INNLEDNING

  

"Men han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter. Denne ble angitt for ham, det ble sagt at han sløste bort eiendommen hans. Mannen kalte ham da til seg og sa: Hva er det jeg hører om deg? Gjør regnskap for hvordan du har forvaltet eiendommen, for du kan ikke være forvalter lenger! Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre, nå når min herre tar forvaltningen fra meg? Grave orker jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg for. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, for at de skal ta imot meg i sine hus når jeg er blitt avsatt. Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?Han sa: Hundre fat olje. Da sa han til ham: Her har du gjeldsbrevet ditt. Sett deg nå ned, skynd deg og skriv femti! Deretter sa han til en annen: Og du, hvor mye skylder du? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Ta gjeldsbrevet ditt og skriv åtti! Herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde skikket seg klokt. For denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn. Og jeg sier dere: Gjør dere venner ved den urettferdige mammon, for at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger! Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter?Og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon." (Lukas 16:1-13) 

Her forteller Jesus en lignelse som handler om penger! 

"Men penger skal man da ikke snakke om i Guds menighet", sier du kanskje? Penger er jo forbundet med griskehet og verdslighet, og Paulus skriver jo at "kjærlighet til penger er roten til alt ondt." Så kristne burde vel ikke snakke om penger?

Vi kan i hvert fall være enig om at Guds Ord er sant! Vi vet også at Jesus mente alt hva Han sa, for hvis ikke, så hadde Han jo sagt noe annet! Så Jesus mente tydeligvis også det Han sa da Han her snakket om penger. Og dersom Jesus mente at dette er et viktig tema, så kan vel også vi se på hva Guds Ord sier om dette?

Her møter vi en forvalter som hadde vært uansvarlig i sitt forvalteransvar. Han hadde vært uærlig, og sløst bort sin herres eiendom og penger. Deretter røver han på nytt fra sin herre, ved å ettergi sin herres skyldnere deres gjeld! Dette gjorde han for å ha et sted å rømme til blant disse skyldnerne.

Vi skal legge nøye merke til en ting her. Jesus sier ikke at Han godkjenner eller liker det denne tjeneren gjorde. Det er ikke slik at Jesus anbefaler uærlighet og uansvarlighet. Det er ikke slik at Jesus ser mellom fingrene på det som har med korrupsjon å gjøre, om noen skulle tro dette.

Men Jesus roser denne tjenerens evne til å komme seg ut av en vanskelig situasjon! Legg merke til at Jesus også sier at "denne verdens barn er flinkere til å ordne seg med hverandre enn lysets barn"!

Det Jesus sikter til, er at denne tjeneren brukte sitt pengeansvar til å få innpass hos disse skyldnerne (verdens barn). Det denne tjeneren gjorde var helt og holdent galt! Han hadde ingen rett til å endre disse beløpene. Men han vant seg venner på denne måten!

På samme måte skal også vi bruke pengene, som det hefter så mye urett ved, vil å vinne mennesker for Gud! Vi skal altså investere penger i Guds rike! Jesus sier rett ut at vi skal bruke våre penger til å spre evangeliet og finansiere misjon! Vi blir bedt om å vinne oss venner ved den urettferdige mammon, slik at de kan ta imot oss i de evige boliger.

Denne fortellingen handler altså om å ha et rett forhold til penger. Gud søker troskap og pålitelighet - også når det gjelder å forvalte og disponere våre penger.

"Så må da enhver se på oss som Kristi tjenere og som forvaltere av Guds hemmeligheter. Av forvaltere blir det ellers krevd at de skal vise troskap." (1 Korinter 4:1-2)

Jesus sier rett ut at den som ikke er tro når det gjelder penger, heller ikke kan betros de virkelige (åndelige) verdier! Så hvordan kan du forvente at Gud skal betro deg visdom, kunnskap, nådegaver, salvelse og kraft dersom du ikke kan være tro i noe så lite som det økonomiske?

 

 

1. VÅRE PENGER TILHØRER GUD

 

Våre liv er Guds eiendom. Derfor kan vi også si at våre penger tilhører Gud.

