INNLEDNING
”Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” (Matteus 24:14)
Denne uttalelsen fra Jesus kan samenfattes i et enkelt ord. Et ord som mange kristne er opptatt av. Vi snakker om det, leser bøker om det, hører prekener om det, synger sanger om det og skriver om det.
Hvilket ord snakker jeg om? Jo, ordet vekkelse!
Men hva betyr dette ordet? Hva er egentlig vekkelse for noe?
Slår vi opp i leksikon og ordbøker, vil vi finne at den bokstavelige betydningen av ordet vekkelse, handler om det å bli vekket. Man sov og så ble man vekket. Om vi så går til Bibelen, ser vi at den taler om å bli vekket av sannheten, evangeliet om Guds rike.
Om vi nå skulle spørre kristne som har levd noen år, og som har opplevd dette som vi kaller vekkelse, så vil de beskrive det på følgende måte:
Mennesker blir vekket av evangeliet, slik at de forstår at de må bli frelst. Dette fører til at de omvender seg og søker Gud for å bli frelst. Iblant har dette ført til at byer og bygder og hele nasjoner har blitt mektig berørt av evangeliet...
Det er dette vi lengter etter, det er dette vi ber til Gud om i våre bønner. Og det er dette Jesus selv sier skal prege tiden før Han kommer igjen. Evangeliet skal forkynnes over hele jorden, til et vitnesbyrd for alle nasjoner og folk, og så kommer Jesus tilbake.
Vi skal nå se litt på hva dette betyr...
1. VEKKELSE ER GUDS VILJE
Vekkelse er ingen drøm. Det er en virkelighet! Det er noe som Gud vil. Guds Ord forteller oss at Gud sendte ikke sin Sønn for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham!
”For så har Gud elsket verden at han gav sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin sønn for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.” (Johannes 3:16-17)
Guds Ord forteller oss videre at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. Det er ikke slik at Gud vil at noen skal bli frelst og komme til himmelen, mens andre bryr Han seg ikke om. Gud vil at alle mennesker skal bli frelst – alle!
”Dette er godt og til behag for Gud, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.” (1 Timoteus 2:3-4)
Frelsen er for alle mennesker. Gud gav oss sin sønn, og denne gaven er gitt til ethvert menneske. Derfor er det ikke Guds skyld at mange mennesker likevel går fortapt - Gud har tilveiebragt en fullkommen frelse. Men det er bare en vei til frelse, og det er å ta imot Jesus.
”Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.” (Johannes 14:6)
Idag ser vi at enkelte spotter oss kristne og sier: ”Dere tror at Jesus kommer tilbake, men tiden går og hvor er Jesus blitt av?” Noen går enda lengre og viser til at Bibelen lover oss at Jesus skal komme tilbake. Disse spør oss: ”Hvor er det blitt av løftet om Jesu gjenkomst?”
Bibelen har forutsagt at dette skal skje. Den sier tilmed at folk kommer til å spotte enda mere. Men samtidig pågår det vekkelser! Og Gud er tålmodig, fordi Han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.
“Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse. Men når de påstår dette, overser de med vilje at det fra eldgammel tid var himler og en jord som ble til ved Guds ord, ut av vann og gjennom vann. Ved dette gikk den daværende verden under, da den ble oversvømmet av vann. Men de himler og den jord som nå er, er ved det samme Guds ord spart til ilden. De blir holdt oppe til den dagen når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt. Men én ting må dere ikke være blinde for, mine elskede: For Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.” (2 Peter 3:3-9)
“Og når Herren i sin tålmodighet dryger med sitt komme, skal dere se det som en mulighet til frelse (vekkelse).” (2 Peter 3:15 – denne gang fra 1978 oversettelsen)
Vi kan derfor slå fast at ettersom Gud vil at alle mennesker skal bli frelst, så ønsker Han også vekkelse!
Det er derfor Jesus sier i sin misjonsbefaling at vi skal gå ut i hele verden og gjøre alle folkeslag til disipler. Gud ønsker å nå alle folk og stammer med evangeliet. Og det kan bare skje på én måte – gjennom en stor og verdensvid vekkelse!
“Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” (Matteus 28:18-20)
2. VEKKELSER I BIBELEN
Vekkelse er et fenomen som er dypt rotfestet i Bibelen. I Det gamle testamente sender Gud gang på gang profeter, prester og konger som forkynner et budskap til omvendelse og tro. Dette gjør Gud fordi Han vil at Hans folk skal komme tilbake på det rette sporet. Vi tar med oss noen eksempler.
a) Kong Asa
Kong Asa gjeninnførte den rette gudsdyrkelsen i Israel. Dette førte til at folket vendte sitt hjerte til Gud.
Profeten Elia bekjempet Baal-profetene og fikk folket til å påkalle Herrens navn. Dette resulteterte i en mektig vekkelse. Hele folket falt ned på sitt ansikt og sa at Herren er Gud.
Kong Hiskia gjeninnførte den rette gudsdyrkelsen av Jahve i templet og gjorde det slik at prestene igjen kunne tjene Gud på den rette måten.
I Jonas bok forkynner profeten Jona Herrens domsord mot Ninive, etter at han først ikke ville lyde dette budet, men prøvde å flykte fra Gud og kallet. Men Gud får ham på rett kjøl, bl. a. via et opphold i magen på en stor fisk... (Jona kap. 1 & 2)
Jonas omvendelsesbudskap førte til en enorm vekkelse, der hele byen omvendte seg og begynte å vandre på Guds veier.
3. SENREGNETS TID
“Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn. Vær også dere tålmodige, og styrk hjertene, for Herrens komme er nær!” (Jakob 5:7-8)
Som en bonde venter på innhøstningstiden, skal vi vente på Jesu gjenkomst. Av dette ser vi at det å vente på at Jesus kommer igjen, er det samme som å forberede seg for en folkevekkelse!
Vi venter jo på at vekkelsen skal bryte løs i landet og i byen der vi bor. Vi lengter etter at Himmelens regn skal strømme over landet, slik at mennesker blir frelst og Guds rike går fram. Men Guds Ord ber oss være tålmodige og utholdende i våre bønner, i evangeliseringen og i vår trofaste tjeneste i menigheten. Vi må være utholdende, til både tidligregnet og senregnet har kommet.
“Be Herren om regn i senregnets tid! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.” (Sakarja 10:1)
Men hva er dette senregnet for noe?
Jo, i Israel begynte regntiden i oktober og varte til februar/mars. Men det var alltid et opphold i desember/januar. Derfor ble høstregnet kalt for tidligregn, mens senregnet kom i februar. Senregnet kalles også for vårregn.
Dette regnet står som et symbol på vekkelse og innhøsting i Guds rike. Vi vet jo at det var en mektig vekkelse som startet på Pinsedag. Tre tusen mennesker ble frelst denn dagen, og siden strømmet det på i tusentall. Denne vekkelsen utbredte seg slik at hele den daværende verden (sivilisasjon) ble evangelisert og fikk høre Herrens Ord. I løpet av det første århundret ble det grunnlagt et stort antall menigheter i hele området rundt Middelhavet. Det er dette vi kaller for tidligregnet.
“For også til dere er evangeliet kommet, som det er i hele verden, og det bærer frukt og vokser. Slik er det også hos dere, helt fra den dagen dere fikk høre det og lærte å kjenne Guds nåde i sannhet.” (Kolosserne 1:6)
Men Guds Ord ber oss vente på regn igjen. Vi leste i Jakob 5:7-8 at før Jesus kommer tilbake vil det regne igjen! Bibelen lover oss vekkelse og himmelsk regn i endetiden, slik at evangeliet blir forkynt over hele jorden. Dette er senregnet!
4. TO GRØFTER
Det er to grøfter vi trenger å være på vakt mot når det gjelder vekkelsesforkynnelse. Vi skal se på disse, og forklare hva som blir feil med begge syn:
a) Læren om verdensherredømme
I visse grener av nykarismatisk forkynnelse, har man frimodig proklamert at det kommer en vekkelse som er så gedigen at Guds Menighet vil gjenerobre en styrende maktposisjon i samfunnet. Man ser da for seg at Menigheten vil ta herredømme over både åndelig og politisk liv, og Menighetens innflytelse i samfunnet vil være uten sidestykke i historien.
