Andakter

 

 

 

“For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.” (2 Korinter 5:7)

 

Det er to måter å leve på. Enten lever du i tro eller så lever du i beskuelse. Vi skal se litt nærmere på disse to måtene å leve på.

 

 

Tro og beskuelse er motpoler, det er to vidt forskjellige måter å leve på. La oss se på dem hver for seg.

 

 

 

1. Hva er tro?

 

 

Hva betyr det å vandre i tro? Hebreerne 11:1 har en god forklaring på hva tro er:

 

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser".

 

Tro er full visshet og overbevisning. Om hva da? Om det vi håper og ikke ser.

 

Jeg har min egen definisjon på tro som jeg mener stemmer med Guds Ord: Tro er å leve som om Guds Ord er sant, tro er å stole på at det Gud har sagt, det holder.

 

Her er et par eksempler: Du skal kjøre fra A til B. Du setter deg inn i bilen, skrur om tenningsnøkkelen, setter bilen i gear og kjører av gårde. Setter du bilen inn på verksted før hver tur du skal ta for å være sikker på at den er i orden? Nei, du stoler på at bilen tar deg dit du skal når du gjør det du skal med den. Og du stoler på at andre sjåfører ikke kjører på deg.

 

Eller sjekker du stolen hver gang du skal sette deg? Løfter du den opp, sjekker alle skruer og muttere for å se om den er i forsvarlig stand? Nei, du tenker ikke engang over om stolen holder, du setter deg ned og er opptatt av andre ting, ikke av stolen.

 

Dette er to enkle eksempler på hva tro er i hverdagslivet. Men tro på Gud er akkurat like enkel og skulle være like naturlig for alle Guds barn. Hva har Gud sagt? Det stoler jeg på. Jeg diskuterer ikke eller stiller spørsmålstegn ved det, men godtar og stoler på at det Han har sagt, det er sant.

 

 

 

2. Hva er beskuelse?

 

 

 

Hva er så beskuelse? Beskuelse er kanskje et litt gammeldags ord, det betyr å se. Og å se har med våre naturlige sanser å gjøre. Vi har fem naturlige sanser: syn, hørsel, smak, lukt og berøring. Med de fem naturlige sansene våre kontakter vi den fysiske verden som vi har rundt oss. Vi bruker øynene for å se ting, fingrene for å berøre ting, osv.

 

 

Å vandre i beskuelse betyr at jeg bruker en av de fem sansene mine for å orientere meg i den fysiske verden. Dersom øynene mine ser at det er utrygt å gå over en stor elv, lar jeg være. Dersom munnen min smaker at noe har en vond smak, lar jeg være å spise det.

 

Er det feil? Nei, naturligvis ikke. Vi har fått våre naturlige sanser for å bruke dem i denne verden. Men vi skal ikke la sansene ta styringen over livet vårt. Troen overstyrer sansene! Dersom det jeg ser i Guds Ord (som er grunnlaget for troen) og det jeg ser i det naturlige ikke stemmer overens, har Guds Ord større tyngde (eller burde ha det) enn det naturlige.

 

 

Dersom jeg ser at bankkontoen er tom, (beskuelse) og jeg har regninger å betale, bruker jeg troen min og finner skriftsteder som sier noe om at Gud fyller alle mine behov. Dersom jeg kjenner smerte i kroppen min (beskuelse), leter jeg opp og siterer skriftsteder som sier noe om at Gud helbreder mine sykdommer og tar mine smerter på seg.

 

 

Når jeg så står med to "fakta" foran meg, 1) min faktiske situasjon og 2) Guds Ord, velger jeg hva jeg vil stole på, hva som betyr mest for meg. Om jeg velger å fortsette å se på den tomme bankkontoen eller smerten i kroppen, vandrer jeg i beskuelse. Men dersom jeg velger å se på Guds Ord som sier at Gud har omsorg for meg på alle områder av livet, vandrer jeg i tro.

 

 

Beskuelse eller tro? Valget er ditt og mitt hver dag.

 

“Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.” (2 Korinter 4:18)

S5 Box