"Det som er lavt i verden, og det som er foraktet, det utvalgte Gud seg, det som ingenting er, for å gjøre det til intet som er noe - for at intet kjød skal rose seg for Gud." - 1. Kor 1,28-29
Dette er en grunnlov i Guds rike. Den som opphøyer seg selv, skal fornedres, og den som fornedrer seg selv, skal opphøyes (Matt. 23,12).
"Herren gjør fattig og han gjør rik. Han nedtrykker og han opphøyer. Han reiser den ringe av støvet. Han løfter den fattige opp av smusset for å sette ham hos fyrster og gi ham et ærefullt sete. Jordens støtter hører Herren til, på dem har han bygd jorderike. Han verner sine frommes føtter, men ugudelige går til grunne i mørket. For ikke ved egen kraft er mannen sterk." - 1. Sam 2,7-9
Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde (Jak. 4,6).
Det er tydelig at Gud ønsker at vi skal gi alt til ham og være avhengig av ham. For da kan han forme og lede oss på hans veier. Vi må ikke gå i den fellen som menigheten i Laodikea gikk i. De var rike, selvforsynte og selvtilfredse. De fikk ikke se seg selv som fattig og blind og naken. De var blitt likegyldige. De var verken kald eller varm. Men fordi de var lunkne, ville Herren spy de ut av sin munn (Åp. 3,16). I en menighet, hvor Jesus egentlig skulle vært i sentrum, sto han nå utenfor å banket på døra (Åp. 3,20).
Her kan du kanskje finne grunnen til at du ble gjort til skamme, at du ble ydmyket, fornedret, satt til side, tross dine evner og din begavelse. Du hadde begynt å opphøye deg selv, å bli hovmodig og stjele æren fra Gud.
Det er bare det som ikke er noe, som Gud kan velge seg ut og bruke i sin tjeneste.
Undersøk hvordan de var, de kvinner og menn som Gud har brukt til store ting i sin menighet. Du vil finne at de alle sammen var små, ja ingen ting i sine egne tanker. Derfor kunne Gud bruke dem. Kan han bruke deg?
"Han sa til alle: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg." - Luk. 9,23
Gud velsigne deg!
