Grunnsannheter

  • Åndens Gaver - Nådegavene

     
     
     
     
     
     
     
    INNLEDNING
     
     
     
    "Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer.Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord." (Ap.gjerninger 2:16-18)
     
    Vi lever i de siste dager. Gud profeterte gjennom profeten Joel at det skulle skje i de siste dager, at Gud vil utgyte av sinÅnd over alt kjød (alle mennesker). Vi tenker ofte at dette skriftordet ble oppfylt på Pinsedag, da Den Hellige Ånd ble utgydt. Selvsagt er dette riktig, men Joel sa noe mer da han profeterte dette.
     
    La oss først se litt på noen vers i Joel 2:
     
    "Og Herren svarer og sier til sitt folk: Se, jeg sender dere korn og most og olje så dere blir mette. Og jeg vil ikke mer overgi dere til vanære blant hedningene."  (Joel 2:19)
     
    "Dere skal ete og bli mette og prise Herrens, deres Guds navn, han som har handlet så underfullt med dere. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme.Og dere skal kjenne at jeg bor midt i Israel. Jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Og mitt folk skal aldri i evighet bli til skamme." (Joel 2:26-27)
     

    Så kommer disse versene fra Joel 3, som Peter siterer på Pinsedag:
     
    "Og deretter skal det skje at jeg vil utgyte min Ånd over alt kjød. Deres sønner og døtre skal tale profetiske ord. Deres gamle menn skal ha drømmer, og deres unge menn skal se syner.Ja, også over treller og trellkvinner vil jeg utgyte min Ånd i de dager." (Joel 3:1-2)
     
    Legg merke til ordet "deretter". Etter hva? Joel sier at denne åndsutgytelsen skal komme etter at Israel ikke lenger er overgitt til vanære blandt hedningene. Det skal skje etter at Herren bor midt i Israel, etter at Gud har handlet så underfullt med dem.
     

    Pinsedag kom 40 dager etter Jesu oppstadelse. På den tiden var Israel underlagt den romerske okkupasjonsmakten. De var gjort til skamme. Etter dette kom den store diasporaen, hvor Israel ble spredt blandt nasjonene. De var virkelig "overgitt til vanære blandt hedningene" .
     

    Derfor er mitt spørsmål: Når skulle denne åndsutgytelsen finne sted? Det eneste fornuftige svar på dette, må være at åndsutgytelsen kommer etter at Israel har fått sin oppreisning, etter at de har fått tilbake sitt land.
     

    Dette skjedde 14. mai 1948, og det er all grunn til å mene at den endelige oppfyllelsen av Joels profeti gjelder våre dager! Bibelen taler om en stor og mektig vekkelse før Jesus kommer igjen. Dette ser vi oppfyllelsen av i vår tid. Store vekkelser feier over det afrikanske kontinent. Det samme ser man i Sør-Amerika og deler av Asia. I Kina er vekkelsen enorm! Øst-Europa opplever også vekkelse. Det er kun den rike vestlige verden som opplever åndelig tørke i våre dager.
     

    Men Gud utgyter sin Ånd over hele verden - over alle folkeslag! 
     
    Et av kjennetegnene på denne vekkelsen, er at Gud deler ut nådegaver til sitt folk - sin menighet.
     
     
     
    1. BIBELENS DEFINISJON PÅ ÅNDENS GAVER
     
     
     
     
    Hva er egentlig en nådegave?
     
     
    Det råder mye forvirring blandt kristne rundt dette spørsmålet. Men Gud vil at vi skal ha kunnskap om de åndelige gaver som Han har gitt sin menighet.
     
     
    "Når det gjelder de åndelige gaver, brødre, vil jeg ikke at dere skal være uvitende." (1 Korinter 12:1)
     
     
    Når en person har fått en god sangstemme, hører vi gjerne noen si: "Hun har fått en stor nådegave". Men dette er ingen nådegave i ordets rette betydning. Det er derimot et naturlig talent, som kan helliges Herren og anvendes i tjeneste for Guds rike.
     
     
    På samme måte finnes det noen som er spesielt flinke til å lede, styre og administrere. Disse bør man selvsagt anvende i Gus menighet - ut fra de evner og anlegg de har. Men vi må ikke forveksle dette med det Bibelen kaller en Åndens nådegave (gresk: "Charisma").
     
     
    Det finnes mange virksomheter og gaver som er fra Gud og som oversettes med ordet nådegave i våre bibler - med Jesus som den største av dem. La oss se på noen eksempler:
     
    1. Barn er en gave fra Herren (Salme 127:3)
    2. Gaver til å styre, lede og hjelpe (1 Korinter 12:28)
    3. Å være ugift kalles for en nådegave (1 Korinter 7:1-9)
    4. Nådegave til å formane (Romerne 12:8)
    5. Å gjøre barmhjertighet (Romerne 12:8)
    6. Forkynnergavene / tjenestegavene (Efeserne 4:11)
    7. Jesus kom som den store nådegaven (Romerne 5:15-17) (Romerne 6:23)

     

     

    Vi må her skille mellom naturgaver, evner og anlegg, talent, forkynnergaver og det som Bibelen kaller for "Åndens åpenbarelse". Her vil vi begrense studiet til å undervise om de ni Åndens gaver som er beskrevet i 1 Korinter 12:4-11.
     
     
     
     
    2. ÅNDENS DÅP - INNGANGSDØREN TIL ÅNDENS GAVER
     
     
     
     
     
    Åndens gaver er nådegaver som Gud gir til oss. Disse gavene er Den Hellige Ånd som manifesterer seg på en synlig måte. Alle disse gavene har sitt utspring i Åndens fylde, det vi kaller for Åndsdåpen. Når vi blir åndsdøpt, blir disse nådegavene tilgjengelige for oss, og ved å operere i Åndens fylde vil gavene begynne å vise seg i våre liv.
     
    "Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild."(Matteus 3:11)
     
    "Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende." (Ap. gjerninger 1:8)
     
    Jesus ville at Åndens gaver skulle virke blandt alle troende, enten de er nyfrelste eller erfarne kristne. Derfor sa Han i misjonsbefalingen at "disse tegn skal følge dem som tror..."
     
     
    "Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen!Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt.Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål.De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.Så ble Herren Jesus, etter at han hadde talt dette til dem, tatt opp til himmelen, og han satte seg ved Guds høyre hånd.Men de gikk ut og forkynte overalt. Og Herren virket med og stadfestet Ordet ved de tegnene som fulgte med."(Markus 16:15-20)
     

    De tegnene som Gud stadfestet sitt Ord ved, var å virke gjennom Åndens gaver!
     
    Jesus ber oss å følge i Hans fotspor, og gjøre de samme gjerninger som Ham. Dette innebærer å operere i Åndens gaver!
     
    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far." (Johannes 14:12)
     
    Etter at disiplene hadde mottat Den Hellige Ånd på Pinsedag, da de ble åndsdøpt, begynte de å operere sterkt i Åndens gaver.
     
    "Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang.Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem.Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner.Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi.Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet." (Ap. gjerninger 5:12-16)
     
     
     
     
     
    3. DE NI ÅNDENS GAVER
     
     
     
     
     
    "Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme.Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme.Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle.Men Åndens åpenbarelse blir gitt enhver til det som er gagnlig.For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden, til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd,en annen får tro ved den samme Ånd, en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd.En annen får kraft til å gjøre undergjerninger, en annen gave til å tale profetisk, en annen gave til å prøve ånder. En annen får ulike slags tunger, en annen tydning av tunger.Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil." (1 Korinter 12:4-11)
     

    Disse 9 nådegavene kalles også for "Åndens åpenbarelse" (gresk: phanerosis pneumaton). Dette er et bevis på at de er for den tiden vi lever i. De vil alltid være tilgjengelige, så lenge giveren av gavene, Den Hellige Ånd, er på jorden. Nådegavene er intet annet enn Den Hellige Ånds åpenbarelse og manifestasjoner i vår midte.
     
    Guds Ord sier at denne Åndens åpenbarelse ikke bare gis til noen få, men til enhver - etter hva som er ganglig. 
     
    Den Hellige Ånd åpenbarer seg gjennom 9 forskjellige gaver:
     
    1. Visdoms tale(Visdomsord er mer riktig ut fra grunnteksten)
    2. Kunnskaps tale(Kunnskapsord er mer riktig ut fra grunnteksten)
    3. Troens gaver
    4. Nådegaver til å helbrede
    5. Kraft til å gjøre undergjerninger(Mirakelgaven)
    6. Profetisk gave
    7. Gave til å prøve ånder
    8. Ulike slag av tunger(budskap i tunger)
    9. Tydning av tunger(tydning av budskap)

     

     Det er vanlig å dele disse ni gavene inn i følgende tre grupper:
     
    A: INSPIRASJONSGAVENE
         - Budskap i tunger
         - Tydning av budskap i tunger
         - Profeti
    B: ÅPENBARINGSGAVENE
         - Visdomsord
         - Kunnskapsord
         - Gave til å prøve ånder
    C: KRAFTGAVENE
         - Nådegaver til å helbrede
         - Kraft til å gjøre undergjerninger
         - Troens gave
     
    En kan si det slik at:
    - Åpenbaringsgavene åpenbarer Guds tankeliv i de troendes midte
    - Inspirasjonsgavene åpenbarer Guds taleliv i de troendes midte
    - Kraftgavene åpenbarer Guds handleliv i de troendes midte
     
     
     
     
     
    4. ÅNDENS GAVER ER IKKE VÅRE GAVER
     
     
     
     
     
    Når vi har blitt fyllt med Den Hellige Ånd, så bor Han som eier gavene i vårt liv. Derfor ligger også alle gavene tilgjengelige for oss når vi lever og vandrer i Ånden.
     
     
    Korintermenigheten hadde, tross mange andre åndelige misforståelser som Paulus måtte korrigere i sine brever, forstått dette. De forsto at gavene var tilgjengelige for alle troende. Derfor skriver også Paulus at de mangler ingen nådegave mens de venter på Jesu komme.
     
     
    "Jeg takker alltid min Gud for dere, for den Guds nåde som er gitt dere i Kristus Jesus.For i ham er dere blitt rike på alt, på all tale og all kunnskap,fordi Kristi vitnesbyrd er blitt grunnfestet i dere,slik at dere ikke mangler noen nådegave mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse.Han skal også styrke dere inntil enden kommer, så dere må være ulastelige på vår Herre Jesu Kristi dag.Gud er trofast, han som kalte dere til samfunn med sin Sønn, Jesus Kristus, vår Herre." (1 Korinter 1:4-9)
     
    Slik vil Gud at det skal være i våre menigheter i dag. Legg merke til at det står "mens dere venter på vår Herre Jesu Kristi åpenbarelse" og "inntil enden kommer". Ingen har vært nærmere enden enn den generasjon som lever nå.
     

    Derfor er dette et    løfte som vi kan ta til oss - Vi skal ikke mangle noen nådegave!!! Denne siste tids innhøstning trenger en fullt utrustet menighet!
     

    Samtidig er det slik at nådegavene fungerer ved tro. Vi har kanskje erfart at Den Hellige Ånd har åpenbart seg gjennom oss via en eller to  av disse nådegavene tidligere. Det vil gjøre det lettere å operere i de samme gavene igjen. For de første har vi fått tro for at Ånden skal virke gjennom oss via denne spesielle gaven. For det andre vil vi lettere gjenkjenne den åndsatmosfæren som denne spesielle nådegaven bærer med seg, og da kan vi lettere trå inn i den.
     
     
    Dermed er det nokså vanlig at en eller to av disse gavene begynner å opptre jevnlig i vår aktive tjeneste for Gud. Men dette må ikke få bli et hinder for at også de andre av Åndens gaver kan virke gjennom oss når det trengs og er ganglig.
     
     
    "Alt dette virker den ene og samme Ånd, som deler ut til hver enkelt etter som han vil." (1 Korinter 12:11)
     
     
    Apostelen Paulus nevner forresten alle tre personer i guddommen i samband med nådegavene. 
     

    "Det er forskjell på nådegaver, men Ånden er den samme. Det er forskjell på tjenester, men Herren er den samme. Det er forskjell på kraftige virkninger, men Gud er den samme, han som virker alt i alle." (l Korinter 12:4-6).
     
     
    Det er viktig å understreke at det er ikke våre nådegaver vi bruker, men Åndens gaver, som Han bruker gjennom oss!
     
     
    Mange av de som ber og søker de åndelige gaver, ber Gud om å utruste dem med en spesiell nådegave. Men dette er helt feil! Når du blir fyllt og døpt med Den Hellige Ånd, så bor Han i din ånd.
     
     

    "For Guds Ånd vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn..." (Romerne 8:16)
     
     
    Vi har Den Hellige Ånd boende i våre hjerter, og Han har alle de gavene vi trenger! La oss ta et eksempel:
     
     
    La oss si at du er ute og kjører bil, så passerer du en bil som står i veikanten, som har kollidert med autovernet. Du finner to mennesker som er svært alvorlig skadet og som kanskje kan dø av skadene. Selv har du kun opplevd tydningens gave i ditt liv. Du har aldri opplevd noen helbredelsens nådegave. 
     
     
    Så hva gjør du da? Ringer du til en annen i menigheten, en som "har" helbredelsens nådegave, slik at denne kan komme kjørende ut og be for disse skadede? Du kan jo likevel ikke gjøre noe, siden du kun har tydningens gave....
     
     

    Ser vi hvor dumt dette blir? Det er ikke vi som har gavene! Det er Den Hellige Ånd! Derfor kan du frimodig be for syke og skadede mennesker, selv om du aldri har opplevd slike gaver før! Den Hellige Ånd deler ut sine gaver etter det som er ganglig! I dette opkonstruerte eksemplet ville det ikke være ganglig at du ringte til en annen. Du har rett og slett ikke tid!
     
     
    Når du har mottatt Ånden, så er det bare å hengi seg til Ånden og vandre i Ånden. Da vil Han få lede, inspirere og kontrollere ditt liv. Da vil du også oppleve at Åndens åpenbarelse (gaver) gis deg til det som er ganglig.
     
     
    Og husk: Ingen kan bruke Åndens gaver uten Ånden!
     
     
    Dette er viktig, fordi det finnes en lære som sier det motsatte. Men den er en ubibelsk og djevelsk lære! Når en kristen blir sløv og ikke lenger lever i Ånden, forsvinner nådegavene fra hans liv. Hvor mye mere ikke da når en person blir frafallen og vender bort fra samfunnet med Gud?Samson hadde ikke sin styrke etter at Ånden vek fra ham. Saul hadde ikke de samme gavene til å styre og lede etter at Ånden hadde veket fra ham. 
     
    Et siste spørsmål før vi begynner å se detaljert på de ulike gavene: "Kan jeg selv bruke disse nådegavene når jeg vil?"
     
     
    Svaret er NEI!!! Vi må hengi oss til Ånden og la Ham få virke gjennom oss. Det er ikke jeg og du som har gavene, men Den Hellige Ånd! På samme måte som jeg ikke kan profetere i øst og i vest - når jeg selv vil, men må vente på Åndens inspirasjon, slik er det også med alle de andre gavene!
     

    Jo mere vi fylles av giveren, jo mere vil vi oppleve at flere av disse gavene vil begynne å virke gjennom oss. 
     
     
     
     
     
    5. VISDOMSORD (VISDOMS TALE)
     
     
     

    Ettersom Paulus starter med å ramse opp 2 av åpenbaringsgavene, skal vi også her ta for oss denne gruppen først. I denne gruppen finner vi altså de tre gavene Visomsord (Visdoms tale), Kunnskapsord (Kunnskaps tale) og Gave (Evne) til å prøve ånder.

    Vi starter med å se på den gaven som heter Visdomsord... 
     
    "For til én blir det gitt visdoms tale ved Ånden..." (1 Korinter 12:8)
     
     
     
    A: Vi trenger Guds visdom
     
     
    Den første nådegaven som nevnes her, er "Visdoms tale ved Ånden". Denne gaven bringer Guds visdom ned i våre hjerter. Guds visdom og forstand er uransakelig, fordi Han vet alle ting og eier all visdom. Han er aldri vaklende og tvilende i noen situasjon. Han trenger ingen andres visdom til hjelp for å vite den vei Han skal gå. Gud har uendelig mye visdom - nok til alle mannesker, alle situasjoner og alle hendelser.
    Vår egen visdom er begrenset. Men Gud har lovet sitt folk å få del i Hans visdom. Og som et hjelpemiddel i dette, har Gud gitt en Åndens gave til sine barn - Visdomsord.
     
     
     
    B: Det åndelige menneskes visdom er ingen Åndens gave
     
    Det finnes en visdom som det åndelige menneske får ved å studere Guds Ord og daglig omgås med Gud.
     "Likevel, visdom taler vi blant de fullkomne. Men det er en visdom som ikke tilhører denne verden eller denne verdens herrer, de som går til grunne.Nei, som et mysterium* taler vi Guds visdom, den skjulte, som Gud fra evighet av forut har bestemt til vår herlighet.Denne visdommen kjente ingen av denne verdens herrer. For hadde de kjent den, da hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre." (1 Korinter 2:6-8)
    Mange troende, ja til og med teologer, har tatt feil av denne slags visdom og nådegaven visdomsord. Når en person har hatt stor visdom og åpenbaring i Gus Ord, så har mange trodd at dette var nådegaven visdomsord.
    Men dette er kun det åndelige menneskes visdom, som vi får ved å studere Guds Ord, leve i bønn og omgås med Faderen.
    "Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand." (Kolosserne 1:9)
     
    C: Visdomsord er en overnaturlig åpenbaring
    Visdomsord er en spesiell nådegave, som skiller seg klart ut fra den vanlige åndelige visdom ved den måten den kommer på. Visdomsord er nemlig guddommelig visdom, som er gitt på en overnaturlig måte - rett inn i en bestemt situasjon. Det kommer i rette øyeblikk, når det behøves. Det kommer plutselig og direkte, ved Den Hellige Ånd.
    Et visdomsord kommer på en overnaturlig måte opp i vårt hjerte. Når vi så taler det ut, bringer det ledelse, frihet og visdom inn i en vanskelig situasjon. 
    "For visdom skal komme i ditt hjerte, og kunnskap skal glede din sjel."(Ordspråkene 2:10)
     
     
    D: Visdomsord i forkynnelsen
     
     
    Visdomsord kan virke gjennom forkynneren i hans forkynnelse. Peter ble gitt visdom gjenom bibelord som kom direkte til hans hjerte da han skulle forklare hva som hadde skjedd på Pinsedag. Med visdomsord knyttet han hele opplevelsen opp mot profeten Joels profeti. Resultatet ble at 3000 mennesker ble frelst.
     
     
    E: Visdomsord i sjelesorgsamtale
     
     
     
    "På den tiden kom det to horkvinner og trådte fram for kongen.Den ene kvinnen sa: Hør på meg, herre! Jeg og denne kvinnen bodde i samme hus, og jeg fødte et barn i huset hos henne.Den tredje dagen etter at jeg hadde født, fødte også denne kvinnen et barn. Der var vi nå sammen. Det var ingen fremmed hos oss i huset, bare vi to var i huset.Om natten døde sønnen til denne kvinnen fordi hun hadde ligget på ham.Da sto hun opp midt på natten og tok sønnen min fra min side, mens din tjenestekvinne sov. Hun la ham ved sin barm, og sin egen sønn som var død, la hun ved min barm.Da jeg så sto opp om morgenen for å gi sønnen min bryst, fikk jeg se at han var død. Men da jeg senere på morgenen så nøyere på ham, da var det ikke sønnen min, han som jeg hadde født.Da sa den andre kvinnen: Nei, den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Men den første sa: Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever er min! - Slik snakket de mens de sto for kongen.
     
    Da sa kongen: Den ene sier: Den gutten som lever, er min sønn, og den som er død, er din! Og den andre sier: Nei, den gutten som er død, er din sønn, og den som lever, er min!Så sa kongen: Hent et sverd til meg! Og de kom med et sverd og bar det fram for kongen.Da sa kongen: Hogg det levende barnet i to stykker og gi den ene halvdelen til den ene kvinnen og den andre halvdelen til den andre!Den kvinnen som var mor til det levende barnet, sa da til kongen - for hennes hjerte brant for barnet hennes: Hør på meg, herre! Gi henne det levende barnet og drep det for all del ikke! Men den andre sa: Verken jeg eller du skal ha det, bare hogg til!Da tok kongen til orde og sa: Gi henne det levende barnet og drep det ikke! Hun er barnets mor. Hele Israel fikk høre om den dommen kongen hadde felt. Og de hadde ærefrykt for kongen, for de så at Guds visdom var i hans hjerte, så han dømte rett." (1 Kongebok 3:16-28)
    Salomo fikk her et visdomsord. Det kom i samme øyeblikk som han ble stilt overfor det vanskelige problemet med å finne ut hvem som var den rette moren til barnet, som begge skjøgene sa var deres.
    Salomo opererte i en spesiell Visdommens tjeneste, og ofte kom visdomsord til hans hjerte mens han satt på dommersetet og dømte sitt folk Israel i vanskelige situasjoner.
     
    Den samme visdommen kom til hans hjerte og gav løsning på de problemer og gåter som hadde hopet seg opp i hjertet til dronningen av Saba.
     
    "Da dronningen av Saba hørte gjetordet om Salomo, kom hun til Jerusalem med et stort følge og med kameler som bar krydderier og gull i mengde og edelsteiner. Hun ville sette Salomo på prøve med gåter. Og da hun var kommet til ham, talte hun med ham om alt som lå henne på hjertet.Men Salomo svarte på alle gåtene hennes. Det var ikke ett ord av det hun sa, som var skjult for Salomo, så han ikke kunne svare på det." (2 Krøniker 9:1-2)
     
    På samme måte har visdomsord ofte blitt gitt til Herrens tjenere i ulike vanskelige situasjoner i sjelesorg, der mennesker hadde sitt hjerte fullt av problemer og konflikter. Gjennom visdomsord har Ånden i et øyeblikk gitt dem "ordet" som løste hele floken, og førte dem ut i frihet.
     
    Et annet sterkt eksempler på visdomsord fra Det Gamle Testamente, er Josef som tyder Faraos drømmer i 1 Mosebok 41.
     
    "De sju gode kyrne er sju år, og de sju gode aksene er sju år. Det er én og samme drøm.De sju magre, stygge kyrne som steg opp etter dem, er sju år, og de sju tomme aksene som var svidd av østavinden, er sju år med hungersnød som skal komme.Dette er det jeg har sagt til farao: Gud har latt farao se det han er i ferd med å gjøre. Se, det kommer sju år med stor overflod i hele landet Egypt.Men etter dem kommer det sju år med hungersnød, så all denne overfloden skal bli glemt i landet Egypt. Og sulten skal arme ut landet.Ingen skal minnes den overfloden som var i landet på grunn av hungersnøden som følger etter, for den vil bli svært hard.Og når drømmen kom to ganger til farao, betyr det at saken er fast besluttet av Gud, og at Gud vil gjøre det snart.Nå skulle farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over hele landet Egypt.Det skulle farao gjøre. Og så skulle han sette oppsynsmenn over landet og ta inn en femtedel av grøden i landet Egypt i de sju overflodsårene.De skal samle inn all grøden i disse gode årene som kommer, og la dem dynge opp korn under faraos hånd. La dem lagre det i byene til føde og ta vare på det der.Kornet skal være til forråd for landet i de sju hungersårene som kommer over landet Egypt, så landet ikke skal gå til grunne av sult. Dette syntes farao og alle tjenerne hans godt om.Og farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, en mann som har Guds Ånd?Så sa farao til Josef: Siden Gud har latt deg vite alt dette, så er det ingen som er så forstandig og vis som du.Du skal råde over mitt hus, og etter ditt ord skal hele mitt folk rette seg. Bare når det gjelder tronen, vil jeg være større enn du." (1 Mosebok 41:26-40)
     
    Dette visdomsordet frelste både hans egen slekt og folket i Egypt fra den kommende hungersnøden.
     
