1. LOVPRISNINGSOFFERET

 

 

Den praksis som man hadde i gammeltestamentlig tid er over. Vi trenger ikke lenger å ofre for våre synder. Jesus var det fullkomne offer, som tok bort all verdens synd. Vi trenger derfor aldri mer å ofre for våre synder, fordi Jesus tok våre synder på seg.

 

"Ikke med blod av bukker og kalver, men ved sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning." (Hebreerne 9:12)

 

"For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir helliget." (Hebreerne 10:14)

 

En rekke av de ofrene som jødene praktiserte i GT er dermed borte. Men ikke alle. Gud mottar fortsatt offer. Men nå er det ikke lenger de ytre offer som teller, men hjertets offer.

 

"La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vårt lovprisningsoffer, det vil si frukt av lepper som priser hans navn." (Hebreerne 13:15)

 

Her leser vi at vi skal bære fram et lovprisningsoffer. Det er et uttrykk for hjertets holdning. Det er en frukt av lepper som lovpriser Gud,

 

Man behager ikke lenger Gud med dyreoffer. Nå er det hjertets offer som gjelder - lovprisningsofferet. Et offer til pris og ære for Hans herlighet.

 

Det å gi et lovprisningsoffer er ikke det samme som å bare si "Priset være Herren". Lovprisningsofferet er en ekte og spontant lovprisning fra hjertet. Din munn skal tale det som ditt hjerte er fyllt av. Er ditt hjerte fyllt av Guds pris, så taler din munn til Guds ære. Det er ditt offer til Gud.

 

Alle har dette kallet til å lovprise Herren.

 

 

2. JUDA - LOVPRISNINGSSLEKTEN

 

  

I 1 Mosebok 29 står det om Jakob og hans koner. Det er en interessant historie.

 

Jakob hadde dratt til Mesopotamia, for å finne seg en kone der. Han kom fram dit, og forelsket seg snart i en ung pike som het Rakel. Men bryllupsskikkene på den tiden var annerledes enn det vi er vant med. Bruden hadde slør, slik at brudgommen (Jakob) ikke så hennes ansikt før etter bryllupet.

 

Rakel hadde en eldre søster, som faren (Laban) ville gifte bort først. Derfor lurte han Jakob. Uten at Jakob visste det, ble han gift med Rakels søster, Lea. Det er klart at dette ble et merkelig ekteskap. Lea følte seg tilsidesatt, og Jakob følte seg lurt.

 

På denne tiden var det ikke helt uvanlig at man hadde flere hustruer. Derfor gifter Jakob seg senere med Rakel. Men dette gjorde ikke situasjonen noe bedre for Lea. Det betydde enormt mye for en kvinne å få barn fordi dette var et synlig bevis på Guds velsignelse. Barnløshet derimot, var Guds straff, og da ble man sett ned på.

 

Når så Lea etterhvert fikk barn, så ble de gitt navn etter situasjonen de var født inn i. Ruben kom først, og navnet betyr "se, en sønn". Simeon betyr "hør", fordi Herren hadde hørt hennes bønn. Den tredje sønnen het Levi, som betyr "å holde seg til". Lea håpte og trodde at Jakob nå ville holde seg til henne, siden hun hadde gitt ham så mange sønner.

 

Deretter kom Juda som sistemann, og navnet Juda betyr "lovprisningens sønn".

 

I Det Gamle Testamente er navnet et uttrykk for personligheten. Navnet påvirker eieren. Han eller hun forandres og utvikles til den natur som navnet beskriver. Dersom noen endrer navn, er dette en uttrykk for at det har skjedd en endring av personligheten. Et par eksempler på dette, er at Abram blir til Abraham og Jakob blir til Israel.

 

Når så Juda får dette navnet, som betyr "lovprise", betyr dette også at lovprisning var et uttrykk for hans innerste vesen. Han var en lovpriser. Det var hans kjennetegn.

 

Men dette skulle ikke gjelde bare Juda selv. Dette kom også til å gjelde hele Juda stamme. De ble kjennetegnet med at de sang lovsanger til Gud og priste Hans navn. Juda stamme var en lovprisningsslekt.

 

Her er det interessant å se at Jesus stammer fra Juda stamme og kalles for "løven av Juda". Jesus kom altså fra lovprisningsslekten.

