Undervisning

 

INNLEDNING

 

“Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham!” (Salme 8:4-5)

Det er to syn som påvirker oss sterkt både som kristne og menneske generelt, dette er hvordan du oppfatter Gud og hvordan du oppfatter deg selv. Hvilket bilde har vi av Gud? Og hvilket bilde har vi av mennesket?

Det greske ordet antropologi betyr: læren om mennesket. Det er dette vi skal se nærmere på. Men vi trenger å se det hele ut fra Bibelens perspektiv.

Mennesket er noe fullstendig enestående i Guds skaperverk. Til alle tider har menneskene stilt spørsmål som har med seg selv å gjøre:

- Hvem er jeg?

- Hvorfor er jeg her?

- Hvor er jeg på vei?

- Hva er meningen med min eksistens?


Svarene på disse spørsmålene finner vi i Bibelen, Guds Ord. Hele Bibelen handler om mennesket. Den er åpenbaringen av Guds frelsesplan og frelsesvei for alle mennesker. Mangel på forståelse av hvem og hva mennesket er, skaper forvirring på alle plan. Mange mennesker lever hele sitt liv uten å finne ut av disse spørsmålene. De dør uten å ha forstått hvem de egentlig er, og det er fryktelig tragisk!

Det har vært mye “tung kristendom” gjennom historien, fordi man hadde et mørkt og forvrengt bilde av både Gud og mennesket. I dagens samfunn står mennesket i fokus på mange måter. Dette gjelder både på det åndelige og religiøse plan, men også på det sosiale og politiske området. Vi ser bl.a. hvordan New Age prøver å heve mennesket opp til guddommelig nivå.

Vi ser dermed at det er viktig å ha rett bibelsk oppfatning av hvem vi er som mennesker, hva vi rommer i oss selv og hva vi rett og slett trenger hjelp til. 
Spørsmålet er egentlig: "Hva i all verden er et menneske?"

 

 

1. FORSKJELLIGE MENNESKESYN

 

 

Det finnes en mengde ulike menneskesyn. Hvilket menneskesyn vi har er avgjørende for hvordan vi oppfatter oss selv, hvilke muligheter vi har og hvilken verdi vi har. Derfor skal vi først se på noen ulike menneskesyn.

 

a) Utviklingslæren - Mennesket som dyr

 

Det menneskesyn som i de senere år har vært dominerende, er å se mennesket som et dyr, eller rettere sagt et videreutviklet dyr. Mennesket er da et pattedyr, som skiller seg fra andre dyr ved at vi opptrer intelligent og trekker slutninger. Vår nærmeste "slektning" er apene. Dette menneskesynet kalles ofte for utviklingslæren eller Darwinisme.

Moderne genforskning har imidlertid kommet til andre konklusjoner, som vi bør merke oss. De har nå forlatt det synet av vi skulle stamme fra dyrene, fordi man gjennom forskningen har funnet at vårt felles opphav som mennesker, så ut akkurat slik mennesket gjør i dag. Dette er jo interessant, ettersom utviklingslæren har dominert «populær-vitenskapen» i ganske mange år, og fortsatt gjør det i våre skoler og utdanningsinstitusjoner.

For nærmere argumentasjon imot denne læren, vises det til følgende artikler:
http://www.bibelfellesskapet.net/forkynnelse/forkynnelse1/artikler/91-evolusjon-eller-skapelse

http://www.bibelfellesskapet.net/forkynnelse/forkynnelse1/artikler/693-vitenskap



b) Skjebnen - Tilfeldighetenes menneskesyn

 

Mange mennesker over hele verden tror på noe diffust og grått som kalles skjebnen. Skjebnetroen er som et sjakkspill. Den som spiller med brikkene er selve universet. Menneskene er dermed prisgitt kreftene i universet. Vi må bare godta det skjebnen gjør og krever. Og skjebnen "ofrer gjerne en bonde i ny og ne, i livets sjakkspill.”

"Det som skjer det skjer, jeg kan ikke si deg mer", var en populær slager for en del år siden. Dette er et godt uttrykk for skjebnens tilfeldige spill. Vi vet ingen ting, og kan ikke gjøre annet enn å godta det som kommer. For skjebnen har mennesket egentlig ingen betydning, det er ikke noe forhold mellom menneskene og skjebnen.