     
     
    F: Visdomsord i Jesu liv og tjeneste
     
     
    Visdomsord åpenbarte seg stadig i Jesu liv. Når Han var i vanskelige situasjoner, eller trengte det rette ord for å svare sine motstandere, ble visdomsord gitt Ham ved Den Hellige Ånd.
    La oss se på noen eksempler fra Jesu liv og tjeneste:
     
     

    1. Da herodianerne ville sette Ham på prøve angående det å betale skatt til Keiseren. 

     

    "Da gikk fariseerne bort og rådslo om hvordan de kunne fange ham i ord.De sendte disiplene sine til ham sammen med herodianerne, og lot dem si: Mester, vi vet at du er sannferdig, og du lærer Guds vei i sannhet. Du bryr deg ikke om hva noen sier, for du gjør ikke forskjell på folk.Si oss hva du mener: Er det tillatt å gi keiseren skatt, eller er det ikke?Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister dere meg, dere hyklere? Vis meg mynten som skatten betales med! De rakte ham en denar.Og han sier til dem: Hvem har sitt bilde og sin påskrift her?De sier til ham: Keiseren. Da sier han til dem: Gi da keiseren det som keiserens er, og Gud det som Guds er!Da de hørte dette, undret de seg, og de forlot ham og gikk bort." (Matteus 22:15-22)

     

    2. Da fariseerne spurte Ham ut om Messias.

     

    "Men mens fariseerene var samlet, spurte Jesus dem:Hva mener dere om Messias? Hvem er han sønn av? De sier til ham: Av David.Han sier til dem: Hvordan kan da David i Ånden kalle ham Herre? Han sier jo:Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!Når nå David kaller ham Herre, hvordan kan han da være hans sønn?Og ingen var i stand til å svare ham et ord. Heller ikke våget noen å spørre ham mer fra den dagen." (Matteus 22:41-46)

     

     

    3. Da Jesus frelste kvinnen som var grepet i hor.

     

    "De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham.Og de sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du?Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne!Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden.Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der.Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!" (Johannes 8:3-11)

     

     

    G: Ulike måter å motta visdomsord på

     

    Bibelen viser oss at visdomsord kan gis på flere måter:

     

     

    a) Det kan komme ved at man hører en indre stemme/røst

    b) Det kan gis ved et syn.

    c) Det kan komme gjennom en drøm.

    d) Det kan komme gjennom en profeti.

    e) Det kan komme ved Åndens innskytelse i ditt hjerte.

    f) Det kan komme gjennom et bibelord, som plutselig blir gitt deg.

     

     

    H: Ulydighet mot visdomsord

     

     

    I Apostlenes gjerninger 27 finner vi en interessant historie. Her ble Paulus sendt med et skip til Rom, og de kommer i store problemer til havs.

     

    Den Hellige Ånd hadde gitt Paulus et visdomsord og ledelse for den påtenkte sjøferden. Men høvedsmannen satte mer lit til styrmannen og skipperen, enn det visdomsord som Paulus sa fram.

     

    Ulydigheten mot dette visdomsordet førte dem ut i en stor prøvelse og vanskeligheter som lett kunne endt som en katastrofe!!

     

    Dette ser vi også eksempler på i dag. Derfor må vi lære oss til alltid å være lydige når Ånden taler. Lydighet er en av de viktigste egenskapene du kan ha som en kristen!

     

     

    I: Jesus gav sine disipler løfte om visdomsord

     

     

    "Men ta dere i vare for menneskene! For de skal overgi dere til domstolene og hudstryke dere i sine synagoger.Og dere skal føres fram for landshøvdinger og konger for min skyld, til vitnesbyrd for dem og for hedningene.Men når de overgir dere, vær da ikke bekymret for hvordan dere skal tale eller hva dere skal si. For det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si.For det er ikke dere som taler, men deres Fars Ånd taler i dere." (Matteus 10:17-20)

     

    Jesus lovte at vi skal få hjelp når vi blir "stilt til veggs" i vanskelige situasjoner. Når vi vi blir forfulgt for Jesu navns skyld, eller må forsvare vår tro, så vil Den Hellige Ånd gi oss de rette ordene i det rette øyeblikk! Hvordan? Jo, gjennom visdomsord!

     

    Denne nådegaven er nødvendig som aldri før i vår tid, hvor det intellektuelle og rasjonalistiske tenkesett vil ta overhånd og styre våre liv og våre menigheter. Men Bibelen ber oss om å be om visdom, og vi skal få det.

     

     

     

    6. KUNNSKAPSORD (KUNNSKAPS TALE)

     

     

     

    "...til en annen kunnskaps tale ved den samme Ånd..." (1 Korinter 12:8)

     

    A: Hva er kunnskapsord?

     

    Kunnskapsord (kunnskaps tale) er en gave som er lite forstått av de fleste troende, selv om den finnes omtalt i hele Bibelen. Denne gaven virket gjenom flere av Guds menn og profeter i Det Gamle Testamente, og vi finner den selvsagt i Jesu liv og tjeneste.

     

    Dessverre har mange trodd at nådegaven kunnskapsord (kunnskaps tale) er det samme som å ha god kunnskap i Guds Ord. Men denne gaven kan du ikke lese deg til. Den gis ikke på teologiske høyskoler og fakulteter. Nei, den gis kun på direkte overnaturlig vis, ved Den Hellige Ånd.

     

    Guds øyne ser over hele jorden. Han kjenner alle ting ved sin store kunnskap. Han kjenner alle hemmeligheter og har kunnskap om alt! Men vår kunnskap er begrenset. Bibelen sier at vi forstår stykkevis. Det er fordi vi ikke kjenner til annet enn det vi kan registrere med våre naturlige sanser.

     

    Gjennom nådegaven kunnskapsord, mottar vi noe av Guds allvitende kunnskap, direkte og på overnaturlig vis, ved Den Hellige Ånd. Det er en gudgitt gave, som lar oss motta spesifikk kunnskap fra Gud, gjennom åpenbaring og innsikt som personen på menneskelig vis umulig kan ha kjennskap til.

     

    Av og til hører vi kristne vitne om at de fikk en "åpenbaring" om et eller annet. Det kan være at "Gud viste meg at Ole skulle bli frelst i kveld, og det ble han sannelig også", eller "Gud viste meg at jeg skulle dra fram reolen og titte bak den, og der lå sannelig nøkkelen".

     

    Har du noen gang vært på et evangelisk møte hvor predikanten i ettermøtet sier noe slikt som "Det er noen på møtet i kveld som lider av den og den sykdommen. Gud viste meg det og hans kraft er her i kveld for å helbrede deg. Kom fram, så skal Guds kraft helbrede deg"...? Det er nådegaven kunnskapsord i funksjon!

     

    Mange kaller slike ting for en "åpenbaring", men alle de ni Åndens gaver er åpenbaring, derfor trenger vi å vite hvilken gave som er i funksjon.

     

    B: Ulike måter å motta et kunnskapsord på

     

    Bibelen viser oss at et kunnskapsord kan gis på flere ulike måter:

     

    1. Gud kan gi et kunnskapsord ved at man hører en røst som taler. (1 Samuel 3:11-14) - Gud kaller gutten Samuel.
    2. Kunnskapsord kan bli gitt i drømmer (Matteus 2:19-20) - Gud advarer Josef gjennom en drøm, og ber ham ta med Maria og Jesusbarnet og flykte til Egypt.
    3. Kunnskapsord kan bli gitt i syner (Ap.gjerninger 9:10-16) - Gud viser Ananias at han har skal møte Paulus og legge hendene på ham.
    4. Kunnskapsord kan gis ved en indre innskytelse fra den Hellige Ånd (Ap. gjerninger 5:1-11) - Gud viser Peter hva Ananias og Safira har gjort.
    5. Kunnskapsord kan åpenbare seg som smerter i kroppen (man får åpenbart hvor på kroppen den sykes smerter er, og kan tale dette ut i et møte) eller ganske enkelt at man kjenner at Guds kraft går ut av en og rører ved en syk person. Den blodsyke kvinnen er et eksempel på dette. Jesus kjente at en kraft gikk ut av Ham og rørte ved henne. (Lukas 8:43-48)
     
     
    C: Kunnskapsord kan ha flere hensikter
     
     
    1. Kunnskapsord kan åpenbare skjulte ting. I Daniel 2 åpenbarer Gud for Daniel hva kong Nebukadnesar har drømt - om de kommende verdensriker.
    2. Kunnskapsord kan åpenbare informasjon om et bestemt menneske. I Ap. gjerninger 9:10-11 får Ananias vite hvor Saulus befant seg, at han ba og at han hadde sett Ananias i et syn.
    3. Kunnskapsord kan opplyse vår forstand til å forstå ting vi normalt ikke forstår. I Lukas 24:45 åpnet Jesus deres (Emmausvandrernes) forstand, slik at de kune forstå skriftene.
    4. Kunnskapsord kan åpenbare ting som mennesker er bundet av. I Lukas 18:22 ber Jesus den rike mannen om å selge alt han eier og gi til de fattige. Jesus så at han var bundet av penger.
    5. Kunnskapsord kan peke ut sykdommer og plager. I Lukas 13:16 får Jesus åpenbart at den blodsyke kvinnen hadde vært bundet i 18 år.

     

    Vi kunne tatt med flere eksempler. Gud gir kunnskapsord for å forherlige Hans navn, styrke Guds folk, skape ærefrykt for Gud og hjelpe mennesker.
     
     
    D: Kunnskapsord i Jesu liv og tjeneste
     
     
    Ved å studere Jesu liv, får vi den beste forståelse av hva kunnskapsord ved Ånden er, og hvordan denne gaven virker. Denne gaven var ofte i virksomhet i Jesu tjeneste, slik at Han kunne lese menneskers tanker, kjenne hva som bodde i hjertene deres, fortele deres navn og fortid. La oss se på noen eksempler:

    * Andreas førte sin bror Simon til Jesu for første gang. Ved kunnskapsord sa Jesus hans navn, hans fars navn og profeterte at Simon skulle bli en    klippe i menigheten. (Johannes 1:41-43)
    * Ved kunnskapsord kjente Jesus Natanael og Han "så" ham under fikentreet sammen med Filip. (Johannes 1:48-50)
    * Ved kunnskapsord fortalte Jesus den samaritanske kvinnen at hun hadde hatt fem menn, og at denmannen hun nå hadde, var heller ikke hennes mann. Gjennom dette kunnskapsordet vant han denne kvinnen og brakte frelse til en hel by! (Johannes 4:16-19 og 39)
    * Ved kunnskapsord visste Jesus at mannen som satt under morbærtreet het Sakkeus. (Lukas 19:1-5)
    * Ved kunnskapsord så Jesus eselet som sto bundet i Betafage - som Han satt på da Han red inn i Jerusalem på Palmesøndag. (Lukas 19:29-30)
    * Ved kunnskapsord så Jesus mannen med vannkrukken, som disiplene skulle møte i byen. (Lukas 22:10)
    Vi trenger denne Åndens gave mer enn noen gang i våre dager. Strekk deg ut i din ånd og be om at Herren skal begynne å bruke deg i disse gavene.
     
     
     
     
     
    7. GAVE TIL Å PRØVE ÅNDER
     
     
     
     

    "En annen gis evne til å prøve ånder..." (1 Korinter 12:10)

     

    A: Hva er gave til å prøve ånder?

     

    Vi er kommet til den tredje av gavene som tilhører gruppen "Åpenbaringsgavene". Personlig liker jeg bedre ordet gave til å prøve ånder enn ordet evne. Dette fordi denne gaven ikke har noe med naturlige evner og anlegg å gjøre. På samme måte som alle de andre gavene, er også dette en "åndens åpenbarelse".

     

    • Ordet "prøve" eller bokstavelig "prøving" kommer fra det greske ordet "diakrisis", som betyr: bedømmelse, skjelning mellom, prøving, - av ordet "diakriono" som betyr: dømme, prøve, gjøre forskjell på.

    Denne gaven, som Ånden gir, består i en spesiell åndsbedømmelse. Alle kristne har Den Hellige Ånd boende i seg, derfor blir alle kristne oppfordret til å  "prøve åndene om de er fra Gud".

     

    "Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske profeter er gått ut i verden.På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud,og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden." (1 Johannes 4:1-3)

     

    Her tales det om at alle kristne er gitt muligheten til å "prøve åndene". Dette har med åndelig modenhet å gjøre. Når man er blitt en moden kristen og har matet sitt indre menneske med "fast føde", sier Bibelen at man også kan skjelne mellom godt og ondt. Dette er ganske enkelt fordi man lærer å prøve alle ting på Guds Ord. Sjekk derfor om ting samstemmer med Ordet!

     

    Evne til å kjenne om det er Den Hellige Ånd som er i virksomhet, skal enhver kristen ha. Vi merker når Guds Ånd er til stede og når det er andre ting ute og går.

     

    "For skjønt dere etter tiden burde være lærere, trenger dere igjen at noen lærer dere de første grunnleggende ting i Guds ord. Dere er blitt slike som trenger til melk, ikke fast føde.For den som ennå får melk, er ukyndig i rettferds ord, han er jo et barn.Men fast føde er for de voksne, for dem som ved bruk har øvd sine sanser opp til å skille mellom godt og ondt." (Hebreerne 5:12-14)

     

    "Men straks samme natt sendte brødrene både Paulus og Silas av sted til Berøa. Da de kom dit, gikk de til jødenes synagoge.Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt." (Ap. gjerninger 17:10-11)

     

    "Du har prøvd dem som kaller seg selv apostler, og ikke er det, og du har funnet at de er løgnere." (Åpenbaringen 2:2)

     

    På samme måte som den gang, er det også i dag de som gir seg ut for å være både apostler og profeter, men de er ikke utsendt av Herren. De er falske! Og det skal ofte ikke så stor evne til åndsbedømmelse til, for å konstatere at det er noe galt fatt med flere av dem. På fruktene skal treet kjennes.

     

    Men denne nådegaven til å prøve ånder, dreier seg ikke først og fremst om dette. Dette taler nemlig om en overnaturlig innsikt i åndeverdenen, slik at man kan prøve hvilken ånd som taler, virker gjennom, eller plager et menneske. Derfor er denne gaven livsviktig i en levende menighet.

     

    B: Forskjellige slags ånder

     

    På grunn av liten forkynnelse om denne viktige Åndens gave, har mange trodd at gaven til å prøve ånder kun handler om å prøve onde ånder. Men Bibelen lærer oss at det finnes flere slags ånder. På gresk har vi to ord: "pneuma" og "daimon", som brukes på "ånd" og "ånder". 

     

    Pneuma blir brukt om ånd i almindelighet, både Guds Ånd, menneskers ånd og onde ånder. Ordet daimon blir kun brukt om onde ånder (demoner).

     

     

    C: Guds Ånd - De "syv ånder"

     

    Vi leser i Johannes Åpenbaring om de syv Guds Ånder som er sendt ut over jorden.

     

     

    "Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden. " (Åpenbaringen 5:6)

     

    Dette bertyr ikke at det finnes syv forskjellige Guds Ånder, men at Guds Ånd har syv ulike egenskaper. Vi skal se på dem:

     

    1. Den Hellige Ånd kalles for Kraftens Ånd (2 Timoteus 1:7) - I Jesaja 11:2 nevnes også Styrkes Ånd, som er det samme.
    2. Den Hellige Ånd kalles for Kjærlighetens Ånd (2 Timoteus 1:7)
    3. Den Hellige Ånd kalles for Sindighets Ånd (2 Timoteus 1:7)
    4. Den Hellige Ånd kalles for Visdoms og Forstands Ånd (Jesaja 11:2) - Her kalles Han også for Kunnskaps Ånd, som er det samme
    5. Den Hellige Ånd kalles for Troens Ånd (2 Korinter 4:13)
    6. Den Hellige Ånd kalles for Renselses Ånd (Jesaja 4:4)
    7. Den Hellige Ånd kalles for Doms Ånd (Jesaja 4:4)

    Gaven til å prøve ånder vil gjenkjenne disse syv egenskapene og vise oss om det er Guds Ånd som virker.

     

     

    D: Onde ånder - demoner

     

     

    Gaven til å prøve ånder vil også vise om det er onde ånder som er på ferde, og avsløre dem.

     

    "For vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Efeserne 6:12)

     

    Bibelen nevner faktisk nokså mange ulike slag av onde ånder. Vi går her igjennom noen av dem, med de navn som Bibelen selv gir dem. Det er viktig at du leser disse skriftstedene nøye:

     

    1. Motløshetens ånd (2 Timoteus 1:7)
    2. Forførende ånder (1 Timoteus 4:1)
    3. Villfarelsens ånd (1 Johannes 4:6)
    4. Antikristens ånd (1 Johannes 4:3) - Dette er den ateistiske og gudsfornektende ånd.
    5. Djevleånder som gjør tegn (Åpenbaringen 16:13-14)
    6. Plagende ånd (Matteus 15:22)
    7. Uren ånd (Markus 1:23-27) - Viser seg ved å tale urene og rå ord.
    8. Religiøs og hyklersk ånd (Lukas 8:27) - Denne falt ned for Jesus i hyklersk tilbedelse.
    9. Spådoms ånd (Ap. gjerninger 16:16-19) - Er virksom innenfor astrologi og annen spådom.
    10. Dødningemaner ånd (3 Mosebok 20:27) - Denne åpenbarer seg i spiritisme og lignende.
    11. Sannsiger ånd (3 Mosebok 20:27)
    12. Sjalusi ånd (4 Mosebok 5:14)
    13. Splidens ånd (Dommerne 9:27)
    14. Fryktens og forferdelsens ånd (1 Samuel 16:14 og 23) - Dette taler om sinnsykdom og formørkelse av sinnet.
    15. Løgnens ånd (1 Kongebok 22:21-23)
    16. Utuktens ånd (Hosea 5:4) - Leder mennesker inn i hor og seksuelle utskeielser.

     

    Alle disse åndene er personligheter, som du og jeg er. Men de er åndelige og usynlige personligheter.
     
    Vi finner også beskrevet flere slags sykdomsånder i Bibelen. Dette betyr ikke at alle som er syke er plaget av onde ånder. Men det kan være onde ånder som står bak sykdom i visse tilfeller. Bibelen nevner følgende sykdomsånder:
     
    1. Stum ånd (Matteus 9:32-33)
    2. Blind ånd (Matteus 12:22)
    3. Døv ånd (Markus 9:25)
    4. Vanmakts ånd (Lukas 13:11)
    5. Månesyk ånd (Matteus 17:14-21) - Månesyke er det samme som Epilepsi.

     

    I Bibelen kan vi mellom linjene skimte mange andre slags ånder i virksomhet, selv om de ikke er direkte nevnt med navn.
     
    De onde ånder vil ikke fram i lyset. De vil helst holde seg skjult, så de kan fortsette å utføre sine djevelske og forførende gjerninger. Det er bare når Guds kraft er til stede at de kommer for dagen. Smith Wigglesworth sa: "Dersom du er salvet nok til å registrere den onde ånd, har du også kraft til å kaste den ut."
     
     

    E: Menneskeånder

     

    Vi mennesker er også åndelige skapninger. Vi har en ånd, en sjel og en kropp.

     

    "Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn." (Romerne 8:16)

     

    Vi finner både gode og onde mennesker og menneskekarakterer. Jeg har en ånd, som bor i et legeme. Jeg har en karakter. Noen mennesker er ømme, snille, gode, vennlige, kjærlige, forståelsesfulle, trofaste osv. Andre mennesker har mer onde egenskaper. Deres ånd, "jeget", er ondsinnet, vantro, avindsyk, hatefull, snarsint, misunnelig, vrang, ulydig, stolt, egoistisk, ukjærlig osv.

     

    Det er derfor ikke alltid at det er verken Guds Ånd eller onde ånder som opptrer i en forsamling, men også menneskeånder! 

     

    Gave til å prøve ånder avslører også menneskeånder. Alle ufrelste mennesker har en ånd som er påvirket av Satan.

     

     

    "I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn." (Efeserne 2:2)

     

    Det er svært viktig at vi som kristne har evnen (gaven) til å avgjøre om det som skjer er menneskelig inspirert eller om det er Den Hellige Ånd som står bak. Alt for ofte lar vi oss kanskje lure av at det er mennesker som er frampå. Det blandes inn menneskelige elementer i nådegavene. Kanskje utgir man seg for å ha fått noe fra Gud, som man egentlig har tatt fra eget bryst. Da er det viktig at man kan bedømme om det er Den Hellige Ånd eller om det er personen selv som er opphavet.

     

     

    F: Bibelske eksempler på gaven til å prøve ånder i funksjon

     

     

    I Markus 2 leser vi at Jesus sa til den verkbrudne: "Sønn, dine synder er deg forlatt". Men da tenkte de skriftlærde i sine hjerter (i sin ånd): "Han spotter Gud". Da virket gaven til å prøve ånder gjennm Jesus. Bibelen sier: "Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så" (vers 8).

     

    I Ap.gjerninger 14 leser vi om en vanfør fra mors liv, som hørte Paulus tale i Lystra. Paulus fikk se ham sitte og lytte til Ordets forkynnelse, og da virket gaven til å prøve ånder gjennom Paulus' liv. "Han så at han hadde tro til å bli helbredet." (vers 9 og 10)

     

    Vi ser også at Paulus anvendte denne gaven i Filippi da han gjennomskuet og udugeliggjorde den religiøse spåkvinnen.

    "Men det skjedde en gang da vi dro ut til bønnestedet, at vi møtte en slavepike som hadde en spådomsånd. Hun skaffet herrene sine stor inntekt ved å spå.Hun fulgte etter Paulus og oss, og ropte: Disse menneskene er Den Høyeste Guds tjenere, som forkynner dere frelsens vei!Dette holdt hun på med å gjøre i mange dager. Men Paulus ble harm, og vendte seg og sa til ånden: Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn, far ut av henne! - Og den for ut av henne i samme stund." (Ap.gjerninger 16:16-18)

    Det var riktignok ingen feil i det hun ropte etter dem. Paulus og Silas var jo den høyeste Guds tjenere som forkynte frelsens vei, men det var ånden i henne som var ond. Den var ikke fra Gud. Onde ånder kan si en del sannhet, men det de sier er ikke bare gagnløst, men rett og slett til fare og skade. Kan det tenkes at mange kristne i dag ville trodd at denne kvinnen vandret med Gud? Det hun ropte stemte jo!

    Da djevelen for det meste ikke har hell med seg blant de kristne ved å opptre som en brølende løve, så opptrer han heller i en lysets engels skikkelse. Ved den lumske spillekunst har han flere ganger fått et kunstgrep både om enkeltpersoner og religiøse bevegelser. Av denne grunn er "prøvegaven" av overordentlig stor betydning, ikke minst i vår tid. Den har med vakttjenesten å gjøre.

    I Ap. gjerninger 5 leser vi at Satan hadde fylt Ananias og Safira med løgnens ånd, så de ble drevet til å lyve for Den Hellige Ånd.

    "Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom.Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter.Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud!Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det.Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.Omkring tre timer senere kom også hans kone inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd.Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen.Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann.Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette."  (Ap. gjerninger 5:1-11)

     

    Uten at Peter visste noe om deres onde gjerning, virket gaven til å prøve ånder gjennom hans liv. Peter sa: "Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte så du skulle lyve for Den Hellige Ånd." Peter prøvde ånden i ham og kjente at det var Satans ånd som fylte Ananias' hjerte.

     

    I Ap. gjerninger 8:18-24 leser vi at Peter gjennomskuet trollmannen Simon i Samaria. 

     

    "Men da Simon så at Ånden ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han til dem med pengerog sa: Gi også meg denne makt, at den jeg legger hendene mine på, må få Den Hellige Ånd!Men Peter sa til ham: Måtte ditt sølv følge med deg til fortapelsen, fordi du tenkte å kjøpe Guds gave for penger!Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud.Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!For jeg ser at du ligger i bitterhets galle og i urettferdighets lenker.Da svarte Simon og sa: Be dere til Herren for meg, for at ikke noe av det dere har sagt, må komme over meg!" 

     

    I Ap.gjerninger 13:6-11, leser vi om at Paulus uskadeliggjorde trollmannen Elymas i Pafus. Dette skjedde også ved hjelp av gaven til å prøve ånder, som den Hellige Ånd hadde gitt ham.

