Undervisning

 

Gud talte til Noah og til hans sønner som var med ham, og sa: Se, jeg oppretter selv min pakt med dere, og med slekten etter dere, og med hver levende skapning som er hos dere, fuglene og feet og alle ville dyr hos dere - alt som gikk ut av arken, alle dyr på jorden. Jeg oppretter min pakt med dere: Aldri mer skal alt kjød bli utryddet ved vannflom. Aldri mer skal det komme en vannflom og ødelegge jorden. 
 
Og Gud sa: Dette er tegnet på pakten jeg oppretter mellom meg og dere og hver levende skapning som er hos dere, for alle kommende slekter og tider: Min bue har jeg satt i skyen, den skal være tegn på en pakt mellom meg og jorden. Og det skal skje, når jeg fører skyer over jorden, og buen kommer til syne i skyen, da vil jeg komme i hu min pakt mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kjød, og vannet skal aldri mer bli en flom som ødelegger alt kjød. Når buen står i skyen, vil jeg se den og minnes den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning, alt kjød som er på jorden. Gud sa til Noah: Dette er tegnet på pakten jeg har opprettet mellom meg og alt kjød som er på jorden. (1 Mosebok 9:8-17)

 

Etter at vannet hadde dekket jorden i 150 dager stansetregnet og kildene i avgrunnen ble lukket igjen og på den 17 dag i den 7.måned  ble Arken stående på fjellet Ararat og i den 10. Måned kom andre fjelltopper tilsyne og etter enda 40 dager åpnet Noa en luke i Arken og sendte ut en ravn som fløy fram og tilbake inntil jorden var tørr. Deretter sendte han ut en due, men den kom tilbake fordi den ikke fant noe hvilested. Noa ventet så i syv dager til og sendte duen ut igjen og da duen kom tilbake med et friskt oljeblad i nebbet forsto Noa at nå var jorden tørr igjen og etter enda 7 dager sendte han duen ut for tredje gang ogden kom ikke tilbake.

 

Noa får beskjed om å gå ut av Arken med alle sine og om å slippe dyrene ut, Noa bygger da et alter og ofrer Herren et takkoffer for at han med alle sine er reddet. Duften av offeret gleder Herren og han sier han aldri mer vil la en vannflom drepe alt levende og kap. 8 vers 22 forteller at så lenge jorden består skal årstidene skifte og dag og natt aldri holde opp.

 

Kapittel 9 starter med at Gud gjentar sin velsignelse fra skapelsen med det å være fruktbare og oppfylle jorden, men så kommer det forandringer. Vers to forteller at frykt for mennesket skal komme over alle dyr, fugler og fisk og vers 3 forteller hvorfor. Nå var det slik at på samme måte som mennesket først fikk alt som vokste av jorden å spise ble nå ” alt som rører seg og lever” gitt dem til føde. Det står: ”… ; liksom jeg ga dere de grønne urter, gir jeg dere alt dette.”


De ble gitt kjøtt og ete med den samme hensikt som de før hadde fått alt det andre. Det var altså ikke slik at Gud ville gi dem dårligere mat eller mat han ville de skulle bli syke av, han ga dem dette for at de skulle ete, bli mette,vokse og utvikle seg. Derfor er det ikke mulig å bruke dette til noen form for religiøse lover og forordninger slik noen også i dag prøver.


Vel, vi har sett at i denne epoken var alderen på menneskene forandret og viser at deres meny også endres. Leser vi i Mose lov ser vi der at menyen endres igjen og leser vi hva Paulus skriver om menighetens tid endres dette enda engang. Salmene forteller at også alderen forandres i lovens tid. Dette viser at det er viktig at vi vet hvilken tid vi selv lever i – tenk hvilket spetakkeldet ville blitt om en annen hadde overlevd flommen, ikke fått beskjed om endring av menyen og så sett at Noa spiste fårekjøtt!

 

Dyrene fryktet nå også hverandre for nå ble noen byttedyr og noen rovdyr, men leser vi Esaias 11, 6 – 8 ser vi der at dette endrer seg igjen i Rikets tid. Nå er det jo en del som fornekter Bibelens lære om tidshusholdninger eller forskjellige epoker i frelseshistorien, men de lar nok ikke løven bo sammen med lammet eller lar sine barn leke med slanger så de vet nok selv at de lærer feil og gjør det med overlegg.

 

I versene 8 – 17 her i kapitlet forteller Herren dem om en pakt han selv har opprettet med alt levende og om tegnet på pakten, regnbuen han setter på himmelen når det kan ses både sol og regn. Men hadde den ikke vært der før da? Jeg tror ikke det for om vi ser i Heb, 11, 7 ser vi der at Noa ble varslet om noe som enda ikke hadde vært sett – jeg tror ikke det hadde regnet før vannflommen og ser vi på 1. Mos. 2, 6 står det der at det steg opp en damp av jorden og vannet hele jordens overflate og ser vi på vers 10 – 14 ser vi at det i Edens hage må ha vært en enorm kilde som vannet  hagen og etterpå delte seg i 4 store elver som vannet store områder. Disse elvene fikk navnene Hurtigstrømmende, – Frittflytende, -Sprudlende, spontan og Fruktbærende etter det jeg har hørt og det må ha vært enenorm kilde de gikk ut fra.

