- Sønn (vers 1)
- Lærer (vers 2, 15 og 24)
- Soldat (vers 3 og 4)
- Idrettsutøver ( vers 5)
- Bonde (vers 6)
- Arbeider (vers 6 og 15)
- Kar (vers 20 og 21)
Vi skal ta for oss disse 7 sidene ved å være en disippel av Jesus, en Herrens tjener, men vi behandler dem i en annen rekkefølge enn Paulus gjør i dette kapitlet, og starter med bonden.
1. EN BONDE (Vers 6)
A. Naturlovene og Guds lover
"Bonden som arbeider, skal først ha sin del av fruktene." (2 Timoteus 2:6)
Vi kjenner alle til naturlovene i forhold til det med å så og høste:
- Vi sår
- Vi planter
- Vi vanner
- Vi høster inn
Vi vet at veksten kommer ved at bonden "følger naturlovene". Bonden sår, planter og vanner. Men veksten kan han ikke gjøre noe med, fordi den er en følge av "naturens lov". Men bonden vet at så lenge han passer på å gjøre sin del, så vil det komme en vekst og en tid for innhøstning av det han har plantet og sådd.
"Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet." (Markus 4:26-29)
Slik er det også i Guds rike. Vi sår, planter og vanner - men veksten er det Gud som står for!
"Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst." (1 Korinter 3:6-7)
Vi kan ikke skape åndelig vekst og framgang for Guds rike. Vi må bare følge de "åndelige lover" for å så og høste, på samme måte som bånden følger naturlovene.
"Den som høster, får lønn, og han samler inn grøde til evig liv, for at både den som sår og den som høster, kan glede seg sammen. For her er det et sant ord at én sår og en annen høster. Jeg har sendt dere ut for å høste det dere ikke har arbeidet med. Andre har arbeidet, og dere er kommet inn i deres arbeid." (Johannes 4:36-38)
B. Tro og tålmodighet
Det ligger også en dimensjon av tro i dette. På samme måte som bonden "har tro for" en høst av det han har sådd, må også vi leve i tro. Når vi sår, gjennom bønn, forkynnelse, bibellesning og gode gjerninger, så kan vi forvente en "høst" av det vi sår!
Her er det også viktig med tålmodighet! Bonden ser ikke resultat av det han har sådd med en gang. Det tar tid før han ser at det spirer opp fra bakken. Går han ut på åkeren uken etter han har sådd, ser han ingenting. Det gjør han ikke neste uke heller. Men etter en tid vil han se det.
På samme måte kan det ta både dager, måneder og år før vi høster hva vi har sådd i Guds rike. Det er derfor viktig at vi er tålmodige og utholdende. I Guds rike er det "langtidspalnlegging" som gjelder.
Dette har også å gjøre med tålmodighet i forhold til Jesu gjenkomst. På samme måte som bonden venter tålmodig på høsten, må også vi vente i tålmodighet, til jorden har fått både tidligregn og senregn.
"Vær tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens dyrebare grøde. Han venter tålmodig på den, til den har fått tidligregn og senregn." (Jakob 5:7-8)
Det ligger også store løfter om vekkelse i dette.
"Be Herren om regn i senregnets tid! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark." (Sakarja 10:1)
"Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløyer, skal nå igjen den som høster, og den som tråkker vindruer, skal nå igjen den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over." (Amos 9:13)
C. Hva sår du?
Det er viktig at du er nøye med hva du sår. Guds Ord sier at du kommer til å høste nøyaktig slik som du sår. Så spørsmålet blir da: Hva sår du?
"Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett." (Galaterne 6:7-9)
Sår du i ånden, eller sår du i kjødet?
Dersom du sår i kjødet, vil du høste nettopp det du har sådd! Og Bibelen sier at syndens lønn er døden - åndelig død!
"For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre." (Romerne 6:23)
Synd og kjødelighet fører bare fordervelse med seg. Kjødets gjerninger er fiendskap mot Gud, og derfor intet godt såkorn for en Herrens tjener.
"Kjødets gjerninger er åpenbare. Det er slikt som utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, trette, avindsyke, sinne, ærgjerrighet, splittelse, partier, misunnelse. mord, drukkenskap, svirelag og annet slikt. Om dette sier jeg dere på forhånd, som jeg også før har sagt dere: De som gjør slikt skal ikke arve Guds rike." (Galaterne 5:19-21)
Men det motsatte er også tilfelle! Om du sår i ånden, ved å be, tilbe Gud, lese Guds Ord, gå på møter, vitne for andre, hjelpe trengende osv - så vil du høste evighetsfrukter av det du har sådd!
"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet." (Galaterne 5:22)
Dette er en garantert vei til fremgang og vekst i ditt liv og i din tjeneste for Gud! Gud har lovt at om du sørger for å så, da skal du få høste av det du har sådd.
