Yppersteprestens klær

"Så skal du kalle din bror Aron og hans sønner fram til deg, ut fra Israels sønners flokk. Og du skal innsette dem til prester for meg - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner. Du skal lage hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd. Du skal si til alle dem som forstår seg på kunst, alle som jeg har fylt med kunstnerånd, at de skal lage de klærne som Aron skal bære, for at han kan helliges til å tjene meg som prest.

Dette er de klærne som de skal lage: en brystduk og en efod og en ytterkappe og en rutet kappe, en lue og et belte - hellige klær skal de lage til Aron, din bror, og til hans sønner, så han kan tjene meg som prest. De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ullen og det fine lingarnet, og de skal lage efoden av gull, av blå og purpurrød og karmosinrød ull og av fint, tvunnet lingarn. - Kunsthåndverk skal det være. Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende, slik at den kan hektes sammen. Og beltet som hører til og holder den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett med den, av gull og av blå og purpurrød og karmosinrød ull og av fint, tvunnet lingarn. Og du skal ta to onyks-steiner, og på dem skal du gravere inn navnene på Israels barn. Det skal være seks navn på den ene steinen og de andre seks navnene på den andre, etter alderen.

La navnene på Israels barn bli inngravert på de to steinene, slik som en håndverker graverer i stein og skjærer ut et signet. Og du skal sette dem inn i et flettverk av gull. Du skal feste begge steinene på efodens skulderstykker, for at de skal minne om Israels barn. Og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem. Så skal du lage flettverk av gull, og to kjeder av rent gull. De skal være tvunnet, slik som en tvinner snorer. Disse kjedene skal du feste til flettverkene. Så skal du lage en domsbrystduk, - kunsthåndverk skal det være - i samme slags vevning som efoden. Den skal du lage av gull og av blå og purpurrød og karmosinrød ull og av fint, tvunnet lingarn. Den skal være firkantet og lagt dobbelt, ett spann lang og ett spann bred. Og på den skal du sette fire rader med innfattede steiner. I én rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd, det er den første raden. I den andre raden skal det være en karfunkel, en safir og en diamant. I den tredje raden skal det være en hyasint, en agat og en ametyst. I den fjerde raden skal det være en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal settes inn i et flettverk av gull.

Steinene skal være tolv i tallet, etter navnene på Israels sønner, én for hvert navn. På hver stein skal navnet på en av de tolv stammene være inngravert, som på et signet. Til brystduken skal du også lage kjeder av rent gull, tvunnet som snorer. Likeså skal du lage to gullringer til brystduken. Dem skal du sette på hver sitt hjørne. Du skal feste de to gullkjedene i de to ringene på hjørnene av brystduken. De to andre endene av de to kjedene skal du feste i de to flettverkene, og så feste dem til efodens skulderstykker på fremsiden. Så skal du lage to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørnene av brystduken på innersiden, den som vender inn mot efoden. Og du skal lage to gullringer til, og sette dem på efodens to skulderstykker nederst på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor beltet på efoden. Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på efoden med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor efodens belte, slik at den ikke kan skilles fra efoden. Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navnene på Israels barn i domsbrystduken på sitt hjerte, slik skal han alltid minne om dem for Herrens åsyn.

I domsbrystduken skal du legge urim og tummim. De skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. Ytterkappen som hører til efoden, skal du lage helt igjennom av blå ull. Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevd bord - likesom åpningen på en brynje - for at den ikke skal bli revet i stykker. På kanten nederst skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull, og blant dem skal det være gullbjeller rundt omkring. Først skal det være en gullbjelle og et granateple og så igjen en gullbjelle og et granateple. Slik skal det være rundt hele den nederste kanten på ytterkappen. Aron skal ha den på seg hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - for at han ikke skal dø. Så skal du lage en plate av rent gull og gravere inn på den slik som en graverer inn et signet: Helliget Herren. Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på luen, på fremsiden av luen skal den sitte. Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting som Israels barn vier til Herren, alle de hellige gavene de bærer fram. Den skal alltid sitte over hans panne, for at gavene kan finne velbehag for Herrens åsyn.