     

    "Etter at de hadde reist over hele øya, like til Pafus, traff de på en trollmann, en falsk profet. Det var en jøde som hette Barjesus.Han holdt til hos landshøvdingen Sergius Paulus, som var en forstandig mann. Han ba Barnabas og Saulus til seg fordi han ønsket å høre Guds ord.Men Elymas, trollmannen - for det betyr navnet hans - sto dem imot. Han prøvde å vende landshøvdingen bort fra troen.Men Saulus, som også ble kalt Paulus, så skarpt på ham, fylt av Den Hellige Ånd.Og han sa: Du som er full av all svik og alt bedrag, du djevelens barn, fiende av all rettferdighet, skal du aldri holde opp med å forvrenge Herrens rette veier?Men se, nå er Herrens hånd over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid. Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette etter noen som kunne lede ham ved hånden." 

     

    Men denne gavens hensikt er ikke bare å bedømme og avsløre det falske og urene i menneskets åndsliv og budskap. Den er ikke bare negativ i sin virkning. Også den positive siden, å bekrefte og stadfeste det som er sant og ekte, finner vi ved denne gaven. All bedømmelse ved den blir sunn og saklig. Ingen vilkårligheter, sympatier eller antipatier avgjør en sak der denne gaven anvendes, så dette er noe helt annet enn usunn og ufullkommen menneskelig dømmekraft.

    Det er forbundet med lidelser å operere i denne gaven. En risikerer å bli miskjent og kritisert, ja, kanskje forfulgt. Djevelen er interessert i å få den vekk, naturligvis. Paulus og Silas havnet for en tid i Filippi fengsel, etter å ha anvendt denne gaven der, men Guds vekkelse kom over stedets befolkning. Vi trenger denne herlige dørvakten i Guds menighet i dag, og Guds Ånd vil utdele den, hvis han får villige redskap.

     

    8. TROENS GAVE

      

     

     

    "... en annen får tro ved den samme Ånd..." (1 Korinter 12:9)

    "Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser." (Hebreerne 11:1)

     

    A: Hvaer troens gave?

     

    Troens gave er særskilt tro, som er innsprøytet i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd. Smith Wigglesworth sa det slik: "Når min egen tro på Gud ikke lenger strekker til, da kommer Guds tro meg til hjelp." Dette er troens gave! Den kan gjøre enorme under og mirakler, helt usedvanlige mirakler!

    "Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av.Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje.Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere." (Markus 11:20-24)

    I King James oversettelsen står det i vers 22: "Ha Guds tro!" Troens gave er at Guds egen tro sprøytes inn i din ånd (hjerte). Derfor kan troens gave aldri feile, fordi det er Guds egen tro!

    Troens gave er en spesiell overbevisning som Den Hellige Ånd legger ned i ditt hjerte om at din bønn er hørt, og at du allerede har de tingene du har bedt om. 

    Troens gave hører, som alle de andre Åndens gaver, nøye sammen med et innvidd liv i Ordet og bønnen. Når du da er i bønn over noe, vil Gud gi deg en særskilt tro og visshet om at din bønn er hørt, og at du har de ting du har bedt om. Du vet at din bønn er hørt og at verket er skjedd, selv om du ikke har sett noen fysiske tegn på ditt bønnesvar.

    Troens gave kan gjøre undergjerninger, helbrede syke, frelse dine naboer osv. Men det er viktig å se forskjellen på denne gaven og "Kraft til å gjøre undergjerninger (mirakler)". Troens gave opererer i den åndelige usynlige dimensjon, og gjør et verk i det usynlige, før vi merker noen ting i det synlige!

    Troens gave er ikke begrenset av tid og sted. Den kan gjøre et mirakel i Kina mens du ber i Norge. Den er ikke avhengig av at du er fysisk til stede der hvor underet skjer. Troen strekker seg ut over tid og sted - og produserer et mirakel.

     
     
    B: Eksempler  fra Bibelen

     
     
     Da Josva skulle innta Jeriko, gav Gud ham visshet om seieren og at murene skulle falle. Ordet fra Gud var forenet med Troens gave.
    "Da sa Herren til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko med kongen og de tapre krigerne i din hånd.La nå alle stridsmennene gå omkring byen, rundt om den én gang! Slik skal du gjøre i seks dager.Sju prester skal bære sju jubelhorn foran arken. Men den sjuende dagen skal dere gå sju ganger omkring byen, og prestene skal blåse i hornene.Når de så blåser i jubelhornet med lange toner, og dere hører lyden av hornet, da skal hele folket sette i et høyt rop. Da skal bymuren falle ned der hvor den står, så folket kan stige over den, hver rett fram for seg." (Josva 6:2-5)
    Vi leser i 2 Kongebok 5  at den syriske kongens hærfører Na'aman var spedalsk og at ingen kune gjøre ham frisk. Men en jødisk tjenestepike forteller om Israels Gud og Hans profet i Israel. Dermed reiser Na'aman til Israel for å bli frisk. Men Israels konge kan ikke hjelpe ham, og da kommer Elisja på banen:
    "Men da Guds mann Elisja hørte at Israels konge hadde flerret klærne sine, sendte han bud til kongen og sa: Hvorfor har du revet i stykker klærne dine? La ham komme til meg! Så skal han kjenne at det er en profet i Israel."(2 Kongebok 5:8)
    Ved troens gave visste Elisja at Na'aman ville bli helbredet., noe han også ble!
    I Apostlenes gjerninger 20 leser vi om at Paulus kommer til byen Troas og holder en lang tale der. En ung gutt sovner, faller ut av vinduet og dør. Men da får Paulus oppleve troens gave.

     "Men en ung mann ved navn Evtykus satt i vinduet. Da Paulus talte så lenge, falt han i dyp søvn. Og i søvne styrtet han ut og falt ned fra tredje etasje, og ble tatt død opp Men Paulus gikk ned og kastet seg over ham, og da han hadde omfavnet han, sa han: Vær ikke urolige, for hans sjel er i ham!Så gikk han opp igjen og brøt brødet og spiste. Og etter at han hadde talt lenge med dem, like til daggry, dro han av sted.De førte da gutten med seg i live og var meget trøstet." (Ap gjerninger 20:9-12)
    Bibelen lar oss forstå at Paulus fortsatte å tale mens gutten lå på utsiden. Gud hadde gitt ham troens gave.

     

    C: Troens gave i Jesu liv og tjeneste 
     
     
     
    Vi bør selvsagt også ta med et par eksempler fra Jesu liv og tjeneste, og starter med fortellingen om høvedmannens syke sønn, i Johannes 4:
    "Han kom igjen til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og i Kapernaum var det en kongelig embetsmann som hadde en sønn som var syk.Da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, gikk han av sted til ham og ba ham om å komme ned og helbrede sønnen hans, for han var døden nær.Jesus sa da til ham: Dersom dere ikke ser tegn og under, vil dere ikke tro.Kongens mann sier til ham: Herre, kom ned før barnet mitt dør!Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.Allerede mens han var på hjemveien, kom hans tjenere ham i møte og fortalte at gutten hans levde.Han spurte dem da om den timen da det var blitt bedre med ham. De sa til ham: I går ved den sjuende time forlot feberen ham.Faren skjønte da at det var ved den samme timen da Jesus sa til ham: Din sønn lever! Og han trodde, han selv og hele hans hus." (Johannes 4:46-53)
    Historien i Johannes 11, om Lasarus som blir vekket opp fra de døde, hører selvsagt også med her:
    "Det var en mann som var syk, Lasarus fra Betania, byen som Maria og hennes søster Marta bodde i.Det var Maria som salvet Herren med salve og tørket føttene hans med sitt hår. Det var hennes bror, Lasarus, som var syk.Søstrene sendte nå bud til ham og sa: Herre! se, han som du elsker, er syk.Men da Jesus hørte det, sa han: Denne sykdommen er ikke til døden, men til Guds ære, for at Guds Sønn skal bli æret ved den." (Johannes 11:1-4)
    Allerede her hadde Jesus full visshet om det som skulle skje. Troens gave var i funksjon. Så leser vi:
    "Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham.Disiplene sa da til ham: Herre, hvis han er sovnet, da blir han frisk igjen.Jesus hadde talt om hans død, men de tenkte at han talte om vanlig søvn.Da sa Jesus rett ut til dem: Lasarus er død!Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for at dere skal tro. Men la oss gå til ham!" (Johannes 11:11-15)
    Og da han møtte Martha, søsteren til Lasarus, sa Han:
    "Jesus sier til henne: Din bror skal oppstå!" (Johannes 11:23)

    Dette er troens gave i full funksjon. Jesus operete her i en overnaturlig visshet og overbevisning, som bare Guds egen tro gir. Vi anbefaler forøvrig å lese hele historien, da den er meget trosoppbyggende og lærer oss mye om denne fantastiske Åndens gave.
     
     
     
     
     
    9. NÅDEGAVER TIL Å HELBREDE
     
     
     
     
    "...en annen nådegaver til å helbrede ved den samme Ånd." (1 Korinter 12:9)
     
    A: Den store misforståelsen
    Det råder en del misforståelser rundt disse nådegavene. Vi har lett for å se opp til predikanter med "helbredelsens nådegave" som om de var utstyrt med en magisk kraft. Men du vil finne at dette er helt enkle Guds menn og kvinner, som er like avhengige av Den Hellige Ånd som jeg og du er.

    Og vi mennesker kan ikke manipulere eller styre denne gaven som vi selv vil. Det skjer ene og alene ved Den Hellige ånd! 
    Et annet viktig poeng er at det står ikke "helbredelsens nådegave" (entall) i dette verset. Derimot står det nådegaveR til å helbrede (flertall). Dette er helt forskjellig fra manges oppfatning i dag.
    Den Hellige Ånd gir ulike typer gaver til å helbrede. Derfor vil du finne at noen har større gjennomslag på visse typer sykdommer enn ved andre sykdommer. En predikant som er utrustet med spesielle gaver til å helbrede ryggsmerter, Ishias, migrene osv kanskje ikke vil ha like store resultater når det gjelder døvhet, blindhet, stumhet, kreft og lammelser. En annen predikant har kanskje spesielle gaver til å helbrede indre sykdommer.
    Dette betyr ikke at vi ikke skal be for alle slags sykdommer, men vi bør lære å samarbeide med Den Hellige Ånd ut fra de gaver og den salvelse som opererer til enhver tid.
     
     
     
    B: Herren er Helbrederen - ikke jeg og du
     
     
    Dette er spesielt viktig! Vi er totalt avhengige av Den Hellige Ånd! Bibelen forteller ikke at helbredelser skjer ved helbredelsespredikanter. Helbredelser skjer gjennom nådegaver til å helbrede ved Den Hellige Ånd! 
    Vi er ikke helbredere fordi det skjer helbredelser i vår tjeneste for Gud. Vi eier ingen gaver, man er kanaler som Den Hellige Ånds gaver virker gjennom. Det er Herren som er helbrederen - Han er vår lege!
    "....for Jeg er Herren, din lege!" (2 Mosebok 15:26)
    Gjennom sitt legeme, som er menigheten, er Jesus fortsatt på jorden og helbreder syke ved Den Hellige Ånd. Dersom vi bare kan ha klart for oss at nådegaver til å helbrede skjer ved Den Hellige Ånd, gjennom menneskelige kanaler, så vil Herren alene få den ære Han fortjener for de helbredelser som skjer.
     
     
    C: Forskjellen på helbredelser og mirakler
     
     
     
    På grunn av mangel på kunnskap om forskjellen på helbredelser og mirakler, har mange mislykkes i å motta sin helbredelse. Bibelen beskriver to nådegaver som tilsynelatende ser veldig like ut. Dette er "nådegaver til å helbrede" og "kraft til å gjøre undergjerninger" (mirakler). Når en helbredelse skjer momentant, slik at man merker et synlig resultat, da er det et mirakel - en undergjerning som skjer.
    Men når mennesker blir gradvis legt, er det "nådegaver til å helbrede" som virker. Legedommen spirer fram.
    "Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din legedom snart spire fram......" (Jesaja 58:8)
    Ordet helbredelse betyr egentlig tilfriskning. Det forteller i seg selv om en prosess. Det kan ta en dag, to dager, en uke, eller enda mer før verket er ferdig utført. Det er dette som er nådegaver til å helbrede.
    Større helbredelser som skjer momentant, eller helbredelser som er av skapende art, er undergjerninger.
    Når helbredelsen starter, ser man ofte intet synlig i øyeblikket. Det er som da Jesus forbannet fikentreet. Det tok litt tid før det visnet.

    "Dagen etter, da de gikk ut fra Betania, ble han sulten. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad, for det var ikke fikentid.Da tok han til orde og sa til det: Aldri i evighet skal noen mer ete frukt av deg! Og disiplene hans hørte dette." (Markus 11:12-14)
    "Tidlig om morgenen gikk de forbi fikentreet, og da så de at det var visnet fra roten av.Da mintes Peter hva Jesus hadde sagt, og sa til ham: Rabbi! Se, fikentreet som du forbannet, er visnet!" (Markus 11:20-21)
    Morgenen etter kunne Peter se at Fikentreet var visnet. Hvorfor gjorde egentlig Jesus dette? Vi leser jo at det ikke var fikentid. Jesus, av alle, måtte vel vite dette?
    Ja, selvsagt. Men Jesus ville lære disiplene, og oss, noe veldig viktig her. Når du ber i tro, er det det samme som at sykdommen (i vårt eksempel, men det kan også gjelde andre områder) forbannes, visner og dør. Men det tar litt tid. Det er som å plukke en blomst. Den ser svært så levende ut og den holder seg jo en stund. Men fordi den er plukket fra roten, vil den visne og dø. I det usynlige blir selve roten og årsaken til sykdommen overvunnet. Dermed kan helse og sunnhet gradvis vende tilbake.
    Slik virker nådegaver til å helbrede. Sykdommen blir kuttet fra roten, og får ingen næring. Dermed visner den bort. I de tilfeller hvor helbredelsen skjer umiddelbart, er det ikke nådegaver til å helbrede som er i virksomhet, men gaven som heter "kraft til å gjøre undergjerninger" (mirakelgaven).
    Når f.eks. en person har ligget syk og uttæret av kreft, og han mottar helbredelse, så vil kreften og dens liv dø. Dermed vil helse, styrke og sunnhet gradvis vende tilbake. Dermed vil det ta noen uker til personen har fått nok styrke til å begynne igjen i sitt arbeide.
    Men dersom en slik person, som har vært syk av kreft like til døden, blir øyeblikkelig frisk og sterk, og går rett på arbeide dagen etter - da er det noe mer enn nådegaver til å helbrede som virker. Da er det gaven "kraft til å gjøre undergjerninger".
     
     
     
    D: Helbredelse er knyttet til vår tro
     
     
     
    Mange som kommer fram til forbønn for helbredelse fra sykdom, opplever ikke et øyeblikkelig mirakel. Dermed blir de ofte motløse og tror at ingenting er skjedd. Dermed så mister de sin helbredelse! Gud har lovet de syke at de skal bli friske, men løftet er knyttet til tro!
    "....På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet." (Markus 16:18)
    Gud har ikke lovet de syke et øyeblikkelig mirakel, men Han har lovet at de skal bli helbredet!! Det er derfor viktig at vi er utholdende i troen, slik at helbredelsen får virke til den er fullført. Om vi blir motløse og tenker at ingenting har skjedd, så kan vi også risikere å "kutte all næring til helbredelsesprosessen". Dermed kan vi miste vår helbredelse.
    Jesus sa nemlig: "Deg skje som du tror...."
    "Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund."(Matteus 8:13)
     
     
     
     
    10. KRAFT TIL Å GJØRE UNDERGJERNINGER
     
     
     
     
    "en annen gis kraft til å gjøre undergjerninger..." (1 Korinter 12:9)
     
     
    A: Hva er kraft til å gjøre undergjerninger?
     
     
    En undergjerning er når Gud gjør noe overnaturlig, og dette skjer momentant. Undergjerninger kalles ofte også for mirakler. Det greske ordet er "dynamis". Sammenlign ordet dynamitt.
    Vi driver nå å ser på det som kalles for kraftgavene. Disse er "Troens gave", "Nådegaver til å helbrede" og "Kraft til å gjøre undergjerninger". Disse tre gavene står nokså nær hverandre, og kan også lett forveksles. Men ved nærmere studium får vi se at de har forskjellige oppgaver og funksjon.
    • Nådegaver til å helbrede bringer gradvis fram en helbredelse. En tilfriskningsprosess har startet.
    • Troens gave kan etter hvert frambringe en undergjerning (mirakel), men det skjer aldri momentant. Troens gave er ikke bundet av tid og sted. Den trenger ikke være til stede der det skjer.
    • En undergjerning (mirakel) skjer alltid momentant. Som oftest er det enten et skapende mirakel, eller et under som forandrer naturlovene.
    Troens gave trengs der hvor bønnesvaret ikke kommer momentant, fordi da trenger vi en spesiell visshet og overbevisning om at vi har fått det vi har bedt om. Denne vissheten blir så sikker at vi fryder oss like godt som om bønnesvaret oalt var skjedd.

    Når et menneske blir helbredet ved Guds kraft gjennom nådegaver til å helbrede, så ligger det i selve ordet at sykdommen stanser og reverseres. Dermed vender sunnhet og helse gradvis tilbake.
    Når kraft til å gjøre undergjerninger virker, skjer det alltid momentant, i et nøyeblikk.
     
     
    B: Hva er hensikten med undergjerninger?
     
     

    1. Undergjerninger skaper ærefrykt for Gud 

     

    "Da Israel så Guds mektige hånd som han viste mot egypterne, fikk folket ærefrykt for Herren. De trodde på Herren og på hans tjener Moses."(2 Mosebok 14:31)

     

     2. Undergjerninger beviser at Herren er Gud
     
    "Men ved den tiden da matofferet ble båret fram, trådte profeten Elia fram og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alt dette!Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket må kjenne at du, Herre, er Gud, og at du nå vender deres hjerte tilbake til deg!Da falt Herrens ild ned og fortærte brennofferet og veden og steinene og jorden og slikket opp vannet som var i grøften.Og hele folket så dette. De falt ned på sitt ansikt og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!" (1 Kongebok 18:36-39)
    3. Undergjerninger fører til skarers frelse
     
    "Men det ble gjort mange tegn og undergjerninger blant folket ved apostlenes hender, og dess flere troende ble vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall." (Ap. gjerninger 5:12-14)
     
     
    C: Forskjellige slags undergjerninger
     
    Bibelen forteller om flere slags undergjerninger:
     
    1. Helbredelsesunder.
     
    Jesus gjorde mange undergjerninger. Han helbredet blinde, døve, halte, lamme, verkbrudne, spedalske og mange andre typer sykdommer, så de ble øyeblikkelig helbredet. Likeså gjorde apostlene mange helbredelsesunder med de syke.
    "Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene." (Ap gjerninger 2:43)
    Til og med menighetstjenerne og diakonene i den første menighet gjorde under og tegn, slik som Stefanus.
    "Stefanus var full av nåde og kraft, og han gjorde under og store tegn blant folket." (Ap gjerninger 6:8)
    Vi tar med oss et spesielt helbredelsesunder som Jesus gjorde da Han helbredet en blind mann:
    "De sa da til ham: Hvordan ble dine øyne åpnet?Han svarte: Den mannen som heter Jesus, gjorde en deig og smurte på øynene mine og sa til meg: Gå til Siloa og vask deg! Da jeg så gikk bort og vasket meg, kunne jeg se." (Johannes 9:10-12)
    Det er all grunn til å mene at Jesus her utførte et skapende under. Flere bibelforskere mener å hevde at denne mannen ikke hadde øyne å se med! Så det Jesus gjorde, var å spytte på jorden, lage en deig av spyttet og smurte det på øynene hans. Da mannen gikk og vasket seg i dammen Siloa, ble denne deigen til nye øyne! Les hele historien fra vers 1-12.
     
    2. Utdrivelse av onde ånder.
     
    Utdrivelse av onde ånder kommer også under betegnelsen undergjernig. Vi ser faktisk at Jesus selv beskriver dette som en undergjerning.
    "Johannes sa til ham: Mester! vi så en som ikke er i følge med oss, drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det fordi han ikke var i følge med oss.Men Jesus sa: Forby ham det ikke! For ingen som gjør en kraftig gjerning i mitt navn, vil snart etter kunne tale ondt om meg." (Markus 9:38-39)
    "Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder...."(Markus 16:17)
    3. Oppvekkelse av døde.
     
    Oppvekkelse av døde mennesker er selvsagt en undergjerning.
    "Når dere går av sted, så forkynn: Himlenes rike er kommet nær!Helbred syke, vekk opp døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det." (Matteus 10:7-8)
    Vi finner mange eksempler på dette i Bibelen. Les disse skriftstedene:
    • 1 Kongebok 17:17-23
    • 2 Kongebok 4:32-37
    • 2 Kongebok 13:21
    • Matteus 11:4-5
    • Markus 5:38-43
    • Lukas 7:12-15
    • Johannes 11:39-45
    • Ap gjerninger 9:36-43
    • Ap gjerninger 20:9-12
     
    4. Usedvanlige kraftgjerninger.
     
    "Og Gud gjorde usedvanlige kraftgjerninger ved Paulus’ hender,slik at folk til og med tok svetteduker eller arbeidsforklær som han hadde hatt på seg, og bar til de syke. Og sykdommene forlot dem, og de onde åndene for ut av dem."(Ap gjerninger 19:11-12)
    Jesus gjorde også flere slike undergjerninger, som å tale til vind og sjø, mette fem tusen menn med to brød og fem fisker, gjøre vann til vin etc.
    Av andre usedvanlige under som vi finner i Bibelen, kan vi nevne:
    • Peters skygge som helbredet de syke (Ap gjerninger 5:15)
    • Elias' kappe som kløvde Jordan (2 Kongebok 2:8)
    • Ilden som falt på Karmel (1 Kongebok 1:38-39)
    • Melkrukken og oljekrukken hos enken i Sarepta (1 Kongebok 17:16)
    • Josva, som bød sol og måne å stå stille (Josva 12:12+14)
    • Da Jordan tørket opp (Josva 3:14-16)
    • Staven til Moses (2 Mosebok 4)
    • Da rødehavet delte seg (2 Mosebok 14:21-22)
    Dette er kun utvalgte eksempler. Bibelen er full av mirakler og undergjerninger!
     
     
     
     
     
    11. PROFETISK GAVE
     
     
     
     
    "....en annen gis profetisk gave..." (1 Korinter 12:10)
    Vi er nå kommet til den siste gruppen av Åndens gaver. Det er den gruppen vi kaller for inspirasjonsgavene. Dette er nok også de mest vanlige og utbredte gavene i våre menigheter.
    Den profetiske gave har alltid hatt en veldig stor plass i Guds plan. I Det Gamle Testamente var den profetiske gaven med og bragte oss Guds Ord, vår Bibel.
    A: Hva er profetisk tale?
    Å tale profetisk er å tale drevet og fylt av Den Hellige Ånd, ord fra Gud som Han driver fram i ditt indre. Apostelen Peter sier:
    "Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter.For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning.For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd." (2 Peter 1:19-21)
    B: Profetiske forvarsler og advarsler
     
    Gud kan, via den profetiske gave, varsle menneskene om fremtiden.

