«Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde. Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.» (1 Johannes 2:12-14) 

Apostelen Johannes skriver her til tre ulike grupper av kristne – barn, unge og voksne. Hvis vi ser på ordene som er brukt i den greske grunnteksten, så er det faktisk fire ulike grupper. Vi kan også kalle det fire ulike stadier av åndelig vekst. Dette taler ikke først og fremst om fysisk alder, men om åndelig modenhet.

La oss se nærmere på disse fire stadiene.

1. Småbarna – glede over tilgivelsen for våre synder

«Jeg skriver til dere, barn (τεκνία – teknia), fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld....» (vers 12)

Her brukes ordet teknia, som peker på de helt små barna, de som er «spedbarn i Kristus». Kjennetegnet deres er gleden over tilgivelsen: «...dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld.»

Dette er evangeliets enkle grunnsannhet - at den som er født på ny, opplever frihet fra skyld og dom. Det er barnestadiet i troen – en ren og enkel glede over evangeliet. Man trenger ikke vite alt, men man vet at man er tilgitt i Kristus! Det er den nyfødtes melk.

«Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melken, for at dere ved den kan vokse til frelse - så sant dere har smakt at Herren er god!» (1 Peter 2:2-3)

2. Barna (skolebarn) – å kjenne Faderen

«Jeg har skrevet til dere, barn (Παιδία – paidia) fordi dere kjenner Faderen...» (vers 14)

Her brukes et annet ord: paidia. Det betyr «barn i opplæring» – de som vokser og lærer eller skolebarn. Kjennetegnet er at de kjenner Faderen.

I stedet for bare å glede seg over syndenes forlatelse, begynner barnet å vokse i relasjonen til Gud som Far. Det er en fase hvor man lærer å leve i barnekårets trygghet. 

«Dere har fått barnekårets Ånd, som gjør at vi roper: Abba, Far!» (Romerne 8:15).

Dette gir en dypere tillit og trygghet i Gud, og et mer personlig forhold.

3. De unge – kampen og seieren

«Jeg skriver til dere unge (Νεανίσκοι – neaniskoi) fordi dere har seiret over den onde.» (vers 13)

«Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds Ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.» (vers 14)

Det som kjennetegner de unge er at man får en sterkere appetitt på Guds Ord, og dette er hele hemmeligheten til å bli en sterkere kristen. I verden er mange opptatt av trening og det å bygge muskler. Men som kristne trenger vi å bygge «åndelige muskler». Det gjør man ved å lese og høre mye Guds Ord.

Dette er de som har gått inn i den åndelige kampen og gjennom det fått mer erfaring. De fyller seg med Guds Ord, og ved det får de kraft til å stå imot fristelser og angrep. 

Det åndelige ungdomsstadiet er preget av iver, kamp og seier.

De unge i troen lærer å bruke Guds Ord som våpen, slik Jesus selv gjorde da han ble fristet av  djevelen i ørkenen.

«Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet:Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.» (Matteus 4:1-11)

Legg merke til at djevelen kom med tre ulike fristelser og angrep:

• Til kroppen (kjødet):   «...si at disse steinene skal bli til brød!» Menneskelig sult
• Til sjelen (stolthet):     «kast deg ned herfra» - Vis deg fram, gjør noe spektakulært!
• Til ånden (hjertet):     «Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg.»

Legg også merke til at Jesus svarte ikke med meninger eller følelser. Han svarte med det eneste våpen som virker mot djevelens angrep – nemlig Guds eget Ord!

Vi trenger mat for å bli sunne, friske og sterke. Men vi glemmer ofte at Guds Ord har samme funksjon for vårt indre menneske som brød og fysisk mat har for vårt ytre menneske – vår kropp! Kroppen lever av brød, men vår ånd lever av Guds Ord. Det er derfor Johannes skriver i vers 14 at åndelig styrke og vekst kommer av at Guds Ord blir i dere og dere har seiret over den onde!

Mange mennesker er opptatt av å leve sunt. De spiser riktig kost, får nok mosjon og frisk luft osv. Men det er viktig å ta vare på sitt åndelige liv like omhyggelig og nøye! En sterk og sunn kropp bygges ikke ved et skippertak av og til. Styrke bygges over tid.

Enkelte kristne ville sett veldig magre ut om de hadde behandlet sitt ytre menneske (kroppen sin) like dårlig som de behandler sitt indre menneske (sin ånd)! Tenk om kroppen bare skulle fått et lite og spinkelt måltid hver søndag? Det ville ikke blitt mye styrke av det!

Slik er det også med vår åndelige styrke. Ved å fylle seg med sunn åndelig kost (først og fremst Bibelen), vil man oppdage at resultatet blir at du får en ny indre styrke! 

• Det brødet vi spiser fysisk, blir til fysiske muskler og fysisk styrke!
• Det Ordet vi spiser åndelig, blir til åndelige muskler og åndelig styrke!

Og det er da vi seirer over den onde (djevelen).

«Vær edrue og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!» (1 Peter 5:8-9)

Denne fasen i kristenlivet bærer preg av styrke, utholdenhet og en voksende erfaring med Guds ord i praksis.

4.  Fedrene – den dype gudskjennskap

«Jeg skriver til dere, fedre (Πατέρες – pateres) fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen.» (vers 12)

 «Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen.» (vers 14)

To ganger gjentar Johannes dette – for å understreke at dette er kulminasjonen (høydepunktet) i den åndelige vandringen.

Ordet pateres betyr rett og slett «fedre». Det peker ikke bare på fysisk alder, men på modenhet, autoritet og åndelig ansvar.

Disse kjennetegnes ved at de kjenner Ham som er fra begynnelsen. Uttrykket vitner helt klart om en sterkere og dypere gudskjennskap enn å «bare» kjenne Faderen.

Fedrene i Kristus har vandret med Gud gjennom tid og prøvelser. De kjenner Gud selv – ikke bare hans gaver, men også Hans karakter og vesen. De har møtt Guds personlighet, både Hans glede og Hans sorg. Både å juble med Gud og gråte med Ham.

Dette er den modne kjærligheten, hvor man er forenet med Guds tanker og hjerte!

Slike åndelige fedre er det enhver menighet og nasjon trenger – ikke bare folk med kunnskap, men med hjerte og visdom som er formet av fellesskap med Gud. Vi trenger åndelige fedre og mødre, som virkelig har rett hjerte for folket. 

Til slutt:

 Johannes nevner ikke disse stadiene for å rangere mennesker, men for å oppmuntre hver enkelt. Gud ser hvert stadium som verdifullt. En nyfødt i troen er like mye Guds barn som den modne far i Kristus. Men vi trenger alle å vokse videre – fra glede over tilgivelsen, til trygghet i barnekåret, til styrke i kampen, og til slutt til den dype gudskjennskap.