 

En annen ting som vi ser her, er at Lea ba til Gud og ble bønnhørt. Hun følte seg tilsidesatt, men søkte Gud i bønn. Gud hørte henne og både forholdet til Gud og til menneskene rundt henne ble godt. Som en frukt av dette spirer lovprisningen fram i hennes hjerte og Juda blir født.

 

Av dette kan vi lære at lovprisningen skal spire fram fra våre hjerter som en indre frukt av en godt forhold til Gud. Lovprisningen  er avhengig av vårt forhold til Ham som både skaper og mottar vår lovprisning.

 

Bibelen legger stor vekt på de som lovpriser Gud. Israel spurte Gud hvem som skulle kjempe videre mot Kanaaneerne etter Josvas død, og svaret de fikk var: lovsangerne. Juda skulle ta hånd om det. Gud ville ha lovprisningen i fremste rekke! Han ville ikke at Hans pris skulle mumles i baktroppen. Han satte lovprisningen i "forsetet", som selve drivkraften!

 

"Etter at Josva var død spurte Israels barn Herren: Hvem av oss skal først dra opp mot kana'aneerne og kjempe mot dem? Herren sa: Juda skal dra opp. Se, jeg har gitt landet i hans hånd." (Dommerne 1:1-2)

 

Når problemene oppsto, eller nytt land skulle inntas, så reiste Israel opp en hær av lovsangere som skulle jage bort fienden. Dette er en sterk åndelig hemmelighet! Sjelefienden får trøbbel når han hører lovprisning, det er det verste djevelen vet. Da vet han at hans rike er på defensiven og Guds rike går fram!

 

Dette trenger vi å lære av. Gud satte lovprisningen i forsetet, for at den skulle være drivkraften i våre liv. Mange har lagt den i bagasjerommet, men dette var ikke Guds hensikt!

 

 

3. LOVPRISNING GIR SEIER

 

 

Vi står midt i en pågående strid. Den er ikke fysisk, men åndelig. Satan er vår fiende, og han prøver alltid å angripe og anklage oss. Han vil også prøve å nedvurdere og latterliggjøre våre våpen i denne striden. Men Gud har gitt oss et mektig våpen i kampen mot vår sjelefiende. Vi kan lese om dette i 2 Krøniker 20.

 

"Morgenen etter brøt de tidlig opp og drog av sted til Tekoa-ørkenen. Med det samme de drog ut, sto Josafat fram og sa: Hør på meg, Juda og alle Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere holde stand! Tro på hans profeter, så skal dere ha lykken med dere! Og han rådførte seg med folket og stilte opp sangere som skulle love Herren i hellig skrud, mens de drog ut foran dem væpnete hæren. De skulle synge: Lov Herren, for hans miskunnhet varer til evig tid! Og da de begynte med sine fryderop og lovsanger, lot Herren noen som lå i bakhold angripe Ammons barn og Moab og folket fra Se'ir-fjellet, som var kommet mot Juda. Og de ble slått. Ammons barn og Moab vendte seg mot folket fra Se'ir-fjellet og hogg dem ned og ødela dem. Og da de hadde gjort ende på folket fra Se'ir, hjalp de alle til med å ødelegge hverandre." (2 Krøniker 20:20-23)

 

Stikk i strid med med all fornuft og logisk tenking, blir Israel enige om å stille opp et kor av lovprisere, som et viktig ledd i deres angrep mot fienden. Man kan jo tenke at Israel burde visst at sang er sang, og ikke kan bli noe annet? Men Israels barn var "dumme nok" til å høre på Herren, og lot alle motargumenter fare. De samlet disse sangerne som skulle lovprise Herren. Straks de stemte i med lovsang og jubelrop, var seieren vunnet og fienden var med ett overvunnet. 

 

Det mektige er at Israels hær kom aldri fram til noe slag. Kampen var allerede over da de kom fram til slagmarken. Det var lovsangerne som førte Israel til seier. Fienden ble slått med lovprisning!

 

At lovprisning er et mektig våpen mot Satan og hans onde åndehær, er Gus Ord veldig klar på. I Salme 8 leser vi følgende:

 

"Av småbarns og spedbarns munn har du reist et vern for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige." (Salme 8:3)

 

"Jamen, hva har dette med lovprisning å gjøre", spør du kanskje?