         "I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem.En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød skulle komme over hele verden. Den kom da også under Klaudius.Disiplene vedtok da at hver av dem, ettersom de hadde råd til, skulle sende noe til hjelp for de brødrene som bodde i Judea." (Ap gjerninger 11:27-29)
    Vi finner denne Agabus igjen i en senere beretning i samme bok.
    "Mens vi nå ble der i flere dager, kom en profet ved navn Agabus ned fra Judea.Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte og bandt seg selv på hender og føtter, og han sa: Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene.Da vi hørte dette, ba vi ham, både vi og de som bodde der på stedet, at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.Men Paulus svarte: Hvorfor gråter dere og knuser mitt hjerte? Jeg er beredt, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld." (Ap gjerninger 21:10-13)
    Slike profeter har stått fram opp gjennom alle tider. De har varslet ved Ånden om ulykker, jordskjelv, kriger og mange andre ting. Vi finner det først blant Det Gamle Testamentes profeter, siden i Det Nye Testamente, så opp gjennom menighetens historie, helt opp til våre dager.
    Vi kjenner fra Norge den merkelige Lebesbymannen, som varslet Norges Storting om den første verdenskrig og andre begivenhter. Vi kjenner også til de profetiske varsler om den andre verdenskrig, som Emanuel Minos mottok fra Gud da han bare var en liten gutt. Fortellingen om kvinnen fra Valdres og den mektige endetidsprofeti hun fortalte til Emanuel Minos, er et annet eksempel.
    "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene." (Åpenbaringen 2:7)
    "Herren er den Gud som som utdeler sin Ånd til profetene for å vise sine tjenere det som snart skal skje."(Åpenbaringen 22:6)
    Når det gjelder slike profetiske varsler, sier Guds Ord at vi skal prøve dem, fordi mange falske profeter er gått ut i verden. Og det finnes kun én måte å prøve disse på. Det er å se om det som profeteres går i oppfyllelse.
    "Kanskje du sier ved deg selv: Hva skal vi kjenne det ordet på som Herren ikke har talt?Når det ordet profeten taler i Herrens navn, ikke skjer og ikke går i oppfyllelse, da er det et ord som Herren ikke har talt. Det er et ord som profeten i overmot har dristet seg til å tale, og du skal ikke være redd ham." (5 Mosebok 18:21-22)
    Men et unntak fra denne regelen kan være når profetien inneholder et "dersom".... Da har den betingelser for sin oppfyllelse. Et eksempel fra Bibelen på dette er Jonas profeti om at Ninive skulle ødelegges om 40 dager. Denne profetien gikk ikke i oppfyllelse, fordi folket omvendte seg til Gud. Dommen ble utsatt, og kom ikke før mange år senere.
    C: Profetiske budskap i menigheten
    Den mest vanlige form for profetisk gave som vi opplever i dag, er profetiske budskap i menigheten. Disse budskapene varierer fra sted til sted og fra møte til møte, alt etter hvilke forhold og behov som er til stede. Det er Gud som taler ved sin Ånd, til menigheter eller enkeltpersoner, til oppbyggelse, formaning og trøst.
     "I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere: Barnabas og Simeon, som kaltes Niger, og Lukius fra Kyréne og Manaen, fosterbror til fjerdingsfyrsten Herodes, og Saulus.Mens de holdt gudstjeneste og fastet, sa Den Hellige Ånd: Ta ut for meg Barnabas og Saulus til den gjerningen som jeg har kalt dem til!Da lot de dem dra ut etter at de hadde fastet og bedt og lagt hendene på dem." (Ap gjerninger 13:1-3)
    "Judas og Silas, som selv var profeter, talte meget til oppmuntring og styrke for brødrene."  (Ap gjerninger 15:32)
    D: Profetisk inspirert forkynnelse
    Det hender når vi forkynner Guds Ord eller vitner, at det kommer en slik mektig salvelse over oss at vi blir så grepet av Guds Ånd at vi taler ut ting som vi ikke hadde planlagt eller beregnet. Dette er også profetisk tale.
    Mange har forvekslet dette med Visdomsord eller Kunnskapsord, men guddommelig inspirert forkynnelse og spesielt salvet utleggelse av Guds Ord, hører inn under den profetiske gaven.
    Dette skjer bare for de som lever et innvidd liv for Herren i bønn og bibellesning. Ordets forkynnere trenger i høy grad den profetiske ånd over seg i forkynnelsen. Alle kristne trenger dette, slik at vi kan tale profetisk når vi vitner på møtene, i hjemmet, blant venner eller på arbeidsplassen.
    Det er vidunderlig å ha slike menn og kvinner i menigheten, som har den profetiske gave i sine liv, og kan stå fram i menighetens møter med budskapet: "Så sier Herren!" Vi trenger flere slike!
    E: Profetisk tale gjennom tunger på et annet jordisk språk
    I Apostlenes gjerninger 2 leser vi at de 120 personene som ble fylt med Den Hellige Ånd på Pinsedag, begynte å tale i tunger slik at folk fra ulike nasjoner hørte sitt eget språk og forsto tungetalen.
    "Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt.Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.Nå bodde det i Jerusalem gudfryktige jødiske menn fra alle folkeslag under himmelen.Da denne lyden hørtes, samlet det seg en stor folkemengde. Og de ble forvirret fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget språk.De ble helt ute av seg av undring og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?Hvordan kan det da gå til at hver av oss hører vårt eget språk, det som vi er født i,vi partere og medere og elamitter, vi som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,Frygia og Pamfylia, Egypt og områdene i Libya mot Kyréne, og vi tilreisende fra Roma,både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere - vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre egne språk!" (Ap gjerninger 2:1-11)
    Hundrevis av slike vitnesbyrd kan også dokumenteres fra ulike misjonærer over hele verden i vår tid. Jeg har selv hørt flere slike vitnesbyrd. Jeg husker jeg hørte om en norsk predikant som hadde teltmøter i Finnmark. Da han i ettermøtet ba for en samisk mann, talte han i tunger på samisk. Predikanten forsto ikke selv det han sa, men den samiske mannen fikk et profetisk budskap som talte rett inn i hans livssituasjon!
    Jeg har hørt lignende historier om misjonærer som har talt i tunger på afrikanske språk nede på det afrikanske misjonsfeltet, og mennesker har fått direkte profetier og hilsener fra Gud inn i deres liv. Jeg har også hørt om historier hvor budskap har kommet på kinesisk, på urdu, på ungarsk, på finnsk og på russisk. Alle disse historiene stammer fra større møtekampanjer, hvor det var mennesker fra flere nasjoner til stede.
    Slike tungemålsbudskap forekom ofte i pinsevekkelsens første tid i USA, og mange emigranter som overvar disse møtene, fikk høre folk tale på deres egne tungemål. Dette overbeviste mange syndere, slik at de ble vunnet for Gud.
    Fra avdøde India-misjonær Edvard Trædals bok "Guds under i India", kan vi lese at han var vitne til at en indisk pike talte på ekte Kristiansands-dialekt i et møte i India, da Ånden falt.
    F: Hvordan profetisk gave skal brukes i menigheten
    "La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det.Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, da skal den første tie.For dere kan alle tale profetisk, én for én, så alle kan lære noe og bli formant.Og profeters ånder er profeter lydige.For Gud er ikke uordens Gud, men freds Gud." (1 Korinter 14:29-33)
    Bibelen oppfordrer oss til å prøve all profeti om det samstemmer med Guds Ord. Det har forekommet "vanvittige" profetier av overspente mennesker. Så vi skal prøve alt, men ikke med kritikk og ringeakt. 
     "Utslokk ikke Ånden!Forakt ikke profetisk tale,men prøv alt, hold fast på det gode." (1 Tessaloniker 5:19-21)
    Dersom den som profeterer ikke kan kontrollere seg eller beherske seg og oppføre seg med verdighet, så har han kanskje ikke noen "profets ånd" i det hele tatt, for "profeters ånder er profeter lydige".
    G: Hva utfører den profetiske gave?
    "Men den som taler profetisk, taler for mennesker, til oppbyggelse, formaning og trøst.Den som taler med tunger, oppbygger seg selv. Men den som taler profetisk, oppbygger menigheten." (1 Korinter 14-3-4)
    Dette er den profetiske gaves hensikt, å oppbygge menigheten. Denne oppbyggelsen foregår på tre måter, gjennom oppbyggelse, formaning og trøst. Den profetiske gave har alle disse tre sidene i seg, og det er viktig at den som profeterer er vár i sin ånd, slik at man får formidlet dette på riktig måte.
    Vi trenger den profetiske gave mer enn noengang før. Vi må si som Moses:
    "...Gi at alt Herrens folk var profeter, at Herren ville legge sin Ånd på dem!"(4 Mosebok 11:29)
    Paulus sier:
    "Jag etter kjærligheten. Streb etter de åndelige gaver, men mest etter å tale profetisk." (1 Korinter 14:1)
     
     
     
     
     
    12. FORSKJELLIGE SLAGS TUNGER
     
     
     
     
    "En annen gis forskjellige slags tunger..." (1 Korinter 12:10)
     
    De to siste av Åndens gaver, budskap i tunger og tydningens gave, er de eneste to av disse ni gavene som ikek var i virksomhet i Det Gamle Testamente. Disse to gavene hører utelukkende til den nytestamentlige menigheten, og har vært i bruk siden Pinsedag.
     
     
    A: Hva er tungetale?
     
    Det greske ordet for tungetale (tunger) er "glossolalia".
     
    Allerede i Det Gamle Testamente ble det profetert om tungetalen som skulle komme.
     
    "Ja, ved folk med stammende lepper og på et annet tungemål skal han tale til dette folket."(Jesaja 28:11)

    Det er flere typer tungetale, men vi kan i hovedsak skille mellom tungetale i en persons private bønneliv og et budskap i tunger som framføres offentlig. Når det gjelder den første formen for tungetale, sier Paulus i 1 Korinter 14:
    "For den som taler med tunger, taler ikke for mennesker, men for Gud. Ingen kan forstå ham, men han taler hemmeligheter i Ånden." (vers 2)
    "Den som taler med tunger, oppbygger seg selv..." (vers 4)
    "For når jeg ber med tunger, da er det min ånd som ber, men min forstand har ingen frukt av det." (vers 14)
     
     
    B: Forskjellen på personlig tungetale og budskap i tunger
     
     
    Det er viktig at vi forstår å skille mellom personlig tungetale og et budskap i tunger midt i menigheten. Personlig tungetale er til personlig oppbyggelse. Når vi blir åndsdøpt får vi også tungemålsgaven, og vi får del i et stort "oppbyggelsesmiddel". Man kjenner at man får styrke og kraft på innsiden og oppbygger sitt indre menneske gjennom tungetalen. Og den er hovedsakelig ment for det personlige bønnelivet. Tungetalen er ditt personlige bønnespråk!
     

    Budskap i tunger er noe helt annet. Det er et budskap fra Gud. Derfor skal det også tydes. Den gaven som vi ser på, som er omtalt blandt Åndens 9 gaver, handler om budskap i tunger.
     
    Også denne gaven har to ulike sider. Den første og mest vanlige, er bønn og lovprisning i tunger. Denne type budskap kommer ikke i formen "så sier Herren", men er derimot en opphøyelse av Gud. Det er veldig viktig at også slike budskap tydes. All offentlig tungetale i menigheten bør tydes!
     
    Den andre formen for budskap i tunger, er at Gud taler direkte til sin menighet. Slike budskap må alltid tydes, slik at menigheten (eller den bestemte personen budskapet er til) kan forstå det og bli oppbygget av det.
     
     
     
     
    13. TYDNING AV TUNGER
     
     
     
     
    "....en annen gis tydning av tunger." (1 Korinter 12:10)
     
    Av Åndens 9 gaver, kan vi se 7 av dem i funksjon også i Det Gamle Testamente. Men også disse gave var begrenset til 3 embeter (tjenester). Disse var:
     
    1. Kongen
    2. Presten
    3. Profeten
     
    Men på Pinsedag ble Den Hellige Ånd utgytt over alt kjød. Og da kom også to nye gaver, nemlig tungemålsgaven og tudning av tunger. Derfor følger også disse to gavene hverandre.
     
     
    A: Tydnigens hensikt - å oppbygge de troende
     
     
    Vi har sett at tungetale er tale til Gud, mens profeti er tale til mennesker fra Gud - til oppbyggelse, formaning og trøst. Tydning av tunger har den samme funksjon som en profeti.
     
    Når tungetalen skjer offentlig, må det alltid være noen som kan tyde den.
     
    "Slik også med dere: Siden dere nå med iver søker de åndelige gavene, så søk å få dem i rikt mål for at menigheten kan bli oppbygget.La derfor den som taler med tunger, be om at han må kunne tyde det."(1 Korinter 14:12-13)
     
    "Taler noen med tunger, da la det være to eller i høyden tre, én om gangen og la én tyde det.Men dersom det ikke er noen som kan tyde, da skal han tie i menigheten, men tale for seg selv og for Gud."  (1 Korinter 14:27-28)
    B: Orden i menighetslivet
    Vi ser iblandt offentlige møter hvor det forekommer veldig mye tungetale i forbindelse med bønn. Det er naturlig at vi, når vi har fått et bønnespråk, også ved å benytte dette språket. Men samtidig ser vi at Paulus formaner oss til å bruke visdom overfor ufrelste.
     
    "Om nå hele menigheten kommer sammen på samme sted, og alle taler med tunger, og det så kommer inn noen ukyndige eller vantro, vil de da ikke si at dere er gått fra forstanden?Men dersom alle taler profetisk, og det så kommer inn en vantro eller ukyndig, da blir han avslørt av alle og dømt av alle,og det som er skjult i hans hjerte, åpenbares. Så vil han falle på sitt ansikt og tilbe Gud og bekjenne: Gud er sannelig iblant dere!" (1 Korinter 14:23-25)
     
    Likevel tror jeg på at hele menigheten kan være samlet i bønn i Ånden. Men da snakker vi ikke om et offentlig og åpent møte, hvor uyndige har adgang. I spesielle bønnemøter og bønnegrupper vil det derimot fungere annerledes.
     

    Når menigheten kommer sammen, er det meningen at alt som skjer skal være i en ånd av orden og fred - til oppbyggelse for de troende.
     

         "Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse." (1 Korinter 14:26)
     
    Når et budskap i tunger følges av tydning, får andre oppbyggelse av det, og det blir da til mennesker, til deres oppbyggelse, formaning og trøst.
     
     
     
     
    14. FORSKJELLEN PÅ ÅNDENS FRUKT OG ÅNDENS GAVER
     
     
     
     
    "Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet,ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke. " (Galaterne 5:22)
    Mange har ikke forstått forskjellen mellom Åndens gaver og Åndens frukt. Men det er viktig å skille mellom hva som er en frukt og hva som er en gave.
    A: Hva er en frukt?
    En frukt er en prosess - et resultat av noe som er sådd. Andens frukt er ikke noe som du kan bli gitt eller ikledd uten videre. Frukt kan kun produseres. Åndens frukt er derfor alltid et resultat av en prosess av åndelig vekst og modning i ditt liv.
    Ingen kan true et tre til å bære frukt. Du kan heller ikke piske treet, for å framskynde modningen av frukten. Frukten kan bare komme på grenen dersom grenen er i stammen, og treet har de rette forutsetninger for å trives.

    "Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere.Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg.Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre.Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner.Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler.Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet.Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen.Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere." (Johannes 15:1-12)

     

    Åndens frukt er derfor en frukt av ditt indre liv med Gud.

    B: Hva er en gave?

     

    Gaver er noe helt annet enn frukt. Gaver er noe man mottar ufortjent. En gave er ingen lønn, men et ufortjent gunstbevis. Derfor kaller vi også Åndens gaver for nådegaver. En nådegave er noe du mottar ufortjent og uforskylt - av bare nåde.

    "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave." (Efeserne 2:8)

    Derfor ser vi at kristne som ikke har kommet så langt i sin fruktprosess, likevel kan motta en nådegave, fordi en gave er av bare nåde!

    Men det normale kristenlivet er at Åndens gaver og Åndens frukt skal utfylle hverandre, og gripe inn i hverandre som to tannhjul. Åndens frukt er kristenlivets største og viktigste kjennetegn. Åndens gaver er også viktige, men det er på fruktene det skal sees hvor sant og ekte ditt kristenliv egentlig er. Det nytter lite å ha gaver uten frukter. - Det er forskjell på et juletre og et frukttre...

    "Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt." (Matteus 7:17-18)

    Vi kommer ikke utenom fruktene. De vitner om vår vekst i Kristus - om hvor mye han har fått vinne skikkelse i oss.

    C: Kjærlighet - Åndens frukt

    Når Bibelen omtaler Åndens frukt, så taler den i entall: frukt. Ikke i flertall: frukter.

    Dette betyr at Åndens frukt er en eneste ting - KJÆRLIGHET!

    I Galaterne 5:22-23 blir Åndens frukt framstilt som en fruktklase (druer) med ni egenskaper. Denne fruktklasen kalles for kjærlighet. Den har ni forskjellige druer, de er:

    1. Kjærlighet
    2. Glede
    3. Fred
    4. langmodighet
    5. Mildhet
    6. Godhet
    7. Trofasthet
    8. Saktmodighet
    9. Avholdenhet
    Disse druene er litt forskjellige, men de smaker det samme - nemlig kjærlighet! Om vi ikke har kjærlighet, kan vi heller ikke ha de andre fruktegenskapene. Men dersom vi har kjærlighet, så har vi også de andre egenskapene. Det er nemlig kjærligheten som produserer glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet.
     
    "Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt."(1 Korinter 13:4-7)
    Mange tror at kjærligheten er en gave, og de sier at kjærligheten er den største nådegaven.
    Men dette er feil! Kjærligheten er ikke en Åndens nådegave, men Åndens frukt!
    I 1 Korinterbrev forteller Paulus om en "bedre vei" til å bruke Åndens gaver på enn den måten korinterne brukte dem på. Han begynner med å vise at nådegavene kan bli misbrukt, ved at Åndens frukt ikke virker med. Den bedre vei å anvende Åndens gaver på, er å la dem være dyppet i kjærlighet. 
    Da får Åndens gaver sin rette drivkraft...

     
     

  • Den Bibelske Dåp

     

     

     

     

    “Det er én Herre, én tro, én dåp...”(Efeserne 4:5)

     

     

     

    At det er forskjellig dåpssyn i ulike kirkesamfunn, er noe de fleste vet. Er det likevel mulig å finne ut hva som er Bibelens dåpsteologi? Bibelen lærer at det kun er èn dåp. Hvorfor praktiserer da kristne to dåpsformer? 

     

     

     

     

    1. INNSETTELSEN AV DÅPEN

     

     

     

     

    Den første gangen vi hører om dåp i Bibelen, er om døperen Johannes som døpte med ”omvendelsesdåp”.

     

    “I de dager sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken. Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær! Det er ham det er talt om av profeten Jesaja, som sier: Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Denne Johannes var kledd i en kappe av kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. Da dro folk fra Jerusalem og hele Judea og hele landet ved Jordan ut til ham og ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente syndene sine.” (Matteus 3:1-6).

     

    Etter at Jesus selv var blitt døpt av Johannes (Matteus 3:16), «for å fullbyrde all rettferdighet», begynte han selv å døpe sammen med sine disipler.

     

    «Deretter kom Jesus og hans disipler til Judea, og han ble der sammen med dem og døpte». (Johannes 3:22)

     

    I Johannes 4:1-2 leser vi at «Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes - enda Jesus selv ikke døpte, men hans disipler».


     

     

     

     

    2. MISJONSBEFALINGEN – EN DÅPSBEFALING

     

     

     

     

    I slutten av Matteus og Markus evangelium, etter sin oppstandelse, innsatte Jesus dåpen i evangeliets liv og lære, og gir disiplene dåpsbefalingen som skal utføres i hele verden. Vi har den i to versjoner.

     

    Markus 16:15-16: «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker. Den som tror og blir døpt skal bli frelst, men den som ikke tror skal bli fordømt».

     

    Matteus 28:18-20: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, i det dere døper dem i Faderens og Sønnens og den Hellige ånds navn og lærer dem å holde alt jeg har befalt dere».

     

    Ordene «gjør . . . til disipler» på norsk, er egentlig ett ord på gresk, verbet: mathetevo, som kommer av substantivet: mathetes, som betyr ”disippel, lærling, elev”.

     

    Verbet mathetevo betyr da: å lærlingopplære, disippelgjøre, innrullere som elev.

     

    Jesus snakker ikke her om disippelgjøring som noe mekanisk og magisk, men den skal skje ved «opplæring av lærlinger». Den engelske offisielle King James Bibelen oversetter da også dette bibelverset slik: «gå derfor ut og lær alle nasjoner, døp dem i Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn, og lær dem å holde alt jeg har befalt dere». Slik lød også den eldre norske oversettelsen.

     

     

     

     

    3. DÅPEN – DØREN INN TIL DEN LOKALE MENIGHETEN

     

     

     

     

    Dåpen var i Det Nye Testamente selve inngangsdøren til den lokale kristne menigheten. Alle som var blitt frelst ble lagt til den lokale  menigheten ved dåp. Vi leser bl.a.:

     

    «De som nå tok imot hans ord, ble døpt, og det ble på den dagen lagt til menigheten omkring tre tusen mennesker». (Ap gjerninger 2:41)

     

    Videre leser vi: «Og Herren la hver dag dem som lot seg frelse til menigheten». (vers 47).

     

    Ordet menighet kommer fra det greske ordet «ekklesia», som betyr «utkalt», «kalt ut». Dette ordet brukes både på den universale menighet av alle frelste, og om hver lokale menighet. Vi blir med i den universale menighet med det samme vi blir frelst og rettferdiggjort, men i Det Nye Testamente ble den synlige tilleggingen av troende til den lokale menighet, foretatt i og med vanndåpen.

     

     

     

     

    4. TROENDES DÅP

     

     

     

     

    Dette er grunnen til at Gud ikke kunne innsette spedbarnsdåp. For da ville hele verden til slutt bli kalt Guds menighet. Gud satte et dersom (en betingelse) for å bli døpt og lagt til de nytestamentlige lokale menigheter - og det var: «Dersom du tror, så kan det skje» (at du blir døpt).

     

    Vi leser Ap.gjerninger 8:36-37 «Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! ».

     

    Gud satte troen som betingelse for dåpen. Jesus sa: «Den som tror og blir døpt…» (Mark. 16:16).

     

    Derfor er Bibelens dåp, bare for mennesker som først har kommet til tro på Jesus. De kirker som praktiserer spedbarnsdåp, opplever i dag at mange av deres medlemmer respekterer denne som en første tilknytning og introduksjon til vedkommende kirkesamfunn, og oppfatter dermed spedbarnsdåpen mere som en barnevelsignelse. Men når de selv kommer til bevist, personlig tro, og, blir stilt innfor Det Nye Testamentes bibelske dåp, så blir flere og flire døpt som troende (dvs, dukket ned under vannet, etter at de har blitt personlige kristne).

     

     

     

     

    5. HVORFOR KOM DA SPEDBARNSDÅPEN?

     

     

     

     

    Hvordan kom så spedbarnsdåpen inn i kristenheten? 

Kanskje fordi at etter hvert som foreldre ble kristne, så ville de gjerne velsigne ved å døpe sine nyfødte barn. Men dette var likevel ikke den opprinnelige ”urkristne” lære.
Bibelforskere og kirkehistorikere mener at dåp av spedbarn kom inn i den kristne tradisjon på slutten av det andre århundre. Men man døpte da barna med full neddykkelse.

     

    Baptisteriene eller dåpskapellene i de eldste katolske kirker viser at man praktiserte dåp ved full neddykkelse av de troende. Man har store dåpsbasseng med trapper ned til vannet. Det hadde man vel neppe anlagt dersom skikken var å øse noen never vann på hodet?

     

    Lateranbaptisteriet i Rom er velkjent og berømt. Vi vet forøvrig at Baptisteriet i San Giovanni in Fonte i Ravenna daterer seg til det femte århundre. Lignende bassenger finnes over lat i Italia! I det italienske verket Il Battistero di Parma da Michaele Lopez nevnes hele 66 slike baptisterier, bygget mellom det fjerde og det fjortende århundre.

     

    I flere av disse kirkene finner man også store malerier som forteller hvordan dåpen foregikk. Der avbildes dåpskandidaten og den som døper, med vann til brystet, enten i store dåpsbasseng, eller i elver. Lignende framstillinger er gitt i miniatyrbilder på uttallige manuskripter fra ulike århundre i menighetens tidlige historie.

     

    Men spedbarnsdåpen var ikke uvanlig i forbindelse med andre religioner. Det er klart for historikere i dag at spedbarnsdåp ble praktisert i den game hedenske Babylonske religionen.

     

    Origenes, en av de tidlige kirkefedrene (døde i 254 e.Kr.) blir i Hjemmets store leksikon, bind 21, side 81, beskrevet som; ”grunnleggeren av en kristen filosofi gjennom en sammensmeltning av Bibelens fortellinger med Platons grunntanker.” Origenes trodde på sjelens tilstedeværelse før fødselen, og lærte derfor at barna måtte døpes for å renses fra synder begått i et tidligere liv, slik at de kunne begynne dette jordelivet uten en nedarvet besmittelse.

     

    Denne ideen ble senere utviklet og påbygd til det som i dag kalles arvesynd, eller egentlig arveskyld, siden det var syndeskylden man mente at vanndåpen tok hånd om.

     

    Det er faktisk denne hedenske ideen om arvet og generasjonsoverført skyld som også er grunnen til praksisen med nøddåp av tidligfødte eller alvorlig syke barn på flere norske sykehus.