"Lykkelige er dere som sår ved alle vann, som slipper oksen og eslet på frifot!" (Jesaja 32:20)
2. EN ARBEIDER (Vers 15)
A. Flittighet og troskap
"Legg vinn på å kunne framstille deg for Gud som en som holder prøve, en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, en som på rett måte utdeler sannhetens ord." (2 Timoteus 2:15)
En Herrens tjener er en arbeider! Gud ønsker at vi skal arbeide flittig for Ham og virke med iver for Hans rike. Vi blir bedt om å "gjøre jobben ordentlig", slik at vi ikke skal ha noe å skamme oss over.
Det går ikke med halvhjertet innsats i Guds rike. Alt man gjør, det gjør man for Herren - og da skal det gjøres ordentlig! Bonden som arbeider skal først ha sin del av fruktene (vers 6). Åndelig latskap bærer ingen frukter.
Vi har derfor fått et forvalteransvar, og da må vi sørge for å forvalte de talenter vi har fått på riktig måte.
"Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til. Så reiste han. Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem og tjente fem til. Han som hadde fått to talenter, gjorde det samme og tjente to til. Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger. Da lang tid var gått, kom tjenernes herre tilbake og ville holde regnskap med dem. Han som hadde fått fem talenter, kom fram og hadde med seg fem til og sa: ‘Herre, du ga meg fem talenter; se, jeg har tjent fem talenter til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Også han med to talenter kom fram og sa: ‘Herre, du ga meg to talenter; se, jeg har tjent to til.’ Herren hans svarte: ‘Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!’ Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har." (Matteus 25:14-29)
Bruk det du har fått av Herren. Tjen din Gud flittig med dine evner og talenter. Ikke grav ned dine talenter. Vis ikke tegn til "åndelig latskap".
Hva var det som drev denne tjeneren til å grave ned sitt talent? Jo, han var redd for å mislykkes! Men hva er du redd for å mislykkes med? Tror du kanskje at Gud mislykkes med sine planer?
Gud mislykkes aldri med sine planer! Sørg for at ditt liv følger Guds plan, da kan du ikke mislykkes. Det er jo ikke ditt eget verk du jobber med, men Herrens!
"Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves. forgjeves står dere tidlig opp, setter dere sent ned, eter slitets brød. Det samme gir Han sin venn mens han sover." (Salme 127:1-2)
B. Du er en åndelig bygningsarbeider
"Mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid på deres frelse med frykt og beven - ikke bare som da jeg var hos dere, men enda mer nå når jeg er borte fra dere. For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. Gjør alt uten knurr og tvil, så dere kan være uklanderlige og rene, Guds ulastelige barn midt i en vrang og forvendt slekt. Dere skinner blandt dem som lys i verden." (Filipperne 2:12-15)
Her står det at vi skal arbeide på vår frelse. Hva menes med dette?
Jo, vi skal ta til oss Guds Ord og gjøre etter det. Lydighet mot Gud og Hans Ord er viktigst av alt! Det er dette Bibelen kaller helliggjørelse.
Jesus sammenligner dette med å bygge et hus. Alle mennesker bygger hvert sitt hus i denne sammenhengen, fordi huset er vårt liv. Du bygger enten et godt og solid hus (liv), bygd på Guds Ord, eller du bygger ditt hus (liv) ut fra dine egne følelser, lyster eller omstendigheter.
"Derfor - hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn. Og regnet skylte ned, og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Men det falt ikke, for det var grunnlagt på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand. Og regnet skylte ned og flommen kom, og vindene blåste og kastet seg mot dette huset. Og det falt, og fallet var stort." (Matteus 7:24-27)
Som en bygningsmann i Guds rike, står du selv ansvarlig for hvilken grunn du bygger på. Det er ditt eget valg om du bygger på sikker grunn eller om du bygger på sandgrunn.
Du står også ansvarlig for riktig valg av materiale og bygningskonstruksjoner. Du skal bygge et hus som står, og ikke faller! Sørg derfor for at du ikke bygger med gress, halm og strå, men at ditt hus (liv) bygges med solid materiale.
"For ingen kan legge en annen grunnvoll enn den som er lagt, det er Jesus Kristus. Men om noen på denne grunnvoll bygger med gull, sølv og kostbare stener, eller med tre, høy og strå, da skal det verk enhver har utført bli åpenbaret. Dagen skal vise det, for den åpenbares med ild. Hvordan det verk er som hver enkelt har utført, det skal ilden prøve. Om det byggverk som en har reist, blir stående, da skal han få lønn. Brenner hans verk opp, da skal han miste lønnen. Men selv skal han bli frelst, men da som gjennom ild." (1 Korinter 3:10-15)
En dag skal ditt livsverk "prøves". Dette må likevel ikke anses som en dom der du dømmes, men snarere som en bedømmelse. Vi er frelst og utfridd fra enhver dom og straff. Det var jo Jesus som tok straffen på seg, for at vi skulle ha fred.