Så skal du veve en rutet kappe av fint lin og lage en lue av fint lin, og et belte i ekte kunsthåndverk. Og til Arons sønner skal du lage kapper. Du skal lage belter til dem, og du skal lage høye luer til dem, som skal være til ære og til pryd. Med dette skal du kle Aron, din bror, og likeså hans sønner. Og du skal salve dem og fylle deres hender og hellige dem, så de kan tjene meg som prester. Så skal du lage benklær av lerret for dem, så de kan skjule sin nakenhet. De skal dekke kroppen deres fra hoftene ned på lårene. Dem skal Aron og hans sønner ha på seg når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de trer fram til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over seg og dø. Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt etter ham." (2 Mosebok 28)

Som alle gjenstander i Tabernaklet, var også Arons klær bestemt av Gud. Ingenting var tilfeldig. Av denne grunn har vi fått en nøyaktig og detaljert beskrivelse av yppersteprestens klær. Vi tror derfor at vi her har skygger av vesentlige sannheter om Kristus og hans tjeneste.

Arons klær besto av syv deler og avskygger fullkommenheten av Kristi yppersteprestelige verk. Disse syv deler var følgende:

1. Underkjortelen

Denne var vevd i fint, hvitt lin. I Guds Ord står det hvite lin som bilde på renhet, rettferdighet og guddommelig hellighet. Vi må derfor i underkjortelen se en skygge av Jesu absolutte renhet. I hele sitt liv på jorden var han "den rettferdige", den lyteløse. Og nå i himmelen er Han fremdeles "Jesus Kristus den rettferdige".

"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige." (1 Johannes 2:1)

2. Overkjortelen

Denne var helt igjennom av blå ull, og avskygger den himmelske karakter av Herrens tjeneste.

Overkjortelen var på kanten nedentil besatt med gullbjeller og granatepler. Bjellene ga vitnesbyrd om at presten var i live, for når han gikk inne i teltet hørtes bjelleklangen utenfor.

Hva Kristus angår, har også vi fått vitnesbyrd om at han lever. Hans oppstandelse Påskemorgen og Den Hellige Ånds komme på Pinsedag var en mektig klokkeklang fra himmelen som ga beskjed om at vår himmelske prest lever.

Granateplene - bildene av frukt - som var laget av samme stoff og av samme farger som vi finner i porten, døren, forhenget, og det underste teppe i selve teltet, er et vitnesbyrd om at det for oss vil bli frukt av Kristi himmelske tjeneste.

3. Livkjortelen

Denne var laget av gull, blå, purpurrød, karmosinrød ull og fint tvunnet lingarn. I tillegg var det tråder av gull som var vevd inn i livkjortelen, og lingarnet var tvunnet lin. Livkjortelen var således tykk og sterk. I dette ser vi et bilde på soliditeten, kraften og holdbarheten i Kristi verk.

4. Skulderstykkene

Til livkjortelen hørte det med to skulderstykker. Dette var to onyxs - steiner som var festet slik at de ikke kunne skilles fra drakten. Det var en på hver skulder og på den ene var det ingravert navnet på 6 av stammene, og på den andre navnet på de andre 6. Skuldre står for styrke, så Ypperstepresten han bar altså Israels barn symbolsk på sine skuldre under sin tjeneste.

Nå sier også Guds Ord at Jesus er vår yppersteprest. Han bar engang sitt kors opp til Golgatahøyden. Dette korset var ikke for Ham selv - det var for deg og meg! Dermed bar Jesus deg og meg på sine skuldre.

Han kjenner oss alle ved navn, og Han bærer oss fortsatt på våre skuldre....

5. Brystduken

Brystet står for vårt hjerte, som er sete for kjærligheten, og "skuldrene" står for styrke. Israels navn på Arons bryst og skuldre taler derfor om, at det forløste folk var elsket av Gud og båret av hans veldige makt. Og, i overført forstand betyr det at vi er gjenstand for Kristi kjærlighet og hans guddommelige makt. Enhver troende "ligger ham på hjerte", og han bærer dem på sine skuldrer. Og dette utgjør vår trygghet.