     

    Jeg opplevde selv dette, og legger inn et personlig vitnesbyrd her - fra da jeg ble født.

Mine foreldre var i 40 årene da min mor ble gravid. Mor var 45 og far 47 da jeg ble født. Det kan selvsagt oppstå komplikasjoner når en mor er såpass gammel. Det gjorde det også.  Det ble etter hvert oppdaget såkalte "giftstoffer i blodet". Mor fikk klare råd om abort, men ville ikke det. Legene sa: "Barnet kan du bare glemme, det kommer uansett ikke til å overleve. Og du kan også komme til å miste livet selv, ved å stå løpet ut."



     

    Mange bakker ut overfor et slikt press. Men mor sa: "dette skal gå naturens gang. Og dersom barnet får leve, skal jeg gi det til Gud!" (Jeg tror sannelig Gud hørte den bønnen, i og med at jeg idag er frelst og forkynner Guds Ord).

Vel, jeg ble født, måtte ha 4 blodoverføringer, men sto det over.



     

    Men nå dukket et annet problem opp. Det var jo fortsatt stor sjanse for at det nyfødte barnet (meg) kunne dø. Derfor ble det sendt bud på en prest, og foretatt såkalt "hastedåp" der på sykehuset. Man mente tydeligvis at dersom jeg ikke fikk tre never vann på hodet, så ville jeg ende i fortapelsen om jeg skulle dø der på sykehuset....

Dette sier ikke så rent lite om både Gudssyn og menneskesyn hos de som forfekter læren om spedbarnsdåp...

     

    På vikingtiden ble vann øst over et barns hode. Det ble kalt å vatne barnet. På den måten ble de "innviet til livet, slekten og underlagt slektens husguder". (Kilde: Danmarks historie i hedenold, København 1855, III, side 336.)

     

    Vi leser i Snorre Sturlasons saga om Harald Hårfagre da han fikk sitt navn. Snorre forteller det slik: «De helte vann over hans hode, og ga han navnet Harald». Kanskje disse førkristne ritualer var med og påvirket kristenheten mot spedbarnsdåpen i oldtiden og middelalderen.

     

    Men Bibelens dåp, som er til Kristus, har troen som en betingelse for dåpen. Den som blir døpt må være så stor at man tror på ham som man blir døpt til.

     

     

     

     

    6. HINDER FOR DÅPEN?

     

     

     

     

    Vi leser i Ap. gj. 8:26-40 om Filip og hoffmannen:

     

    "Men en Herrens engel talte til Filip og sa: Bryt opp og dra mot sør på den vei som går ned fra Jerusalem til Gasa. Denne veien er øde. Filip brøt opp og drog av sted. Og se, en etiopisk hoffmann, en mektig embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake, var kommet til Jerusalem for å tilbe. Han var nå på hjemvei, og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja. Da sa Ånden til Filip: Gå dit bort og hold deg nær til den vognen! 

     

    Filip løp da borttil, og hørte at han leste profeten Jesaja, og sa: Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg? Og han bad Filip stige opp og sette seg sammen med ham. Men det avsnitt i Skriften som han leste, var dette: Som et får ble han ført bort for å slaktes, og lik et lam som er stumt for den som klipper det, slik åpner han ikke sin munn. I hans fornedrelse ble dommen over ham borttatt. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv blir tatt bort fra jorden. Hoffmannen sa da til Filip: Jeg ber deg si meg: Hvem er det profeten sier dette om? Er det om seg selv eller om en annen? 

     

    Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftsted, forkynte han evangeliet om Jesus for ham. Mens de nå kjørte fram langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: Se, her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Filip sa: Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje. Men han svarte og sa: Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn! Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. 

     

    Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han drog sin vei med glede. Men Filip ble funnet i Asdod. Han drog gjennom alle byene og forkynte evangeliet, helt til han kom til Cæsarea."

     

    Hoffmannen sa: «Se her er vann, hva er til hinder for at jeg blir døpt? Og Filip sa: Tror du av hele. ditt hjerte så kan det skje». (vers 36-37).

     

    Troen er en betingelse for dåpen. Troen er en nødvendighet for at dåpen skal ha verdi for Gud som en dåp. Videre er også troen en forutsetning for å tekkes Gud. Bibelen sier: «Uten tro er det umulig og tekkes Gud for den som trer fram for Gud (enten for frelse, helbredelse, vanndåp, bønnebegjæringer eller hva som helst annet), må tro at han er til, og at han lønner den som søker ham». (Hebreerne 11:6).

     

    Dette skriftstedet viser at dersom du bøyer deg på møter tusen ganger for å bli frelst, men ikke hadde tro, ville ingen av de tusen gangene tekkes Gud så du ble frelst - for uten tro er det umulig å tekkes Gud!


     

    Om de salvet og ba for deg med olje for helbredelse tusen ganger (det er en fin seremoni), men du ikke hadde tro, da ville du aldri blitt helbredet, for uten tro er det umulig å tekkes Gud.

     

    Dersom du ble døpt i vann tusen ganger, før du hadde tro (det kan være en høytidelig seremoni), tektes ingen av dåpene Gud, «for uten tro er det umulig å tekkes Gud», hva det enn gjelder.

     

    Jesus sa: «Den som tror og blir døpt...» (Markus 16:16)

     

     

     

     

     

    7. HVEM KAN TRO? OG HVORDAN KOMMER TROEN?

     

     

     

     

     

    Før jeg ble døpt slik som de første kristne, fortalte noen meg at vi fikk troen som gave i vår spedbarnsdåp, derfor hadde vi tro da vi ble spedbarnsdøpt, og derfor tektes det Gud. Jeg trodde dette inntil jeg fikk se hva Bibelen lærer om troen, og leste Bibelens oppskrift på tro.

     

    
"Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en som de ikke er kommet til tro på? Og hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at det er noen som forkynner? Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap! Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Jesaja sier: Herre, hvem trodde vel det han hørte av oss? Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord."
 (Romerne 10:10-17)

     

    Bibelen sier: «Hvorledes kan de tro, der de ikke har hørt». (vers 14). «Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord». (vers 17).

     

    Vi må altså høre forkynnelsen av Guds ord, før vi kan tro. Jeg hadde jo ingen ting hørt da jeg ble spedbarnsdøpt. Jeg visste jo ikke engang at jeg levde!

     

    «Hvorledes kan de tro der de ikke har hørt?», sa Bibelen, og da forsto jeg klart at jeg ikke hadde den personlige kristne tro, da jeg ble døpt som et spedbarn. Jeg oppfattet derfor det far og mor hadde gjort med meg da jeg var spedbarn, mere som en barnevelsignelse, enn som den Nytestamentlige dåp som krever personlig tro. Derfor ble jeg døpt som en troende, etter at jeg hadde blitt frelst og fått en personlig tro på Jesus Kristus.

     

    Men sier ikke Jesus selv at vi skal la de små barn komme til Ham og ikke hundre dem, fordi Guds rike hører dem til? Da kan vi vel ikke nekte dem dåpen?

     

    Vel, la oss nå lese dette skriftavsnittet der Jesus sier dette:

     

    “Og de bar små barn til ham for at han skulle røre ved dem; men disiplene truet dem som bar dem. Men da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: La de små barna komme til meg, hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til. Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det! Og han tok dem på fanget og la hendene på dem og velsignet dem.”(Markus 10:13-16)

     

    Står det i det hele tatt noe om dåp her? Nei! Derimot leser vi at Jesus tok barna på fanget, la hendene på dem og velsignet dem.

     

     

     

     

     

    8. JESU DÅPSBEFALING – OG APOSTLENES PRAKSIS

     

     

     

     

     

    Apostlene fikk høre Jesu dåpsbefaling fra hans egen munn. Derfor kunne de ikke misforstå han. Slik som de praktiserte dåpen, slik måtte det da være Jesus hadde befalt og ment. Hvordan gjorde så apostlene:

     

     

     

    1. De 3000 som ble frelst på Pinsedag

     

     

     

    
Vi leser Ap.gjerninger 2:37-42:

     

    «Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene».

     

    Da de tre tusen ropte og spurte hva de skulle gjøre for å bli frelst, svarte Peter straks: «1) Omvend dere og 2) enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse (altså dåpen skulle legges til syndenes forlatelse som de mottok i omvendelsen), så 3) skal dere få den Hellige Ånds gave». (Ap gjerninger 2:38).

     

    Dette verset blir ofte kalt for ”Peterpakken”. I dette begrepet legger man at den troende får del i de tre ingredienser som følger med frelsen: omvendelse – dåp - åndsdåp. Det paradoksale er at mange kristne går igjennom et langt liv med Herren, før de endelig har mottatt hele ”Peterpakken”. Ja, det er faktisk mange kristne som aldri ”pakker opp hele pakken”. Den nytestamentlige standard var at de opplevde alle disse tre tingene på en og samme dag! Og Bibelen sier videre: «De som nå tok imot hans ord ble døpt . . .» (vers 41) «og de holdt urokkelig fast ved apostlenes lære»(vers 42).

     

     

     

    2. Vekkelsen ved Filip i Samaria

     

     

     

    Vi leser Ap.gjerninger 8:5-12:

     

    "Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De gav alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegn han gjorde. For det var mange som hadde urene ånder, og de fór ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Og det ble stor glede der i byen. Men en mann som hette Simon, hadde fra før av vært i byen og drevet trolldom, og han hadde satt folket i Samaria i stor undring. Han utgav seg selv for å være noe stort. Og alle, både små og store, lyttet til ham, og de sa: Han er Guds kraft som kalles den store. De gav akt på ham fordi han i lang tid hadde satt dem i undring ved sine trolldomskunster. Men da de nå trodde Filip som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner."

     

     Her leser vi om Filips store vekkelse i Samaria, hvor skarer ble frelst og helbredet «og det ble stor glede der i byen» (vers 12). Først kom de til tro, deretter lot de seg døpe både menn og kvinner.

     

     

     

    3. Filip og Hoffmannen

     

     

     

    I Apg. 8:26-40 har vi allerede lest hvordan den etiopiske hoffmannen ble frelst og døpt. Han kom først til tro på at Jesus var Guds Sønn, og ble, deretter døpt umiddelbart.

     

     

     

    4. Paulus’ dåp

     

     

     

    I Ap.gjerninger 9:1-20 leser vi:

     

    "Saulus fnyste ennå av trusler og mord mot Herrens disipler. Han gikk til ypperstepresten og utbad seg fra ham brev til Damaskus, til synagogene der, for at han, om han fant noen som hørte Veien til, enten det var menn eller kvinner, kunne føre dem i lenker til Jerusalem. Da han nå var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen om ham. Han falt til jorden, og han hørte en røst som sa til ham: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Han sa: Hvem er du, Herre? Og han svarte: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg og gå inn i byen, så skal det bli sagt deg hva du har å gjøre! 

     

    Men mennene som reiste sammen med ham, stod forferdet. For de hørte riktignok lyden, men så ingen. Saulus reiste seg da opp fra jorden. Men da han åpnet øynene, så han ikke noe. De leide ham da ved hånden og førte ham inn i Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og han verken åt eller drakk. Men det var i Damaskus en disippel ved navn Ananias. Til ham sa Herren i et syn: Ananias! Han svarte: Her er jeg, Herre! Og Herren sa til ham: Stå opp og gå bort i den gaten som kalles Den Rette. Og spør i Judas' hus etter en ved navn Saulus, fra Tarsus. For se, han ber! Og i et syn har han sett en mann som heter Ananias komme inn og legge hendene på ham for at han skulle få synet igjen. Men Ananias svarte: Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, hvor meget ondt han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og her har han fullmakt fra yppersteprestene til å legge i lenker alle dem som påkaller ditt navn. 

     

    Men Herren sa til ham: Gå av sted! For et utvalgt redskap er han for meg, til å bære mitt navn fram både for hedningefolk og konger og for Israels barn. For jeg skal vise ham hvor mye han må lide for mitt navns skyld. Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som åpenbarte seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd. Og straks falt det likesom skjell fra hans øyne, og han kunne se. Han stod da opp og ble døpt. Og da han hadde fått mat, kom han til krefter igjen. Han ble så hos disiplene i Damaskus noen dager. Og straks forkynte han Jesus i synagogene, at han er Guds Sønn."

     

    Her leser vi om Paulus' møte med Jesus på Damaskusveien, Ananias ble deretter sendt til ham fra Gud, og sa: «Og nå hva venter du etter? Stå opp og la deg døpe». Og Bibelen sier: «Han sto opp og ble døpt». (Ap. gjerninger 9:18)

     

    Paulus var lydig mot befalingen, og han formaner alle kristne i 1. Korinter 4:16 og sier: «Jeg formaner dere derfor: Bli mine etterfølgere».

     

     

     

    5. Paulus’ dåpslære i praksis

     

     

     

    Paulus var vel den fremste apostel i den første kristne tiden. Og etter hvert var det en del troende som begynte å skryte av at «jeg er døpt av Paulus». På grunn av dette hadde Paulus som regel noen av sine medarbeidere til å døpe for seg, «for at ikke noen skal si at dere ble døpt i mitt navn».

     

    "Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus' navn dere ble døpt? Jeg takker Gud at jeg ikke døpte noen av dere, uten Krispus og Gajus, slik at ingen skal kunne si at dere ble døpt til mitt navn." (1 Korinter 1:12-15)

     

    
Men likevel døpte Paulus i flere anledninger hvor det var nødvendig for ham selv å døpe. I Ap. gjerninger 19:1-7 leser vi at han møtte noen i Efesus som «var kommet til troen»:

     

     "Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distrikter. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Det var omkring tolv menn i alt."

     

     

     

     

     

    9. HELE «HUS» SOM BLE DØPT

     

     

     

     

     

    Vi leser flere steder i N. T. om flere «hus» som kom til troen og ble døpt.

     

    I disse familiene måtte det vel være spedbarn?

     

    Joda, det tror jeg også. Men leser du nøye, vil du få se at ingen spedbarn ble døpt. Det viser fortellingene om disse klart. La oss ta for oss alle «husene» som Bibelen taler om:

     

     

     

    1. Kornelius’ hus

     

     

    I Kornelius’ hus, som vi leser om i Ap. gjerninger 10, var det sikkert både spedbarn og andre mindreårige barn, for det står «mens Peter ennå talte disse ord, falt den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet». (Vers 44).

     

    
Den Hellige Ånd falt altså bare på dem «som hørte ordet». Ånden falt ikke på spedbarn i vognene, eller på småpikene som var opptatt med dukkene sine, eller på småguttene som lekte på gulvet, ivrig opptatt. Den Hellige Ånd falt kun på dem som hørte ordet, og det var dem Peter bød skulle døpes, «de som har fått den Hellige Ånd, likesom vi». Les nøye versene 44-48 : 

     

    "Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli hos dem noen dager."



     

    Det var altså bare dem som hørte ordet, og derved fikk Den Hellige Ånd, som ble døpt i Kornelius' hus. De som ikke hørte ordet ble ikke døpt.

     

     

     

    2. Lydias hus

     

     

     

    Men i Lydias hus var det vel spedbarn?

     

    Nei, det står ikke at hun var gift engang! Hadde hun vært gift, hadde det stått mannens hus, for Bibelen omtaler alltid mannen som husets herre. Vi leser Ap.gjerninger 16:14-15:

     

    "En av dem var en kvinne ved navn Lydia, en purpurkremmerske fra Tyatira, som dyrket Gud etter jødenes tro. Hun hørte på, og Herren åpnet hennes hjerte, så hun gav akt på det som ble talt av Paulus. Da hun og de som tilhørte hennes hus, var blitt døpt, bad hun oss og sa: Så sant dere holder meg for å være en som tror på Herren, så kom hjem til meg og bo der! Og hun nødde oss."
 

     

    "Etter at de var kommet ut fra fengslet, gikk de hjem til Lydia. Her traff de brødrene, og de formante og trøstet dem. Så drog de videre."(Ap gjerninger 16:40)

     

     

     

    3. Fangevokterens hus

     

     

     

    "Fangevokteren fór da opp av søvne. Da han så at dørene til fengslet stod åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. Han bad da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas. Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud."
(Ap gjerninger 16:27-34)

     

    Bibelen forteller at Paulus og Silas først «talte Herrens ord til ham (fangevokteren), og til ALLE som var i hans hus». Her var det helt sikkert ingen spedbarn, for ingen «taler Herrens ord» til spedbarn.

     

    
Deretter forteller Bibelen videre: «Straks ble han døpt med alle sine . . og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus, var kommet til troen på Gud». (Ap gjerninger 16:32-34).

     

    Her kunne alle tro før de ble døpt.

     

     

     

    4. Krispus’ hus

     

     

     

    «Men synagogeforstanderen Krispus kom til troen på Herren med hele sitt hus, og mange av korinterne som hørte ham kom til troen og lot seg døpe». (Ap gjerninger 18:8)

     

    Her kom også hele huset til troen før dåpen.

     

     

     

    5. Stefanas’ hus

     

     

     

    I 1 Korinter 1:16 forteller Paulus at han har døpt Stefanas' hus. Var det spedbarn der?

     

    Paulus sier et annet sted om Stefanas' hus: «Dere kjenner Stefanas hus, at de er førstegrøden av Akaia, og at de (Stefanas' hus) har stilt seg til tjeneste for de hellige».(1 Korinter 16:15)

     

    Spedbarn kan ikke stille seg til tjeneste, men må selv betjenes. Alle i Stefanas' hus var altså så store at de kunne tro.

     

     

     

     

     

    10. DÅPENS FORM

     

      

     

     

    Hva er så dåpens rette form?

     

    Vi går til Bibelen igjen: Ordet «dåp» i grunnteksten, det greske ordet baptismo, betyr «neddykkelse».

     

    Det er ikke tre små never vann på hodet. Bibelen sier at «Johannes døpte i Enon, nær ved Salem, fordi det var mye vann der». (Johannes 3:23).

     

    Dersom dåpen var bare tre never vann, trengtes det jo ikke så mye vann.

     

    Da Johannes døpte Jesus, var det på samme måte: neddykkelse. Vi leser: «Men da Jesus var blitt døpt, steg han opp av vannet». (Matteus 3:16)

     

    På samme måte utførte apostlene dåpen. Vi leser da Filip døpte hoffmannen i Ap gjerninger 8:38-39:

     

    "Så bød han å stanse vognen. Og de steg begge ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og han døpte ham. Men da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger, for han drog sin vei med glede."

     

    Den som ikke har steget ned i vannet og blitt døpt, og deretter steget opp av vannet, har heller ikke blitt døpt med Bibelens dåp.

     

    Tilmed Martin Luther innrømmer langt på vei dette i sine skrifter. Se her hva Luther sier:

     

    "Dåpen heter 'baptismo' på gresk, og 'mersio' på latin. Dette er et ord som brukes når en senker noe helt ned i vannet slik at vannet går sammen over det. Og selv om det på mange steder ikke er vanlig å senke barna helt under i dåpen, men bare å stenke litt vann over dem med hånden, så skulle det likevel være slik. Det ville være riktig at man, ifølge betydningen av ordet dåp, helt og holdent senket barnet eller hver som blir døpt, ned i vannet og igjen tok det opp av det.." - Fra "Luthers reformatoriske skrifter", side 64-65.

     

    Dåpshandlingen i den første kristne tiden foregikk altså ved at den som skulle bli døpt, gikk ut i vannet sammen med den som døpte. Etter å ha bekjent troen, ble han/hun så dykket helt under vann, for så å bli løftet opp igjen.

     

     

     

     

     

    11. MOTBILDET - DÅPEN

     

     

     

     

     

     

    Les nøye gjennom 1. Peter 3:18-21:

     

     

     "For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i Ånden. I denne gikk han også bort og prekte for åndene som var i varetekt, de som tidligere var ulydige, den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse." 



     

    Vi leser at Noa gikk inn i arken. Arken er et bilde på Kristus. Det står: «I hvilken (arken) noen få, åtte sjeler ble frelst ved vann, det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen, som ikke er en avleggelse av kjødets urenhet» (vers 20-21).

     

    Legg merke til uttrykkene i arken, og ved vannet.

     

    Det står altså at Noa ble frelst i arken, ved vannet. I 1. Mosebok 7 leser vi at Noa og hans familie gikk inn i arken syv dager før vannflommen kom. Fra den stund var de frelst i arken. Men arken sto fremdeles på den av Gud fordømte jorden. Men så kom regnet og vannet steg og steg og løftet arken høyere og høyere, og skilte Noa, og dem som var i arken, fra den ugudelige verden. Altså: Noa ble frelst i arken, ved vannet. Og Bibelen sier: «Det (vannet), som også nå frelser (eller skiller) oss (fra verden) i sitt motbilde, dåpen, som ikke er en avleggelse av kjødets urenhet (dvs. det er ikke frelse fra kjødets synder)». (vers 21).

     

    Som Noa ble frelst i arken, og ved vannet skilt (frelst) fra den ugudelige verden, slik blir vi frelst i dag i Kristus, og skilt (frelst) ved vannet (dåpen) fra den ugudelige verden, - men i MOTBILDET av dette.

     

    Arken fløt oppå vannet og skilte Noa fra verden. Motbildet av dette må da bli under vannet, og dette motbildet er dåpen (vers 21). Dette er derfor dåpens form, man døper under vannet.

     

     

     

     

     

    12. HVA ER DÅPEN?

     

    1    

     

     

     

    1. Dåpen er en begravelse av det gamle syndelivet

     

     

     

    Når vi snakker om det å bli en kristen, så sier vi ofte at en går over fra døden til livet. Det gamle livet er død med Kristus, og dåpen blir en begravelse av det gamle livet. Romerne 6 taler om dette.

     

    “...Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse.”(Romerne 6:2-5)

     

    Vi leste Romerne 6:3: «Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden».

     

    Her ser vi klart at dåpen er en begravelse av det gamle livet. Men det er også noe mer. Vi forblir ikke under vann. Vi reises opp til et nytt liv. Det ligger en meget sterk symbolikk i dette, og det er kun ved fullneddykkelse i vann at denne sterke symbolikken kommer til uttrykk.

     

    Vi leser også Kolosserne 2:12: «idet dere ble begravet med ham i dåpen, og i den ble dere også oppreist med ham, ved troen på Guds kraft – han som oppreiste Kristus fra de døde».

     

    Tilbake til Romerne 6. Her leste vi at vi er blitt forenet men Jesus i Hans død, og blir også forenet med Ham i Hans oppstandelse. I dette ligger det at vi blir døpt til Jesus Kristus.

     

    Navnet Jesus (på hebraisk: Yeshua) betyr “Yahweh er frelse”. Kristus er en gresk oversettelse av det hebraiske Messias, som er en tittel og betyr “den salvede”.

     

    Jesus Kristus er altså Guds (Yahwes) frelse – den salvede. Det er til Ham vi blir døpt.

     

     

     

     

           2. Dåpen er et skille mellom verden og Guds folk

     

     

     

    Dette har vi sett ut fra 1 Peter 3:20-21, samt fra Romerne 6:4, at vi står opp igjen fra dåpen for «å vandre i et nytt liv».

     

    
Da Israel gikk gjennom Rødehavet, var dette et forbilde på dåpen. Vannet sto på begge sider omkring dem, og skyen sto over dem, så de gikk under havet, og kom opp igjen på den andre siden. Vi leser 1 Korinter 10:1-2:

     

    "For jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet."

     

    De ble da skilt ved vannet (havet) fra den ugudelige verden (Egypt).

     

    De skulle ikke ta snarveien til Kana’ans land. Vi leser nøye 2. Mosebok 13:17-18:

     

    "Da nå Farao lot folket fare, førte Gud dem ikke på veien til filistrenes land, skjønt den var den nærmeste. For Gud sa: Folket kunne angre seg når de ser krig for seg, og så vende tilbake til Egypt. Men Gud førte folket omveien gjennom ørkenen mot Rødehavet. Så drog Israels barn fullt rustet ut av landet Egypt." 



     

    Vi må heller ikke ta snarveien og gå utenom vannet som Gud har befalt!

     

     

     

     

    3. Dåpen er en samvittighetspakt med Gud

     

     

     

    “...det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen. Den er ikke en avleggelse av kjødets urenhet, men en god samvittighets pakt med Gud, ved Jesu Kristi oppstandelse.”(1 Peter 3:21)

     

    Altså før man kan bli døpt, må man være så stor at man har fått samvittigheten i orden, for den Nytestamentlige dåpen er en samvittighetspakt med Gud.