Livet blir utfra dette synet det reneste sjansespill. Vi betyr ingen ting for kreftene i universet, men må godta deres handling med oss. Dette er egentlig et veldig pessimistisk menneskesyn. Jeg kan når som helst rammes av skjebnens spill. Mennesket er en stakkar i møte med disse universets krefter. Vi er hjelpeløse og kan intet gjøre fordi det som skjer, det skjer

 

c) Det moderne menneskesyn - med penger som verdimåler

 

Det moderne menneske blir mer og mer avhengig av penger og eiendeler. Dette er også i økende grad med på å sette standarder for verdsetting av oss som mennesker. Verdien som menneske får vi da utfra hva vi kan fremvise av penger og materielle goder. Den som har mye, er mye verd, og må lyttes til. De gamle og syke har vi derimot ikke bruk for, de er mer en belastning enn nytte. De kan jo ikke yte noe som kommer samfunnet til gode, slik en produktiv person i sin beste alder kan. 

En mann som hadde vunnet en million kroner i Lotto, sa engang: "Ja, nå er jeg vel verdt en million da?". Denne mannen ga et klart uttrykk for hva mange synes å mene i vårt samfunn. Vi lever i en materialistisk tid hvor folk verdsettes etter sin bankkonto, sin villa, sin båt, sin årslønn, sin formue og sine fine bekjentskaper.

Eller man verdsettes ut fra sin mangel på alt dette...

Dette menneskesynet måler din verdi utfra hva du er i stand til å gjøre. Vi kjenner uttrykket "yt etter evne, få etter ytelse". Dette menneskesynet er vel så utbredt som utviklingslæren (og kan forsåvidt godt kombineres). Vi snakker om mennesker som ressurser. Men dette må jo nødvendigvis også sette noen til side som "ikke-ressurser" og det ser vi mer og mer av.

Når vi blir spurt om hvem vi er (i møte med noen vi ikke kjenner), svarer vi som regel hva vi heter og hva vi gjør. Vi har ofte vår identitet i hva vi gjør - ikke i hvem vi er. Det økonomiske menneskesyn setter på mange måter likhetstegn mellom hva du bidrar med og gjør på den ene siden og hvem du er på den andre siden. Du har din identitet i hva du gjør og hva du eier.

Det finnes i hovedtrekk to varianter av denne form for menneskesyn. Det ene er kapitalismen, hvor det individuelle står i sentrum. Det viktige er hva du gjør for deg selv, og hva du selv eier.

Den andre varianten er kommunismen, hvor det viktige er fellesskapet. Det er spørsmål om hva du bidrar med til samfunnet. Hvis du ikke passer inn i systemet mister du din verdi. I sitt menneskesyn har faktisk disse to variantene mye felles, selv om de rent politisk står som rene motpoler til hverandre.

 

c) New-Age bevegelsens menneskesyn

 

Det som blir kalt “New Age” er en fellesbetegnelse på en rekke forskjellige nyreligiøse bevegelser og sekter. Dette er like ofte holdninger som spres via forskjellige media, som det er konkrete religiøse retninger med sine sammenkomster. Siden uttrykket New Age er en slik fellesbetegnelse, vil naturlig nok læren i mange tilfeller variere sterkt.

Det er imidlertid et fellestrekk i synet på mennesket som deles av de fleste retninger innenfor New Age. Mennesket rommer alt åndelig og guddommelig. I mennesket selv finner vi det vi trenger for å oppdage oss selv, vår verdi og våre muligheter. Man mener at mennesket er en del av en helhet, en del av hele universet, og som sådan kan vi kommunisere med andre deler av dette universet.

Innenfor dette menneskesyn finner vi både astrologi, ekstrem humanisme og eldgammel åndetro. Mennesket er guder som utvikler og forløser sin kraft gjennom meditasjon og gjerne såkalte indre reiser. Det er ikke å legge skjul på at dette leder inn i det okkulte.

Poenget med dette menneskesynet er troen på mennesket som universets sentrum, at menneske er gud og i sin natur har guddommelig kraft.

 

d)  Kirkehistoriens menneskesyn

 

Det hadde vært fint om vi nå kunne ha presentert et menneskesyn som vi kunne kalle for “Det kristne menneskesyn”, og som var det synet de kristne underviste og stod for. Men så enkelt er det dessverre ikke. Også i kristen sammenheng varierer menneskesynet ganske kraftig. En del av kristenheten har vært preget av den oppfatning som rådet i middelalderen, med et svært negativt menneskesyn.