"Sølvet er mitt, og gullet er mitt! sier Herren, hærskarenes Gud." (Haggai 2:8)

"Og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom?" (Lukas 16:12)

Våre penger "hører andre til". De er Guds penger!Vi forvalter det liv vi lever. Dette gjelder våre evner, våre anlegg, vår visdom, vår kunnskap, våre nådegaver og vår tjeneste i Guds rike. Men vi forvalter også de penger som vi mottar for våre henders verk! De er ikke våre, men de tilhører Gud og bør derfor forvaltes i samsvar med Hans vilje.

"Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdommen.Men kom Herren din Gud i hu! For det er han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom, fordi han vil holde sin pakt som han med ed har inngått med dine fedre, som en kan se den dag i dag." (5 Mosebok 8:17-18)

Det er ikke våre egne henders verk og vår egen kraft som gjør oss rike. Nei, det er Gud som er den eneste kilde til liv og rikdom. Det er Gud som har skaffet deg alt det du eier og har!Derfor vil Han at du skal bruke Hans penger til å investere i Hans rike!

 

 

2. STJELER VI FRA GUD?

 

"Helt fra deres fedres dager har dere veket av fra mine lover og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere sier: Hva skal vi vende om fra? Skal et menneske rane fra Gud, siden dere raner fra meg? Men dere sier: Hva har vi røvet fra deg? - Tienden og de hellige gaver. Forbannelsen har rammet dere, og fra meg røver dere, hele folket. Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål! Jeg vil true eter-gresshoppen for deres skyld, så den ikke ødelegger markens grøde for dere. Og vintreet på marken skal ikke slå feil for dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Da skal alle folkeslag prise dere lykkelige, for da skal deres land være et herlig land, sier Herren, hærskarenes Gud." (Malaki 3:7-12)     

Likesom 20 - 40% av vår inntekt skattelignes og tilhører Staten, så krever også Gud sin del. Men Han er temmelig raus, ettersom Han nøyer seg med kun 10%. Dette kalles i Bibelen for tienden. Resten får du lov til å beholde selv!

Vi vet jo at å bruke skattepenger på sine egne interesser er direkte tyveri, og straffen for skatteunndragelse er strenge bøter og kanskje tilmed fengselsstraff.

Kan man så tilrøve seg tienden, som er Guds penger, og likevel stå uten ansvar?

Nei, sier Bibelen! Enhver troende blir en dag stilt til ansvar for sin lydighet mot Guds Ord og Guds åpenbare vilje.

Tenk at Gud, som gav deg livet, Jesus som din frelser, alle Bibelens løfter, evig liv, Den Hellige Ånd i ditt hjerte, familie, hus, jobb, venner osv – Han krever bare 10% av din inntekt!

Mens Staten (som slett ikke har gitt oss så mye som Gud) krever mye mer, og vi betaler uten å blunke! Skattesnyteri synes vi alle er simpelt, selv om mange gjør det. Men å frarøve Gud tienden, det synes mange kristne er helt i orden!

Følgene av dette er forbannelse!   

“Nei, nå må du gi deg”, sier du kanskje? “Jesus har jo kjøpt oss fri fra all forbannelse da Han ble en forbannelse for vår skyld! Dette står jo flere steder i NT, ikke minst i Paulus’ brever!”

Joda, det står klart og tydelig at Jesus har kjøpt oss fri fra lovens forbannelse.

“Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. 14Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.” (Galaterne 3:13-14)

Lovens forbannelse er vi klart kjøpt fri fra. Men samtidig er det slik at vi ved å unndra oss fra å lyde Gud og Hans Ord bringer forbannelse over oss selv!

“Hvordan da”, spør du kanskje? Jo, la meg stille et par enkle spørsmål:

·      Hvorfor er det så mange kristne familier og hjem som sliter med dårlig økonomi, samtidig som Bibelen er full av løfter om Guds velsignelser, tilmed på det økonomiske området?

·      Hvorfor er det så mange kristne menigheter som sliter med økonomien og ellers ser svært begrensede resultater av sin virksomhet?

