Undervisning

 

Det greske ordet som i vår Bibel er oversatt til "menighet, er ordet "Ecclesia". Det betyr "de utkalte"….

 

2. Mosebok  handler bl. a. om presteskapet – levittene – og kap. 28 begynner slik: ” Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels mengde, og la ham trede frem for deg, både han og hans sønner, og sette dem til prester for meg . ”  

 

Dette omtales enda mer detaljert i 3. Mosebok som kalles Leviticus nettopp fordi presteskapet – levittene – er omtalt mye der.

 

Vi kan lese i 1. Mosebok 49, 5 – 7 at denne stammens stamfar, Levi, hadde forbrutt seg slik at stammen ikke skulle få noen arvedel i landet de var lovet– de skulle spres rundt i løfteslandet og Herren alene skulle være deres lodd og del. Men Gud tar altså ut syndere og setter dem i stand til å være ”mellommenn ” mellom Ham og folket.

 

Heb. 12, 14. Nå sier Skriften at uten helliggjørelse skal ingen se Herren og vi vet at Gud er hellig slik at den som skal leve i  hans nærhet også må være hellig. Den del av levittene som skulle tjene som prester måtte derfor gjøres hellige fordi de i seg selv var syndere som alle andre. Derfor får Moses så instrukser her på hvordan han kan gjøre Aron sin bror og hans sønner hellige ( se Heb.  2, 11 som sier: ” Den som helliggjør og de som helliggjøreser alle av en – derfor skammer han seg ikke over å kalle dem brødre. ”

 

Vers 2 i kap. 28: ” Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd. ” Nå sier skriften i Gal. 3, 27 – 28 at den som er døpt til Kristus har ikledd seg ham slik at vi troende i dag også er ikledd hellige klær selv om vi i oss selv ikke er hellige. ( David sier og et sted at han og hans medvandrere hadde hellige klær og derfor kunne ete skuebrødene som bare prestene kunne spise uten å dø. )


Aron som yppersteprest hadde helt spesielle klær fordi han var et forbilde på vår yppersteprest Jesus Kristus, men det var klærne og tjenesten hans som var forbildet – ikke mannen i seg selv. Derfor var det slik at hans tjeneste og klær ble ført videre til hans etterkommere som da var forbildene. Prestene hadde derfor ikke lov å rive i stykker sin klær av sorg eller vrede slik folket ellers gjorde så når ypperstepresten i Matt. 26, 65 gjør det peker nok det på at det aronittiske presteskaps tid var til ende og en ny yppersteprest skulle settes inn som ikke var prest ifølge en kjødelig buds lov, men et uforgjengelig livs kraft. ( Heb. 7, 15 - 17 )


Vi ser i 4. Mos. 20, 25 – 28 at ved Arons død ble hans klær overført til hans eldste sønn, klærne og tjenesten var ypperstepresten!

 

Fordi det var klærne og tjenesten som var forbildet på Kristus ble disse gjort direkte etter Herrens forskrifter og gjort slik at de skulle holde hele lovens tid. Studiet av klærne forteller derfor mye om Kristus på samme måte som studiene av prestetjenesten med sine offer og forteller om Ham. De som skulle lage dem ble derfor fylt med kunstnerånd, klærne var som resten av Guds ord og verk detaljinspirert av Herren selv – kanoniske.

 

Apropos det skulle jeg gjerne vært i mange menigheter i landet vårt og talt over  kap. 28 yppersteprestens kledning og tjeneste slik at folkets kjærlighet til Kristus ble større og interessen til Guds ord kunne vekkes tillive, men det er nok en ønskedrøm –folk vil høre om helbredelse igjen og igjen isteden!

 

Vi går nå til kap. 29 her i 2. Mosebok som begynner slik: ” Og dette er hva du skal gjøre med dem for å hellige dem til prester: Ta en ung okse og to værer som er uten lyte, og usyret brød og usyrede kaker med olje i …. av fint hvetemel skal du lage dem. ”

 

Her ser vi at det står hva Moses skulle gjøre med dem – jeg henviser igjen til Heb. 2, 11 som forteller at det er en som helliggjør og andre som helliggjøres– Offeret skulle være uten lyte og brød og kaker usyrede framstilt av knuste hvetekorn og vi vet at hvetekornet som ble knust for all verdens synd var Kristus og at Han var det eneste lyteløse offer som noen gang har vært gitt! 


3. M. 21, 17 – 21 sier at ingen som har et lyte kunne bære fram et offer forGud og  3. Mos. 22, 20 – 25  sier at et offer må være lyteløst. Hvem kan bringe fram hva i dag?

 

Når Rom. 12, 1 ber oss stille våre legemer fram som  et levende, hellig, Gud velbehagelig offer  og at det er vår åndelige gudstjeneste  får det meg til å tenke på hva som skjedde med prestene når de skulle innvies – helliges – tilprester. De stillte seg rett og slett fram og andre gjorde resten.


