Familien var på flukt fra hjemmet. Fienden hadde allerede tatt huset. Det var kaos overalt. Alle søkte etter ly for nattekulden. Til slutt fant denne familien en trekkfull låve der det var fullt av ammunisjon.

Plutselig ble de vekket av luftangrep. Hvis låven ble truffet. ville de bli blåst i luften alle sammen. De ble engstelige og gråt. Men midt oppe i dette roet den yngste av barna på 5 år dem alle med å si: "Se, hullet i taket er ikke stort nok til en slik bombe."

Hennes form for trøst fikk dem alle til å smile midt i tragedien. Barnets tro reddet dem fra panikk. Etterpå ble de i stand til å sove i dette ammunisjonslageret. Frykten forsvant. Istedet kunne de be.

Gud er vår tilflukt og han omgir oss overalt. Hans hånd er bak oss, foran oss og under oss...