Dette menneskesynet fokuserer sterkt på menneskenes svake og dårlige sider. Man er kun syndere, uten noen mulighet til å gjøre godt. Mennesket er råttent, og kjenner hele tiden den onde lyst i sitt hjerte. Denne beskrivelsen er felles både for ufrelste og frelste. Dette synet er gjerne kombinert med et syn på Gud som en streng nesten farlig dommer. Denne type "mørkemanns-kristendom" har blitt mye forkynt i mange sammenhenger, men er det et bibelsk fundert menneskesyn? Kan det være mer middelaldersk enn bibelsk? Vi skal se nærmere på dette.

 

 

2. SKAPELSEN

  

 

"Da sa Gud: La oss skape mennesket i vårt bilde, som et avbilde av oss. De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden. Og Gud sa: Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, så mange som det finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. De skal være til føde for dere. Og til alle dyr på jorden og alle fuglene under himmelen og alt som kryper på jorden, alt som har livsånde i seg, gir jeg alle grønne planter til føde. Og det ble slik. Gud så på alt han hadde gjort, og se, det var overmåte godt..." (1 Mosebok 1:26-31)

Det første Bibelen åpenbarer om mennesket, er at det er skapt av Gud. Det har ikke blitt til gjennom en tilfeldig utvikling, men ved en skapelsesakt, utført av den levende Gud. Det er ikke et intelligent driftsvesen, men er skapt i Guds eget bilde.

Det er viktig å merke seg at Gud har den suverene mulighet til å skape nøyaktig slik Han selv vil. Han har ingen som legger noen hindringer i veien eller vanskeliggjør skapelsen. Han kan skape slik Han selv vil - og det gjør Han også.

Før denne sjette dagen, som vi leste om her, så hadde han skapt både naturen og alle dyr. Som “prikken over i'en” skaper Han det beste ved hele skaperverket - Han skaper mennesket! Det skapes ikke som en kopi eller et avbilde av noe av det andre som var skapt tidligere. Det var ikke slik at Gud var misfornøyd med skapelsen av apene, så han tok modell av en ape, og gjorde denne siste skapelsen noe bedre enn den første apen.

Nei, det Gud gjorde den siste dagen var at Han selv stod modell for den siste av alle skapninger! Han var selv utgangspunktet for den ypperste av alle skapninger - mennesket. Mennesket er ikke noe dårligere enn skapt i Guds eget bilde!

 Gud skapte mennesket som en konge på jorden, som skulle regjere og ta vare på alt det øvrige skaperverket. Det skulle råde over alle ting. Alt det praktfulle Gud hadde skapt overgir han helt og holdent i menneskenes hender.

Når vi ser på skapelsesberetningen i 1. Mosebok kapittel 1 og 2, hva kan vi si er forskjellen på menneskene og det øvrige skaperverket? Jo, vi ser at mennesket er den eneste av alt det skapte som har et personlig forhold til Skaperen. Vi er de eneste i skaperverket som på en konkret måte kan svare på Hans krav og ønsker, og ha muligheten til å velge og gjøre det Han sier eller velge å ikke gjøre det Han ber om. Mennesket kan elske, lyde og tilbe Gud.

Denne sjette dagen i Guds arbeid med å skape jorden og alt som er på den, så har Han konsentrert seg om skapelsen av mennesket. Jeg tenker på en kunstner når jeg leser vers 31. En maler som er ferdig med sitt største mesterverk noen sinne. Etter å ha gjort det siste malingstrøket, tar han et skritt tilbake, studerer mesterverket og utbryter: "Dette var overmåte godt. Jeg har lykkes. Det ble akkurat slik jeg hadde tenkt - kanskje tilmed bedre enn jeg hadde tenkt." Det var ikke bare godt, men overmåte godt.

Mennesket er skapt i Guds bilde. Det betyr at vi har fått Hans vesen eller Hans natur. Vi er ikke på noen måte guder, men Gud har lagt ned i oss egenskaper som bare Han har, og som ikke er gitt noen andre enn mennesket.