For det første måtte de fødes til det, de ble født som Arons etterkommere , og de måtte ha kommet til en viss alder – 25 år tror jeg. Det måtte være uten ytre feil og skavanker og de måtte være villige til å stille seg fram til en helliggjørelse utført av andre enn dem selv. 2. Mos. 29, 4 sier at noen andre skulle vaske dem, vers 5 sier at noen andre skulle kle på dem, vers 9 at noen andre skulle fylle deres hender med noe av offeret, vers 10 at prestene skulle legge sine hender på offeret og på den måten bli ett med det – en i Kristus Jesus – v. 11 at offeret skulle dø i deres sted.

 

Vers 17 – 18 forteller at væren som var til brennoffer skulle deles i flere stykker, og derfor også flås, innvollene og føttene skulle vaskes rene. Dette peker på at Han som er vårt brennoffer slik at Guds velbehag kan hvile over oss var ren i alle deler, lyteløs også ”under huden” og at hans indre og vandring var ren i alle deler – han var uten synd i kjød!


V. 20 forteller at av offerets blod skulle noe smøres på øret, noe på tommelfingeren og noe på stortåen på den som ble helliget – de ble altså helliget ved offertes blod – noe som nok peker på at sinnet, handlingen og vandringen var under blodet. Vi finner i 3. Mos. 14,17 at olje smøres utenpå blodet for å vise at Ånden herliggjør Kristus og Golgata. 

 

V. 21 sier at blodet fra offeret sammen med salvingsolje skulle sprutes på presteskapet for å hellige dem og deres tjeneste – klær stårfor tjeneste og Jesus la igjen sine lin - klær etter sin oppstandelse. 


V. 26 – 28. Prestens skulle så ete en del av offeret, det skulle være deres rettighet. Det tales her om svingebrystet og løftes -låret og  peker nok på at Guds kjærlighet og løfter tilhører hans presteskap i dag. Presteskapet levde stort sett av sin lovfestede del  offeret! Salven peker på Ånden.


La oss se litt på hva Bibelen sier om vår helliggjørelse, vi har sett at det er mennesket som er objektet – som det gjøres noe med – i Heb. 2, 11. En som helliggjør og andre som helliggjøres og nå skal vi se på Efeserbrevet 5, 25 –27 som forteller at Kristus ga seg selv for menigheten for å hellige den   renset den i vannbadet i ordet ” forat han selv kunne fremstille menigheten for seg i herlighet uten plett eller lyte eller noget sådant, men at den kunne være hellig og ulastelig. ”


Vi ser at det var han som renset oss – helliget oss – og at det skjedde ved hans offer og skjer ved forkynnelsen av evangeliet. Joh. 15, 3 ” Dere er alt rene på grunn av det ord som jeg har talt dere. ” og  Joh. 13, 10: ” …. den som er badet trenger ikke til annet enn å vaske føttene … ”


Apropos det kan vi lese i 2. Mos. 30 at Herren i versene 12 til 16 har talt om at det skal betales en løsepenge for alle om kommer med i manntallet –   for fattig som for rik – en halv sekel sølv, så skal dette brukes tilå bygge Guds hus. Det er den løsepenge Jesus ga på korset som er byggematerialet i Guds menighet i dag. Etter dette ser vi at det skal bygges et tvettekar som sto mellom kobberalteret og Tabernakelet, dette skulle brukes av prestene før de gikk inn i Guds hus.

 

Om ikke jeg tar helt feil var kobberet her av de pussede kobberplater kvinnene brukte som speil og karet fylt av vannfra klippen så vi kan vel tenke at det de så var seg selv i Åndens lys slik   kunne se seg rene og var de ikke det var ” helliggjørelse av Ånden og tro påsannheten” alltid tilgjengelig. Renselsen var for hender og føtter, altså for det de hadde gjort og den vei de hadde gått. Ved tvettekaret ble altså den hellige fremdeles helliggjort av Ordet og Ånden. (Åpenb. 22, 11).

 

Tabernakelet i ørkenen ble båret med fra sted til sted imotsetning til tempelet som var ett sted, derfor er nok tabernakelet et bilde på menigheten i dag mens tempelet mer peker på Riket for Israel. Interessant er det da at kom du innenfor gjerdet rundt kom du først til kobberalteret som er et bilde på Golgata. Offer for synd etc. ble gitt der og blodet ble heldt ut på bakken og litt sprutet på den som hadde syndet, men var det en prest som hadde syndet ble noe av blodet båret inn i Det hellige og sprutet på gullalteret der som var bønnealteret slik at vi ser at det samme offeret gjaldt både frelsen og tjenesten – lå tabernaklet lenge på ett sted gikk det en blodvei fra Golgata og like inn i helligdommen (3. Mos. 4, 1 – 7) og denne blodvei omtales også for oss i Heb. 10, 19 – 20.

S5 Box