Men det betyr ikke at vi skal ta lett på dette! Om våre verk faller og vi ikke består prøven, må vi igjennom en smertefull prosess! Sørg derfor for at det byggverk som du har reist (ditt eget liv) blir stående, slik at du kan få din lønn!
"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." (2 Timoteus 4:7-8)
C. Arbeidsfordeling og samarbeid
Det er også viktig med en rett arbeidsfordeling i Guds rike. Vi er Guds medarbeidere, der Han er arbeidsgiver og vi er arbeidere. Vi må samarbeide med hverandre.
"Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren gav enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere. Dere er Guds åkerland, Guds bygning. Etter den Guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt grunnvoll som en vis byggmester, og en annen bygger videre på den. Men enhver se til hvordan han bygger videre." (1 Korinter 3:5-10)
Her leser vi om samarbeid og "teamwork".
- En sår
- En annen vanner
- Gud gir vekst
På denne måten samarbeider vi med Gud, enten det er i forkynnelse, misjon, bønn eller annen tjeneste i Guds rike.
"Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegn som fulgte med" (Markus 16:20)
Herren virket med. I en svensk oversettelse står det "...och Härren samvirkade...". Vi og Herren samvirker!
- Du ber og Han sørger for bønnesvar
- Du forkynner og Han stadfester Ordet ved at folk blir frelst
- Du legger hendene på folk og Han sørger for at de blir helbredet
"Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst." (Matteus 9:36-38)
Jesus sa at høsten er stor, men arbeiderne er få. Nå er vi nok ganske mange flere arbeidere i Guds rike i dag, enn den gang. Jesus hadde jo bare 12 disipler. Men det er alt for mange kristne som er tilskuere. De er rett og slett "åndelig arbeidsledige". Dette bedrøver Gud, for Han trenger mange flere arbeidere til sin høst.
D. Disiplen blir som sin mester
"En disippel står ikke over sin mester, men enhver som er utlært, blir som sin mester." (Lukas 6:40)
Ordet disippel betyr "elev"eller "lærling".
Hva gjør en elev? Jo, han prøver å lære det som læreren vet og kan. Eleven prøver å bli som sin lærer.
Hva gjør en lærling? Jo, la oss ta for oss en snekkerlærling. Han prøver å lære seg faget. Han prøver å lære det som snekkermesteren kan.
Hva ser vi her: Jo, disippelen vil bli som sin mester!
Det er nettopp dette Jesus taler om når det gjelder det å være en disippel av Ham. Vi skal prøve å bli lik vår mester. Vi skal forkynne som Ham, og tilmed gjøre de samme gjerninger som Ham!
"Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far." (Johannes 14:12)
Vi er kalt til å leve slik som Jesus levde. Det er det som er å være en kristen! Ordet kristen betyr jo "å være lik Kristus".
"Den som sier: "Jeg er i Ham", må leve slik Jesus levde." (1 Johannes 2:6)
Du vil kanskje spørre hvordan det er mulig at vi skal kunne gjøre så kraftige gjerninger som Jesus gjorde? Vel, Jesus har faktisk gitt oss svaret på dette. Om du studerer Jesu liv, vil du finne at Han gjorde ingen tegn og under før Den Hellige Ånd hadde kommet over Ham i Jordanelven, da Han ble døpt av Johannes døperen.
Slik er det også med oss. Vi skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over oss!!
"Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende." (Ap gjerninger 1:8)
3. EN IDRETTSUTØVER (vers 5)
A. Følg reglene!
"Og den som kjemper på idrettsbanen, får ikke seierskransen uten at han følger reglene." (2 Timoteus 2:5)
Ingen idrettsutøver får godkjent sitt løp eller sin innsats dersom han ikke følger reglene. Den som ikke følger de regler som gjelder, blir diskvalifisert, uansett hvor godt han ellers løper, sykler, svømmer, går på skøyter eller ski osv.
Dette gjelder ikke bare i forhold til juks, men også i tilfeller hvor man uforskyldt bryter relger uten å vite om det. Man blir diskvalifisert! Et eksempel på dette var da den amerikanske friidrettsstjernen Gwen Torrence løp 200 meter for damer i VM i 1995. Hun ledet klart, men så trådte hun uforskyldt innenfor den indre streken. Følgene ble at hun ble diskvalifisert! Så lite skulle til.
Slik er det faktisk også i Guds rike! Dersom vi ikke følger de regler og instrukser som Gud har gitt oss i og gjennom sitt Ord, vil vi diskvalifisere oss for Guds rike.
