I Aron har vi et forbilde på vår store Yppersteprest (Heb 3,1). Hans drakt var helt igjennom typisk eller forbilledlig. Det lar seg ikke gjøre i denne oversiktlige fremstilling å gå inn på detaljer. Nå vil vi fremholde noen særskilt fremtredende trekk, i håp om at våre lesere derved skal så å si få tak i enden på den hellige purpurtråd, som går gjennom hele Skriften, og at de skal spores til å følge den og fordype seg i studiet av de avsnitt som den leder den oppmerksomme bibelleser til.

Tre ornament i drakten var graver og de har en særdeles dyrebar sannhet å lære oss.

I Onyksstenene, på yppersteprestens skuldre og i brystplaten på hans hjerte, var navnene på Israels barn inngravert for at han alltid skulle bære dem frem for Herren. På gullplaten, som han hadde på sin panne, var det med signetrissing innrisset ordene: "Helliget Herren". Og den skulle sitte på Arons panne, for at Aron skulle bære skylden som angikk de hellige gaver som Israels barn skulle ofre og gi til hellige ting; og på hans panne skulle den alltid sitte til en forsoning for dem for Herrens ansikt (2. Mos 28,28). På sine skuldre,på sin panneog på sitt hjerte.Hva ser vi her annet enn den fullkomne kraft (skuldre), fullkomne visdom (panne) og fullkomne kjærlighet (hjerte),som vår store Yppersteprest har lagt for dagen mot oss? Den gode hyrde legger det tapte får på sine skuldre. Kristus er blitt oss til visdom. Større kjærlighet kan ingen ha enn den som gir sitt liv for sine venner, ja for sine fiender.

Mange av oss ser det nyttesløse i å ha et utvortes prestedømme, i dette å ha et menneske til å tre mellom oss og Gud. Men er vi like meget klar over verdien i den indre, åndelige virkelighet?Kjenner vi det som vårt absolutte behov å ha Jesus Kristus som vår store Yppersteprest, og ser vi at vi ikke kan komme til Faderen uten ved Kristi fullkomne offer?

Aron, forbildet, kom til kort, fordi han var et syndig menneske. Jesus Kristus er en fullkommen Yppersteprest. Som menneske blev han fristet i alle ting som vi, men uten synd. Han har medlidenhet med og kan hjelpe, for han har prøvet altog seiret. Han kan fullkomment forstå alle våre behov,for han var fullkomment menneske. Han kan fullkomment hjelpe oss i all vår nød,for han er fullkomment Gud. Han kunne i sin forsoningsdød bære hele verdens synd opp på korset. Han kan bære frem hele verdens behov i forbønn, der han sitter ved sin Faders høyre side. (Heb 4,14-16; Heb 7,23-28)