I mennesket er det f.eks. nedlagt en skapertrang. Ut fra hva vi har fått som mennesker søker vi en videre skapelse. Gud har lagt grunnlaget og grunnmaterialet som vi arbeider videre med. Det gjelder på mange områder, f.eks. hus og eiendom, bilen og andre framkomstmidler, forskjellige matretter, samfunnsordninger osv. Til og med muligheten til å skape barn og forme mennesker ligger nedlagt i vår natur, gjennom familieliv og foreldrerollen.

En annen av Guds egenskaper som vi har fått, er muligheten til å velge. I utgangspunktet var mennesket en overmåte god skapning. Vi hadde en rekke guddommelige egenskaper som Skaperen hadde gitt oss. Vi var skapt til å leve i en fullkommen paradis-tilværelse i Eden. Der gikk Gud og menneskene side om side i hagen og nøt fellesskapet med hverandre. Mennesket ble skapt nøyaktig slik Gud ville, med de muligheter og utfordringer som lå i det.

Før syndefallet hadde mennesket uhindret omgang med Gud. Fordi det var skapt i Guds bilde, hadde det også mange egenskaper som lignet på Gud:

a) Mennesket ble skapt med en sjel, det vil si med vilje, følelser og fornuft. Det var en skapning med en fri selvstendig vilje, ansvarlig for sine handlinger.

b) Mennesket fikk autoritet og makt til å råde og herske over skaperverket.

c) Mennesket var ikledd Guds herlighet og kunne alltid være i Guds nærvær.

d) Mennesket fikk en unik personlighet og ble utrustet med mange gaver.

e) Mennesket ble skapt med ånd, til å være et evighetsvesen.

Men til tross for at mennesket ble skapt i Guds bilde, ble det også skapt med en mengde behov. Menneskets høye stilling som et avbilde av Gud, betyr på ingen måte at det er uavhengig av Gud. Tvert imot! Gud skulle være den kilde som alltid fylte menneskenes behov.

La oss oppsummere de hensikter Gud hadde med å skape mennesket:

- Vi ble skapt for å avspeile Gud og herliggjøre Ham.

- Vi ble skapt for å omgås Gud og ha et nært og intimt samfunn med Ham.

- Vi ble skapt for å arbeide samme med Gud, få våre behov tilfredsstilt av Ham og nå vårt livvsmål med Ham.

Men noe har tydeligvis skjedd, siden dette ikke er en beskrivelse vi kjenner fra dagens mennesker. Vi ser krig, hat, vold, nød, sult og elendighet. Vi ser også mye fint og flott, men vi vil vel ikke kalle det som skjer på jorden i dag for en paradis-tilværelse? Nettopp en av de verdifulle gudgitte egenskaper gjorde at synden kom inn i verden. Valgfriheten som er en del av vår natur, førte til syndefallet. Mennesket valgte å være ulydig mot Gud.

 

 

3. SYNDEFALLET

 

 

”Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Gud Herren hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud og kjenne godt og ondt. Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene – et prektig tre, siden det kunne forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun gav også sin mann, som var med henne, og han åt. Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.”  (1. Mosebok 3:1-7)

Syndefallet er den største katastrofe som har hendt i hele menneskehetens historie! Menneskene var jo skapt av Gud, for å leve i livsfellesskap med Ham. Et liv uten i det hele tatt å kjenne til det onde! Tenk deg et liv i Guds nærhet, hvor synd, hat, vold, krig, nød, sykdom, død og alt vondt ikke eksisterer! Tenk deg et absolutt perfekt liv, i skjønneste harmoni! Det var slik Gud skapte oss – og Han så at det var overmåte godt.

Men menneskene brukte sin frie vilje til å vende seg bort fra sin skaper. Dermed kom synden inn i verden. Syndefallets katastrofe har ført til at alle mennesker fødes inn i en syndig verden, som ligger i det onde.

”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.” 
(Romerne 5:12)

Helt fra fødselen av blir alle mennesker kontinuerlig påvirket av det onde. Men så lenge man er et barn, er man imidlertid i Guds hender inntil man selv personlig må resignere for syndens makt eller får en erkjennelse av synd. Dette skjer når barnet vokser opp til å ta konsekvensene av sine handlinger, og forstår hva som er rett og galt. Fra da av er man ikke lenger et uskyldig barn, men en person som er underkuet av syndens makt og dermed i behov for frelse.

Når vi forstår omfanget av våre ord og handlinger, har vi automatisk et utgangspunkt som syndere. Bibelen sier det så brutalt som at vi da blir slaver under syndens makt! Og dette skjer på grunn av Adams fall.