Den alvorligste form for juks i idrettsverden, er det vi kaller for "doping". Vi kjenner til flere eksempler hvor verdenskjente idrettsutøvere har blitt "tatt" i såkalte "doping-tester". Vi kan nevne navn som Ben Johnson, Diego Maradona, Lance Armstrong osv.
Også i Guds rike er "doping" veldig alvorlig. Vi snakker da om "åndelig doping". Hva er det for noe? Jo, dette er å hente kraft og inspirasjon fra "fiendens leir", altså å åpne opp sine liv for inflytelse fra djevelen og okkulte krefter. Vi finner eksempler på dette i New Age, Yoga og meditasjon, healere, akupunktur, synske mennesker, spådom, astrologi, spiritisme og annen form for okkultisme.
Dette skal vi som kristne holde oss langt unna og avsky! Det finnes kun en "lovlig" kraft og inspirasjonskilde for oss som kristne, og det er kraften og salvelsen i Den Hellige Ånd!
"Dere skal ikke vende dere til dødningemanere og ikke gå til spåmenn, så dere gjør dere urene ved dem. Jeg er Herren deres Gud." (3 Mosebok 19:31)
"Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden. Heller ikke noen som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann. Heller ikke noen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver den som gjør slikt, er en styggedom for Herren. Og for disse motbydelige tings skyld er det Herren din Gud driver dem bort for deg." (5 Mosebok 18:10-12)
Guds Ord er vårt regelverk. Vi må følge Guds Ord nøye og adlyde det. Vi kan ikke behage Gud om vi ikke følger Hans instrukser og regler. Vi kommer aldri "i mål" i vårt kristne løp uten å være lydige mot Guds Ord!
B. Løp for å vinne!
"Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare en får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den! Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt - de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig." (1 Korinter 9:24-25)
Idrettsmannen følger reglene. Han har lært dem utenat. Det er nødvendig å kunne dem for å i det hele tatt kunne fullføre løpet. Men han gjør også mye mer enn å bare lære reglene. Han trener og trener - og gjør alt han kan for at han en dag skal vinne seierskransen. I Guds rike er det nemlig kun én plassering som er god nok - nemlig å vinne! Vi skal vinne seierskransen!
Mange sier at det viktigste for en idrettsutøver er ikke å vinne, men å delta. For idrett på lavere nivå er nok dette mye riktig, og det er selvsagt viktig å framheve den siden som går på lek og sosialt samvær. Likevel hersker det ingen tvil om at toppidrettsutøverre, som f.eks. trener til en OL-distanse, gjør dette kun med ett mål for øye - å vinne!
Slik er det også i Guds rike. Vi løper for å vinne en uforgjengelig krans, som aldri visner. Vi skal vinne seier hver dag - over djevelen, over kjødet, over fristelser, over bekymringer, over frykt og angst og andre problemer som kommer imot oss i livet. Vi skal stride troens gode strid, fullføre løpet og bevare troen!
"Jeg har stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen. Så ligger nå rettferdighetens krans rede for meg, den som Herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dag - ja, ikke bare meg, men alle som har elsket hans komme." (2 Timoteus 4:7-8)
C. Avholdenhet
"Enhver som deltar i idrettstevling, er avholdende i alt - de altså for å vinne en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Så løper jeg da ikke som på det uvisse, jeg kjemper ikke som en som fekter i løse luften. Men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, for at jeg som forkynner for andre, ikke selv skal finnes uverdig." (1 Korinter 9:25-27)
En idrettsutøver må leve et svært didiplinert liv. Han må være nøye med kosthold, ha en god døgnrytme, holde seg unna rusmidler og trene mye.
Hvorfor? Jo, fordi det er umulig å oppnå gode resultater om man ikke lever sunt, disiplinert og avholdende.
Har du noen gang sett en idrettsutøver som har stilt opp med potetgull og cola i en sekk på ryggen? Nei! Selvsagt ikke! Det går ikke an for en idrettsutøver i verdensklasse å spise sine måltider på gatekjøkken og restauranter eller drikke og feste til stadighet. Ingen vil kunne få en sunn og veltrent kropp på den måten.
Slik er det også i Guds rike. Vi må gi avkall på ting for å kune leve et sterkt og godt kristenliv. Paulus sier at han "undertvinger sitt legeme og holder det i trelldom". Hva snakker han om? Jo, bl.a. å vende seg fra fristelser og kjødelige lyster. Dette er en oppfordring til selvfornektelse, på samme måte som når Jesus sier at den som vil være Hans disippel, må fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge Ham.
"Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For hver den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?" (Matteus 16:24-26)
Tilbake til idrettsutøveren. La oss se på et viktig poeng her: Hvis ufrelste idrettsutøvere kan underkaste seg en så hard disiplin for å oppnå en laurbærkrans som visner, skulle ikke da vi som kristne hellige oss og innvie oss så meget mer, for å oppnå en uforgjengelig lønn i evigheten?