     

     

     

     

     

     

    13. DE TRE SOM VITNER

     

     

     

     

     

     

    Det var Jesus som innsatte den bibelske dåpen.

     

    «Han er den som kom med vann og med blod, Jesus Kristus - ikke bare med vannet, men med vannet og blodet og Ånden. For de er tre som vitner: Ånden og vannet og blodet, og disse tre samstemmer». (1 Johannes 5:6-8).

     

    •       Blodet vitner for Gud at min synd er sonet. (Hebreerne 9:11-12 og 12:24)
    •       Ånden vitner for oss at vi er Guds barn (Romerne 8:16)
    •       Vannet (dåpen) vitner for verden at vi har begravet det gamle livet, og begynt et nytt liv i Jesus Kristus (Romerne     6:4)

     

    "Alle er dere jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus. For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus." (Galaterne 3:26-27)

     

    I dag er det mange kjente teologer, også innenfor ”lutherske kretser”, som går bort fra spedbarnsdåpen. Karl Barth - som vel i dag regnes for en av verdens fremste teologer - tror ikke lenger på spedbarnsdåpen. Mange kirkefolk over hele verden blir nå døpt med bibelsk dåp. Ja, mange kirkesamfunn har, på sine kirkemøter i det siste, behandlet om de skal gå over fra ”spedbarnsdåp” til bibelsk dåp.

     

    «Og Han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!» (Markus 7:9)

     

    Slik ser også spedbarnsdåpen, med den hedenske vannøsingen vakker og høytidelig ut, men det er bare en seremoni oppfunnet av mennesker. Den har en hedensk opprinnelse og fortrenger samtidig den virkelige dåpen som er innstiftet av Jesus selv.

     

    Men konfirmasjonen da, sier noen, den må da tross alt ha en verdi. Men svaret er: nei! Ideen med faddere og konfirmasjon er introdusert for å lage en slags overgang eller forklaring, som skal rettferdiggjøre dåp uten personlig tro.

     

    Luther og de andre reformatorene avskaffet konfirmasjonen, med begrunnelsen av at den også er en menneskelig tradisjon uten ankring i Skriften. Men tradisjonen ble innført igjen i Danmark og Norge i 1736. Luther kalte denne handlingen et narreverk. Ungdommene ble narret til å love noe de fleste av dem ingen planer hadde om å holde. Da som nå fulgte mange av dem skikken og gledet seg til å bli betraktet som voksne og til gavene de skulle få.

     

    Bibelen sier: «Du (Gud) har gitt dine befalinger, for at en skal holde dem nøye». (Salme 119: 4).

     

    Dåpen er en befaling av Jesus. Den skal ikke skje før vi tror, men etter.

     

    Jesus sa selv da han ble døpt: « La det nå skje, for således sømmer det seg å fullbyrde all rettferdighet». (Matteus 3:15)

     

  • Den Bibelske Nattverd

     

    Innledning

     

    Nattverden har forskjellige navn i Den Hellige Skrift.

    Den kalles Herrens nattverd (1. Kor 11,20). Ordet nattverd (på gresk "deipnon") betyr egentlig aftensmåltid og ble brukt av jødefolket om deres hovedmåltid som ble holdt om kvelden. Da hadde man også alminnelige festmåltider. Herrens nattverd betyr da det måltid som er innstiftet av Herren Jesus Kristus og er til minne om ham.

     

    Den kalles også brødsbrytelsen (Apg. 2,42). Verbalformen å "bryte brødet" forekommer også gang på gang (Apg. 2,46; 20,7; 1. Kor 10,16).

     

    Paulus taler også om "Herrens beger" og "Herrens bord" (1. Kor 10,21) og om "velsignelsens beger" (1. Kor 10,16) når han taler om nattverden.

     

    I det andre århundret ble den ofte kalt "Takksigelsen" eller som den blant noen nå blir kalt Eukaristi. (Se Didache).

     

    Vi bør helst bli stående ved de to første navn, "Herrens nattverd" eller "brødsbrytelsen".

     

     
     

    1. Nattverdens innstiftelse

    1.1 Påskemåltidet som forbilde på Herrens nattverd

     

     

    Først ser vi at nattverden er innstiftet av Jesus selv i den natt da han ble forrådt, og at den står i nær forbindelse med det jødiske påskemåltid som den skulle avløse. Det vil derfor kaste lys over den å betrakte den med dette som bakgrunn.

     

    Ifølge den lærde jødekristne, dr. Alfred Edersheim (1825-1889) ble påskemåltidet på Jesu tid feiret på følgende måte:

     

                1) Etter at alt var gjort ferdig til høytiden og folket var samlet til festen, skjenket husfaren i det første beger vin og takket Gud, og man drakk det. Husfaren som ledet hele festen, begynte, og alle de andre fulgte etter. Vinen bestod av alminnelig rød druevin, blandet med vann.

     

                2) Etterpå vasket alle sine hender, og husfaren holdt bønn. Å vaske hendene var fast regel foran alle måltider (Mark 7,1-3). Det var visstnok på dette tidspunktet at Jesus vasket sine disiplers føtter (Joh 13,1-17).

     

                3) De bitre urter ble dyppet i salt vann og spist. Dette skulle minne om deres bitre erfaringer i Egypt og på denne måten fylle dem med takknemlighet til Gud for hans frelsende nåde.

     

                4) Det andre beger ble fylt med vin, og husfaren gikk gjennom beretningen om utfrielsen av Egypt (2. Mos 12,26). Etter på drakk man det andre beger.

     

                5) Lovsangens første del som bestod av Salme 113-114, ble sunget. Hele lovsangen bestod av Salme 113-118.

     

                6) Så ble "stykket" sendt rundt og spist. Dette "stykke" bestod av usyret brød som var lagt sammen  og fylt med bitre urter. Man dyppet det i fatet hvor det var en blanding av frukt og eddik. Dette var stykket som han gav til Judas som svar på Johannes' spørsmål om hvem av de som skulle forråde ham. Judas gikk da ut (Joh 13,21ff; Matt 26,21ff; Mark 14,18ff).

     

                7) Det egentlige påskelam ble så spist.

     

                8) Det usyrede brød ble velsignet og brutt og delt omkring som en slags dessert. I forbindelse med dette brød innstiftet Jesus nattverden.

     

                9) Det tredje beger vin ble skjenket i, takket Gud for og sendt rundt. Dette kalles også "velsignelsens kalk", til dels fordi det var ledsaget av en særskilt velsignelseshandling, til dels fordi det sluttet seg umiddelbart til "takksigelsen etter måltidet". Dette er kalken ved nattverden.

     

                10) Det fjerde beger vin ble drukket, og så sang man til slutt den siste del av lovsangen (Salme 115-118).

     

    Påskemåltidet skulle minne Israel om deres utgang av Egypt og Guds frelsende nåde. Det skulle gjentas hvert år for at denne frelse skulle stå stadig for deres blikk (2 Mos 12,14). Og samtidig skulle det peke fram som et forbilde på Kristus som den nye pakts fullkomne påskelam (1 Kor 5,7).

     

    Dette måltidet som strekte seg gjennom hele den gamle pakt, ble avløst av nattverden som er den nye pakts måltid og som skal iakttas gjennom hele den nye pakt inntil Kristus kommer igjen. Og da skal nattverden avløses av det fullkomne festmåltidet hjemme hos Herren; Lammets bryllupsmåltid i himmelen (Åp 19,9).

     

     

    1.2 Herrens nattverd innstiftes

     

    Nattverdens innstiftelse: Matt. 26,26-30; Mark 14,22-26; Luk 22,14-20; 1. Kor 11,23-34.


     

    Matteus 26,26-30

     

    26 Mens de nå holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga disiplene og sa: Ta, et! Dette er mitt legeme.

    27 Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: Drikk av det alle.

    28 For dette er mitt blod, den nye pakts blod, som utgytes for mange til syndenes forlatelse.

    29 Men jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike.

    30 Og da de hadde sunget lovsangen*, gikk de ut til Oljeberget.

     

    Markus 14,22-26

     

    22 Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, ba velsignelsesbønnen* og brøt det, ga dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

    23 Og han tok et beger, takket og ga dem, og de drakk alle av det.

    24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utgytt for mange.

    25 Sannelig sier jeg dere: Jeg skal ikke mer drikke av vintreets frukt før den dagen jeg drikker den ny i Guds rike.

    26 Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

     

    Lukas 22,14-20

     

    14 Og da timen kom, satte han seg til bords, og apostlene sammen med ham.

    15 Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltidet sammen med dere før jeg lider.

    16 For jeg sier dere: Jeg skal aldri mer ete det før det er blitt fullendt i Guds rike.

    17 Så tok han et beger, takket og sa: Ta dette og del det mellom dere!

    18 For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike kommer.

    19 Og han tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Dette er mitt legeme, som blir gitt for dere. Gjør dette til minne om meg!

    20 Likeså tok han begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som utgytes for dere.

     

    1. Kor 11,23-34

     

    23 For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt til dere, at Herren Jesus den natten da han ble forrådt, tok et brød,

    24 takket, brøt det og sa: Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!

    25 Likeså tok han også begeret etter aftensmåltidet og sa: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg!

    26 For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.

    27 Derfor, den som eter brødet eller drikker av Herrens beger på uverdig vis, blir skyldig i Herrens legeme og blod.

    28 La hvert menneske prøve seg selv, og så ete av brødet og drikke av begeret.


     

    Vi legger merke til at innstiftelsesordene lyder litt forskjellig i de forskjellige beretninger. Disse motsier ikke hverandre, men utfyller hverandre på en verdifull måte.

     

                1) "Dette er mitt legeme" (alle beretninger), og: "dette er mitt blod, paktens blod" (Mark), og: "dette er mitt blod, den nye pakts blod" (Matt) eller: "Dette begeret er den nye pakt i mitt blod" (Lukas og Paulus).

    Dette kan bety at brødet og vinen representerer, fremstiller og symboliserer hans legeme og blod. Den bokstavelige betydning er umulig, fordi han var selv legemlig tilstede iblant dem, og fordi han også sier at begeret er den nye pakt, som bare kan bety at den representerer den nye pakt.

     

                2) "Til syndenes forlatelse" (Matteus)

    Disse ord går ikke tilbake til nattverds-handlingen, men til Kristi blod som ble utgytt for mange til syndernes forlatelse. Dette er den grunnleggende bibelske tanke; frelse ved Kristi blod som ble utgytt på korset (Se Rom 3,25; 5,9; Ef 1,7; Heb 9,11-22; 10,19; 1 Pet 1,19; 1 Joh 1,7; Åp 7,14).

     

                3) "Gjør dette til minne om meg" (Lukas og Paulus)

     

                4) Hos Matteus, Markus og Lukas tilføyer Jesus at han ikke mere skal drikke av denne vintreets frukt før han drikker den ny med dem i sin fars rike.


     

     

     

    2. Nattverdens betydning

    2.1 Den apostoliske nattverdslæren

     

     

    Hvilken betydning la så Jesus og apostlene i nattverden? Dette behøver vi ikke å være i usikkerhet om når vi leser Det nye testamentet.

     

     

    1) Nattverden er et minnemåltid

     

    Jesus sa: "Gjør dette til minne om meg" (Luk 22,19). På samme måte som påskemåltidet førte Israels barns tanker tilbake til utfrielsen fra Egypt, slik skal nattverden føre våre tanker tilbake til Kristus og hans fullbrakte verk på Golgata. Det er først og fremst hans egen person vi skal minnes, "meg". Men så skal vi minnes at hans legeme ble brutt i døden for vår skyld og at hans blod ble utøst for våre synder, altså hans lidelse og offerdød. Og til slutt at dette offer er grunnlaget for den nye pakt og for våre syndenes forlatelse. Ved hans død ble den nye pakt innstiftet og den gamle pakt oppfylt (Jer 31,31ff; Heb 8-9; 2 Mos 24,8ff).

     

     

    2) Nattverden er et samfunnsmåltid

     

    For det første uttrykker den vårt samfunn med Kristus i hans lidelse og død. Paulus sier: "Velsignelsens beger som vi velsigner, er det ikke samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfunn med Kristi legeme? Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brødet." (1. Kor 10,16f). Hva samfunn med Kristi legeme og blod innefatter fremgår av sammenhengen.

     

    Paulus har advart de troende i Korint mot avgudsoffrene (1 Kor 10), og han belyser denne sak med de jødiske offermåltider og den kristne nattverden. Enhver religiøs handling bringer oss i samfunn med den åndelige verden, og dette øver sin innflytelse over oss enten for godt eller ondt.

     

    Å ha samfunn med Kristi legeme og blod betyr ikke at vi eter hans legeme og blod, like så lite som jødene spiste alteret (1 Kor 10,18) eller hedningene spiste de onde ånder. Men vi har fellesskap med Kristus i hans lidelse og død. Han er selv tilstede og øver sin innflytelse over oss, og ved troen får vi del i hans verk. Vi bekjenner altså i nattverden at vi har livet i Kristus og at vi er avhengige av ham.

     

    I tillegg uttrykker den vårt samfunn innbyrdes som Jesu venner. Den er vårt familiemåltid sammen med vår kjære frelser. Det éne brød ved nattverden fremstiller deltagernes enhet i Kristus. "Fordi det er ett brød, er vi ett legeme enda vi er mange. For vi har alle del i det ene brødet." (1. Kor 10,17).

     

     

    3) Nattverden er et styrkemåltid for Guds folk

     

    Om de første kristne heter det at de holdt urokkelig fast ved brødsbrytelsen (Apg 2,42). Dette var en av deres kraftkilder. Den virket ikke på rent magisk vis, så den gav dem guddommelig krefter bare ved å delta. Men den bragte den korsfestede frelser levende frem for deres sinn, så den viste dem frelsens fulle visshet i Kristus og hva det hadde kostet ham. Dette ga dem et fast grunnlag å bygge på og fylte dem med takknemlig hengivelse og kjærlighet til ham. Den viste dem også Kristi stadige nærhet hos dem i åndelig henseende og fylte dem med frimodighet og tro. Den viste dem deres broderforhold innbyrdes. Og den minnet dem om den kommende herlighet. Dette er nattverdens betydning også i dag.

     

     

    4) Nattverden er et vitnemåltid

     

    "For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer." (1. Kor 11,26).

     

    Når brødet brytes vitner det om Jesu brutte legeme, og når vinen skjenkes ut vitner det om Jesu utgydte blod. Dermed blir nattverden en stadig forkynnelse av hans død. Når vi så i fellesskap nyter nattverden bærer vi vitnesbyrd om vårt samfunnsliv med Kristus og vårt forhold innbyrdes.

     

    Dette vitnesbyrd skal fortsette inntil han kommer igjen. Nattverdens ytre form har derfor stor betydning. Blir den forvansket, vil den miste sin evne til å fremstille sannheten, og dens hensikt vil bli ødelagt.

     

     

    5) Nattverden er et profetisk måltid

     

    Jesus sa: "Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt, før den dagen jeg drikker den ny med dere i min Fars rike." (Matt 26,29).

     

    Den peker altså fram til Lammets bryllupsmåltid i himmelen. Om den store samlingsfest med Jesus i Guds rike sier Åpenbaringens bok 19,9: "Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord." (Se også Jes 25,6-8; 55,1ff; Matt 22,1-14; Luk 15,16-24; 22,28-30).

     

    Da nattverden er innstiftet av Jesus selv, da han har befalt sine disipler å iaktta den inntil han kommer igjen, da den har så stor betydning for de troendes åndelige liv, og da den symboliserer de største guddommelige og evige uforanderlige sannheter, plikter de troende å holde urokkelig fast på den i uforandret skikkelse og bruke den flittig inntil dens misjon er oppfylt og dens symbol er ombyttet med virkeligheten i Guds rike.

     

     

     


    3. Nattverdens rette bruk

     

     

     

    1. Nattverdsgjestene

     

     

    Hvem er nattverden bestemt for og hvilke betingelser stiller Guds ord til dem som skal være nattverdsgjester? Dette spørsmål er besvart veldig forskjellig av de kirkesamfunn som finnes. Men også her må Guds ord være det avgjørende.

     

                a) Nattverden er for de troende.

     

     

    Både dens vesen og omstendighetene i forbindelse med innstiftelsen og bruk i de apostoliske menigheter viser dette.

     

    Ved nattverdens innstiftelse var Jesus samlet med sine disipler alene. Ingen annen var med dem. Og ved en nøyaktig sammenligning av de fire evangelier vil vi finne at den ble innstiftet etter at Judas hadde forlatt dem. Etter pinsedag var det den frelste skare som var samdrektig hver dag og brøt brødet hjemme (Apg 2,46). På samme måte var det de troende som var samlet til brødsbrytelse i Troas på den første dag i uken (Apg, 20,7).

     

    Paulus sier til menigheten i Korint at han har overgitt nattverden til den (1 Kor 11,23). Men ifølge 1. Kor 1,2 bestod menigheten av dem som var helliget i Kristus Jesus, kalte, hellige. Og han formaner dem inntrengende til å skille lag med verden og de ugudelige, og ikke ete sammen med dem (1 Kor 5,9-13; 2 Kor 6,14-18).

     

    Nattverden er en personlig bekjennelse. Den uttrykker de troendes samfunn med Kristus og deres avhengighet av Ham. Den uttrykker også de troendes broderskap innbyrdes. Men en slik bekjennelse kan bare de troende, Jesu sanne venner, med sannhet avlegge. Dette burde være selvinnlysende for alle dem som leser sin bibel med åndelig skjønnsomhet.

     

    Når derfor både verdenskirker både driver og lokker de ugudelige og ugjenfødte mennesker fram til nattverden og lover dem syndenes forlatelse og evig liv, da er alt dette et sørgelig bedrag som blir til deres egen fordervelse. Om man innvender at man ikke kjenner hjertene og at man derfor ikke kan skille mellom troende og vantro, da glemmer man at Guds ord gir oss to avgjørende kjennemerker: Bekjennelsen og livet (Matt 5,13-16; 7,15-23; 10,32f; Joh 13,53; Rom 10,9-13; 1 Joh 1,6f).

     

     

                b) Nattverden forutsetter troendes dåp.

     

     

    At nattverden forutsetter ikke bare troen på Kristus til frelse, men også dåp, det fremgår klart av Den hellige skrift. For det første var dåpen den første offentlige handling som den troende foretok seg etter sin omvendelse (Apg 2,38-41; 8,12, 35-39; 9,18; 10,47; 16,15, 33; 18,8; 19,5.) Og for det andre viser dåpens og nattverdens innbyrdes forhold at dåpen bør gå forut for nattverden. Dåpen fremstiller den troendes død fra synden og oppreisning med Kristus til et nytt liv; altså kristenlivets begynnelse. Nattverden fremstiller den troendes samfunn med Jesus og hans avhengighet av ham. Dette var den alminnelige regel i oldkirken.

    At dåpen bør gå forut for nattverden, det er en sannhet som praktisk talt alle kirkesamfunn anerkjenner. Men striden dreier seg om hva er gyldig dåp.

     

     

                c) Nattverden forutsetter en sann kristelig vandel.

     

     

    I 1. Kor 5,11 pålegger Paulus menigheten at den ikke skal ete sammen med en som kalles en broder og som er en horkarl eller havesyk eller en avgudsdyrker eller en baktaler eller en dranker eller en røver. En slik person skal de trekke seg tilbake fra. Det samme gjelder dem som fører falsk lære eller praktiserer kjødets gjerninger. Alle disse er uverdige nattverdsgjester. Se Rom. 16,17; Gal 5,19-21; 2. Tess 3,6, 14; Tit 3,9f; 2. Joh 10; Jud 12.

     

    En rett nattverdsgang krever gudsfrykt, ærbødighet, anstendighet og broderkjærlighet.

     

    Visstnok er ingen fullkommen, det var heller ikke disiplene og de første kristne, men ethvert menneske er pålagt å prøve seg selv før han deltar i nattverden (1 Kor 11,28).

     

    Alle disse formaninger forutsetter at nattverden er et måltid innenfor menigheten, og de kan umulig gjennomføres på noen annen måte.

     

     

     

    2. Nattverdens forhold til fotvaskingen

     

     

    Like før påskemåltidet og nattverdens innstiftelse var det at Jesus vasket sine disiplers føtter (Jog 13,1ff). Enkelte har ment at Jesus herved innstiftet en religiøs anordning som er gjeldende til alle tider. På forskjellige steder har man derfor praktisert fotvaskning som religiør sermoni innenfor den katolske, lutherske og anglikanske kirke. Det samme har også mennonittene, enkelte babtistgrupper, adventistene, de mæriske brødre o.s.v. gjort.

     

    Til fotvaskingen kan bemerkes at der er ingen hentydning til at apostlene og de apostoliske kristne oppfattet den som en religiøs sermoni. Den omtales bare i 1. Tim 5,10, hvor det sies om en rett enke at hun også blant mange andre gode ting har vasket de helliges føtter. Dette var imidlertid ikke en menighetshandling eller en religiøs sermoni, men i det private liv. Det var en kjærlighetstjeneste som imøtekom et bestemt behov under de østerlandske forhold hvor man gikk barfotet med sandaler. Heller ikke omtales denne skikk i kirkehistorien før på kirkemøtet i Elvira, året 306, og da ble den fordømt.

     

    Men selv om den ytre bokstav ikke er gjeldende, er allikevel ånden i denne handling bindende for alle Jesu disipler, nemlig den selvofrende og selvglemmende tjeneste på hvilket som helst område hvor det er nødvendig.

    Det skal også være nevnt at det er ingen fordømmelse over de som praktiserer dette. Hos noen menigheter blir dette gjort med en kjærlighets ånd som styrker fellesskapet blant hverandre.

     

     

     

    3. Nattverdens forhold til kjærlighetsmåltidet

     

     

    I den apostoliske tid feiret man nattverden i forbindelse med et fellesmåltid som man kalte kjærlighetsmåltidet (agape) (1 Kor 11,17-22; Jud 12). Til dette festmåltid som skulle uttrykke deres enhet, likhet og broderkjærlighet, bragte medlemmene selv med den nødvendige mat og drikke, ettersom hver hadde råd til. Et slikt fellesmåltid hadde ikke bare tilknytning i påskemåltidet, men også i jødiske, greske og romerske skikker.

     

    Men i Korint gjorde grove misbruk seg gjeldende, idet de rike fråtset og drakk seg drukne, mens de fattige led mangel. Dette forårsaket partier, nedbrøt broderfølelsen og gjorde en verdig nattverdsnytelse umulig. Paulus irettesetter dem for dette og sier at de kan spise den alminnelige mat hjemme i sine egne hus og så bare ha med nattverden når de kommer sammen.

     

    I dag er det flere menigheter som praktiserer et måltid i etterkant av møtet. Da samles unge og gamle, små og store. Der samles man om et måltid sammen og gode samtaler blir utvekslet. Dette er en viktig del av det kristne fellesskap, å samles sammen og gjerne om et måltid der samtalen løper ivrig over det som har med Guds rike å gjøre.

     

     

     

    4. Tiden for nattverdens bruk

     

     

    De første kristne holdt urokkelig fast ved brødsbrytelsen (Apg 2,42). I begynnelsen synes de å ha feiret den daglig (v. 46), men senere feiret de den på den første dag i uken (Apg 20,7). Noen bestemt forskrift gir ikke Bibelen med tanke på denne sak.

     

    Mange Kristne samles til nattverd en gang om måneden, og dette synes å være en passende ordning. Dermed vil man holde urokkelig fast på brødsbrytelsen uten at den behøver å miste sin høytidelighet. Se også 1 Kor 11,25-26 (så ofte som dere..).

     

     

     

    5. Nattverdselementene

     

     

    Disse er alltid brød og vin. I oldtiden og middelalderen raste det en heftig strid mellom Østens og Vestens kirke om brødet burde være syret eller usyret. Den gresk katolske kirke bruker syret brød, og den romersk katolske kirke bruker usyret brød.

     

    Noen større betydning kan dette spørsmål ikke ha, da begge deler symboliserer nattverdens vesen like godt. Innenfor de frie religiøse samfunn er det skikk å bruke en alminnelig hveteloff.