Hvor godt er det ikke for oss troende, som med hensyn til karakter og omstendigheter er så ulike, å vite at Kristus i sin person presenterer oss for Gud! Og det ikke slik som vi er i oss selv, men slik som vi er i Ham - "ren og rettferdig og himmelen verdig".

At vi "stråler i Guds øyne" er noe som er skjult for verden. For menneskene kjenner oss bare slik som de ser oss, og er i første rekke opptatt med våre mangler og feil. At vårt egentlige liv er "skjult med Kristus i Gud", forstår de ikke noe av. Følgelig kan de ikke bedømme en kristen rett.

Selvsagt skal vi ta det nøye med vår ferd, så vi ikke med noe skinn av rett skal kunne klandres. Men midt under alt må vi selv være opptatt med sannheten om vår himmelske og herlige stilling. For dersom denne stilling ikke står klart for oss, og fyller oss med glede, vil vi være uten kraft til å kunne leve et hellig liv.

Tenk så på at stammenes navn var inngravert i steinene! De var ikke skrevet på steinene med kritt eller på en papirlapp som var klebet fast. I så fall kunne de lett ha blitt visket bort. Men nå sto de risset inn i selve edelstenen. Skulle da et navn fjernes, måtte stenen ødelegges eller stjeles. Men begge deler var utelukket. For ingen uvedkommende hadde adgang til helligdommen. Steinene var dessuten satt inn i et flettverk av gull. Dette flettverk holdt hver sten og hvert navn på plass. Da gullet symboliserer det guddommelige, minner dette flettverk oss om følgende sannhet:

"den som binder oss fast til Kristus, og som salvet oss, er Gud" (2 Korinter 1:21)

Dette svarer til at skuldertstykkene og brystduken var festet til livkjortelen med slyngende kjeder av rent gull som igjen var festet til fire gullringer på brystdukens fire hjørner, og til to ringer av gull på skulderstykkene. Dette kunstarbeid var gjort for at brystduken og skulderstykkene med edelstenene "ikke kan skilles fra livkjortelen". I gullringene og kjedene av gull ser vi altså et symbol på Guds evige kjærlighet og hans trofasthets bånd som omslutter oss. Og det er fra denne kjærlighet ingen makt eller noen skapning, død eller liv, engler eller krefter, skal kunne skille oss.

Inspirert av den Hellige Ånd spør Paulus i Rom. 8: "Hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet?" Og han svarer:

"Jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som skal komme, eller noen makt, hverken. høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre."

6. Beltet

Til yppersteprestens livkjortel skulle det være et belte for at den skulle holdes sammen. Dette beltet var vevd av akkurat det samme som resten av kjortelen. Farger og materialer symboliserte da det himmelske, det kongelige, rettferdigheten, de rettferdige gjerningene og blodet. Det var vevd sammen med den, det kunne altså ikke fjernes fordi beltet og kjortelen var i ett stykke.

Et belte er i Guds Ord symbol på tjeneste og avskygger uten tvil Kristus som Guds trofaste tjener, Han som ikke var kommet til verden for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til gjenløsningsbetaling for oss alle.

I dette tjenersymbolet ser vi således en skygge av Kristi guddommelige, menneskelige og kongelige egenskap, så vel som på hans lidelse og død. I Hans tjeneste er alt dette innbefattet.

Efeserbrevet taler om "sannhetens belte" og da Jesus sier at Han er veien, sannheten og livet og at han ikke kan fornekte seg selv - viser dette at Han er sannheten! Jesus og sannheten er ett stykke, Han er Ordet og summen av Guds ord er sannhet. Ordet vil derfor oppfylles fordi det er Sannheten - Kristus.

I de fire evangelier, særlig i Markus-evangeliet, ser vi eksempler på hans trofaste tjeneste. Til alle døgnets 24 timer sto han til tjeneste for alle som trengte hans hjelp.