 

Da må vi lese hvordan Jesus gjengir dette skriftstedet:

 

"Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra umyndiges og diebarns munn har du beredt deg lovprisning?" (Matteus 21:16)

 

Her trenger vi å se på sammenhengen. Denne historien er hentet fra "Palmesøndag" - den dagen da Jesus kom ridende inn i Jerusalem, sittende på en eselfole. Her blir han møtt langs veien, av en jublende folkeskare som roper og priser Herren, idet de sier: "Hosianna, Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!" (Matteus 21:9)

 

Det er dette de skriftlærede reagerer på, og da svarer Jesus slik vi nettopp har lest.

 

Men hva er det egentlig Jesus sier?

 

Jo, vi ser at han slett ikke siterer Salme 8:3 ordrett. Faktisk er sitatet en ganske kraftig endring. Men Jesus sier at Gud har beredt seg lovprisning fra umyndige og diebarns munn. Om vi slår dette sammen med ordet i Salme 8:3, får vi følgende:

 

Lovprisning er et våpen og et vern for våre motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige!

 

Vi tar med oss enda et sterkt eksempel på dette, og denne gang henter vi det fra Det Nye Testamente:

 

 

 

 

 

 

 

4. MENNESKERS MOTFORESTILLINGER

 

 

 

Når Gud har gitt oss et slikt mektig våpen, så er det nokså selvsagt at djevelen vil prøve å få oss til å ikke bruke det, eller helst glemme det helt. Kan han klare å "utvanne" lovprisningen, slik at den blir svakere, eller helst stilner helt, da jubler han.

 

Han planter ofte tanker og vrangforestillinger i menneskers sinn. Det prøver han også å gjøre når det gjelder dette med lovprisning. La oss se litt nærmere på noen typiske tanker og motforestillinger:

 

a) All sang er vel lovsang, bare den er til Gud?

 

Dette er feil! Tror du Israels barn hadde vunnet striden dersom de hadde satt opp et kor med klagesangere? Nå har også klagesanger sin plass, og de er også rettet mot Gud. Men lovprisning er til Guds ære, og det er den som forløser Guds kraft!

 

b) Lovsang er bare et middel for å få opp stemningen i et møte. Det er slikt som ungdommer driver med, men har lite med Guds Ånd å gjøre...

 

Også dette er feil. La ikke djevelen begrense lovsangen slik. Det er ikke naturlig å dele inn Guds menighet slik. Både unge og gamle er Guds barn, og det sømmer seg med lovsang for alt Guds folk.

 

"Lov Herren! For det er godt å lovsynge vår Gud, det er herlig, lovsang sømmer seg." (Salme 147:1)

 

c) Lovsang er hjernevask!

 

Dette er et argument som spesielt brukes der hvor enkle kor gjentas mange ganger. Da vil jeg svare: Selvfølgelig er det hjernevask! Våre sinn og tanker trenger å bli ordentlig vasket. Ofte sitter vi med tanker og følelser som vi trenger å bli kvitt. Og en del av lovprisningens funksjon er å rense oss fra tankebygninger som reiser seg mot Gud og Hans verk.

 

"For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2 Korinter 10:4-5)

 

 

 

 

5. LOVPRISNINGENS FRUKT

 

 

 

Når det er slik at lovsang og lovprisning gjør vårt forhold til Gud mer tydelig og nært, så må jo det bety at noe blir bygget inn i våre liv. Når vi er innfor Gud i lovprisning til Ham, formes våre hjerter. Vi smittes av Guds egenskaper, som er: Kjærlighet, Glede, Fred, Langmodighet, Mildhet, Godhet, Trofasthet, Saktmodighet og Avholdenhet.

 

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet." (Galaterne 5:22)

 

Lovprisning gjør at Åndens frukt får mer fotfeste i våre liv. Etter å ha vært innfor Guds trone i lovprisning og tilbedelse, blir det ikke lenger fullt så lett å hate, baksnakke, lyve, misunne, begjære osv. Vi blir påvirket av Gud og smittes av Hans egenskaper. Vårt hjerte blir vendt mot Gud, og vi fylles av en større kjærlighet både til Gud og våre medmennesker.

 

Det er en enorm makt i lovprisningen. Derfor oppfordrer jeg deg til å frimodig stå opp og lovprise Herren, med den stemmen som Han har gitt deg!