 

Har tenkt over dette med kilder, i motsetning til brønner som må ha tilsig fra omgivelsene fungerer de slik at de veller fram av en indre kraft og er slik at selv om ingen vil drikke av dem renner de like mye. Jesus taler om levende vann, seg selv som en kilde og leser vi Jeremias 2, 13 sier Herren der om Israel -folket: ” For to onde ting har mitt folk gjort; Meg har de forlatt, kilden med det levende vann, og hugget seg ut brønner, sprukne brønner som ikke holder vann. ”


Jeg tror dette er alvorlig også i dag!

 

Vel, tilbake til regnbuepakten så ser vi altså der at Gud gjør en pakt og viser fram et paktstegn. En pakt gjøres oftest mellom to parter etter drøftinger fram og tilbake, men det er ikke Guds måte å gjøre ting på. Leser vi om den pakt Gud inngikk med syndere i Rom. 5, 6 – 8 ser vi at det står at Gud viser sin kjærlighet mot oss at Jesus døde for oss mens vi enda var syndere. 

 

Et annet paktstegn – korset – ble reist og gitt av Ham selv uten at vi kunne gjøre eller mene noe fra eller til. Jesus sier i Joh. 10, 17 –18 at han gir sitt liv for å ta det igjen. 


” Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader. ” 

 

Forfølgelsen fra kirkers side av jøder fordi de var Kristus- mordere var meningsløs og diskusjonen om det var jøder eller romere som drepte ham  likeså. Den mer moderne forførelse fra Copeland og Hagin som sier at Djevelen på korset drepte Jesus er en lære uten frelsesmulighet, det samme er læren om at Jesus hadde synd i kjød– han måtte da dø for seg selv og kunne ikke dø for meg – altså det uten frelsesmulighet.

 

Golgata var et oppgjør mellom menneskeheten og Gud der Gud i Kristus forlikte verden med seg selv – et verk av Gud og hans sønn som var Faderen lydig inntil døden. Djevelen gjorde det han kunne for å få Jesus til å gå ned av korset fordi han visste at om synden ble sonet var Anklageren våpenløs!

 

Lovpakten mellom Gud og Israel ble og ensidig diktert av Gud uten forhandlinger og egentlig gitt dem for at de og skulle forstå de ikke var bedre enn andre nasjoner og trengte nåde liksom alle andre.

 

Pakten mellom Gud og Abram i 1. Mos. 12 er og interessant, den forteller at i ham skulle alle jordens slekter velsignes – Gud kalte altså Abram fordi han elsket samer, dansker, folk i Andebu, tyrkere, pygmeer,kvinner, barn og alle andre grupper en kan tenke seg å inndele mennesker i. Gud og Abram setter seg ikke ned og forhandler fram en pakt, Gud sier sånn er det –sånn er det og slik blir det og Guds hensikt med pakten var å nå alle mennesker og nasjonen Israel skulle være et redskap til det. 

 

Gud startet denne planen om en nasjon ved å kalle en ca 70 år gammel mann som var gift med sin halvsøster som var ufruktbar og ventet i 25 år slik at han var sikker på at Abram og var ubrukbar for å vise at det er Ham og ingen andre som har æren for alt.

 

Så noen tilbedelse av andre enn Ham, av Abraham, Sara eller Israel er meningsløst.

 

Sett med menneskelige øyne er Gud en selvsikker type og en underlig skrue, han gjør som han vil uansett hva vi mener eller tror. Han handler ikke ut fra slik vi ville handle, han behandler ikke folk etter fortjeneste eller etter hva somf innes i deres hjerter, han handler ut fra det som finnes i sitt eget hjerte. 

 

Et vers som ofte blir misstolket er et som står i Esaias 55, 8 der det står at Guds tanker ikke er våre tanker og hans veier ikke våre veier. Dette tolkes til at vi som troende ikke skal forstå Gud selv om skriften sier at Ånden skal åpenbare dybdene i Gud for oss ( 1. Kor. 2, 10 ), men det som står her fra vers 6 til 11 er at hans måte og tenke på og måte og handle på er mye edlere enn vår. Vi finner dette tydelig også i Esaias 1, 18: ” Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren, om deres synder er som purpur skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen skal de bli som den hvite ull. ”

 

Vel, tilbake til 1. Mos. 9 igjen så ser vi fra vers  20 og 21 at Noa ble jorddyrker og at han drakk seg full på vin han selv hadde dyrket og satt. Hm, selv om Noa altså var gartner og hadde opplevd utrolige ting med Gud var han altså ikke særlig bedre enn andre troende gartnere som heller ikke er perfekte. Jeg får til tider høre at jeg og andre kristne ikke er noe bedre enn andre mennesker og det er sikkert riktig, men jeg ble altså ikke en kristen for å bli bedre enn andre, jeg ble en kristen fordi jeg innså at jeg var fortapt. At min egen livsstil endret seg noe til det bedre er bare et frynsegode, det er noe som ofte kommer som et resultat av frelsen oger ikke frelsen i seg selv...

S5 Box