“Ved tro ble Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden. Han ble ikke funnet, for Gud hadde bortrykket ham. For før han ble bortrykket, fikk han det vitnesbyrd at Gud hadde behag i ham. Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at Han er til, og at Han lønner den som søker Ham.”(Hebreerne 11:5-6)

Enok har et meget sterkt vitnesbyrd! Han hadde en tro som behaget Gud. Om du leser 1 Mosebok 5:22-24 vil du se at Enok vandret med Gud. Vers 24 sier “Og Enok vandret med Gud, så ble han borte, for Gud tok ham til seg.”

Dette er en vakker beskrivelse av det liv som Enok levde. Han vandret med Gud. Han levde så nær Gud at det var en daglig vandrig med Ham. Han hadde Gud som sin venn og samtalepartner. Gud hadde kommet og besøkt Enok daglig, for å vandre med ham og samtale med ham.

Se for deg at Gud, som Enoks venn, en dag kommer og sier: “Nå har jeg kommet og besøkt deg og vært hos deg daglig i alle disse årene. Nå er det på tide du kommer opp og ser hvordan Jeg har det.”Vennskapet mellom Enok og Gud må omtrent ha vært på et slikt plan.

Her er fortsettelsen på eksempelet som Abel startet med. Abel viste oss det førstefødte lammet og blodet – altså Forsoningen. Enok viser oss mer – at det er en daglig vandring med Gud, og ikke en engangsopplevelse. Enok levde med Gud 365 dager i året. Og han ble forresten 365 år!

Men så kommer det forunderlige, nemlig at Enok vandret med Gud og så ble han borte, fordi Gud tok ham til seg. Vi leste i Hebreerne 11:5 at Enok ble bortrykket ved tro. Med andre ord så hadde Enok tro for nettopp dette! Han trodde at han skulle bli bortrykket! Tydeligvis hadde han søkt Gud for nettopp dette, og forventet at Gud skulle lønne den som søker Ham.

Dette var ekstraordinært! Folk flest lever jo sitt liv på jorden og avslutter det på vanlig måte. Det er menneskets lodd å engang dø, sier Guds Ord. Men Enok hadde tro for det ekstraordinære – det overnaturlige!

Dette blir for oss en inspirasjon til å ikke nødvendigvis leve etter den standard som folk flest lever etter. Vi kan sette oss høye mål, og forvente noe ekstraordinært. Enok forventet noe ekstraordinært, og han fikk det – fordi han også hadde tro for det.

Derfor ønsker jeg ikke for min del å leve et ordinært liv, som forsvinner i den grå mengden. Jeg ønsker ikke å bare leve fra dag til dag. Jeg ønsker å følge en høyere plan – et høyere kall. Gud har kalt oss til å stikke oss ut fra mengden, og være ekstraordinære.

La Enoks eksempel inspirere vår tro. For Enok var ekstraordinær!

I 1. Mosebok kan vi lese om skapelsen av alle ting. Adam var første generasjon menneske på jorden. I den syvende generasjonen etter Adam finner vi to helt forskjellig personer, Enok og Lamek. Vi skal se nærmere på disse.

Lamek kom fra slekten til Kain som var sønn av Adam.

"Og Kain holdt seg til sin hustru, og hun ble med barn og fødte Hanok. Så tok han seg fore å bygge en by og ga byen navnet Hanok etter sin sønn. Hanok fikk sønnen Irad. Irad ble far til Mehujael. Mehujael ble far til Metusjael. Metusjael ble far til Lamek." - 1. Mos 4,17-18

Kain var en drapsmann siden han slo i hjel sin bror, Abel. På samme måte var Lamek en drapsmann.

"Lamek sa til konene sine: Ada og Silla, hør min røst, Lameks hustruer, lytt til min tale! En mann dreper jeg for hvert sår jeg får, en gutt for hver skramme jeg får." - 1. Mos 4,23 (NB88)

Dette kan også oversettes (ESV oversatt til Norsk)

Så sa Lamek til sine to koner: "Ada og Silla, hør min røst, Lameks koner, lytt til mine ord! Jeg har drept en mann for å ha såret meg, en ung mann for å ha slått meg."

Altså i den syvende generasjon etter Adam var det en morder.

Vi skal nå se på Enok. Han kom fra slekten til Set, sønn av Adam.

"Da Adam var hundre og tretti år gammel, fikk han en sønn i sin liknelse, etter sitt bilde. Han kalte ham Set. Og Adams dager etter at han hadde fått Set, var åtte hundre år, og han fikk sønner og døtre. Alle Adams levedager ble ni hundre og tretti år. Så døde han. Da Set var hundre og fem år gammel, fikk han sønnen Enosj. Etter at Set hadde fått Enosj, levde han åtte hundre og sju år, og fikk sønner og døtre. Alle Sets dager ble ni hundre og tolv år. Så døde han. Da Enosj var nitti år gammel, fikk han sønnen Kenan. Etter at Enosj hadde fått Kenan, levde han åtte hundre og femten år og fikk sønner og døtre. Alle Enosjs dager ble ni hundre og fem år. Så døde han. Da Kenan var sytti år gammel, fikk han sønnen Mahalalel. Etter at Kenan hadde fått Mahalalel, levde han åtte hundre og førti år og fikk sønner og døtre. Alle Kenans dager ble ni hundre og ti år. Så døde han. Da Mahalalel var sekstifem år gammel, fikk han sønnen Jared. Etter at Mahalalel hadde fått Jared, levde han åtte hundre og tretti år og fikk sønner og døtre. Alle Mahalalels dager ble åtte hundre og nittifem år. Så døde han. Da Jared var hundre og sekstito år gammel, fikk han sønnen Enok. Etter at Jared hadde fått Enok, levde han åtte hundre år og fikk sønner og døtre. Alle Jareds dager ble ni hundre og sekstito år. Så døde han. Da Enok var sekstifem år gammel, fikk han sønnen Metusjalah."

Hva var det som var så spesielt med Enok. Jo, det skal vi lese nå:

"Og Enok vandret med Gud i tre hundre år etter at han hadde fått Metusjalah, og han fikk sønner og døtre. Alle Enoks dager ble tre hundre og sekstifem år. Og Enok vandret med Gud. Så ble han borte, for Gud tok ham til seg."

Enok vandret med Gud. Han levde antagelig et sterkt liv med Gud siden Gud tok ham til seg.

Hva var det som var så annerledes med denne slekten til Set i motsetning til Kain´s ætt?

Som vi vet, var Kain en drapsmann, og likeså Lamek. Men hva med Set?

Hemmeligheten og svaret ligger i påkallelsen av Herrens navn. Det var BØNN som gjorde denne slekt til noe annet.

"Set fikk en sønn og kalte ham Enosj. På den tiden begynte de å påkalle Herrens navn." - 1. Mos 4,26

Tenk hvilken forskjell det var. I samme generasjon, den syvende, etter Adam finner vi en drapsmann på den ene siden og på den andre en mann som levde så sterkt med Gud at Gud tok ham til seg.