     

    Vinen ved påskemåltidet var alltid blandet med vann, "vintreets frukt" (Matt 26,29). Og det samme var nok tilfellet gjennom hele den apostoliske tid. Om den var berusende eller ikke, det kan man vanskelig avgjøre nå. I dag bør den være alkoholfri, uten å være bare farget vann eller sur saft.

     

    I Talmud, som inneholder de jødiske tradisjoner fra omtrent 200 f.Kr. og 200 e.Kr, nevner ved flere anledninger om skikken å blande vann og vin. Det normale var tre deler vann, og en del vin. Altså et blandingsforhold på 3(vann)-1(vin).

     

    Av sanitære grunner har mange ønsket individuelle beger ved nattverden. Dette ønsker de ikke bare for sin egen skyld, men også av hensyn til de syke som dermed ville få større frimodighet til å være med. Noen nevneverdig brudd på symbolikken ville dette ikke gjøre, og da denne skikk har flere fordeler, er det rimelig at den vil bli mer og mer innført. Også i denne sak må menigheten selv ha det avgjørende ord.

     

     

     

    6. Nattverdshandlingen

     

     

    Denne bør alltid være karakterisert av høytidelighet, ærbødighet, sedelighet, glede, takknemlighet og broderkjærlighet. "Holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet." (Apg, 2,46). Etter at menigheten er samlet, synger man en passende salme/sang, leser et stykke av Guds ord og holder en kort nattverstale. Det er også alminnelig skikk å hilse nye medlemmer velkommen ved nattverden.

     

     

    Eksempel på nattverdshandlingen:

     

                1) Pastoren leser innstiftelsesordene i 1. Kor 11,23-29 og tar brødet og takker Herren.

     

                2) Han bryter så brødet og rekker det til medhjelperne med disse ord: " Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!" (v. 24).

     

                3) Han tar kalken og takker Herre. Etterpå rekker han det til medhjelperne med disse ord: " Dette begeret er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette, så ofte som dere drikker av det, til minne om meg!" (v. 25). Deretter sendes den rundt til nattverdsgjestene. "Det er alminnelig skikk at medhjelperne og pastoren deltar etter at de andre er betjent" (E. T. Hiscox).

     

                4) Etter at man er ferdig med begeret siterer lederen dette vers: "For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette begeret, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer." (v. 26).

    I forbindelse med nattverden pleier man ofte å ta opp et offer til de trengende (Apg 2,45; 4,32-35)

     

                5) Til sist synger man lovsangen og avslutter med den apostoliske velsignelse.

     

    Da ingen fast nattverdsformel er foreskrevet i Bibelen, kan ingen bestemt form være bindende for Guds menighet. Men man bør alltid følge den apostoliske regel: "Men la alt skje sømmelig og med orden!" (1. Kor. 14,40).

  • Den Nye Fødsel

     
     
     
    INNLEDNING
     
    Bibelen sier at det å bli en kristen er å bli "født på ny".
    "Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike." (Johannes 3:3)
    Videre snakker man om at det å være en kristen er å være en "ny skapning i Kristus Jesus".
    "Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er borte, se, alt er blitt nytt."              (2 Korinter 5:17)  
    - Hva menes med dette?
    - Hvorfor snakker Bibelen om dette?
    - Hvordan blir man født på ny og en ny skapning?
    Vi skal se nærmere på hva Bibelen sier om dette, og starter like godt med å se på hva det å bli født på ny ikke er.
     
     
     
    1. HVA SOM IKKE FØDER OSS PÅ NY
     
     
     
    a) Religiøse handlinger
     
    "For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning." (Galaterne 6:15)
    Å bli født på ny er ikke knyttet til religiøse handlinger, sakramenter, seremonier og ytre ritualer. Du blir ikke frelst gjennom kirkebesøk, nattverd, skriftemål eller andre ytre handlinger.
    Omskjærelsen var i Det Gamle Testamente selve paktstegnet mellom Israels folk og Gud. Alle jødiske guttebarn ble omskåret.
    Denne omskjærelsen var å sammenligne med de ulike sakramenter som man finner i dag, slik som dåp, nattverd, skriftemål osv. Men Bibelen lærer oss at ingen ytre handlinger kan frelse oss eller føde oss på ny.
     
    b) Dåp i vann
     

    Bibelen viser oss at selv ikke dåpen gir billett til himmelen. Det er ikke slik at man blir født på ny ved å la seg døpe. Riktignok er dåpen er veldig viktig lydighetshandling og Gud tar det som en selvfølge at man blir døpt etter man har kommet til tro på Jesus.
    Men leser vi litt om de første kristne i Apostlenes Gjerninger, ser vi gjentatte ganger at folk tok imot Guds Ord, kom til tro og så ble de døpt.
    "De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler." (Ap gjerninger 2:41)
    Først tok de imot Guds Ord, og så ble de døpt. Å ta imot Guds Ord vil si at man åpner seg for det. Da skjer det en indre omvendelse og man blir født på ny. Vi skal komme nærmere tilbake til hva dette er, men vi ser her at frelen kom før dåpen.
    "Mens Peter ennå talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet. Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De bad ham da bli hos dem noen dager." (Ap gjerninger 10:44-48)
    Her ser vi at Den Hellige Ånd falt på disse og de begynte å tale i tunger. Er det mulig å bli døpt med Den Hellige Ånd uten å være frelst og født på ny? Jeg tviler på det!
    Det var Guds Ord som stakk dem i hjertet, slik at de åpnet seg og ble fylt av DenHellige Ånd. Deretter ble de døpt. Altså ble de først født på ny, og så døpt.
    Det er altså ingen frelse i selve dåpen, men man kan heller si at dåpen er en naturlig følge av frelsen.
     
    c) Gode gjerninger
     
     
    Gode og rettferdige gjerninger kan heller ikke føde oss på ny. Bibelen maner oss til gode gjerninger, og det legges mye vekt på hvordan vi lever våre liv. Men det er likeverl ingen frelse i gode gjerninger.
     
    "Men da Guds, vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbaret, frelste han oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sitt miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd, som han rikelig har utøst over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, for at vi, rettferdiggjort ved hans nåde, skulle bli arvinger til det evige liv, som vi håper på." (Titus 3:4-7)
     
    "Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt?" (Galaterne 3:1-3)
     
    Vi kan ikke tekkes Gud ved lovgjerninger eller ved å "prøve å gjøre så godt vi kan". Det er heller ikke nok å prøve å holde de ti bud! Vi klarer det nemlig ikke!
     
    "For da vi var i kjødet, gjorde loven at de syndige lidenskapene ble vakt til live i lemmene våre, så vi bar frukt for døden.Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven. Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære.Synden benyttet seg av budet og vakte all slags begjær i meg, men uten loven er synden død.Før levde jeg uten loven. Men da budet kom, fikk synden liv,og jeg døde. Det budet som skulle gi meg liv, viste seg å føre til død.For synden brukte budet til å bedra og drepe meg. Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt.Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig." (Romerne 7:5-13)
    God moral og gode gjerninger har aldri ført noe menneske til himmelen, og det kommer heller aldri til å gjøre det. Vi tror selvsagt på at kristne skal leve et ordentlig liv og vi forkynner at man skal bære frukter som er evangeliet verdig. Men siden vi som syndige mennesker ikke har mulighet til å nå opp til Guds standard i oss selv, kan ingen bli frelst og født på ny ved noen menneskelig handling!
    Likevel er det en merkelig læresetning som har sneket seg inn i sinnet på mange mennesker. Den lyder omtrent slik: "Man får prøve å gjøre så godt man kan. Så kan ikke Gud kreve noe mer enn det." 
    Men de gode gjerningene gir ingen billett til himmelen. Istedet kommer de som en frukt av at man er blitt en kristen og født på ny! Man gjør altså ikke gode gjerninger for å bli frelst, man gjør gode gjerninger fordi man er frelst!
    "For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg." (Efeserne 2:8-9)
    d) Den kristne religionen
     
    Den kristne religionen kan heller ikke frelse deg. Du lurer kanskje på hva jeg mener nå? Jo, jeg prøver å si at troen på Gud fører deg ikke til himmelen!
    "Jo, men det sier da Bibelen klart", sier du kanskje. Men gjør den det? Bibelen forteller at selv djevelen og de onde ånder tror, og de skjelver. Men de kommer ikke til himmelen!
    At du har en gudstro eller religiøs tro, føder deg ikke på ny og fører deg ikke til himmelen. Det er mange mennesker som tror at de er frelst bare fordi de går på møter i en kirke/menighet. De leser i Bibelen og synger kristne sanger. Man har sin kristne religion, som består av kristne salmer og sanger, andakter, møter og gudstjenester. Men dette er bare religiøs utøvelse, og fører ikke til himmelen, dersom man ikke har tatt imot Jesus!
    Disse har aldri sagt: "Jesus, kom inn i mitt liv. Ta over styringen. Frels meg og rens meg i ditt blod. Jeg gir mitt liv til deg!"

    Det er viktig å forstå at den kristne religionen ikke kan føde deg på ny eller føre deg til himmelen! Det finnes ingen kirke eller menighet som frelser deg. Det er viktig med kirker og menigheter, men det er kun JESUS som kan føde deg på ny og føre deg til himmelen!
     
     
    2. HVA DET ER Å BLI FØDT PÅ NY
     
     
    a) Vi består av ånd, sjel og kropp
     
    Vi mennesker er skapt med en ånd, en sjel og en kropp.
    "Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!" (1 Tessaloniker 5:23)
    Vår menneskelige ånd (gresk: pnevma) er det samme som det Bibelen kaller for vårt hjerte og vårt indre menneske. Et ufrelst menneske har en syndig natur i sin ånd. Menneskets ånd (hjerte) er underlagt syndens makt og produserer derfor syndige handlinger.
    "For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott." (Matteus 15:19)
    "For da vi var i kjødet, ble de syndige lyster vekket ved loven, og de virket slik i våre lemmer at vi bar frukt for døden." (Romerne 7:5)
    "Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre." (Efeserne 2:1-3)
     
     
    b) Den nye fødsel er en åndelig fødsel
     
    Når et menneske tar imot Jesus og blir frelst, kommer Den Hellige Ånd og føder ens ånd på ny. Derfor er det å bli født på ny en åndelig fødsel.
    "Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny." (Johanes 3:6-7)
    "Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden." (Romerne 6:6)
    Vårt gamle menneske er vår gamle ugjenfødte ånd. Den ble korsfestet med Kristus. 
    "For livets Ånds lov har i Kristus frigjort meg fra syndens og dødens lov." (Romerne 8:2)
    "Guds Ånd vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn." (Romerne 8:16)
    Å bli født på ny kan sammenlignes med en hjertetransplantasjon! Gud tar bort det syndige hjertet (den gamle ugjenfødte ånd) og gir deg et nytt hjerte (den pånyttfødte ånd) med Guds egen natur!
    "Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem." (Esekiel 36:26-27)
    Gud tar altså bort steinhjertet, med alt det vonde, og gir deg et nytt hjerte - fylt av Hans kjærlighet og fred. Å bli født på ny betyr derfor å bli helt ny på innsiden!
     
     
    3. HVORFOR BLI FØDT PÅ NY?
     
    Den første og viktigste grunnen til at vi trenger å bli født på ny, er at Bibelen sier at alle har syndet og kontakten med Gud er brutt.
    "...alle har syndet og står uten ære for Gud." (Romerne 3:23)
    Videre sier Bibelen at syndens lønn er døden! Dette taler om en åndelig død, adskilt fra Gud for evighet.
    "For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre." (Romerne 6:23)
    Men her kommer Gud inn og skaper et nytt menneske i deg. Gud gjør noe med "fabrikken" (synderen) og ikke bare "produktet" (syndene).
    La oss si at man fikk vedtatt i Stortinget at alkoholmisbruket i Norge skulle stoppes. Da hadde det ikke vært nok å bare knuse alle flasker med øl, vin og sprit i butikkene. Nei, vi måtte også ha tatt oss av alle fabrikkene som produsere alkoholvarene, og stenge disse.
    I dette tilfellet er det vi som er fabrikkene, mens våre syndige gjerninger er spritflaskene. Gud lar altså det gamle syndige mennesket dø, slik at vi kan bli født på ny som et rettferdig menneske!
    "Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død?Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv.Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden.For den som er død, er befridd fra synden. Er vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham.Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham.For døden han døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever han for Gud." (Romerne 6:2-10)
    "Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og gav seg selv for meg." (Galaterne 2:20)
    I frelsen blir du frifunnet og kommer ikke for dommen. Gud har tilgitt deg. Du er benådet! Gud lar deg få starte på nytt igjen!
    "Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet." (Johannes 5:23)
    "Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse." (Kolosserne 1:13-14)
    Å bli født på ny handler altså om å bli reddet fra en evig fortapelse. Guds egen Ånd kommer og føder deg på ny, og deretter gir Gud deg frelsesvisshet og løfte om evig liv!
    "Og dette er vitnesbyrdet, at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn." (1 Johannes 5:11-13)
     
    4. HVORDAN BLI FØDT PÅ NY?
     
    a) Alt er gjort ferdig fra Guds side
     
    "For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham." (Johannes 3:16-17)
    Dette er evangeliets kjerne. Alt er gjort ferdig fra Guds side. Men vi trenger å høre dette, og tro det!
     
    b) Erkjenn din stilling innfor Gud
     
     
    "Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." (1 Johannes 1:8-9)
    "Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og for deg." (Lukas 15:18)
     
    c) Ta imot frelsen ved å bekjenne Jesus som Herre i ditt liv
     
     
    "For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." (Romerne 10:9-10)
    Dette er alt som trengs for å bli født på ny! Du må høre evangeliet forkynt, så må du tro på det og se deg selv som en synder som trenger frelse. Deretter bekjenner du med din munn det som du tror i ditt hjerte - at Jesus kom og døde for dine synder og sto opp igjen til din rettferdiggjørelse.
    Gud velsigne deg, i det du tar dette skrittet og blir født på ny! Velkommen inn i Guds familie!

  • Et Fungerende Bønneliv

     

    INNLEDNING:

    “Det skjedde at han var et sted og ba. Da han holdt opp, sa en av disiplene hans til ham: Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte disiplene sine.”(Lukas 11:1)


    Disiplene kom til Jesus med mange spørsmål og ønsker i løpet av de årene de vandret med ham. Men det var ett ønske som virkelig ble et av de sterkeste:
    - "Herre, lær oss å be!"

    Dette bør også være en av våre største ønsker i vårt kristne liv! Vi må lære å be. Og Bibelen forteller oss at bønn bringer himmelens krefter i aksjon, slik at synlige og fysiske resultater finner sted her på jorden!

    Kanskje det er på tide å spørre seg noen spørsmål:
    - "Hvilke resultater får jeg fra mitt bønneliv?"
    - "Finnes det viktige ting som omhandler mit bønneliv, men som jeg går glipp av?"
    - "Hører Gud på mine bønner?"
    - "Selv om han lytter, er det slik at mine bønner virkelig behagerHam?"

    Bibelen oppfordrer oss til å be mye – i samsvar med Guds Ord.

    “Dere begjærer, men har ikke. Dere slår i hjel og misunner, og kan ikke få. Dere ligger i strid og ufred. Dere har ikke, fordi dere ikke ber. Dere ber og får ikke, fordi dere ber ille, for å sløse det bort i deres lyster.”(Jakob 4:2-3)

    En ting er at man ikke har fordi man ikke ber. Men det er enda verre når man ber, men likevel ikke får noe – fordi man ikke ber rett!

    La oss derfor med et åpent sinn og hjerte, inn i Guds Ord - for å se hva Gud sier om bønnelivet vår...


    1. ULIKE FORMER FOR BØNN

    “Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”(1 Timoteus 2:1-4)

    Bibelen viser oss at det er flere forskjellige typer bønn. I denne delen finner vi:

    - Bønner
    - Påkallelser
    - Forbønner
    - Takksigelse

    Fra andre steder i Bibelen finner vi også:
    - Troens Bønn
    - Lovprisning og tilbedelse
    - Felles bønn når menigheten kommer sammen
    - Personlig bønn i lønnkammeret
    - Bønn med ånden (bønn i tunger)
    - Bønn med forstanden
    - Bønn i Jesu Navn
    - Frelsesbønn
    - Overgivelsesbønn                                                                                                                

    Fra dette må vi forstå at vi ikke kan anvende alle disse forskjellige bønner om hverandre!

    Dessverre har mange kristne gjort det, og det har holdt dem borte fra uante dimensjoner og velsignelser som Gud ønsker å forløse i deres bønneliv!

    “Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.”(Filipperne 4:6)


    2. BØNN STYRES AV ULIKE ÅNDELIGE LOVER


    Det er faktisk slik at ulike åndelige lover styrer ulike former for bønn!
    La meg prøve å forklare dette med et eksempel: Du vet det finnes mange typer ball-spill, som fotball, handball, tennis, basketball, volleyball, rugby, baseball, vannpolo etc.

    Men vi vet også at det ville føre til en masse problemer hvis du tok reglene fra et ballspill, for å anvende dem i et annet ballspill. Hvis du bruker handballreglene i en fotballkamp – vil du sikkert komme i store problemer! Du ville bli veldig frustrert, lure på hva som er galt. "Hvorfor fungerer det ikke for meg?" Vel problemet er at du kjente ikke til de riktige reglene (lovene) som styrte den kampen du var med i.

    La oss ta et par eksempler fra Bibelen:

    1) Getsemane

    I Getsemane Jesus ber en "Innvielsesbønn" til Gud, og Han sier ordene: "... ikke som jeg vil, men som du vil."

    “Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.”
    (Matteus 26:36-39)

    Dermed så har mange kristne tror at vi alltid må be med disse ordene "Skje din vilje". Men det er ikke sant! Denne måten å be på, er for de gangene i livet da du ikke kjenner framtiden og Guds plan for i morgen, men du ønsker å overgi hele ditt liv og fremtidsplaner til Gud.

    Bibelen viser oss at når vi ber "troens bønn", må vi be i tro - uten tvil!

    “Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden.” (Jakob 1:6)

    Vi må vite hva som er Guds vilje når vi ber troens bønn. Tro er full overbevisning, og det kan man ikke ha om man er usikker på hva som er Guds vilje i situasjonen.

    “Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.”(Hebreerne 11:1)

    ”Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.”(1 Johannes 5:14-15)

    Ut fra dette kan vi se at "overgivelsesbønn" og "troens bønn" er to forskjellige typer bønn, og de styres av ulike åndelige lover og prinsipper.

    2) Bønn for verdens frelse

    Et annet eksempel er forskjellen på forbønn og troens bønn. Vi vet jo at Bibelen sier at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst.

    ”Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”
    (1. Timoteus 2:4)

    ”For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke son Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham.” (Johannes 3:16-17)

    Men vi  skjønner likevel at vi aldri kunne be slik: "Far vi bare takke deg for at du lar alle mennesker i denne verden ta imot deg som sin frelser nå i dette øyeblikk. Du bare lar Jesus flytte inn i hjertet til alle syndere i denne verden akkurat nå. Og vi tror deg og takker deg for at nå er hver person på jorden frelst. I Jesu navn, Amen!"

     Hvorfor kan vi ikke be slik? Fordi Gud har gitt hvert menneske en fri vilje til å komme til Ham eller ikke. Og Gud ville aldri gjøre noe mot sitt eget Ord eller bryte sin egen åndelige lover. Så hvis du ber som dette, prøver du å bruke de åndelige lover som omhandler troens bønn på et annet felt – nemlig forbønn. Dette er nøyaktig det samme prinsippet som de ulike ballspillene vi snakket om...

    Derfor er det svært viktig å se at bønn er en livsstil! Det er en del av deg, noe som følger deg uansett hvor du går! Faktisk er bønn kalt ”den kristnes åndedrett (pust)".

    La oss derfor ta en titt på innholdet i denne livsstilen og de ulike typer bønn...

     


    3. TROENS BØNN

    A: Hvordan troens bønn fungerer.

    1) Be, så skal dere få

    ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for.” (Matteus 7:7-8)

    Dette er hovedpoenget med troens bønn. Du ber for å få!
    Dette er den bønnen vi ber personlig, for å motta noe fra Gud personlig!

    Med andre ord: Hvis du ber, så er du den som får. Hvis jeg ber, så er jeg den som får! Fordi den som ber er den som får! Troens bønn er derfor en personlig bønn.

    Men du kan også bruke det i bønn for andre mennesker når de er enig med din bønn. Jakob taler om å be troens bønn for syke som kommer og vil ble bedt for.

    “Er noen blant dere syk? La ham kalle til seg menighetens eldste, og de skal be for ham og salve ham med olje i Herrens navn. Og troens bønn skal hjelpe den syke, og Herren skal reise ham opp, og har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.”(Jakob 5:14-15)

    Men hovedregelen er at dette er den type bønn du anvender når du har behov i ditt liv! Å be for andre mennesker kalles forbønn, og som styres av helt andre åndelige prinsipper...


    2) Be i tro

    ”Og alt dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få.” (Matteus 21:22)

    Det er sant at den som ber, han får. Men vi ser noe mer i dette verset. Forutsetningen er at du ber i tro! Og det ligger jo i ordene at dette er troens bønn.

    Den som ber denne bønnen, må be i tro - uten tvil!

    ”Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud – for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse – og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.”(Jakob 1:5-8)

    Dette gjelder ikke bare det å be om visdom, men det er et prinsipp om alle slags bønn som søker et svar

    B: Hvordan får du tro?

    Men hvordan får du tro, så du kan be uten noen tvil?

    ”Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.”
    (Johannes 15:7)

    Dersom vi blir i Jesus, og Hans ord blir i oss - da kan vi be om hva vi vil, og vi skal få det! Ordet tro er ikke brukt i dette verset, men likevel står det om å få alt det vi ber om. Og vi ser veldig tydelig at betingelsen for bønnesvar er at Hans Ord blir i oss.

    Hva er så konklusjonen fra dette? Når Guds Ord får fylle oss og tale til oss angående de tingene vi ber om i bønnene våre, produserer dette tro! Hemmeligheten er derfor ikke å "prestere tro", men rett og slett å bli fylt med mer og mer av Guds Ord! Guds Ord produserer tro! Derfor; Spis Ordet og la det fylle deg med tro!

    “Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” (Romerne 10:17)

    Tro kommer ved å høre Ordet. Jo mer du hører forkynnelsen av Ordet, desto mer trosgrunnlag er plantet i ditt hjerte! Det er viktig å vite at Guds Ord er også Guds åpenbarte vilje! Og tro begynner der Guds vilje er kjent. Du kan ikke ha tro uten å vite om de tingene du knytter troen til, er etter Guds vilje. Man kan ikke be i tro om man er usikker på om det man ber om er noe som også Gud ønsker.

    For å ha ”full visshet om det som håpes og overbevisning om det du ikke ser”, så må du være helt overbevist om Guds vilje angående situasjonen. Fordi troens bønn kan ikke inneholde noe "hvis", ”dersom” eller "kanskje". Derfor vil Ordet skape troens visshet inni oss!

    “Og denne frimodige tillit har vi til ham at han hører oss når vi ber om noe som er etter hans vilje. Og når vi vet at han hører oss hva vi enn ber om, så vet vi at vi allerede har det vi har bedt ham om.”(1 Johannes 5:14-15.) - Norsk oversettelse av 1978

    Troens visshet er det samme som å vite at vi allerede har det vi ba om i vår bønn. Og denne frimodige tillit kan vi ha til Gud når vi kjenner Hans vilje i situasjonen! Men du vil aldri ha mot til å tre inn i Guds nærhet med en slik frimodighet, med mindre du er sikker på hva som er Hans vilje!

    Men hvordan kan vi egentlig være sikre på at vi kjenner Guds vilje? Bare gjennom Hans Ord! Guds Ord og løfter er identiske med Guds vilje!

    “For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved Ham sitt amen, Gud til ære ved oss.”(2 Korinter 1:20)

    Her er det ikke rom for vakling og tvil om Guds vilje. Alle Guds løfter har fått sitt ja i Jesus! Gjennom Forsoningen er hvert løfte i Bibelen er blitt vår arv!

    I disse versene i 1 Johannes 5:14-15 åpenbares også en annen hemmelighet. Og dette er en viktig åpenbaring om troens bønn. Vi har allerede det vi har bedt om i vår bønn! Dette betyr at:

    - vi får det mens vi ber, og ikke når det skjer!