I denne sammenheng benyttes ofrte et skriftavsnitt fra Joels bok, som faktisk tas ut av en viktig sammenheng, og vris til å bety noe helt annet enn hva det faktisk gjør! La oss se på dette skriftavsnittet:
"Blås i horn på Sion! Blås alarm på mitt hellige berg! La alle som er i landet beve. For Herrens dag kommer - den er nær. En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde som folder seg ut over fjellene som morgenrøde - et stort og mektig folk. Det har ikke hatt sin like i svunnen tid, og skal heller ikke få sin like i år som kommer, fra slekt til slekt. Foran dem fortærer ild, etter dem brenner flammen. Som Edens hage er landet foran dem, bakom er det en øde ørken. Ingen slipper unna dem. De er å se til som hester, som ryttere farer de av sted. Som larm av vogner lyder det når de hopper over fjelltoppene, det lyder som når flammene fortærer halm. De er et sterkt folk, rustet til krig. Folkeslag skjelver for dem. Alle ansikter blir blussende røde. Som helter løper de av sted. Som krigsmenn stiger de opp på murene. Hver av dem drar fram sin vei og bøyer ikke av fra sine stier. De trenger ikke hverandre til side, de går fram hver på sin egen vei. Mellom kastespyd styrter de fram og stanser ikke i sitt løp. De farer omkring i byen, de løper på muren. De trenger inn i husene, som tyver stiger de inn gjennom vinduene. Foran dem skjelver jorden, og himmelen rister. Sol og måne sortner og stjernene slutter å skinne. Herren lar sin røst høre foran sin fylking. For hans hær er veldig stor, og sterk er den som fullbyrder hans ord. Stor og forferdelig er Herrens dag - hvem kan utholde den?" (Joel 2:1-11)
Læren om verdensherredømme bruker dette skriftavsnittet som bevis på at Gud vil reise opp en veldig hær av troende i den siste tid. Disse har forstått hva åndelig krig er, og de er grunnfestet i Skriften som Guds Menighet aldri tidligere har vært. Denne hæren, får så en spesiell salvelse av Gud, til å vinne seier i den åndelige verden, slik at Guds Menighet kan etableres i herlighet og ære.
Men er det dette som denne profetien taler om?
Nei! Det er nok ikke det. Her beskrives nemlig noe som i Skriften kalles for "Herrens dag". Dette er et av de sentrale temaene i Joels bok, og omtales også andre steder i Bibelen. Tretten av av de 16 profetene i GT omtaler denne Herrens dag. Det er viktig at vi sammenligner alle disse profetiene, slik at vi får et riktig bilde av hva som egentlig beskrives her.
Dette beskriver en tid når Gud kommer på en dramatisk måte, med vrede og dom over de onde, og med frelse og redning for de rettferdige. Med gresshoppeplagen i Egypt som bakgrunn, beskriver profeten den kommende dom over folkeslagene. Ser vi nærmere på synonyme tekster, ser vi fort at dette peker fram mot det store slaget ved Harmageddon - som også peker mot den dagen da Jesus skal komme igjen, sette sine føtter på Oljeberget og opprette Riket for Israel (Tusenårsriket).
Det blir derfor helt feil når enkelte frimodige forkynnere roper ut ting som: "Vi kommer til å invadere alt. Gud er med oss" eller "Vi kommer til å styre verden".
Joda, det kommer en tid for Guds Menighet, Kristi brud, da vi faktisk skal være med og regjere over denne verden. Men den tiden er ikke før etter at Jesus har kommet tilbake.
"Han sa da: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake. Han kalte da til seg ti av tjenerne sine, ga dem ti pund og sa til dem: Driv handel med dem til jeg kommer igjen. Men hans landsmenn hatet ham. De skikket sendemenn etter ham for å si: Vi vil ikke at denne mannen skal være konge over oss! Og det skjedde da han hadde fått kongedømmet og kom tilbake, da lot han kalle fram for seg de tjenerne som han hadde gitt pengene til, så han kunne få vite hva de hadde tjent. Den første kom da fram og sa: Herre, ditt pund har kastet av seg ti pund. Og han sa til ham: Godt, du gode tjener! Fordi du har vært tro i smått, skal du herske over ti byer. Den andre kom fram og sa: Herre, ditt pund har gitt fem pund i utbytte. Og til denne sa han: Du skal bli satt over fem byer." (Lukas 19:12-19)
b) Læren om "Den lille rest"
Noen har blitt så sterke motstandere av denne "læren om verdensherredømme" at de havner i motsatt grøft. Disse forkynner "læren om den lille rest". Her tar man tak i Jesu Ord om at de siste tider skal være vanskelige og fulle av trengsler for Guds Menighet. Dette igjen, vil føre til et stort frafall, og det vil kun være en liten rest igjen som har holdt ut like til enden. Og disse vil bli frelst.