Men før vi går videre, er det nødvendig å repetere en av Bibelens grunnsannheter, som sier at mennesket består av ånd, sjel og legeme.

 

 

a)  Menneskets ånd (gresk: pneuma)


”Må Han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!” 
(1 Tessaloniker 5:23)

Gud skapte oss med ånd for at vi skulle leve og lære Gud å kjenne. Menneskets ånd er selve ”livssnoren” vår, samtidig som den er senteret for vår gudsbevissthet.

”Tenk på din skaper før sølvsnoren slites over……..før støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.”(Forkynneren/Predikantens bok 12:6-7)

”Det er Han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.”(Job 12:10)

”For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.”(Jakob 2:26)

Gud er ånd og den som tilber eller kommuniserer med Gud, må gjøre dette ut fra sinånd, ikke forstanden, sinnet, sjelen. Når et menneske blir frelst, er dette det samme som at ånden blir født på nytt. Gud tar ut ”steinhjertet” (den gamle menneskeånden) og gir deg et kjøtthjerte i stedet (den nye ånden). Det er dette Bibelen kaller for å bli en ”ny skapning i Kristus Jesus”.

”Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet.” 
(Johannes 4:23-24)

”Ånden selv (Den Hellige Ånd) vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.”(Romerne 8:16)

”Menneskets ånd er en Herrens lampe. Den ransaker alle kamrene i hans indre.”(Ordspråkene 20:27)

”Det som er født av kjødet, er kjød, og det (hjertet, menneskeånden) som er født av Ånden (Den hellige Ånd) er ånd (den nye skapningen). Undre deg ikke over at Jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!” 
(Johannes 3:6-7)

”Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning…” 
(2. Korinterbrev 5:17)

 

b)  Menneskets sjel (gresk: psychè)

 


Gud skapte oss med sjel for at vi skulle kunne gi uttrykk for åndens fellesskap med Gud gjennom, viljen, følelsen, tankene og intellektet (sinnet). Gjennom å ”spise” Guds Ord og la det bli en del av oss, skjer det en prosess i oss som kalles for”Sinnets fornyelse”. Gud vil at vi skal lære oss å ”styre våre tanker den rette veien”, slik at våre sinn er dominert av Guds Ord og alt som har med Guds Rike å gjøre.

”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som Han har behag i, det fullkomne.” 
(Romerne 12:2)

”Sannelig, jeg har fått min sjel til å være stille og tie som et avvent barn hos sin mor. Som det avvente barn er min sjel hos meg.” 
(Salme 131:2) 

Et ufrelst menneske lever et ”sjelelig” liv. Dette betyr at man handler ut fra hva man mener, tenker og føler. Beslutninger tas og man gjør seg opp meninger ut fra omstendigheter man har rundt seg. Sjelen kan ikke kommunisere med den åndelige verden, men kun operere i den mentale (psykiske).

”Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.  
(1. Korinterbrev 2:14)

 

 

c)  Menneskets kropp (gresk: soma

 


Det er kroppen som er den delen av oss som kommuniserer med den fysiske verden. Dette skjer gjennom sansene. Gjennom dem kan vi se, høre, føle, smake og lukte.

Når vi står overfor et annet menneske, er det bare kroppen, det ytre, man kan se. Kroppen er et fantastisk skaperverk, som er utrustet til å gjøre ting i den fysiske verden. Men kroppen er likevel ikke ditt egentlige jeg. Den er bare et ”hus” eller ”hytte” som du bor i. Ditt legeme kommer en dag til å gå til grunne, men ditt ”indre menneske” fornyes dag for dag.

”Derfor mister vi ikke motet. Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre menneske dag for dag." 
(2 Korinterbrev 4:16)

”Men jeg mener det er riktig, så lenge jeg er i denne hytten, å vekke dere ved påminnelse. Jeg vet jo at min hytte (kropp) brått skal legges ned, som jo også vår Herre Jesus Kristus varslet meg.” 
(2 Peter 1:13-14)

Vi leser i 1. Mosebok at Gud hadde sagt at Adam og Eva ville dø den dagen de åt av treet midt i hagen. Og vi leser at de tok begge av frukten og åt. Men de døde jo ikke den dagen! Adam levde jo til han ble over 900 år gammel! Hadde Gud lurt dem? 

