Studier
Når man bruker tid på bibelstudier vil man hele tiden finne nye ting. Både åndelige åpenbaringer gitt i hjertes indre, men også interessante og intrikate småting som setter Bibelens Ord i perspektiv.

 

Ved å sette sammen alle årstall, tidsanvisninger og perioder i Guds Ord finner man mange artige betraktninger skjult mellom linjene. Viste du forresten at det tok 235 år før mennesket startet å påkalle Herren? 1. Mosebok 4:26 forteller at det er først når Adam får sitt barnebarn Enos at de tar seg tid til å begynne å formalisere sin alltid tilstedeværende lengsel etter Gud. Dette etter at Gud t.o.m hadde ropt på Adam: «Hvor er du?» i Edens hage.

 

Når Adam dør, lever 8 generasjoner sammen med ham. Vi blir imponert når noen blir oldefar eller enda mer tippoldefar. Adam sitt tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldebarn er faktisk hele 56 år når hans 5xtippoldefar forlater denne jord. Ofte ser man at Gud har god tid. Mange ganger kommer bønne svaret sent, iallefall for sent for oss. Men Gud ser ting på en helt annen måte. Han skapte oss og vet at ting tar tid. Når vi leser 1. Mosebok forstår vi at Guds timeplan ikke er som vår.

 

Tidsanvisningene forteller også om Guds nåde og samtidig Guds dom. Vi høre stadig om, også i kristne kretser at Gud i Gamle Testamentet ikke er en nådefull Gud. Han straffer bare og viser ingen barmhjertighet. Men når dommen skal ramme folkeslagene ved vannflommen, sørger Gud ikke bare for at budskapet ropes ut, men også at på denne tiden lever færrest antall generasjoner samtidig.

 

I motsetning til når Adam dør og hele 9 generasjoner lever på samme tid, er det kun Noah og sønnene hans som lever like før vannflommen. Lamek som er Noahs far dør 5 år før vannflommen hele 777 år gammel. Den eneste av Noahs forfedre som ser ut til å leve helt frem til flommen er Metusalah. Han dør samme år, og ble det mennesket som Bibelen beskriver som lengst levende, nemlig 969 år gammel. 

 

Om vi følger historien om Noah, ser vi at han fikk se at Gud gjenopprettet generasjonene og igjen viser stor nåde og kraft mange år senere. Når Noah blir 892 år gammel, skjenker Gud menneskene enda en stor gave. Året er 1948 etter Adam og et fantastisk «sammentreff» fra himmelen skjer. Abraham, som blir alle troendes far, ikke bare jøder, men også oss kristne, blir født. Er det en tilfeldighet at det skjer nettopp i året 1948 etter Adam? Kanskje ikke. Når vi vet at det jordiske trosløftet Israel blir opprettet som egen nasjon i vår tidsregning 1948, er dette iallefall en artig påminnelse om at Troen, Landet og Folket (eller snarere trosfolkene – de kristne og jødene) hører sammen. Gud ønsker å minne oss på at Hans løfter står fast. Ikke nok med at året er 1948, men nettopp lever flest generasjoner på samme tid. Noah er tipp-tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldefar til Abraham. Og Noah lever enda 58 år før han dør.

 

For å følge 48-sporet litt til vil man etter litt frem og tilbake komme frem til at David blir salvet til konge av Samuel i år 3248 etter Adam. Dette er noe mer usikkert, men fungerer godt som en kuriositet. 100 år senere deles riket mellom Israel og Juda, etter at David dør dette året - 3348 e.Adam.

 

Bibelen er en historisk korrekt bok. Det er ufattelig at ikke flere historikere benytter muligheten til å bruke Bibelen som rettesnor, istedet for å stadig påpeke dens forfatterskap som eventyr, dikt og fri fantasi. Det er ett tankekors at mange svakere «historiske bevis» av mange benyttes som mer troverdig kildemateriale enn Bibelen...

 

 

 

S5 Box