Markus-evangeliet består av 671 vers. Av disse begynner 199 med bindeordet "og", og alle kapitler, med unntagelse av det første, åttende og fjortende, begynner med "og". Likeså finner vi at ordet "straks" forekommer 40 ganger. Dette vitner om at hans tjeneste gikk slag i slag, og ingen behøvde å vente på ham.

Også, nå i himmelen finner vi ham som den rettferdige og ubestikkelige tjener som tar seg av alle sine. For i Åp. 1,13 ser vi ham kledt i en fotsid kjortel og ombundet under brystet med et gullbelte. Der går han som en tjenende prest mellom de 7 gullysestaker, som er de syv menigheter, for å tukte og rettlede dem.

Yppersteprestens oppgave besto også i at han ved brystduken åpenbarte folket Guds vilje og felte dom i tvilsspørsmål.

7. Buen som dekket hodet

Et tildekket hode er i Bibelen et undergivenhets tegn, og taler om lydig underkastelse. (Se 1 Korinter 11:1-15.) Luen på Arons hode minner oss derfor om Kristi lydighet. Selv om han var Sønn, så underordnet han seg Gud i ett og alt. Han søkte aldri sin vilje, men Guds. Heller ikke talte han sine ord/eller gjorde sine gjerninger, men Guds. Derfor sa han: "Mine ord, er ikke mine ord, men slik som jeg hører av min Fader, så taler jeg. Og de gjerninger jeg gjør, er ikke mine gjerninger, men slik som jeg ser Faderen gjør, slik gjør jeg."

Således var Sønnen helliget Faderen og lydig i alt.

Men la oss nå se for oss oss Aron da han i sine praktfulle klær steg inn i helligdommen. Hva så Gud da?

Jo, Gud så en yppersteprest som hadde renset seg, slik at Han nå kunne tre inn i Helligdommen. På yppersteprests panne, på forsiden av den høye hvite luen, var det festet ei plate av gull. På den sto det inngravert "Helliget Herren" (tilhører Herren). Dette var for at Herren skulle bære over med feil og mangler Hans folk og deres gudsdyrkelse hadde.

Vel var de ikke perfekte og heller ikke deres tilbedelser og gudstjeneste var perfekt. Men de tilhørte Herren, de var Hans folk!

Dette står som et forbilde på det som Gud fikk se da det herliggjorte menneske, Jesus Kristus, kom tilbake fra verden. For Han var i alle deler lyteløs, hellig og ren. Og før Han gikk hjem, sa Han:

"Jeg helliger meg for dem, for at de skal være hellighet i sannhet." (Johannes 17:19)

Og nå åpenbarer Han seg for Guds åsyn for vår skyld. Dvs. til beste for oss!

"Over Arons panne skal den - buen - sitte si Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier Herren, alle de gaver de bærer frem. Den skal alltid sitte over hans panne for at gavene - kan finne velbehag for Herrens åsyn." (2 Mosebok 28:30)

Hvor godt er det ikke å vite at dette har sitt motbilde i Kristus Jesus! Tenk at vi i himmelen har en yppersteprest som ALLTID er helliget Herren for oss, Johannes skriver likefrem at "Jesus Kristus den rettferdige ER en soning for våre synder". Derfor, og bare derfor, kan Gud anta både oss og våre gaver.

"Men han har et prestedømme som ikke kan forandres, fordi han blir ved til evig tid. Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem. For en slik yppersteprest var det vi måtte ha - hellig, uskyldig, ren, skilt fra syndere og opphøyet over himlene, en som ikke daglig trenger til, lik yppersteprestene, å bære fram offer, først for sine egne synder og deretter for folkets. For det gjorde han én gang for alle da han ofret seg selv." (Hebreerne 7:24-27)

Og i inskripsjonen: "Helliget Herren" må vi lære å se vår fullkomne forsoning og stilling hos Gud. For også vi er helliget Herren, vi tilhører Ham.

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann." (Hebreerne 10:19-22)

Yppersteprestens klær

Forkynnelse