INNLEDNING

"Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!" (Hebreerne 10:35)

"...og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt Ord med all frimodighet, idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds Ord med frimodighet." (Ap gjerninger 4:29-31)

Frimodighet er viktig i Guds øyne. Vi leser her at frimodighet gir stor lønn. Altså er det gjennom vår frimodighet at vi bærer frukt for Gud og Hans rike. Videre ser vi at apostlene la stor vekt på denne egenskapen. De ber Gud om å gi Hans tjenere å tale Guds Ord med all frimodighet!

Det er tydlig at Gud likte denne bønnen, for Han sanksjonerte så sterkt at hele stedet der de var samlet skalv! Så leser vi at de fikk bønnesvar, idet de alle ble fylt med Den Hellige Ånd og talte Guds Ord med frimodighet.

Trenger vi frimodighet i dag? Så absolutt! Men for å bli mere frimodig, trenger vi å vite hva frimodighet er og videre se hvordan vi kan bli mere frimodig.

1. HVA ER FRIMODIGHET?

Ordet som er brukt i disse skriftstedene, er ordet parrésia - et gresk ord som betyr "å vise visshet, åpen tillit og fravær av frykt".

Om vi dykker enda dypere i bibelordbøker, vil vi finne at ordet parrésia videre betyr: å si alt, d.v.s. frimodighet til å tale fritt ut, si hva en vil. Derfor ble parrésia gjerne brukt om frimodighet i det hele, men ble også brukt om å tale åpent, uten omsvøp og omskrivninger.

"Hans disipler sa: Se, nå taler du fritt ut, og sier ingen lignelse!" (Johannes 16:29)

Om vi går til Det Gamle Testamente, vil vi se at Gud ofte taler om frimodighet. La oss se litt nærmere på det.

Om vi leser fra begynnelsen i Josvas bok, så står det at Moses er død og at Josva skal føre folket videre. Gud sier at han skal være med Josva slik som han var med Moses. Så når en kommer ned til vers 9 så kommer et vers som jeg liker veldig godt.

"Har jeg ikke befalt deg: Vær frimodig og sterk! Frykt ikke, og vær ikke redd! For Herren din Gud er med deg i alt det du tar deg fore." (Josva 1:9)

Etter at jeg hadde lest dette så så jeg at han hadde nesten skrevet det samme i vers 6 og 7. Så fortsatte jeg å lese og så kom det igjen i vers 18. «Vær bare frimodig og sterk». Det må jo være en grunn til at det står «Vær frimodig og sterk» hele 4 ganger i samme kapittel. Det må være veldig viktig! Når Jesus skulle si noe viktig noe så ble det uthevet med å si «Sannelig, sannelig sier jeg dere.» På samme måte er også dette uthevet. Vi snakker om en uttalelse som gjentas 4 ganger på 18 vers. 

Men hvorfor er vi så lite frimodige? Jeg tror det har med menneskefrykt å gjøre.

"Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget." (Ordspråkene 29:25)

Frimodighet er det motsatte av frykt og redsel. Frimodighet bringer en indre styrke med seg. Det er derfor det står "frimodig og sterk". Det var Josvas frimodighet som smittet over på hele folket og gjorde at de vant så store seire. Frimodigheten forløser kraft og styrke.

Vi skal se enda litt mer på hva frimodighet er. Jeg opplevde at det å dele opp ordet i tre deler, gav meg en større åpenbaring av hva frimodghet er. Jeg vil derfor dele denne åpenbaringen med deg.

2. FRI

Ordet frimodighet starter med de tre bokstavene F-R-I... Om vi tar for oss dette, så handler det rett og slett om å være fri. Men fri fra hva?

"Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri." (Johannes 8:36)

Det er først og fremst frihet fra Syndens makt og dens slaveri Jesus refererer til her. Det er ingen frihet som kan sammenlignes med det at syndens lenker og bånd blir brutt i et menneskes liv. 

"Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten." (Romerne 6:18 - Se også vers 22)

"Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike." (Kolosserne 1:13)

Men Guds Ord taler om en kristens frihet som noe mere enn å bli kvitt sin syndebyrde. 

 "Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk." (Galaterne 5:1)

Hva er så "trelldommens åk" for noe?

Dette skriftstedet er hentet fra Paulus' brev til galaterne, og her trenger vi å se nærmere på hva som var Paulus' hovedbudskap i dette brevet. 

Paulus er svært presis i sin framstilling av evangeliet i dette brevet. Frelsen skjer ved tro på Jesus Kristus alene. Ingen gjerninger kan gjøre oss fortjent til frelse. Den eneste måten en person kan bli rettferdig for Gud på, er ved tro på Jesus Kristus. Paulus gjentar dette gang på gang.

