noe slikt. Jeg kan aldri forstå hva det krever av et menneske å tilgi slike forferdelige ugjerninger.”

Det er mange mennesker som vitner om at det faktisk er mulig å tilgi det mest groteske, og likevel klare komme seg videre i livet.

Jeg tror at uten Gud er dette umulig! Uansett om krenkelsen / overtredelsen er stor eller liten, så er tilgivelse en prosess som bare Gud kan utføre i oss. Tilgivelse er større en oss selv – det er Guds verk i oss!

Når vi tilgir bringer vi ære til Gud, for vi er aldri mer lik Gud selv enn når vi tilgir!

Vi skal nå se på tre viktige åndelige sannheter / prinsipper som omhandler dette med tilgivelse

1.    TILGI DE SOM SYNDER MOT DEG!

”Og forlat oss vår skyld, likesom vi også forlater (tilgir) våre skyldnere.” (Matteus 6:12 fra 1988 oversettelsen Norsk Bibel)

”Og tilgi oss våre synder, likesom vi tilgir de som har syndet imot oss.” (Matteus 6:12 fra engelsk oversettelse)

At Jesus tar dette med i sin undervisning om hvordan vi skal be, viser hvor viktig det er å tilgi.

Å fullstendig tilgi noen er en av de tøffeste viljesbeslutninger et menneske kan ta. Men Jesus beskriver det likevel så enkelt. På samme måte som vi selv trenger tilgivelse, slik må vi også tilgi andre.

”Da kom Peter til Ham og sa: Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger? Jesus sa til ham: Jeg sier deg, ikke sju ganger, men sytti ganger sju.” (Matteus 18:21-22)

Sytti ganger sju er det samme som uendelig. Vi skal ikke gjøre regnskap med hvor mange ganger vi har tilgitt et annet menneske. Vi skal rett og slett bare…… tilgi!

Men menneskelig er dette svært vanskelig:

o   Klarer du å tilgi de som baktaler og setter ut vonde rykter om deg?

o   Dersom du hadde blitt mishandlet, kunne du da tilgi den som mishandlet deg?

o   Dersom du ble sviktet av noen, kunne du tilgi den som hadde sviktet deg?

Her er det en hemmelighet at tilgivelsen ikke bygger på hva du føler. Du vil ikke alltid føle for å tilgi et annet menneske. Følelsene kan stritte veldig imot, men vi tar en beslutning og bestemmer oss for å tilgi!

Det vi får oppleve da, er at følelsene også restaureres, som et resultat av at vi tok en viljesbeslutning i tro.

Tilgivelse er ikke det samme som å si at et overgrep er rett, men det er å overlate straffen til noe høyere enn deg selv - til Gud. Vi selv har ingen myndighet til å utføre noen straff. Om vi bruker utilgivelsen til å tro at det vil ramme overgriperen, blir vi lurt. Vi sitter selv med smerten og sårene bitterheten gir oss. Da vant jo overgriperen!

I Hebreerne 12:15 står det: "Se til at det ikke er noen som lar Guds nåde gå fra seg! La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den."

I Bergprekenen oppfordrer Jesus oss til å elske våre fiender og nå ser vi at også psykologien anbefaler slik ubetinget tilgivelse fordi det bedrer den mentale helsen til den som tilgir. Dette er en viktig sannhet: tilgivelse helbreder deg!

Det er naturlig for oss som kanskje ikke har opplevd overgrep på våre barn, å si det ville jeg aldri tilgitt. Men jeg tror de menneskene som sitter med denne smerten selv etter hvert finner ut av den sannheten at man må tilgi, for ikke å la hele livet bli et forferdelig følelseshav av vonde følelser, som aldri slipper taket. Bitterhet er vondt å bære for kropp og sjel, den gnager deg i stykker, og lar deg leve i fortiden.