Nei, så klart ikke! Men menneskene døde en åndelig død. De døde bort fra livsfellesskapet med Gud, deres Far. Fra å være ikledd Guds herlighet, ble deres hjerter ”okkupert” at syndens makt og syndens natur.

”For syndens lønn er døden…” (Romerne 6:23)

”Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter (Satan), den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets (legemets, sansenes) og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.” 
(Efeserne 2:1-3)

Følgen av andelig død er jo også fysisk død. For Adam skjedde ikke dette før 900 år senere. Vi kan se litt på hva som kom inn i verden gjennom syndefallet. Vi bruker 1. Mosebok 3 som utgangspunkt:

 

1. Menneskets ånd ”døde” og mistet livet i Gud. Vi ble dermed underlagt syndens makt. (Vers 3)

 

2. Menneskets sinn og sjelsliv ble forvrengt. Gudsbildet ble forvandlet fra trygghet til frykt. (Vers 6-10)

 

3. Menneskets kropp kom under ”forgjengelighet.” Med dette menes at kroppen blir utsatt for sykdom og plager, vi eldes og dør. I forgjengeligheten kom også dette med at kvinner føder med smerte, sliter med menstruasjon osv. (Vers 16-19) 

Vi lever også i dag med konsekvensene av syndefallet. Men kontakten mellom mennesket og Gud er gjenopprettet. Muligheten er iallfall der, men valget er fortsatt vårt: Gud eller synden. Men det fantastiske som skjedde på korset var at Jesus ofret det offer som skulle til for å utslette synden Gud er en hellig Gud som ikke tåler synd, derfor måtte synden ikke bare glemmes, men utslettes, for at vi kunne ha fellesskap med Gud.

Den som har lest Det Nye Testamentet vet at mye har skjedd gjennom Jesus Kristus, som gjør at vi igjen kan henvende oss til Gud. Så den begrensningen som syndefallet skapte på dette området finnes ikke lengre. Jesu død og oppstandelse har gjort at vi kan komme fram for Gud ikke bare med bøyet hode og stor anger, men også med stor frimodighet og glede.

Et menneske som kommer til verden i dag kan på ingen måte anklages for synder som andre har gjort tidligere, enten de het Adam eller noe annet. Et barn som fødes i dag er rent og hører Guds rike til. Men vi fødes inn i en verden som er gjennomsyret av synden, og får dermed skader av det. Disse "skadene" fører til at også vi ledes inn i synden, og derfor trenger frelse. Den eneste måten Gud kan få tilbake sitt herredømme over oss på, er at vi gir han det. Det er det som skjer når vi tar imot Jesus Kristus og blir frelst. Da er det igjen et skifte av herre, tilbake til den opprinnelige Herre, den Gud som skapte oss og som kan sette oss i rett stand igjen - vi trenger å rettes opp både i ånd og sjel.

 

 

4. SALME 8

 

 

"Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernen som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde han til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglene i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Herre vår Gud hvor herlig ditt navn er over hele jorden." (Salme 8:4-10)

Forfatteren står her og ser opp på himmelen. Han ser på alle stjernene. Han ser Guds storverk, det enorme i skaperverket. Mens han står der får han en følelse av å være liten i den store sammenhengen. Målt i forhold til dette enorme univers, hvem er da jeg? Hva er da et menneske siden du kommer det i hu? Et menneskebarn siden du tar deg av det? Han føler seg liten. Men da kommer Gud til han med sitt eget ord og forteller han hvem han er. Han sier: Alt du ser her, har jeg lagt under dine føtter. Det er du som er herre over alt det skapte.

Kjenner du igjen ordene fra 1. Mosebok? "Legg jorden under dere. Dere skal råde over ... Alt som har livsånde er deres." Den posisjon som Gud har gitt menneskene gikk plutselig opp for David da han skiver denne salmen. Det er jo mitt. Gud har gitt meg alt dette - hurra!

Plutselig går det opp for Salmisten at han er skapt i Guds bilde, han er "lite ringere" enn Gud. Han er det ypperste skaperverk. Gud har kronet mennesket med ære og makt. Makt over jorden og alt som fyller den. Og fylt av en herlighet som viser Guds bilde i oss. Og han ender med en lovprisning av den Gud som har gjort det så flott: Herre vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden.