"Men da vi innså at et menneske ikke blir rettferdiggjort av lovgjerninger, men ved tro på Kristus Jesus, da trodde også vi på Kristus Jesus, for å bli rettferdiggjort ved tro på Kristus og ikke av lovgjerninger. For ikke noe menneske blir rettferdiggjort av lovgjerninger." (Galaterne 2:16)

Alle mennesker har instinktivt lett for å ville gjøre seg fortjent til frelse via sin egen fromhet og gode gjerninger. Det er dette som er "trelldommens åk". 

Vi trenger derfor å se at Kristus kjøpte oss fri fra både syndebyrden og samtidig oppfylte lovens krav for oss. Dermed kan vi nærme oss Guds trone med stor frimodighet, fordi hele frelsen er av nåde.

"Da vi har en så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke nyppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid." (Hebreerne 4:14-16)

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå like inn i helligdommen." (Hebreerne 10:19)

3. MODIG

Det neste ordet som er sammensatt til ordet FRI-MODIG-HET er ordet modig...

"Må dere derfor være sterke, og vær modige! For deres herre Saul er død, men Judas hus har også salvet meg til konge over dem." (2 Samuel 2:7)

Dette skriftstedet er hentet fra en av Bibelens modigste helter. Et av de sterkeste eksempene på en modig mann i hele Bibelen, må vel være historien om den unge gjetergutten David, som går imot kjempen Goliat?

For meg er dette et skoleeksempel på mot!

Men hvordan kunne David være så modig? Jo, han hadde sin trygghet og sitt selvbilde solid forankret i Gud og Hans løfter!

"Og David sa til Saul: Ingen må miste motet på grunn av ham! Din tjener vil gå og kjempe med denne filisteren. Men Saul sa til David: du kan ikke gå imot ham. Du er ung og han er en krigsmann fra sin ungdom av. Men David svarte Saul: Din tjener gjette småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn, og tok en sau fra hjorden, da sprang jeg etter og slo den og rev sauen ut av gapet på den. Og reiste den seg så mot meg, tok jeg den i skjegget og slo den og drepte den. Både løve og bjørn har din tjener slått ihjel. Og det skal gå denne uomskårne filisteren som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær. Så sa David: Herren, som har fridd meg fra løvens og bjørnens vold, han skal også fri meg av denne filisterens vold. Da sa Saul til David: Gå, og Herren være med deg!" (1 Samuel 17:32-37)

For et mot David viste! Han får jo også det vitnesbyrd av Gud selv at han var en mann etter Guds hjerte. Han hadde latt seg forme og danne av Gud der han gikk og gjetet fårene i judeas ørkener. Hans tidligere seire over løve og bjørn fikk han til å stole på Guds hjelp mot Goliat også. 

Her ser vi at ekte bibelsk mot har med tillit til Gud å gjøre! Det er å stole helt og fast på Gud, uten å frykte. Mot er å gå ut i striden med det "lille" du har.

Vi trenger å være trygg på at Gud kan bruke våre minste ressurser, slik som Han brukte denne slyngen og disse små stenene i Davids hånd. Alt er mulig for Gud og for den som tror. 

4. HET

Det siste ordet som utgjør det sammensatte ordet FRI-MODIG-HET, er ordet het...

Hva vil det si å være het? Vi finner nok ikke akkurat det ordet i vår bibel. Men vi finner et ord som er synonymt. Det er ordet brennende!

"Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren!" (Romerne 12:11)

La oss se på en person som virkelig var brennende i ånden.

“Det var en jøde ved navn Apollos, født i Aleksandria, som kom til Efesus. Han var en veltalende mann, og han var sterk i Skriftene. Han var opplært i Herrens vei. Og da han var brennende i ånden, talte og lærte han grundig om Jesus, enda han bare kjente Johannes’ dåp. Han begynte å tale frimodig i synagogen. Da Priskilla og Akvilas hadde hørt ham, ba de ham til seg og la Guds vei nøyere ut for ham. Da han nå ville dra videre til Akaia, oppmuntret brødrene ham til dette. De skrev til disiplene der om å ta vel imot ham. Og da han kom dit, ble han ved Guds nåde til stor hjelp for de troende. For med kraft gjendrev han jødene offentlig, idet han viste av Skriftene at Jesus er Messias.”(Ap gjerninger 18:24-28)

Apollos var en sterk tjener for Jesus. Bibelen omtaler ham som en Bibellærer som senere ble en av apostlene som reiste sammen med Paulus.