Jesus kjenner til alle våre indre følelser, smerter og sår!

o   Gjennom våre tårer begynner Hans kjærlighet å helbrede.

o   Det er derfor tilgivelse er så komplisert, men samtidig så enkelt.

o   Gud vil at du alltid skal vende ditt hjerte i riktig retning, i retning tilgivelse og helbredelse, og bort fra bitterhet, hat og hevntanker.

Å tilgi andre vitner om at Guds kraft er sterkere enn de verste prøvelser som livet kan bringe!

2.    TILGI - OG BLI TILGITT!

”For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere. Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.” (Matteus 6:14-15)

Her ser vi at vår egen tilgivelse avhenger av at vi evner å tilgi andre. Det var en som sa det slik:

”Vi trenger ikke klatre opp til himmelen for å se om våre synder er tilgitt eller ei. La oss heller ta en titt inn i våre hjerter, og se om vi kan tilgi vår neste.” (Thomas Watson)

Jesus sier det ganske klart: Dersom vi tilgir, så skal også vår himmelske Far tilgi oss! Dette er altså nøkkelen: Tilgi og du skal selv bli tilgitt!

”Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.”  (Lukas 6:37)

Å tilgi andre er selvsagt ikke et prestasjonsverk for å gjøre oss fortjent til frelse. Likevel er det slik at det å leve i samfunn med Gud krever konstant omvendelse fra synder som vi begår i hverdagen. Bibelen sier klart at vi må bekjenne våre synder og dermed få tilgivelse.

Å nekte å tilgi viser mangel på takknemlighet over den nåde og miskunnhet som vi selv har mottatt fra Gud. Det må være en samklang mellom det å få tilgivelse av vår himmelske Far og det å tilgi vår neste.

”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1. Johannes 1:7)

Har vi samfunn med hverandre dersom vi ikke tilgir vår neste?

”Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.” (1. Johannes 1:9)

At mangel på tilgivelse er en synd er det vel ingen tvil om.

Vi trenger å forstå at alle mennesker har samme utgangspunkt som syndere som trenger Guds tilgivelse og nåde. Derfor: Om vi ikke tilgir andre, så avviser vi faktisk Guds tilgivelse til oss!

”Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus.”  (Efeserne 4:32)

”Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.” (Kolosserne 3:12-13)

Legg merke til at det står likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre!

Hvordan var det Kristus tilgav oss? Vi kan lære mye om tilgivelsens natur ved å studere Jesu liv.

3.    LA VÆR Å TILGI – OG DU BLIR SELV IKKE TILGITT!

”Og når dere står og ber, så tilgi om dere har noe imot noen, for at også deres Far i himmelen skal tilgi dere deres overtredelser. Men om dere ikke tilgir, da skal heller ikke deres Far i himmelen tilgi dere overtredelsene deres.” (Markus 11:25-26)

Jesus gir oss en alvorlig advarsel her. Dersom vi nekter å tilgi andre, så vil også Gud nekte å tilgi oss! Vår innstilling til andre mennesker har dermed i høyeste grad innvirkning på vårt forhold til Gud.

De som har fellesskap med Gud, har det bare på grunn av Hans nåde i å tilgi deres synder. Derfor skulle en ikke engang våge å komme til Gud og be om tilgivelse eller bære fram andre ønsker og begjæringer, så lenge man selv ikke er villig til å tilgi sin neste. Å gjøre dette, er det samme som å vise at man har ingen takknemlighet for den nåde man selv har fått.

Gud vil ikke engang høre på et menneske med en slik holdning. Gud vil at de som selv er tilgitt, skal tilgi andre.

Her skjer ett av to:

o   Enten tilgir vi – og blir tilgitt!

o   Eller vi tilgir ikke – og må selv være uten tilgivelse!

Betyr dette at jeg mister min frelse dersom jeg ikke tilgir min neste?