Paulus tillot ikke sitt kjød å være herre. Han visste nok om farer og muligheter for å falle, men derfor innrettet han seg etter dette. Paulus holdt kjødet i sjakk, på samme måte som man undertvinger en fiende i en brytekamp. Her har vi mye å lære.
4. EN SOLDAT (Vers 3-4)
"Lid ondt med meg, som en god Jesu Kristi stridsmann. Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags." (2 Timoteus 2:3-4)
A. Overgivelse
Å være en god Jesu Kristi stridsmann innebærer anstrengelser og hardt arbeid. En skal ikke trekke seg unna vanskelighetene, men være villig til å lide ondt dersom det kommer forfølgelse for Jesu navns skyld.
Jesus har ikke lovet oss en anonym tilværelse som kristne. Vi er ikke kalt til et stille og rolig liv, hvor vi aldri møter forfølgelse og hån fordi vi tror på Ham.
"Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himlenes rike er deres. Ja, salige er dere når de spotter og forfølger dere, og lyver allslags ondt på dere for min skyld. Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere." (Matteus 5:10-12)
Jesus har faktisk lovt oss forfølgelser dersom vi helhjertet følger Ham! Men Han sier at vi skal få hundrefold igjen, både i tiden og i evigheten.
"Jesus svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Det er ingen som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eler barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, uten at han skal få hundrefold igjen: Her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer - sammen med forfølgelser - og i den kommende verden evig liv." (Markus 10:29-30)
Men hva er betingelsene? Jo, vi må oppgi vårt eget og følge Ham!
"Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel. For hvem av dere som vil bygge et tårn, setter seg ikke først ned og regner etter hva det vil koste, om han har nok til å fullføre det med? Ellers kan det hende at han får bygd grunnmuren, men ikke er i stand til å fullføre. Da vil alle som ser det, begynne å spotte ham og si: Denne mann begynte å bygge, men var ikke i stand til å fullføre! Eller vil en konge gå i krig mot en annen konge uten først å sette seg ned og overveie om det er mulig med ti tusen mann å møte en som kommer imot ham med tjue tusen? Men kan han ikke det, skikker han sendemenn og tinger om fred mens han ennå er langt borte. Slik kan ingen av dere være min disippel uten at han oppgir alt han eier." (Lukas 14:27-33)
Her har vi mye å lære også når det gjelder vår forkynnelse. Vi har veldig lett for å levere en lære som sier at alt ordner seg bare man tar imot Jesus, eller snarere en forkynnelse som ensidig fokuserer på alle de velsignelser vi kan oppnå som Guds barn, uten å rette søkelys på kostnaden og den pris vi må betale for å følge Jesus.
Jesus sammenligner med å sette seg ned og regne ut kostnaden før man reiser et byggverk. Det handler nemlig om å fullføre! Vi gjør klokt i å gi akt på det Jesus sier her.
B. Lojalitet
En romersk lov lød slik: "Vi forbyr menn som er engasjert i militærtjeneste å delta i sivile gjøremål."
Slik er det faktisk også i Guds rike. Vi må sette Gud og Hans Ord foran alt! Paulus bruker selv dette eksemplet her i dette kapitlet som vi går igjennom.
"Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags." (2 Timoteus 2:4)
Soldaten må gå helhjertet inn for sin oppgave. Han har ikke tid til andre sysler. Han har som mål å tilfredsstille sin hærfører. Slik skal det også være med oss i Guds rike! Det er viktig med absolutt lydighet til Gud og Hans Ord.
En ulydig soldat risikerer krigsrett! Men hva risikerer en ulydig Herrens tjener?
"Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Fars vilje." (Matteus 7:21)
C. Du er i krig!
"For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft! Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold, som dere kan slukke den ondes brennende piler med. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord." (Efeserne 6:10-17)
Du er en soldat, og du er i krig! Det hjepler ikke hva du selv synes eller mener. Det pågår en konstant krig mellom Det Gode (Guds rike) og Det Onde (Mørkets og djevelens rike). Du er midt i denne striden, enten du liker det eller ei!
Vår kamp er ikke mot mennesker. Vi skal ikke bråke og stride med hverandre. Her er vi kalt til fred. Men vi skal gå til angrep på de usynlige kreftene som ligger bak det vi ser i det synlige. Det er djevelen og hans hær av onde ånder.
Paulus sier at vi som kristne skal vite hvem vår fiende er, hva hans hensikter er og hvilke våpen han bruker.