Her bruker man følgende skriftsteder som bakgrunn:
"Frykt ikke du lille flokk! For det har behaget deres Far å gi dere riket." (Lukas 12:32)
Hva skal vi si til dette? Selvsagt kalte Jesus dem for en liten flokk, for Han talte jo til de tolv disiplene! Men etter Pinsedag var de ikke lenger en liten flokk. Idag er det flere hundre millioner kristne i verden, og særlig i deler av Afrika, Asia og Sør-Amerika vokser Guds Menighet sterkt. Vi er ikke lenger en liten flokk....
"Da skal de overgi dere til trengsel og slå dere i hjel. Og dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld. Mange skal da falle fra, og de skal angi hverandre og hate hverandre. Mange falske profeter skal stå fram, og de skal forføre mange. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!" (Matteus 24:9-13)
Er ikke dette et klart bevis på at vi ikke kan forvente noen vekkelse i endetiden, men snarere må forvente et stort frafall og at kun de som holder ut gjennom trengsler vil bli frelst?
Her er det viktig at vi først spør oss hvem Jesus henvender seg til her? Er det Guds Menighet Han taler til? Nei! Han taler til jødene om den store trengsel som vil komme like før Jesu gjenkomst. Vi tror at Guds Menighet skal rykkes opp i skyer før den store trengsel kommer over jorden. Mer om dette i følgende artikler:
http://www.bibelfellesskapet.net/index.php/forkynnelse/forkynnelse/undervisning/152-menighetens-bortrykkelse
http://www.bibelfellesskapet.net/index.php/forkynnelse/forkynnelse/artikler/223-skal-menigheten-vente-antikrist-og-trengselen
Nå tror vi selvsagt at også Guds Menighet, Kristi brud, skal måtte tåle mye lidelse og forfølgelse for Jesu navns skyld. Vi tror også at det både kommer og har vært frafallstider i Guds Menighet. Faktisk kan vi vel si at "det store frafallet" som Skriften beskriver, har pågått i mange tiår. Sammenligner vi med de sterke vekkelser som kom på 1800-tallet og utover begynnelsen av 1900-tallet, så er store deler av Guds Menighet i dag veket av fra den kraft og den udiskutable læregrunnvoll som preget disse.
Men likevel må vi altså ha klart for oss at Jesu eskatologiske tale i Matteus 24 og 25 først og fremst er en tale som handler om jødefolkets framtid.
Dette betyr ikke at jeg deler synet til de vranglærere som påstår at kristne idag ikke trenger å lese evangeliene, fordi Jesus kun henvendte seg til jøder. Videre sier de at det kun er Paulus' lære vi som Guds Menighet nå trenger å forholde oss til.
Dette stemmer ikke! Det er mye i evangeliene som er skrevet til oss hedningekristne, og vi trenger i høy grad å lese og leve etter Jesu Ord og lære. Skulle f.eks vi kristne se helt bort fra Bergprekenen? Det ville jo være vanvidd!
Men akkurat her, så omhandler teksten jødefolkets framtid og den store trengsel.
"...Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?" (Lukas 18:8b)
Denne uttalelsen fra Jesus må ses i den sammenheng den står i. Jesus forteller her en lignelse om å alltid be og ikke bli trette. Han forteller om en enke som kom til en dommer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. Kvinnen ber denne dommeren om hjelp overfor sin motstander. Lenge ville han ikke, men til sist så gav han seg. Og han gav seg på grunn av kvinnens tålmodighet og pågåenhet. Hun var så viljesterk at han var redd hun skulle fly i synet på ham dersom han ikke gav henne sin rett.
Når Jesus da spør om han vil finne troen på jorden når Han kommer, så er det denne pågående beslutsomme og utholdende bønnen han taler om. Han sier ikke at han lurer på om det vil finnes noen frelst igjen her nede når Han kommer.
En annen ting. Jesus sier jo ikke at Han ikke vil finne den troen - Han sier at det er opp til oss om Han finner den!
