LOVEN har tre funksjoner. Luther kalte dette ”lovens tre bruk”, men jeg er ikke lutheraner, derfor velger jeg å kalle det ”lovens tre funksjoner” eller ”lovens tre virkemåter”.

Den første, og grunnleggende funksjonen for loven er at samfunnet må bygges på loven – det er de ti bud:

1. Man skal ikke ha andre guder enn Gud (JHVH)
2. Man skal ikke tilbe bilder og avguder eller lage seg slike. For Gud tåler ikke at noen tar hans plass.
3. Man skal ikke misbruke Guds navn.
4. Man skal holde hviledagen (shabbaten) hellig.
5. Man skal ære sin far og sin mor.
6. Man skal ikke myrde
7. Man skal ikke hore
8. Man skal ikke stjele.
9. Man skal ikke vitne falskt.
10. Man skal ikke begjære noe som man ikke selv eier eller som hører til ens eget hus (dvs. det er helt akseptabelt for en mann å begjære sin egen hustru, men ikke å begjære sin nestes hustru).

Disse funksjonene er nødvendige for at samfunnet skal fungere.

Den andre av lovens funksjoner er det som kalles tuktemesterfunksjonen. Loven – driver oss til Jeshua/Jesus – og uten at loven får lov å drive oss – er det umulig for enkeltmennesket å forstå hvor ille det står til – og at en trenger å bli frelst.

Problemet er at INGEN kan bli frelst ved å holde loven, fordi om man elsker alle mennesker, og ikke dreper noen – for å bruke et eksempel – så har man i Guds øyne likevel drept et menneske når man har talt nedsettende om det.

Enhver psykiater kan vise dette – ved at en del av hans oppgave er å fungere som en slags sekulær tuktemester – ved å hjelpe folk å bli klar over at de har et problem – slik at dette problemet kan løses.

"Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro." (Gal 3:24)

Men her er det viktigere enn noensinne å understreke at dette ikke handler om de 365 nei-budene og de 248 ja-budene som faktisk er å finne i Torahen/Mosebøkene – og som først og fremst utgjør seremoniallovene. Mange av disse budene er videreført i rabbinsk jødedom – og kristendom - på en måte som gjør at den låser folk fast i gjerningsreligion, heller enn å sette dem fri i Jeshua/Jesus.

Det menes ikke at noen forkynner eller prest skal pålegge verken gamle eller nye regler på menneskene. Lovens andre funksjon ligger helt og holdent i hendene på Den Hellige Ånd. Dette er Hans domene – utelukkende.

Charles Finney, en presbytersk forkynner – og en av de største evangelister som har levd på jorden, sa: ”Loven må bryte veien foran evangeliet.”

Finney har en meget klar forståelse av loven i sitt skrift: ”Hvordan forkynne uten resultat”:

Hvordan forkynne uten resultat

Av Charles G.Finney (1792-1875), Vekkelseskampanjenes «far»