I denne skriftavsnittet leser vi om fire kvaliteter som Apollos hadde i sitt liv :

A. Han var veltalende. Dette betyr at han hadde gaver og talenter til å tale og overbevise.

B. Han var sterk i skriftene. Han kjente Guds Ord og hadde mye visdom og kunnskap.

C. Han hadde blitt opplært i Herrens vei. Dette betyr at han ble opplært av apostlene, og utrustet til tjeneste.

D. Men han var også brennende i ånden!

La meg si deg noe. De første tre kvaliteter ville vært lite nyttig hvis Apollos ikke hadde hatt den fjerde kvaliteten! Den fjerde var det viktigste ! Han elsket Jesus og var brennende i ånden!

Du vet, det er mange troende som er veltalende og vet hvordan de skal formulere seg. Det er også mange kristne som har mye kunnskap i Guds Ord. Vi har jo mange gode Bibelskoler i landet vårt. Men dette er ikke bra nok hvis du ikke i tillegg er brennende i ånden!

Vi leser om Apollos at han ”…ved Guds nåde ble til stor hjelp for de troende... ”  Men hvordan kunne han bli slik hjelp for dem? Selvsagt på grunn av den fjerde kvaliteten! Han kom dit med en brennende ånd !

"La hoftene være ombundet og lampene være brennende!" (Lukas 12:35)

Det er så mange som lengter etter mer av Gud. Og denne lengsel er selvfølgelig alltid av det gode, når den springer ut fra et ærlig ønske om å tjene og ære Gud med alt hva vi får fra ham. Men hvis vi legger merke til hvordan Gud gir sine velsignelser, slik som vi f.eks. ofte finner det omtalt i Guds ord, så viser det seg stadig at Gud ønsker å bygge videre på det han allerede har gitt oss.

Elisja og enken

Det er så typisk det spørsmålet som profeten Elisja stiller den enken som kom til ham for å be om hjelp i nøden:

"1En kvinne, kone til en av profetenes disipler, ropte til Elisja og sa: Din tjener, min mann, er død. Du vet at din tjener fryktet Herren. Nå kommer en som han sto i gjeld til, og vil ta begge sønnene mine til treller.

2Elisja sa til henne: Hva kan jeg gjøre for deg? Si meg, hva har du i huset? Hun svarte: Din tjenestekvinne har ikke annet i huset enn en krukke med salveolje.

3Da sa han: Gå til alle naboene dine og be om å få låne hjem noen tomme kar - bare ikke for få!

4Gå så inn og lukk døren etter deg og sønnene dine. Og hell oljen i alle karene. Etter hvert som de blir fulle, skal du sette dem bort.

5Og hun gikk fra ham og lukket døren etter seg og sønnene sine. De bar karene fram til henne, og hun helte i.

6Da karene var fulle, sa hun til sønnen sin: Bær fram enda et kar til meg! Men han svarte: Det er ikke flere kar. Da stanset oljen.

7Så kom hun og fortalte det til Guds mann, og han sa: Gå og selg oljen og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som blir til overs." - 2. Kong. 4,1-7

Vi ser her at Elisja var opptatt med å spørre enken , hva har du i huset?. Han begynte ikke med å legge frem andre løsninger for å få tak i penger som den avdøde mannen hennes sto i gjeld til.

Jesus metter fem tusen menn

Og på samme måte det spørsmålet Jesus stiller sine disipler før han velsigner brødet og fiskene, så det ble mye mer enn det hadde vært: "Hvor mange brød har dere? Gå bort å se etter!".

"35Da det allerede var blitt sent på dagen, kom disiplene hans til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt langt på dag.

36Send folket fra deg, så de kan dra bort i bygdene og landsbyene her omkring og kjøpe seg noe å spise.

37Men han svarte og sa til dem: Dere skal gi dem mat! De sier til ham: Skal vi gå av sted og kjøpe brød for to hundre denarer og gi dem å spise?

38Han sier til dem: Hvor mange brød har dere? Gå og se etter. Da de hadde fått vite det, sa de: Fem brød og to fisker.

39Han bød dem da å la alle sette seg i grupper i det grønne gresset.

40De satte seg så ned, flokk ved flokk, noen på hundre, andre på femti.

41Så tok han de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og ba velsignelsesbønnen*. Så brøt han brødene og ga dem til disiplene for at de skulle gi til folket, og de to fiskene delte han ut til dem alle.

42Og de spiste alle og ble mette.

43Og de tok opp tolv fulle kurver med brødstykker og det som var igjen av fisken.

44De som hadde spist av brødene, var fem tusen mann." - Markus 6,35-44

Her ser vi et eksempel hvor Jesus ikke ber disiplene løpe å kjøpe brød, men han spurte om hva de hadde. Han til og med sa at de skulle gå og se etter. Jeg tror at vi må også noen ganger se i vårt liv hva vi har. I Efeserbrevet 1,3 står det at Gud har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himmelen i Kristus.