La meg avrunde denne runden med innvendinger mot læren om vekkelse i endetiden, med å si følgende:
Det har aldri i historien levd så mange mennesker på vår planet som det gjør nå. Det er over 7 milliarder mennesker på jorden. Skulle så ikke Gud ha en plan om å nå disse menneskene og høste dem inn for Himlenes Rike?
Det må være litt av et syn man har både på Gud og mennesker, dersom man lærer at vekkelsens dør er stengt og at det ikke kommer noen vekkelse i vår tid. Da lærer man for det første at Gud ikke bryr seg om de mennesker som bor på jorden i dag. De er bare syndere likvel, så bare la de gå fortapt...
Videre viser man også et menneskesyn som er merkelig. Når Guds Ord så tydelig maner oss til å gå ut og vinne mennesker for Jesus, så har man istedet en holdning der man vil distansere seg mest mulig fra mennesker. Det minner mest om munker og nonner som murer seg inne i kloster for å leve et hellig liv. Da er man blitt overdrevent opptatt med sin egen helliggjørelse, istedet for å se at helliggjørelse er å være lik Jesus. Og Jesus var stadig ute blant tollere og syndere.
"Fariseerne og deres skriftlærde knurret da mot disiplene hans og sa: Hvorfor eter og drikker dere sammen med tollere og syndere? Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse." (Lukas 5:30-32)
5. HØSTEN ER STOR OG MODEN
“Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!” (Matteus 9:36-38)
Jesus motiverer oss for vekkelse og innhøstning, ved å kalle oss høstarbeidere. Det er tydelig at Jesus ville få øynene opp på sine disipler. Men også vi trenger å se at høsten er stor. I Norge bor det mange mennesker som er herjet og forkomne, som får uten hyrde...
“Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!” (Johannes 4:34-35)
Her går Jesus et steg lenger. Han sier ikke bare at høsten er stor, men at den er moden (hvit til høst). Dette betyr at man må skynte seg å høste inn. La oss ta et par sammenligninger:
Dersom du oppdager at frukten på alle trærne i hagen din er modne, hva gjør du da? Da er det jo om å gjøre å få plukket frukten så fort som mulig, før den råtner.
Eller har du hørt om en fisker som starter med store reparasjoner av båtene sine midt i sesongtiden?
Dersom en bonde får en slik melding – at høsten er moden. Hva gjør han? Begynner han å male fjøset, eller begynner han å reparere låven? Eller bygger han en ny redskapsbod? Eller drar han kanskje på ferie, ettersom det jo er fint vær?
Nei! Bonden gjør alt han kan for å få høstet inn så fort som mulig!
Slik må også vi reagere på Jesu melding om at høsten er moden!
Det er mange også idag som sier at “høsten kommer om 4 måneder”. Man sier at man må vente med evangelisering og utadrettet virksomhet. Man må få orden på “interne saker” i menigheten først. Andre sier at det koster for mye, man har ikke tid eller at det er ingen vits i å snakke med folk som ikke vil høre.
Men om vi tar misjonsbefalingen på alvor, er det tid for å handle nå! Vi må løfte blikket og se at høsten er moden. Derfor må menneskefiske og evangelisering prioriteres framfor noe annet i våre menigheter!
Vi må slutte å være så innadvendte og så opptatt med menighetens indre anordninger. Vi må ut dit hvor fisken er!
6. DE POSITIVE UFRELSTE
(Johannes 4:5-42)
Forskjellen på en menighet i vekst og en menighet i stagnasjon, ligger som regel i måten man ser på de ufrelste...
Her leser vi at Jesus kommer til Samaria. Dette var av jøder regnet for et ugudelig og håpløst sted. I dag ville vi vel sagt at “det er veldig stengt der”.
Men Jesus så at høsten var moden! Det gjelder å ha det rette åndelige klarsyn.
Den kvinnen som Jesus snakket med, var en kvinne som levde et utsvevende liv. Idag ville vel mange sagt at hun var “for langt borte” eller “ikke åpen nok til å snakke med”. Men Jesus så at hun var “åpen” og dermed ble hun faktisk selveste “agnet” som Jesus brukte for å nå hele byen med evangeliet om riket.
Jesus var stadig omgitt av slike “positive ufrelste”. Dette var ufrelste mennesker som slett ikke var negative til Jesu budskap. De var derimot åpne og lengtende.