Her er det ulike meninger ute og går. Noen mener at det ikke er frelsen Jesus snakker om her, fordi et menneske ikke kan gjøre noe fra eller til for å fortjene frelse. Det bygger ikke på egne gjerninger, men kun på nåde alene. I sin store kjærlighet regner Gud Jesu offer som tilstrekkelig til å betale hele vår skyld og straff. Men å la være å tilgi gjør at Gud vil holde dette imot deg når du en gang skal stå for Kristi domstol. Derfor må vi tilgi.

Jeg mener at vi likevel må ta inn over oss at samtidig som frelse handler om å tro med hjertet og bekjenne med munnen, så bygger også dette på en hjertets omvendelse og at man kjenner at man er en synder som trenger frelse. Da er det helt naturlig at man bekjenner sin stilling som en fortapt synder.

Før i tiden snakket man om at folk kom i ”syndenød” og jeg tror det ligger noe svært viktig her. Hvordan skal vi kunne ta imot frelsens gave og samtidig holde noe imot vår neste?

Det å gå rundt og bære på bitterhet og utilgivelse blokkerer for bønnesvar. Det er riktignok mange løfter og rettigheter som vi har innfor Gud som Hans barn, men det er også betingelser for at vi skal få bønnesvar. Tilgivelse er en avgjørende faktor.

Dersom en troende bærer på sinne og bitterhet over en ugjerning, så er det ingen bønnesvar å få. Gud vil at vi skal ta vare på våre horisontale relasjoner (til andre mennesker), slik at vi kan ha en klar vertikal relasjon til Gud!

Å ha et utilgivende hjerte og bære på bitterhet, blokkerer Guds velsignelse og inviterer dom i stedet!

”Ta dere i vare! Om din bror synder, så tal ham til rette. Og dersom han angrer, så tilgi ham! Om han så synder mot deg sju ganger om dagen, og sju ganger kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer! – så skal du tilgi ham!”  (Lukas 17:3-4)

”For dommen skal være uten barmhjertighet mot dem som ikke har vist barmhjertighet. Men barmhjertighet triumferer over dommen.” (Jakob 2:13)

Men det er viktig å være klar over at dette prinsippet gjelder begge veier. Ikke bare skal du tilgi dem som har forbrutt seg mot deg, men du skal også be om tilgivelse der du vet at du har forbrutt deg mot noen.

”Om du da bærer fram ditt offer til alterert, og der kommer i hu at din bror har grunn til å klage på deg, da la ditt offer ligge, og gå først bort og forlik deg med din bror. Kom så og bær fram ditt offer!” (Matteus 5:23-24)

At en person vil be, samtidig som han bærer nag til andre, er som et tre hvor bladene spirer men det er ingen frukt!

• Sann tro forvandler hjertet!

• Sann bønn demonterer stolthet, bitterhet og hevnlyst og fyller hullene med kjærlighet!

For at vi skal ha kraft i våre bønner og bære frukt i våre liv for Herren, så må kjærlighet, harmoni og tilgivelse være tydelige elementer i vår midte.

La oss lære av Josef, som tilgav sine brødre etter all ondskap og svik de hadde voldt mot ham.

”Da Josefs brødre så at deres far var død, sa de: Bare nå ikke Josef legger oss for hat og gjengjelder oss alt det onde vi har gjort mot ham! Så sendte de bud til Josef og sa: Før han døde gav din far oss dette pålegg: Så skal dere si til Josef: Kjære, tilgi dine brødre deres misgjerning og deres synd, da de handlet så ille mot deg! Nå ber vi, tilgi oss vår misgjerning, vi som også tjener din fars Gud. Og Josef gråt da de talte slik til ham. Siden kom også hans brødre selv og falt ned for ham, og de sa: Se, vi er dine tjenere. Så sa Josef til dem: Vær ikke redde! Er jeg i Guds sted? Dere tenkte ondt mot meg, men Gud vendte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker. Vær ikke redde! Jeg vil sørge for dere og deres barn. Og han trøstet dem og talte vennlig til dem.” (1 Mosebok 50:15-21)