Vi leser fra 2. Peter 1,3-8:

"3Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft."

Vårt fokus må ikke være på hva vi ikke har, men hva vi har.

Lignelsen om talentene

Legg også merke til at talentene skulle økes, ikke ved at det ble delt ut nye talenter i tillegg til dem som allerede var gitt, men ved at talentene ble brukt (Matt. 25,14-30).

Kanskje det er her hindringen ligger for mange av oss? Vi synes vi har for lite, og vil så gjerne ha mer, både for oss selv og for menigheten og dens mange og store behov. Og vi ber om nye velsignelser, vi ber om fornyelse, om vekkelse og fremgang. For vår egen del ber vi om mer tro, større kraft, frimodighet og glede i Gud. Og så ligger kanskje svaret i at vi må se etter hva vi har. Du forstår naturligvis hva meningen er; bruk først det vi har, la det ikke bli lagt til side eller bortkastet på grunn av uvirksomhet og utakknemlighet og hva det ellers kan vøre som er årsaken.

Tro

Vi ber om mer tro. Vel, det vil Herren så gjerne gi oss. Men troen er ingen "ferdigvare" som sendes innpakket fra himmelen til alle som ber om den. Tro er tillit, og tillit bygger på erfaringer. Derfor er det den prøvede tro som er meget kostbar mer enn gull. Veien til større tro er å prøve Gud, å våge seg ut på løftene, å gjøre bruk av den troen vi allerede har, selv om den er liten og svak. Blir den brukt flittig og frimodig, så skal den nok vokse, og til slutt skal vi erfare at de små vingestumper er vokset ut til sterke vinger. Og så kan vi løfte vingene som ørnen, og trosse stormene og heve oss over listige snarer og skjulte farer, opp over tvilens tåke, opp mot Guds klare blå himmel, der ingen ting stenger.

Frimodighet

Slik er det også med vår frimodighet, men vår villighet til å ofre og tjene. Dersom vi mer ville gjøre det lille vi kan, i stedet for å gå omkring og drømme om "nye velsignelse", så skulle de nye velsignelsene komme til oss i form av vekst i nåden.

"Kast derfor ikke bort deres frimodighet, som har stor lønn!" - Heb. 10,35

Bønn

Hvordan blir vi bønnens menn og kvinner? Ganske enkelt ved å be. Men nå innvender noen at det er så vanskelig å be, og de har så liten lyst til å be. Nettopp derfor behøver vi å be som aldri før, og av det styrkes vårt bønneliv.

Forfatteren av Hebreerbrevet understreker at vi på grunn av Jesu fullbrakte verk, kan komme med frimodighet frem for Gud. Er det vanskelig å be, eller har du liten lyst å be, så si det til Gud. Ærlighet er meget viktig i bønn.

"La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid." - Heb. 4,16

Guds ord

På samme måte er det også med lesingen av Guds Ord. Mange sier at de forsømmer det å lese Guds ord, fordi de får så lite ut av det. Det ville vært minst like sant om de sa at de får så lite ut av Guds ord fordi de forsømmer det. I Ordspråkene 2, fortelles det oss at dersom vi vil få tak i de skatter som er i Guds ord og få mer av den visdom som finnes der, så må vi lete, rope og grave! Det ligger nemlig ikke på overflaten, og kommer heller ikke til i søvne, hendene må også "grave".

"1Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg,

2så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen,

3ja, dersom du roper etter innsikt og løfter din røst for å kalle på forstanden,

4dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter,

5da skal du forstå Herrens frykt og finne kunnskap om Gud." - Ordsp. 2,1-5

Kanskje det kunne være på sin plass i denne forbindelsen å minne om hvor nødvendig det er for en menighet å aktivisere sine medlemmer.

Det er godt å be om vekkelse, og er godt å tale om denne velsignelse. Men ville ikke vekkelse komme raskere og med sikkerhet, dersom vi alle gjorde hva vi kunne for å vinne noen for Herren? Det er så mange muligheter for den som virkelig vil tjene Herren. Men det kan ofte trenges at vi setter hverandre i gang, at vi oppgløder og tilskynder hverandre og gir plass for hverandre. Det finnes sikkert mange som går omkring med virketrang og en brann i hjertet, men på en eller annen måte blir det ikke stort de får utrettet likevel.

Det er i det hele ingen tvil om at dersom vi alle gjorde bruk av det vi har, så skulle det ikke bli lenge før store ting ville skje. For vi har allerede fått så meget av Gud, i form av tro, frimodighet, evner, nådegaver, erfaring, lys i Guds ord og mange andre ting, at det er mer enn nok til å berike oss med enda langt større velsignelser; bare vi vil bruke det vi har!