INNLEDNING
I denne prekenen skal vi snakke om noe som du bruker hver dag. Hver gang du er på badet så bruker du det, og dersom du er ute og kjører bil så bruker du ofte flere på en gang.
Jeg tenker på speilet. Denne glass-saken som henger på alle bad og toaletter. Du ser deg selv i speilet, og forhåpentligvis liker du synet av ansiktet ditt. Siden vi daglig ser oss selv i speilet hver dag, legger vi knapt merke til endringene i ansiktet.
Men, speilet reflekterer sannheten om at både dagene og årene går sin gang. Vårt speilbilde er ikke det samme i dag som det var for noen år siden. Men det ligner, og det bekrefter at du er den samme personen.
Også Bibelen taler om speil. Blant annet sammenligner den kjærligheten og relasjonen mellom to mennesker, med det å se sitt eget speilbilde i vannet.
«Likesom ansikt speiler seg mot ansikt i vannet, slik finner det ene menneske sitt hjerte igjen hos det andre.» (Ordspråkene 27:19)
GUDS ORD ER ET SPEIL
Bibelen taler om seg selv som et speil. Her kan jeg speile mitt liv i Guds Ord og dermed se hvem og hva jeg er i Guds øyne. I dette speilbildet vil det alltid være noe å rette på i livet mitt.
Både Jakob og Paulus taler om ansiktet i speilet. Men de ser to forskjellige ansikter. La oss se nærmere på dem. Vi starter med Jakob:
«Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv. For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil – han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. (Jakob 1:22-24)
Her sier Jakob at det holder ikke at vi bare hører og leser Guds Ord. Vi må også GJØRE det som Ordet sier. Vi må handle på det.
Det finnes de som tenker at det er godt nok om man hører Ordet. Da vet man hva Guds vilje er og kjenner til Hans standarder. Det gir oss gode kjøreregler for etikk og moral.
Men Guds Ord er ikke bare «interessante temaer» om god moral og etikk. Det er livsvisdom som skal mottas og omsettes i praksis. Vi må ta imot Ordet i et hjerte som er villig til å lære og bli formet. Å høre Guds Ord uten å adlyde det, er å bedra seg selv.
Jakob bruker et bilde med en mann som er så glemsk at han til og med glemmer hvordan han ser ut! Han så seg selv i speilet, og burde oppdaget at han var skitten, uklipt, ubarbert osv. Men mannen var fullstendig likegyldig og lot være å handle på sitt speilbilde. Dermed glemte han også hvordan han så ut!
Speilets oppgave er å vise oss våre mangler, men hva hjelper det å se en flekk i sitt ansikt når man ikke gjør noe med det? Man blir da gående rundt med flekken inntil andre begynner å gi bemerkninger om flekken.
Nå er spørsmålet hvordan jeg bruker det åndelige speil som er Guds ord. Når jeg leser eller hører Guds od, da speiler jeg meg. Jeg får da se mitt eget menneske, min stolthet, min egoisme og min feighet. Hva gjør jeg med det?
Det må selvfølgelig en indre renselse til akkurat som jeg i det ytre må fjerne flekken som kom frem i speilet. Hvorfor glemmer man å rense seg? Jo, man er nok alt for overfladisk og likegyldig.
Noen ganger kan det være at vi oppdager vårt sanne ansikt når vi ser i speilet. Vi ser at vi trenger å endre på ting. Men så blir vi straks opptatt med andre ting, og glemmer dermed hvordan vi ser ut.
For hadde mannen Jakob beskriver husket det speilbilde han så, ville han vel gjort noe med det?
FRIHETENS FULLKOMNE LOV
«Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.» (Jakob 1:25)
Men Jakob sier noe mer. Guds speil ønsker først og fremst å presentere et alternativt bilde for meg. Ikke et bilde av meg selv, men bildet av evangeliet og Jesus Kristus!
Den som ser inn evangeliet om Kristi fullkomne verk for oss, ser inn i frihets fullkomne lov. Da blir man frigjort ved troen på evangeliet og man blir forvandlet!
Her handler det ikke om å bare kaste et kjapt blikk i speilet, men å ta seg tid til å virkelig se. Det greske ordet parakyptobetyr å bøye seg over og granske nøye
«Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.» (2 Korinter 3:18)
Etter hvert som vi som kristne ser Guds herlighet i Hans Ord, kommer Guds Ånd og forvandler oss, slik at vi blir mer og mer lik Jesus. Dette er en beskrivelse av den daglige og gradvise helliggjørelsen.