"...for at vi ikke skal bli overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2 Korinter 2:11)
"Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og overflod." (Johannes 10:10)
Om man kommer i krig, med masse våpen, fly, raketter og bomber - så ville det jo virkelig være meningsløst å ikke vite hvem man kjemper imot! Her sier Jesus at djevelen er en tyv, som stjeler, dreper og ødelegger. Vi trenger å vite hva han driver med, slik at vi kan bekjempe ham.
"Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at deres brødre rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelser." (1 Peter 5.8-9)
Du må ta på deg rustningen når du strider! Hvis ikke, vil du være et meget sårbart og lett bytte for fienden. Lær deg derfor hva rustningen består av, og ifør deg de ulike bestanddelene.
Men først trenger vi å vite hva denne "Guds fulle rustning" er:
- Sannhetens belte.
Det er beltet som holder hele rustningen oppe. Uten beltet faller hele rustningen av. Jesus sier selv at han er veien, SANNHETEN og livet. (Johannes 14:6)
Det er JESUS som er beltet!
- Rettferdighetens brynje.
Brynjen er veldig viktig. Det er den som beskytter hjertet og de vitale organer i kroppen. Ordspråkene sier at vi må bevare vårt hjerte framfor alt vi bevarer, for livet utgår fra det.
Guds Ord lærer oss at Jesus er vår rettferdighet! (1 Korinter 1:30)
Jesus er vår brynje!
- Sko på føttene – den beredskap som fredens evangelium gir.
Vi må være rede i tide og utide, eller ”alltid beredt” som det sto i den gamle oversettelsen. Beredt, med fredens evangelium.
Jesus er Fredsfyrsten. Hele evangeliet handler om Ham.
Jesus er dermed også skoene.
- Troens skjold.
Skjoldet dekker hele kroppen.
Jesus er Troens opphavsmann og fullender. Alt som har med tro å gjøre, handler om Ham. Han er vårt skjold og vern. (Hebreerne 12:2)
Vår tro er knyttet til Jesu seier på Golgata, derfor fester vi blikket på Ham og den tilflukt vi har under blodet.
- Frelsens hjelm.
Jesus er vår frelser. Han er vår hjelm. Med frelsens visshet har vi en sikker hjelm som beskytter vårt hode, dvs vårt sinn og våre tanker.
- Åndens sverd.
Åndens sverd er Guds Ord. Johannes evangelium begynner med å si at Jesus er Ordet.
Ordet er vårt eneste angrepsvåpen, alt det andre i rustningen er kun forsvarsvåpen.
Jesus svarte djevelen på en klar og fast måte – ”DET STÅR SKREVET!”
Det samme må vi gjøre – Ordet er vårt våpen.
Ordet har makt til å rive ned ”mektige festningsverk” og hver tanke som reiser seg mot Gud og Hans rike. (2. Korinter 10:4-5)
Den mektige konklusjonen blir at vi må ikle oss Jesus Kristus - som er Guds fulle rustning! (Romerne 13:14)
Når vi går med denne rustningen på oss, er vi helt dekket. Det er som ridderens rustning - man kan ikke se personen som er inne i rustningen.
Så når djevelen kommer imot deg, kan han ikke se deg, han ser kun rustningen.
Det betyr at han ser kun JESUS- og da blir han skremt og flyr!
5. EN LÆRER (Vers 24)
"Men en Herrens tjener må ikke ligge i strid, men være vennlig mot alle, i stand til å lære andre, villig til å tåle ondt." (2 Timoteus 2:24)
A. Vi skal lære bort det vi selv har lært
Som kristne skal vi være sultne på Guds Ord. Vi må la Guds Ord få bygge en solid grunnvoll og en karakter i våre liv. Bibelen sier at vi etter å ha vært kristen en stund, bør være i stand til å lære og undervise andre.
"For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde." (Hebreerne 5:12)
Vi har et ansvar for å gi til andre det vi selv har lært. Vi skal lære bort til andre, som igjen skal lære og undervise nye.
"Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker, som også er istand til å lære andre." (2 Timoteus 2:2)
Faktisk taler dette verset om hele 4 ledd av undervisning! Det Timoteus (ledd nr 2) hadde hørt av Paulus (ledd nr 1), skulle han overgi til trofaste mennesker (ledd nr 3), som igjen er istand til å lære andre (ledd nr 4).
Dette er faktisk det samme som Jesus sier i misjonsbefalingen. Vi er ikke bare kalt til å lede mennesker til Jesus og få dem frelst. Vi skal også lære dem å holde alt det som Jesus befalte og lærte.
"Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." (Matteus 28:18-20)
"Gi akt på deg selv og på læren! Bli ved med dette. For når du det gjør, skal du frelse både deg selv og dem som hører deg." (1 Timoteus 4:16)
B. Vær nøye med hva du lærer andre!
Bibelen er Guds eget Ord. Vi må derfor være nøye med hvordan vi lærer andre og hva vi forkynner og underviser. Du bør ikke lære og undervise ting som Bibelen ikke taler om. Ting som du ikke har dekning for i Guds eget Ord, bør du holde for deg selv!