1. La det overordnede motiv for din forkynnelse være din egen popularitet. Da vil forkynnelsen tilpasse seg ditt formål, ikke det å vinne sjeler for Kristus Jesus.
2. Unngå å forkynne noe som vekker anstøt for de kjødelig sinnede, i fall de skulle si til   deg, som til Kristus Jesus: «Dette er harde ord - hvem kan høre dem...»
3. Slå aldri fast spesifikke punkter, og ikke si noe som forstyrrer samvittigheten til  tilhørerne, så de ikke kommer i syndenød.
4. Unngå alle illustrasjoner, gjentagelser og utheving av setninger, som kan føre til at lytterne husker det du taler om.
5. Unngå glød og ærlighet, så du ikke gir inntrykk av at du virkelig tror det du taler om.
6. Henvend deg til følelsene, ikke samvittigheten, til tilhørerne.
7. Vær forsiktig når du vitner - så du ikke forteller om egne opplevelser av Guds kraft i evangeliet, og på den måten leder an til syndenød hos de som lytter på det du sier,fordi de skjønner at du har noe som de ikke har.
8. Vekk ikke vonde minner hos tilhørerne ved å minne dem om deres synder.
9. Ta avstand fra synden - generelt, men nevn for all del ikke de spesifikke syndene som Gud minner deg om at fins i menigheten.
10. Gjør alt for å unngå inntrykket av Gud byr dine tilhørere å bøye seg for sannheten.
11. La dem ikke tro at du forventer at de gir seg over til Jesus, der og da.
12. La dem leve i troen at det ikke er viktig å omvende seg idag.
13. Utdyp hvor vanskelig det er å adlyde Herren, og la det gå klart fram at de må vente på at Gud skal endre deres personlighet.
14. Tal frelse ved nåde alene, men overse det faktum at synderne er fortapte, sånn at de ikke forstår hva du mener med «nåde» og forstår at de trenger det.
15. Tal evangeliet som «medisin», men unngå å fortelle om syndens fatale sykdom.
16. Unngå å tale om Guds lovs fylde av Den Hellige Ånd (som virker syndenød), så synderen slipper å se seg selv som skyldig under den kommende vrede.
17. Ikke appeller til frykten for dom. La heller inntrykket vare ved at de ikke har noe å frykte.
18. Forkynn Kristus som en uendelig vennligsinnet og god Herre, men unngå bitende antydninger som får syndere og hyklere til a føle seg dømt og skjelve for dommen.
19. Vedkjenn, enten åpent eller tilfeldig, at alle mennesker er «gode på bunnen», så ikke synderne forstår at det som må til er en radikal omvendelse fra synd til hellig levnet.
20. Si så lite som mulig om helvete, at folket tror at du er overbevist om at det ikke fins.
21. Gi inntrykk av at hvis Gud er like godhjertet som du er, kan han ikke kaste noen i helvete.
22. Henvis aldri til selvfornektelse, eller å «ta opp korset» eller å «la seg korsfeste med Kristus», sa du ikke fører til at noen av kirkegjengerne omvender seg.
23. Refs ikke de verdslige tilbøyelighetene i kirken, sa du ikke sårer dem følelsesmessig, eller får noen av dem til å vende seg til Gud.
24. Refs ikke motekulturen, så du ikke dømmer noen av de forfengelige og medlemmene i menigheten.
25. Gå inn for flere sosiale samvær, og delta selv.
26. Gå inn for a bli populær i alle lag av menigheten.
27. Gjør hva du kan for at tilhørerne er fornøyde med seg selv, og deg, og vær forsiktig så du ikke sårer følelsene til noen.
28. Mest av alt, bør du unngå å «preke» til dem som er tilstede. Tal om syndere, men ikke til dem!.  Si «de»; «man»; «dem»; «en»; istedet for «deg»; og «meg». På den måten unngår du at noen tar budskapet alvorlig, og anvender det på sitt eget liv og dermed søker hen til det evige liv.

Carl Olof Rosenius, var en luthersk evangelist, og sa: ”Lovens egentlige gjerning og mål er å vekke synderen og knuse ham og drive ham hen til Kristus (Gal 3:24.) Det synderen først og fremst trenger, er slett ikke trøst og kjærlighet til Gud. Han trenger et sønderknust hjerte.”

Det er altså ikke vår oppgave å forkynne Guds bud – spesifikt – men objektivt – det vil si – ved å forkynne Guds Ord –helhetlig – og la Den Hellige Ånd bruke det slik det skal brukes.

Lovens tredje funksjon går ut på at den som er frelst vil ønske i sitt hjerte å leve etter loven – for på den måten å hylle og lovprise Gud. Fordi Han elsket oss først – elsker vi ham tilbake ved å gjøre Hans vilje.

Loven kan ikke gjøre oss verken verre eller bedre. Men den gjør oss, i Den Hellige Ånds hender, klar over vår tilstand, slik at vi søker til Jeshua/Jesus....