“Skal et menneske rane fra Gud, siden dere raner fra meg? Men dere sier: Hva har vi røvet fra deg? - Tienden og de hellige gaver. Forbannelsen har rammet dere, og fra meg røver dere, hele folket.” (Malaki 3:8-9)

Når Guds folk kun er opptatt med sitt eget og glemmer Guds forrådshus, bringer de forbannelse over seg selv!

Er det tid for dere til å bo i bordkledde hus, mens dette huset ligger i ruiner? Nå sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvordan det går dere! Dere sår mye, men høster lite i hus. Dere spiser, men blir ikke mette. Dere drikker, men slokker ikke tørsten. Dere kler dere, men ingen blir varm. Og den som tjener for lønn, får lønnen i en pung med hull i. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Legg merke til hvordan det går dere! Gå opp i fjellet og hent tømmer! Bygg huset! Så vil jeg ha behag i det og herliggjøre meg, sier Herren. Dere venter mye, men se, det blir til lite. Og når dere bærer det i hus, blåser jeg det bort. Hvorfor? sier Herren, hærskarenes Gud. Fordi mitt hus ligger i ruiner, mens dere har det travelt hver med sitt hus. Derfor har himmelen over dere holdt duggen tilbake, og jorden kan ikke gi sin grøde. Jeg har kalt tørke hit over landet og fjellene, over kornet og mosten og oljen, over alt som jorden bærer, over folk og fe og over alt arbeid dere gjør med hendene.” (Haggai 1:4-11)

Bibelen regner det som en selvfølge at et rettferdig og frelst menneske gir tiende og blir velsignet.

“Den ene strør ut og får enda mer, den andre holder tilbake mer enn rett er, og det blir likevel bare fattigdom.” (Ordsspråkene 11:24)

 

 

3. TIENDEN – EN ÅNDELIG LOV OGSÅ I DEN NYE PAKT

 

 

“Men dette sier jeg: Den som sår sparsomt, skal også høste sparsomt, og den som sår rikelig, skal høste med rik velsignelse. Enhver må gi slik som han setter seg fore i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver. Og Gud er mektig til å gi dere all nåde i rikelig mål, for at dere alltid og i alle ting kan ha alt det dere trenger til, og ha overflod til all god gjerning. Som skrevet er: Han strødde ut, han ga til de fattige. Hans rettferdighet blir til evig tid. Og han som gir såmannen såkorn og brød å ete, han skal også gi dere såkorn og la det mangedoble seg, og gi vekst til fruktene av deres rettferdighet. Og så skal dere bli rike på alle ting, til oppriktig godhet, som ved oss virker takksigelse til Gud. For den hjelp som dere gir ved denne tjenesten, skal ikke bare fylle mangelen hos de hellige, men også skape overflod ved manges takksigelser til Gud. Denne givertjenesten er en prøve på ektheten hos dere, og de vil prise Gud for deres lydighet til å bekjenne Kristi evangelium, og for den oppriktige godhet dere viser i samfunnet med dem og med alle. De vil be for dere og lengte etter dere på grunn av den rike nåde fra Gud som er over dere.” (2 Korinter 9:6-14)

Det er mange kristne som sier at tienden er noe som kun gjaldt under loven i Den Gamle Pakt (GT). Man mener dermed at denne ordningen ikke gjelder lenger i Den Nye Pakt (NT).

Men Bibelen viser også i Det Nye Testamente flere skriftsteder der tienden blir nevnt. Her sto det bl.a. at Gud velsigner en trofast og glad giver. Dette er det samme budskapet som vi leste hos profeten Malaki.

Vi skal nå gå litt dypere inn i Guds Ord, og se at tienden faktisk er en forordning som går som rød tråd gjennom hele Bibelen.