Når det går opp for deg hvem du er, da vil du alltid ende opp med en lovprisning av Han som har gjort deg til det du er. Bibelen trykker deg ikke ned, Gud ser ikke på deg som en byrde og noe Han helst ville kvitte seg med - nei, han ser på deg som det ypperste Han har skapt. Han ser på deg som ett avbilde av seg selv, og Han er fornøyd - ikke med alt hva du gjør, men med det du er.

Salme 8 er et menneskes lovprisning av Gud, fordi han har sett hvem han er. Han har fått se seg selv med Guds øyne. Det er hva Gud sier om oss som er det viktige, ikke hvordan vi føler oss. Den som tror på Guds ord vil holde seg til det Gud sier, ikke til hva man føler. For vi føler oss kanskje ikke alltid hjemme i den beskrivelsen Salme 8 gir, men hvem har sagt av du behøver å føle det? Vi bygger ikke på følelsene, men på Guds ord. Så vil Guds ord etter hvert løfte våre følelser inn i overensstemmelse med Ordet, og det er en god opplevelse.

Salme 8 er ett av Bibelens avsnitt som underviser oss om hvem vi er. Ta tid sammen med denne salmen. Les den og tenk over det som står der, mediter over det. Personlig opplevde jeg Salme 8 som en sterk åndelig opplevelse da jeg ikke bare leste den, men da det gikk opp for meg hva dette sa om meg og til meg.

 

 

5. EVANGELIETS MENNESKESYN - EN NY SKAPNING

 

 

"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Joahannes 3:16-17)

Gjennom hele Det Gamle Testamentet ser vi hvordan Gud lengter etter å gjenoppta forholdet som ble ødelagt i syndefallet. Det personlige forholdet som hadde vært mellom Gud og mennesket ble ødelagt, så det kunne ikke menneskene gjøre noe med, men Gud oppretter kontakt med enkelte mennesker som står mellom Han og folket. De skulle formidle Guds plan og vilje. Men det forvrengte sinn skaper hele tiden problemer.

For Gud er du og jeg så mye verd at Han ikke kan sitte i sin himmel å se på at djevelen ødela alt og at Han ikke lengre kunne ha dette intime forholdet til sin ypperste skapning. Den eneste løsningen på dette problemet var å gjenopprette det som syndefallet ødela: menneskets ånd og sjel.

Men dette krevde et enormt offer fra Guds side. Han måtte ofre seg selv. For at vi i det hele tatt skulle kunne svare på Hans kall, måtte Han først komme til jorden å vinne over den makt som hadde fått kontrollen over oss. Denne seier ville koste Hans liv. Dette viser oss fremfor alt hvilket menneskesyn Gud har. Gud mente at vi var verd maksimal innsats fra Hans side. For Gud var mennesket enormt mye verd rett og slett fordi det var et menneske. Det var skapt i Hans bilde, og det er i seg selv et kvalitetsstempel. Det forteller at vi er av Hans art, vårt opphav er Gud. Og i Hans Sønn Jesus Kristus er det banet en ny og levende vei like inn i Helligdommen, like innfor Faderens trone. 

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann." (Hebreerne 10:19-22)
 
Det frelste menneske er et gjenopprettet menneske. Dets posisjon er med Kristus og i Kristus. 
 
- Vi er rettferdiggjorte pga Jesu blod (2 Korinter 5:21)
- Vi har fred med Gud (Romerne 5:1)
- Vi har fått et nytt hjerte og en ny ånd (Esekiel 36:26) (Johannes 3:6)
- Vi er født på nytt og nye skapninger i Kristus Jesus (Johannes 3:3) (2 Korinter 5:17)
 
Det indre mennesket er et unikt verk at Guds hellige Ånd, og det finnes i hvert eneste menneske som har tatt imot Jesus og blitt født p nytt. Vi er blitt nye skapninger, født av Guds Ånd. Når et menneske kommer til Gud og tar imot Jesus som sin frelser, skjer det ikke bare en renselse og helbredelse av den gamle personligheten.

Nei! Det som skjer er at Guds Ånd skaper en helt ny skapning - et helt nytt menneske på innsiden av deg!
 
"...Og selv om vårt ytre menneske går til grunne, så fornyes vårt indre dag for dag." (2 Korinter 4:16)
 
"Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt." (2 Korinter 5:17)
 

 

 

 

 

S5 Box