“Og det skjedde da han lå til bords i hans hus, at også mange tollere og syndere spiste sammen med Jesus og disiplene hans - for de var mange, og de fulgte ham.” (Markus 2:15)
“Alle tollere og syndere holdt seg nær til ham for å høre ham.” (Lukas 15:1)
Står det her at det var de troende som holdt seg nær til Ham? Nei, det var tollerne og synderne! (Selvsagt var det også mange troende, bl.a. disiplene).
Vi har ofte lett for å henge oss opp i samtaler vi har hatt med folk som har vært kritiske og negative til det kristne budskapet. Vi har kanskje snakket med folk som er ateister, humanister osv. Men vi trenger å se at mange “vanlige folk” slett ikke er så negative som vi ofte tror.
I Apostlenes gjerninger ser vi et mønster. Vi ser at vekkelsen vokser fram med stormskritt blandt de “positive ufrelste”.
“De lovet Gud og var velsett av hele folket. Og Herren la hver dag dem som ble frelst, til menigheten.” (Ap gjerninger 2:47)
Menigheten var velsett av hele folket! Her er det tydelig at de nye som hver dag ble tillagt menigheten, kom fra denne store gruppen som velsatte menigheten – de positive ufrelste.
“Så kalte de dem inn igjen og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn. Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud! For vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt. De truet dem da enda mer, men løslot dem så. På grunn av folket fant de det ikke mulig å straffe dem, for alle priste Gud for det som var skjedd.” (Ap gjerninger 4:18-22)
Her ser vi et eksempel på “vanlig folk” som priser Gud! Disse var ikke en del av menigheten, men fra denne store gruppen av positive ufrelste. De sa kanskje ikke “Halleluja”, men kanskje noe slikt som: “Hei, har dere hørt hva som skjedde med han lamme mannen her om dagen? Dette må jo være Gud...”
Her kan man trygt si at det var ganske åpent blandt de ufrelste. Kanksje vi trenger å lære av dette? Det er kanskje litt mer åpent blandt “våre ufrelste” også?
Det er kanskje ikke så veldig ofte man ser ufrelste gi Gud æren for under og helbredelser som skjer. Men under, helbredelser og mirakler åpner hjertene på ufrelste mennesker.
Den første menighet i Jerusalem var veldig klar over dette, og levde i dette hver dag.
“Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang. Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem. Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.” (Ap gjerninger 5:12-14)
Her ser vi at folket hadde mange lovord å si om menigheten. Det var til og med mange av dem som allerede trodde på Herren, leser vi. Disse lot seg døpe og ble tillagt menigheten.
I følge enkelte spørreundersøkelser er det over 50% av Norges befolkning som tror på Gud. Det er dette som er den modne høsten!
Vi tar med oss enda et eksempel på hvordan folket satte menigheten i Jerusalem høyt. Dette er nokså morsomme vers:
“Da kom det en og meldte: Se, de mennene som dere satte i fengsel, står i templet og lærer folket! Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenerne og hentet dem. Men de brukte ikke makt, for de var redde for at folket skulle steine dem.” (Ap gjerninger 5:25-26)
Dette må vel kalles høydepunktet på hvor positive enkelte ufrelste kan være. Disse var tilmed villige til å verne om menigheten med “stokker og steiner”!
“Men det er da ikke noe positivt å steine folk”, sier du kanskje?
Neida, om det hadde vært Peter, Jakob, Johannes eller noen andre fra menigheten som ville steine, så hadde det jo vært riktig ille. Men dette var tross alt ufrelste folk, og dette viser hvordan ufrelste kan være villige til å stille opp og verne om Guds menighet.
...mens vi ofte går rundt og tenker at folk er så “stengte” og negative...
Det har faktisk forekommet lignende ting i Norge i vår tid! (Historien om de fra Hedningesamfunnet som ville forstyrre et møte i Sarons Dal, men ble grepet av en gjeng ufrelste fra den lokale bygda og kastet i elva).
Vi skal ikke glemme at også her i Norge er Bibelen en bestselger! Det er ingen bok som selger så godt som Bibelen. Det forteller oss at Ola Nordmann er litt mere åpen for Gud enn det vi tror. Det er også mange som ber til Gud i det skjulte.
Disse må vi nå med evangeliet! Tar vi dette på alvor, samtidig som vi ber mye for land og folk, så vil vi få se en folkevekkelse like før Jesus kommer...