 

a) Abraham gav tiende til Melkisedek – 430 år før loven på Sinai

 

“Da han vendte tilbake etter å ha slått Kedorlaomer og de kongene som var med ham, gikk kongen i Sodoma ut for å møte ham i Sjavedalen, det er Kongedalen. Og Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som eier himmel og jord. Og lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd! Og Abram ga ham tiende av alt.” (1 Mosebok 14:17-20)

Abraham kalles for “de troendes far” og de som er frelst har fått Abrahams velsignelse. Han fikk løftet om å bli far til “troens ætt”, som er oss som tror. (Han er selvsagt også far til Israels barn etter kjødet, og ingen skal prøve å ta fra jødene de løfter som gjelder dem. Men det er et helt annet tema. Nå snakker vi om de løfter som gjelder oss som tror).

“Brødre, jeg taler på menneskelig vis: Selv en menneskelig pakt vil ingen sette ut av kraft eller legge noe til etter at den er stadfestet. Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus. Jeg mener da dette: En pakt som Gud tidligere har stadfestet, blir ikke gjort ugyldig av loven, som ble gitt fire hundre og tretti år senere, slik at den skulle sette løftet ut av kraft. For dersom en får arven ved lov, da får en den ikke lenger ved løfte. Men Gud ga den i sin nåde til Abraham ved løfte. Hva skulle da loven tjene til? Den ble lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætten kom som løftet gjaldt - og den ble gitt ved engler, ved en mellommanns hånd.” (Galaterne 3:15-19)

Loven kom 430 år senere, men den var kun midlertidig og kunne ikke oppheve Abrahams løfter. Her ser vi også at love nom å gi tiende ble opprettet allerede 430 år før loven. Ordningen hører dermed til Abrahams løfter og til hans ætt, som er Kristus og Hans menighet.

 

b) Abraham gav egentlig denne tienden til Jesus!

 

“Denne Melkisedek var konge i Salem og prest for den høyeste Gud. Det var han som gikk Abraham i møte og velsignet ham da han vendte tilbake etter seieren over kongene. Det er han som Abraham ga tiende av alt. Han er - når en tyder navnet - for det første rettferdighets konge. Dernest er han også Salems konge, det vil si: freds konge. Han er uten far og uten mor - uten ættetavle. Hans dager har ingen begynnelse og hans liv ingen ende, men han er gjort lik med Guds Sønn, og han er prest for alltid. Se hvor stor han er, denne som Abraham, patriarken, ga tiende av krigsbyttet. De av Levis sønner som får tjeneste som prester, har etter loven påbud om å ta tiende av folket, det vil si av sine brødre, enda disse nedstammer fra Abraham. Men Melkisedek, som ikke er av deres ætt, tok tiende av Abraham og velsignet ham som hadde fått løftene. Nå kan ingen nekte at det er den ringere som blir velsignet av den høyere. Og her er det dødelige mennesker som tar tiende, men der er det en som får det vitnesbyrdet at han lever. Og så å si: Gjennom Abraham er også Levi, han som ellers selv mottar tiende, blitt ilagt tiende! For han var ennå i sin fars lend da Melkisedek møtte ham.” (Hebreerne 7:1-10)

Dette avsnittet hører med til det som Bibelen kaller for “fast føde”. En skal ha litt innsikt i Guds Ord for å forstå dette. Men det er ikke desto mindre viktig!

Her ser vi altså at Melkisedek er et bilde på Jesus, mens Abraham er et bilde på Guds menighet. Ut fra dette ser vi også at Menigheten gir sin tiende til Jesus! Dette er svært viktig å se: Vi gir ikke vår tiende til en virksomhet eller en organisasjon. Vi gir til Jesus – som er hodet for sin menighet!

Her ligger også en annen åpenbaring (og denne er nokså dyp). Vi ser her at loven (representert ved Levi) har gitt tiende til nåden (representert ved Kristus). Levi var jo i sin oldefar Abraham (vers 9) da dette hendte. Vi vet at det var levittene (prestene) som mottok tienden fra folket under lovens tid. Men i og med at Levi var “i Abraham” da Abraham gav tiende til Melkisedek (bilde på Kristus), ser vi også at Melkisedek er større enn Levi. Gjennom Abraham har Levi (loven) bøyd seg for og gitt tiende til Melkisedek (Kristus). Her ser vi også at nåden (Kristus/Melkisedek) er større enn loven (Levi)!