"Mine brødre! Ikke mange av dere må bli lærere! For dere vet at vi skal få desto strengere dom." (Jakob 3:1)
Den som lærer og underviser i Ordet, vil få en streng bedømmelse over den tjeneste han utfører for Herren. Derfor sier Jakob at ikke manger tåler denne oppgaven. Det hviler nemlig en streng dom over de som driver med falsk lære!
C. La deg undervises av andre troende
Noen mennesker blir så opptatt av å lære andre at de aldri vil ta imot undervisning selv. Men det er veldig viktig, særlig for forkynnere, at man også tar seg tid til å lytte til andre forkynnere.
"Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke. For av Kloes folk er det blitt meg fortalt om dere, mine brødre, at det er stridigheter blant dere. Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus' navn dere ble døpt?" (1 Korinter 1:10-13)
Det finnes kristne som tror de er så kunnskapsrike og velvitende at de aldri lytter ordentlig etter når de hører forkynnelse i menigheten. Men vi har fått forkynnere og tjenestegaver for at de skal undervise og utruste oss i vår kristne vandring.
"Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at de hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde, for at vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive omkring av hver lærdoms vind ved menneskers spill, ved kløkt i villfarelsens listige knep." (Efeserne 4:11-14)
Det å aldri høre på andre enn seg selv, kan føre en mann til fall og ende opp i den verste katastrofe!
"Da må du stønne i din siste stund, når din kropp og ditt kjøtt tæres bort, og du må si: Hvordan kunne jeg hate tukt, og hvordan har mitt hjerte kunnet forakte tilrettevisning? Jeg hørte ikke på dem som lærte meg, og vendte ikke mitt øre til dem som veiledet meg. Nær var jeg kommet i den største ulykke midt i menigheten, og i forsamlingen." (Ordspråkene 5:11-14)
6. ET KAR (Vers 20-21)
A. Karene må renses
"I et stort hus er det ikke bare kar av gull og sølv, men også av tre og leire. Noen kar er til ærefullt bruk, andre til vanære. Den som nå har renset seg så han holder seg borte fra disse vanærens kar, blir selv et kar til ære, - helliget, nyttig for husbonden, satt i stand til all god gjerning." (2 Timoteus 2:20-21)
En tankbåt som frakter eksplosiv gass, må renses før beholderen kan fylles på nytt. Ellers vil tanken sannsynligvis eksplodere og båten forlise.
Slik er det også med oss. Vi må la Gud få rense oss, slik at Han kan fylle oss med sitt liv og sin Ånd!
Har du noengang tenkt på hvorfor Den Hellige Ånd kom som en due over Jesus da Han ble døpt, mens den samme Ånd kom som ildtunger over disiplene på Pinsedag?
Jo, duen er et tegn på renhet og fred. Jesus var ren, derfor kom Den Hellige Ånd over Ham i form av en due.
Disiplene måtte derimot renses, derfor kom Den Hellige Ånd over dem med rensende ild! Også vi trenger denne rensende dåpen i Den Hellige Ånd og ild!
"Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg . jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild." (Matteus 3:11)
Vi trenger mer forkynnelse om dåpen i den Hellige Ånd, og vi trenger enda mere forkynnelse om dåpen i ild! Johannes talte ikke bare om dåpen i Den Hellige Ånd, men talte om en dåp i Den Hellige Ånd og ild! Har vi mistet ilden underveis?
B. La deg forme i Guds hender
"Dette er det ord som kom til Jeremia fra Herren: Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, der vil jeg la deg høre mine ord. Jeg gikk da ned til pottemakerens hus, og se, han gjorde sitt arbeid på dreieskiven. Og det karet som han gjorde av leire, ble mislykket i pottemakerens hånd. Da gjorde han det om igjen til et annet kar, slik han ville ha det. Og Herrens ord kom til meg, det lød så: Skulle ikke jeg kunne gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren? sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus!" (Jeremia 18:1-6)
Våre liv er som leire i Guds hånd. Men Gud er en kjærlig og god far. Han er også en gentleman, som ikke vil tvangsforme oss mot vår egen vilje. Det er derfor opp til deg og meg å invitere Gud som "pottemaker" i våre liv.
Det beste er å la Gud forme og danne oss helt og holdent slik som Han vil. Da blir vi ikke mislykkede kar, men kar til Guds ære.
7. EN SØNN (Vers 1)
A. Vi er Guds sønner og døtre
"Bli da du, min sønn, sterk ved nåden i Kristus Jesus!" (2 Timoteus 2:1)
Paulus kaller Timoteus for sønn. Men det er ikke bare Paulus som sier dette. Gud kaller oss for ekte sønner og døtre. De som har tatt imot Jesus har fått retten til å kalles Guds barn.
"Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å kalles Guds barn, de som tror på hans navn." (Johannes 1:12)
"For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn." (Romerne 8:14)
Den engelske King James Version oversettelsen bruker uttrykket "... sons of God..." i begge disse versene. Vi er Guds sønner og døtre!
Bibelen sier også at Gud har gitt oss "barnekår". Dette betyr rett og slett at Gud har gitt oss rettigheter som sønner og døtre i Hans hus!
"Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi kunne få barnekår. Og fordi dere er sønner, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, som roper: Abba, Far! Så er du da ikke lenger trell, men sønn. Men er du sønn, da er du også arving, innsatt av Gud." (Galaterne 4:4-7)
Vi er altså Guds arvinger, leser vi. Men hvordan kom vi inn i dette? Vi var jo syndens treller og lå under djevelens makt.
Svaret er at Jesus brøt syndens makt på korset, og dermed ble vi "adoptert" av Gud - til å være Hans evige barn! Ordet "barnekår" betyr faktisk "adopsjon". Vi er Guds adoptivbarn, Hans adoptiovsønner og adoptivdøtre. Vi er adoptert inn i Guds familie gjennom Jesus!
B. En god far tukter sine barn
Vi står i et far/sønn forhold til Gud. Han ønsker å fostre oss, styrke oss, oppdra oss og undervise oss. I en slik prosess trenger man både ris og ros. Gud ønsker å fostre fram gode åndelige kvaliteter i oss, og da må Han iblant også tukte oss.
"Og dere har glemt den formaning som taler til dere som til barn: Min sønn! forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham. For den Herren elsker, den tukter han, og han hudstryker hver sønn som han tar seg av. Det er for tuktens skyld dere tåler lidelser. Gud handler med dere som med sønner. For hvem er vel en sønn som hans far ikke tukter? Men hvis dere er uten tukt, som alle har fått sin del av, da er dere uekte barn, og ikke sønner. Dessuten: Vi hadde våre jordiske fedre til å tukte oss, og vi hadde ærefrykt for dem. Skal vi da ikke meget mer bøye oss for åndenes Far, så vi kan leve? For de tuktet oss jo bare for en kort tid slik som de fant det rett og riktig. Men han tukter oss til vårt gagn, for at vi skal få del i hans hellighet. All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighetens salige frukt." (Hebreerne 12:5-11)
Her er det viktig at vi lar Gud få tukte oss, og at vi tar imot den tukt som Han gir! Gud tukter oss nemlig for at vi skal få del i Hans hellighet.
C. Gud er nådens Far
"Jesus sa: «En mann hadde to sønner. Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde.‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ Faren sa til ham: ‘Min Sønn! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’" (Lukas 15:11-32)
Her ser vi at den sønnen som hadde reist hjemmefra og alt hadde gått i stykker for, fikk ren særbehandling av sin far. Et betimelig spørsmål er: Hvorfor?
Jo, dette er et kraftig bevis på Guds grenseløse kjærlighet og nåde! Gud er en kjærlig far, som alltid står der med vidåpne armer, klar til å ta imot bortkomne barn som vender tilbake til Ham!
Men samtidig må vi heller ikke glemme at denne bortkomne sønnen kom hjem med en erkjennelse av synd i sitt hjerte. Han visste at han hadde syndet mot himmelen og mot sin far.
Dette er veldig viktig. Vi må omvende oss fra vår synd når vi kommer til Gud. Det er dette som er å vende hjem til Gud. Man kan ikke snakke om å vende om til Gud dersom man fortsatt vil leve i synd. Omvendelse betyr helomvending!
Men denne sønnen hadde altså omvendt seg. Dermed fikk han ta imot Guds miskunnhet, kjærlighet og nåde. Gud står ikke "med bremsene på" når det gjelder sin nåde og kjærlighet. Han ønsker å bade oss i sin kjærlighet - om vi bare lar Ham gjøre det!
Men et annet viktig spørsmål som bør komme opp når vi leser denne historien er dette: Hvorfor hadde ikke Gud behandlet den hjemmeværende sønnen på samme måte? Han var jo tilmed den eldste!
Vel, vi må vel spørre oss om denne sønnen hadde tillatt sin far å behandle ham slik? Hadde han bedt om noe fra sin far? Faren sier jo at alt dette hadde tilhørt denne flittige hjemmeværende sønnen hele tiden.
Av dette kan vi lære at vi alle bør vite å benytte oss av de løfter og velsignelser vi har som sønner og døtre i huset... Gud holder ingenting tilbake for den som elsker Ham og holder seg nær til Ham.
"Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus." (Filipperne 4:19)
"Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?" (Romerne 8:32)