 

c) Andre steder der tienden ble praktisert

 

Før vi går inn i hva Det Nye Testamente sier om tienden, tar vi med oss noen flere skrifthanvisninger fra GT, hvor tienden ble praktisert:

·      Jakob gav tiende og ble rik (1 Mosebok 28:20-22)

·      Moses gav tiende (3 Mosebok 27:30)

·      Esra og Nehemia gav tiende (Nehemia 13:12)

·      Kong Salomo gav tiende (Ordspråkene 3:9-10)

 

 

4. HVA SIER SÅ JESUS OM TIENDEN?

 

 

“Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord. De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk. Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke? Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere? Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar. Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her? De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er! Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort.” (Matteus 22:15-22)

Jesus sier her at vi skal gi Keiseren (Staten) det keiserens er (skatt og avgifter) og Gud det som Guds er (tienden). Jesus ber oss altså å gi tiende!

“Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som gir tiende av mynte og anis og karve, men lar ugjort det som veier tyngre i loven: rettferd, barmhjertighet og troskap. Dette burde gjøres, og det andre ikke forsømmes.” (Matteus 23:23)

Faktisk har enkelte brukt dette skriftstedet imot det å gi tiende! Men da har man ikke sett hva Jesus sier her. Han sier jo rett ut at det å gi tiende må ikke forsømmes! Det er viktig å vise rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Men det er også viktig å gi tiende! Alt Guds Ord er viktig og bør adlydes!

Vi skal også legge merke til at Jesus ikke sier “dersom dere gir”, men Han sier “når dere gir” i sin Bergpreken (Matteus 6:2-4). Det å gi er altså ikke bare et forslag eller en anbefaling. Det er noe som Gud forventer av oss!

 

 

5. HENSIKTEN MED TIENDEN

 

 

Det kan være bra å se litt på hvorfor dette med tiende er så viktig. Hva er egentlig hensikten med det å gi tiende?

 

a)   Vi trenger penger for å fullføre misjonsbefalingen

 

Da kan vi begynne med misjonsbefalingen, hvor Jesus ber sine disipler om å bringe ut evangeliet til alle verdens fire hjørner. La oss se på noen uttalelser fra Jesus i forhold til dette:

“Og Jesus trådte fram, talte til dem og sa: Meg er gitt all makt i himmel og på jord! Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!” (Matteus 28:18-20)

“Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet. Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd. Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med.” (Markus 16:15-20)

“Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.” (Ap gjerninger 1:8)

“Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.” (Matteus 24:14)

Her ser vi at vi som Guds menighet og Kristi brud her need på jorden, har fått et enormt oppdrag. Vi skal forkynne evangeliet for all skapningen. Vi skal gjøre alle folkeslag til disipler. Evangeliet om riket skal forkynnes over hele jorden!

En så stor oppgave krever midler – økonomiske midler, ja penger!

Både ordets forkynnere her hjemme og misjonærene på misjonsmarkene, må sammen med deres familier ha noe å leve av. Og det er mange utgifter som påløper i forbindelse med evangeliets forkynnelse.

 

b) Den som forkynner evangeliet skal leve av evangeliet

 

“Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sitt underhold fra templet? Og de som tjener ved alteret, får sin del fra alteret? Slik har også Herren fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet.” (1 Korinter 9:13-14)

Her ser vi at Herren har fastsatt at de som forkynner evangeliet også skal leve av evangeliet. Men hvordan skal så midlene samles inn til dette? Holder med det som kommer inn kollekter og offergaver i våre møter? Tydeligvis ikke! For mange Herrens tjenere som er kalt til å gå ut med Hans Ord, sitter fast av mangel på økonomiske midler til å fullføre oppdraget.

Derfor er tienden en løsning på dette problemet! Det er en forordning som Gud har innstiftet. Her ser vi at Paulus skriver at dem som forkynner evangeliet skal leve av evangeliet, på samme måte som de som gjorde tjeneste i templet, fikk sitt underhold fra templet.

Hvordan var det så disse prestene som gjorde tjeneste i templet fikk sitt underhold? Jo, de levde av menighetens tiende!

“Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tjenesten de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt.” (4 Mosebok 18:21)

For å komme til poenget, så er altså hensikten med å gi tiende nettopp dette at det skal finnes mat i forrådshuset, som er Guds menighet. Dersom vi ikke har økonomiske midler, så kan heller ikke våre virksomheter holde det gående. Da finnes det ikke lenger noe mat i forrådshuset. Og det er heller ikke noe til evangelisering og misjon.

“Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!” (Malaki 3:10)

 

b)   Hva med basarer og utlodninger?

 

Som følge av at mange som bekjenner seg som kristne har for liten tro til å gi tiende, har man mange steder søkt å samle inn midler til evangeliets forkynnelse ved hjelp av basarer, utlodninger og ulike fester. Fine gjenstander blir utloddet, store og små ting blir budt fram og det blir appellert til menneskers begjærlighet og havesyke.

Men tenk på det at Gud elsket verden så høyt at Han gav det beste Han hadde – sin egen Sønn! Dette gjorde Gud for å frelse en fortapt verden. Skal så vi være skikket til å være i Guds selskap gjennom evigheten, må også vi utvikle den same karakter som Han hadde (og har).

Derfor har Gud sørget for at evangeliets forkynnelse er avhengig av om Hans folk har det samme gavmilde og oppofrende sinnelag som Han selv har. Gud kunne godt latt sølv og gull regne ned fra himmelen til sine tjenere. Men slik er det bare ikke! Gud har i sin visdom sett at det ville være til menighetens velsignelse å gjøre evangeliets utbredelse avhengig av de kristnes offervilje.

Å samle inn midler ved å appellere til menneskenes lyst til å vinne, er å gjøre til intet Guds plan for å hjelpe menigheten til å utvikle Kristi oppofrende sinnelag. Vår sjelefiende fryder seg over de kristnes vantro og verden får grunn til å spotte Guds verk, når evangeliets tjenere må leve som noen fattigluser og misjonsprosjekter legges ned på grunn av mangel på penger!

Mange søker å unnskylde basarer, utlodninger og fester i kirker, bedehus og menighetslokaler med at dette er nødvendig for å skaffe midler til Guds sak. Men det er ikke på den måten Gud har bestemt at midlene skal samles inn.

 

 

6. KOM INN I STRØMMEN AV VELSIGNELSE

 

 

Enkelte hevder at de har ikke råd til å gi tiende. De har for mange regninger. Men da vil jeg skyte inn og si: “Dersom du har mange regninger, så har du ikke råd til å la være å gi tiende!”

Andre sier at de er for fattige til å betale tienden. Men sannheten er at vi er for fattige til å la være! Hva rekker lengst, ti tideler uten Guds velsignelse, eller ni tideler med Guds velsignelse?

“Og kongen befalte folket som bodde i Jerusalem, at de skulle gi prestene og levittene deres del, så de kunne holde fast ved Herrens lov. Da denne befalingen ble kjent, ga Israels barn førstegrøde i stor mengde, både av korn og most og olje og honning og av all annen grøde på marken. De kom med tiende av alt sammen i rikelig mengde. De av Israels og Judas barn som bodde i Judas byer, kom også med tiende av storfe og småfe og tiende av de hellige gaver som var helliget til Herren deres Gud. De la dem opp haug ved haug. I den tredje måneden begynte de å hope opp haugene, og i den sjuende måneden ble de ferdige med det. Da Hiskia og høvdingene kom og så haugene, priste de Herren og hans folk Israel. Da så Hiskia spurte prestene og levittene om haugene, svarte ypperstepresten Asarja av Sadoks hus: Siden de begynte å komme med gaver til Herrens hus, har vi fått ete oss mett og fått rikelig til overs. For Herren har velsignet sitt folk, så vi har fått hele denne rikdommen til overs.” (2 Krøniker 31:4-10)

 “Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.” (Lukas 6:38)

Har vi vel råd til å hindre Gud i å velsigne oss? Nei! La oss derfor gi, slik at vi kommer inn i den strøm av velsignelse som Gud har for sine barn…