    Du fikk ditt bønnesvar i det øyeblikket du ba! Du kan jo ikke se det, men det er ditt - og du har det! Hvordan? Du har det i den usynlige åndelige verden - og det vil bli synlig gjennom din tro!!

    “For vi lever i tro, uten å se.”(2 Korinter 5:7)- norsk oversettelse av 1978

     “Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.” (2 Korinter 4:18)

    Mange som ber gjør feil her, på dette punktet. De sier: "Jeg kan ikke tro at jeg har noe før jeg kan se det". Andre ville si at de må føle det eller oppleve det først, deretter kan de tro det. Men disse menneskene får ikke det de ønsker eller ber om, fordi troen er NÅ!

    C: Tro er nå!

    “Derfor sier jeg dere: Alt det dere ber om i bønnene deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det.”(Markus 11:24) - norsk oversettelse av 1978

    "Tro at dere har fått det, og dere skal få det.” Her ligger hemmeligheten når det gjelder tro. Hvis forstår at ”troen taler om ting som ikke er til som om det er til", så vi vil forstå hvorfor Gud kunne kalle Abraham" far til en mengde folk "allerede mens han var barnløs.

    Du kan snakke om ting som ikke er til, som om det var til. For eksempel kan du si: "Ved Jesu sår er jeg helbredet. Han bar alle mine sykdommer på korset - og denne helbredelsen er min selv om jeg føler smerte i kroppen min". Hvis du taler slik som dette, begynner du å handle som Abraham gjorde. Du taler som Gud Ord sier - selv om du ikke kan se eller føle noe ennå.

    -      Det var på denne måten Abraham ble far til mange folk (Rom. 4:16-22)

    -      Det var på denne måten Gud skapte himmel og jord (1 Mosebok 1)

    -      Det var på denne måten Gideon ble en stor kriger, selv om han følte seg svak (Dommere 6:11-16)

    De talte om ting som ikke var til, som om det var til. Og slik ble det en realitet!

    Faktisk er det ikke så merkelig at vi kan "tale om ting som ikke er til som om det er til. Sannheten er nemlig at det allerede er der - i den åndelige verden!

    - Frelsen er allerede betalt for hvert eneste menneske (Joh 3:17) (2 Korinter 5:19).
    - Jesus tok all sykdom i verden på seg (Jesaja 53:5) (Matteus 8:17)
    - Åndens dåp er tilgjengelig for alle som tror (Ap gjerninger 2:38-39) (Matteus 3:11)
    - Vi er velsignet med all åndelig velsignelse i himmelen (Efeserne 1:3)
    - Alle Guds løfter tilhører oss - gjennom Jesu forsoning (2 Korinter 1:20).

    Alle disse tingene eksisterer allerede, i den usynlige åndelige verden. De er realiteter gjennom Guds Ord og løfter. De venter bare på å virkeliggjøres og synliggjøres – gjennom vår tro!!

      “I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.” (Hebreerne 11:3)

    Troen strekker seg inn i det usynlige, tar tak i de usynlige løfter, og holder fast på løftet inntil det blir en synlig erfaring.

     Derfor trenger du bare å be troens bønn en gang, og deretter skal du bare takke Gud for at du allerede har det du har bedt om!

     

    D: Troens bønn opererer i Jesu navn

    “På den dagen skal dere ikke ha mer å spørre meg om. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så deres glede kan være fullkommen.Det jeg nå har sagt til dere, er gåtefull tale. Det kommer en tid da jeg ikke skal tale til dere i gåter, men åpent forkynne dere om Faderen. Den dagen skal dere be i mitt navn. Jeg sier ikke at jeg skal be Faderen for dere; for han selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er utgått fra Gud.”(Johannes 16:23-27)

    Vår tro vil øke når vi forstår betydningen av bønn i Jesu navn. Jesus har gitt oss rett og myndighet til å be i Hans eget navn! Å be i en annen persons navn betyr at vi ber med de samme rettigheter som om den personen selv sto der og ba!

    Og dette er den fullmakt Jesus har gitt oss i bønn: Vi kan be i Hans eget navn, som betyr at vi tre fram for Guds trone på Jesu vegne – som om Jesus selv sto der og ba!

    Ved å gi oss retten til å bruke sitt navn, har Jesus gitt oss sine rettigheter, sin autoritet og sin fullmakt! Dette kan sammenlignes med å skrive ut en sjekk eller en fullmakt. Med din signatur på sjekken eller fullmakten, var det jo akkurat som om du selv sto der.

    Jesus har gitt oss sin signatur!

    Jesus er vår mektige yppersteprest i himmelen. Han er prest over vår bekjennelse og våre bønner. Han vil sørge for at vi får våre bønner oppfylt når vi går inn for Guds trone i bønn.

    Vi kan sammenligne dette med en advokat i retten.

    “Da vi nå har en stor øversteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid.” (Hebreerne 4:14-16)

    Det er mange kristne som ber direkte til Jesus, idet de sier ”Kjære Jesus……”. Det er selvsagt ikke noe galt i dette, men Jesus ber oss forstå å praktisere en åndelig lov. Gud er livets giver. Han er hodet over alle ting, og det er til HAM vi henvender oss i bønn. Så bruker vi Jesu navn, som er et paktsnavn, som minner Gud om de løfter og velsigner Han har gitt oss gjennom Jesu Forsoning.


    E: Begrensninger for troens bønn

    Hvis troens bønn kunne anvendes for å møte ethvert behov, ville du ikke trenger noen annen form for bønn. Derfor må vi forstå at troens bønn har sine klare grenser. Det er visse situasjoner i livet der du ikke kan bruke troens bønn! Troens bønn er i utgangspunktet for de troende som samtykker i bønn. De er koblet sammen i troen. Det er jo derfor det heter troensbønn.

    “Er noen blant dere syk? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt.Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye.”(Jakob 5:14-16)

    Hvis det var slik at du kunne bruke din tro til å be for andre, uansett hva de selv tror, ville du være større enn Jesus!! Han kunne nemlig ikke be for de syke i Nasaret, på grunn av deres vantro.

    “Siden gikk han derfra og kom til sitt hjemsted, og disiplene fulgte ham. Da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Alle som hørte ham, var helt overveldet og sa: «Hvor har han dette fra? Hva er det for en visdom han har fått? Og slike mektige gjerninger som han gjør! Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» Og de ble forarget og avviste ham. Men Jesus sa til dem: «En profet blir ikke foraktet noe annet sted enn på sitt hjemsted, blant slektninger og i sitt hjem.» Han kunne ikke gjøre noen mektig gjerning der, han bare la hendene på noen få syke og helbredet dem. Og han undret seg over deres vantro. Så drog han omkring til landsbyene og lærte folket.”(Markus 6:1-6)

     

      
    4. FORBØNNER

     

    A. Definisjonen av ordet forbønn


     “Og nå formaner jeg dere framfor alt å bære fram bønner og påkallelse, forbønner og takk for alle mennesker. Be for konger og alle som har en høy stilling, så vi kan føre et stille og fredelig liv, som er preget av gudsfrykt og vinner respekt. Dette er rett og godt for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.”     (1 Timoteus 2:1-4)


    * Definisjonen på Forbønn: ”Å tre fram for Gud i bønn på vegne av noen andre.”


    Når vi ber for ikke-troende, ufrelste mennesker eller for vår nasjon, kaller vi dette forbønn.

    Forbønner brukes først og fremst til å be for folk som ikke har noen kontakt med Gud. Vi ber for mennesker som ikke ber selv.
    Vi ber dermed på vegne av dem, fordi de ikke ber selv. Bibelen bruker ordet "å stå i gapet" for noen andre. Dette betyr at det er ingen kontakt mellom dem og Gud. Det er et "gap" som vi søker å fylle med våre bønner.

    “Jeg lette blant dem etter en mann som kunne tjene meg ved å bygge opp muren og stille seg i revnene til forsvar av landet, så det ikke skulle bli ødelagt. Men jeg fant ikke noen.” (Esekiel 22:30)

     

    B. Gud ser etter mennesker som er villige til å be

     

    Her ser vi en sterk eksempel på hva forbønn kan gjøre. Hvis Gud hadde funnet et eneste menneske som gikk inn i forbønn for nasjonen, ville denne rettferdiges bønner ha hindret dommen fra å komme over folket! Men siden Gud ikke kunne finne noen som ville stille seg i gapet ”til vern for landet”, for å beskytte nasjonen, kunne han ikke holde tilbake dommen.

    Når vi leser dette, forstår vi at Herren virkelig ønsket å skåne folket, siden han var på leting blant folket etter noen som ba. Dette forteller oss også en annen mektig sannhet: Gud trenger bønnene fra de troende til å få ting gjort her på jorden!

    Wow, det var litt av en kraftig påstand, sier du kanskje? Dette kan jo få det til å virke som om våre bønner er viktigere enn Gud selv!

    Vel, hvis deter Konklusjonen – har man selvsagt tatt veldig feil! Men jeg vil vise deg den virkelige betydningen av denne kraftige uttalelsen ovenfor.

    For det første, så forteller Bibelen oss at djevelen er "denne verdens gud"! Gjennom syndefallet, fikk Satan kontrollerende og herredømme over jorden.

     Det er en evig lov at "den du adlyder blir din herre". Siden menneskelig adlød djevelen i Edens hage, ble han herre over jorden og menneskeheten. 

    “For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.” (2 Korinter 4:4)

    “Dere var en gang døde på grunn av deres misgjerninger og synder. Dere levde på den nåværende verdens vis og lot dere lede av herskeren i luftens rike, den ånd som nå er virksom i de ulydige. Ja, vi levde en gang alle som de. Vi fulgte lystene i vår syndige natur og lot oss lede av den og av våre egne tanker. Slik var vi av naturen under Guds vrede, likesom de andre.”(Efeserne 2:1-3)

    “For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.” (Efeserne 6:12)

    Selv Jesus visste at Satan hadde herredømme over alle riker på jorden. Og djevelen prøvde å bruke dette i sin prøving og fristelse mot Jesus i ørkenen. Men vår frelser lot seg selvfølgelig ikke friste.

    “Da førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker og sa: «Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.» Jesus svarte: «Det står skrevet:t
Herren din Gud skal du tilbe,
og bare ham skal du tjene.» (Lukas 4:5-8)

    Jesus var fullstendig klar over at disse rikene virkelig tilhørte Satan, derfor motsier Han heller ikke djevelen på akkurat dette. Det ville dessuten aldri vært en reell fristelse dersom dette bare var oppspinn.

    Derfor må vi forstå at det er ikke Guds vilje som rår her nede. Nei - det er djevelens vilje og mørkets gjerninger som dominerer denne kalde, grådige og voldelige verden vi lever i!

    Jesus viste oss dette da Han ville lære oss å be.

    “Slik skal dere da be:
Fader vår, du som er i himmelen! 
La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden
som i himmelen.” (Matteus 6:9-10)

    Jesus ba oss om å be om at Guds vilje må skje her på jorden som i himmelen!
    Spør deg selv: Hvordan er Guds vilje i himmelen?

    - Er det noen lidelse i himmelen?
    - Er det noen krig og vold i himmelen?
    - Er det sykdom og smerte i himmelen?
    - Er det ensomme mennesker som er fulle av frykt i himmelen?
    - Er det mangel på mat og klær i himmelen?
    - Blir små barn drept i himmelen?

    Tenk på det. Hvordan er det egentlig i himmelen?

    Bibelen forteller oss at det er glede, lykke, helse, liv, kjærlighet, fred og godhet i himmelen. Alt er i perfekt harmoni der.

    Så ser vi altså at Gud vil at det skal være på samme måte her nede! Men Jesus sier at vi må beom at dette skal skje her på jorden!

    Dette lærer oss at våre bønner forløser Guds vilje på jorden!

    Gud sørger over denne verden og de mennesker som bor her. Det er ikke godt i Guds øyne at folk sulter, lider og har det vondt. Fordi Gud er en god Gud!

    “Ta ikke feil, mine kjære brødre!
 All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far; hos ham er det ingen forandring eller veksling mellom lys og mørke.” (Jakob 1:17)

    Ville du straffe dine egne barn med sykdom, smerte, sult og lidelse - bare for å tukte deres stolthet?

    “Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.”
    (Matteus 7:9-11)

    Mange kristne tror at "det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si deg mer". Dette var en populær sang for noen tiår tilbake, Men dette er ikke riktig i henhold til Bibelen.

    Det ville jo være det samme som å si at man kan legge ned hvert møte, slutte å be og ikke gjøre noe i det hele tatt! Vi kan jo ikke forandre noe uansett, for det som skjer det skjer…

    Men dette er nøyaktig det motsatte av hva Gud har sagt i sitt Ord! Bibelen sier at "den som ber, han får..."

    “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for.”
    (Matteus 7:7-8)

    Mange kristne har en forestilling om at Gud har en mening med alt som skjer - uansett. Men dette er ikke kristen tro i det hele tatt, det er ren fatalisme!

    Bibelen sier at bønn kan forandre alt!

     


    C. Våre forbønner er virksomme og utretter mye

     


    Bibelen sier at de rettferdiges bønner utretter mye.

    “Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. Elia var et menneske under samme kår som vi; da han bad om at det ikke måtte regne over landet, falt det ikke regn på tre år og seks måneder. Så bad han på ny, og da gav himmelen regn, og jorden bar igjen sin grøde.”
    (Jakob 5:16-18)

    Det er mange sterke vitnesbyrd som forteller om hvordan noen har blitt ledet til å be for andre i spesielle situasjoner. Etterpå kan de finne ut at den personen som ble bedt for var i en desperat situasjon i det øyeblikket - og at Gud utførte mirakler på grunn av at bønn.

    Gud søker etter noen som kan be, og når han finner noen griper Han inn med sin makt.

     Gjennom våre forbønner, vil Gud "høre i himmelen, tilgi folkets synder og lege deres land..."

    “…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.”(2 Krøniker 7:14)

    ”og så mitt folk SOM ER KALT MED MITT NAVN…” Hvem er det som er kalt med Guds navn? Jo det er menigheten – de kristne! Ordet ”kristen” betyr ”Kristus lik”. Det var menigheten i Antiokia som var det første sted hvor Jesu etterfølgere ble kalt for kristne, fordi folk mente at de ”ligna på Jesus”.

    "Og da han hadde funnet ham, førte han ham til Antiokia. Et helt år var de sammen i menigheten der og lærte en stor skare. Det var i Antiokia disiplene først ble kalt kristne."
    (Ap. Gjerninger 11:26)

    Verset i Andre Krønikerbok ber oss om å ydmyke oss, omvende oss og så be. ”Ja men, jeg er jo omvendt!”, sier du kanskje? Mange av oss husker jo sin egen frelsesopplevelse, og tenker fort: ”Jeg er jo frelst, og har jo både ydmyket meg og omvendt meg. Dette kan da ikke være myntet på meg?” Jo. Det ER myntet på deg, fordi du her må gjøre jobben på vegne av de som ikke gjør jobben selv!

    Det er altså menigheten og de kristne som må bære nasjonens åndelige byrde. Og vi må komme fram for Gud med denne byrden – I BØNN PÅ VEGNE AV DEM SOM IKKE BER SELV!!” Forbønn er å stille seg i gapet, i bønn, på vegne av de som ikke gjør det selv!

    ”Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen.”
    (Esekiel 22:30)

    En eneste rettferdig som ber, kan hindre katastrofer fra å skje! Gud søker etter menn og kvinner som er villige til å stå i gapet, for å beskytte nasjonen i bønn. 

    Vi kan se fra dette verset at Herren er søker etter noen som kan be for ting som ligger på Guds eget hjerte! Derfor må vi trene våre åndelige sanser til å gjenkjenne Den Hellige Ånd, når han søker etter noen som kan be for spesielle ting som ligger på Guds hjerte.

    De murene som det her snakkes om, er murer av BØNN – til vern for byen og landet vi bor i! Det står at Gud fant ingen. Skal vi bli enige om at Gud finner noen i dag? Vil du være en av dem?
     
    "For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte..." (2 Krøniker 16:9)

     

    Vi er "åndelige vaktmenn" i forbønn, som bygger murer av beskyttelse og velsignelse gjennom våre forbønner. Disse murene beskytter folk mot djevelens onde og listige angrep.

    Forbønn er arbeid, kamp og strid, på vegne av mennesker som Gud elsker!

    “Epafras, som er en av deres egne, hilser dere. Han er en Kristi Jesu tjener som alltid strider for dere i sine bønner, for at dere kan stå fullkomne og fullvisse i all Guds vilje. For jeg gir ham det vitnesbyrdet at han har mye strev for dere og for dem som er i Laodikea og Hierapolis.”(Kolosserne 4:12-13)

     


    D. Den Hellige Ånd er vår hjelper i forbønn

     

    “Og her kommer også Ånden oss til hjelp i vår skrøpelighet. For vi vet ikke hva vi skal be om slik vi burde. Men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk som ikke rommes i ord. Men han som gransker hjertene, vet hva Ånden trakter etter. For det er etter Guds vilje han går i forbønn for de hellige.” (Romerne 8:26-27)

    Når du ber "troens bønn", kan du be en kort bønn og deretter slappe av i tro og overbevisning om at Gud har hørt bønnen, og at svaret er på vei.

    Men når vi ber forbønner, er det helt andre åndelige prinsipper og lover som gjelder. Her er det svært viktig å bli ledet og ”drevet” av Den Hellige Ånd mens du ber, slik at Ånden kan hjelpe deg be den riktige måten - slik at du kan "bryte gjennom" i bønnen din.

    Den Hellige Ånd kalles "parakletos" i den greske teksten (som det nye testamente er oversatt fra). Dette ordet parakletos betyr hjelper, trøster, guide, rådgiver og talsmann. Han vil hjelpe oss og løfte byrder sammen med oss i våre forbønner.

    Ånden kjenner behovet, og vil hjelpe oss å "be oss gjennom" til bønnebyrden letter og forsvinner. Du må derfor være åpen for Den Hellige Ånd mens du ber, fordi Han vil hjelpe deg i bønn.

    “Men talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alle ting, og minne dere om alt det som jeg har sagt dere.”(Johannes 14:26)

     


    E. forbønner for nasjoner, byer og lederne for nasjonen
     

     

    “Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse.”(1 Timoteus 2:1-4)


    Ved å gå i forbønn for lederne av nasjonen, kan vi påvirke den politiske og moralske situasjonen i landet. Forbønn kan f.eks endre lover og bringe fredelige forhold. Og hvis de troende er utholdende i denne formen for forbønn, vil dette også åpne døren for evangeliet slik at vekkelse kan komme til nasjonen.     

    Det er derfor svært viktig at vi ber for lederne i nasjonen!

    Det er ingen tvil om at de store endringene i det kommunistiske Øst-Europa har kommet som et svar på forbønn. Over hele verden har kristne bedt i årevis for Øst-Europa. Og på mye kortere tid enn noen kunne drømme om, så vi det ene kommunistregimet etter det andre rast sammen - og nasjonene er nå åpen for evangeliet om Jesus Kristus! Nå roper disse nasjonene til Gud, og vi ser tusener på tusener bli frelst!

    Vi kan se på Abraham mens han var i forbønn for Sodoma og Gomorra. Her kan vi lære veldig mye om kraften i forbønn.

    “Og Herren sa: Klageropet over Sodoma og Gomorra er sannelig stort, og deres synd er sannelig umåtelig svær. Nå vil jeg stige ned og se om de på alle vis har handlet slik som det høres i det ropet som er kommet opp til meg, og hvis ikke, vil jeg vite det. Så vendte mennene seg bort og gikk til Sodoma. Men Abraham ble fortsatt stående for Herrens åsyn. Abraham trådte nærmere og sa: Vil du da rive bort den rettferdige sammen med den ugudelige? Kanskje er det femti rettferdige i byen. Vil du da rive dem bort? Vil du ikke bære over med stedet for de femti rettferdiges skyld som kunne være der? Det være langt fra deg å handle på dette vis og slå i hjel den rettferdige sammen med den ugudelige, så det går den rettferdige på samme måte som den ugudelige. Slikt være langt fra deg! Skulle ikke all jordens dommer gjøre rett? Da sa Herren: Dersom jeg finner femti rettferdige i byen Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld. Abraham svarte da og sa: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren, enda jeg er støv og aske. Kanskje kunne det mangle fem på de femti rettferdige? Vil du da ødelegge hele byen på grunn av disse fem? Han sa: Jeg skal ikke ødelegge den dersom jeg finner førtifem der. Men han fortsatte å tale til ham, og sa: Kanskje det finnes førti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det - for de førtis skyld. Han sa da: Å, Herren må ikke bli vred om jeg taler! Kanskje det finnes tretti der. Han svarte: Jeg skal ikke gjøre det hvis jeg finner tretti. Da sa han: Se, jeg har dristet meg til å tale til Herren. Kanskje der finnes tjue. Han svarte: For de tjues skyld skal jeg ikke ødelegge den. Da sa han: Herre, bli ikke vred om jeg taler bare denne ene gangen til! Kanskje det finnes ti. Han svarte: For de tis skyld vil jeg ikke ødelegge den. Så gikk Herren bort, da han hadde talt ut med Abraham. Og Abraham vendte hjem igjen.”(1 Mosebok 18:20-33)

    Ti rettferdige menn ville ha spart Sodoma. Hvorfor? Fordi Abraham - én rettferdig mann - ba og ropte ut til Gud! Tenk hvilken makt slike forbønner er i den åndelige verden!

    Jeg synes dette er svært oppmuntrende lesing for oss som forbedere. Tenk at Abraham forhandlet med Gud i bønn – og Gud var faktisk fullt og helt med på forhandlingene!

    Jeg har også tenkt tanken: ”Hva om Abraham hadde fortsatt? Hva om han hadde dristet seg til å spørre om Gud ville spart byen om det fantes kun fem rettferdige der? Ville Gud godtatt det?” For å sette det hele helt på spissen: Kan det tenkes at Sodoma kunne blitt spart, dersom Abraham hadde våget seg til å være enda litt mer frimodig her?

    Vi vet ikke, fordi Bibelen ikke gir svar på dette. Abraham stoppet på tallet ti. Uansett forteller dette mye om hvor enorm makt en rettferdig troende har, når han/hun går inn for Gud i forbønn med et oppriktig hjerte.

    “For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med ham i sitt hjerte…”(2 Krønikerbok 16:9)

    Et annet eksempel er Daniel da han gikk inn i forbønn for nasjonen.

    “Herre! Etter alle dine rettferdige gjerninger, la nå din vrede og harme vendes bort fra din by Jerusalem, ditt hellige berg! For på grunn av våre synder og våre fedres misgjerninger er Jerusalem og ditt folk blitt til spott for alle dem som bor omkring oss. Hør nå, vår Gud, på din tjeners bønn og hans ydmyke begjæringer! La ditt åsyn lyse over din ødelagte helligdom - for din egen skyld, Herre! Min Gud, vend ditt øre hit og hør! Åpne dine øyne og se våre ruiner og byen som er nevnt ved ditt navn! Ikke våre egne rettferdige gjerninger legger vi til grunn for våre ydmyke bønner som vi bærer fram for ditt åsyn, men din store barmhjertighet. Herre, hør! Herre, tilgi! Herre, gi akt og gjør det, dryg ikke - for din egen skyld, min Gud! For din by og ditt folk er kalt med ditt navn.”(Daniel 9,16-19)

    Dette er et ordentlig lærebokeksempel på hvordan vi skal be for en nasjon og dets folk. Daniel
    gjorde seg "ett" med de menneskene han ba for. Han bekjente folkets synd PÅ VEGNE AV DEM!

    Han argumenterte med Gud ved å vise til Hans løfter og appellere til hans godhet. Dette er noe av forbønnens vesen. Du kan forhandle med Gud gjennom bønn!


    F. Be om arbeidere!

     

    ”Da han så folket, fikk han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde. Da sa han til disiplene sine: Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!”(Matteus 9:36-38)

    Når vi ber for ufrelste, skal vi ikke bare be om at de må bli frelst. Vi trenger også å be om arbeidere! Høsten er moden!

    Vi må be om flere arbeidere som kan bringe ut et sterk og tydelig vitnesbyrd om Jesus. Vi må også be om at arbeiderne må bli enda mer frimodige og handlekraftige i sitt arbeid for Herren. Og husk: Du er også en troende og en disippel, så denne bønnen inkluderer deg også!...    

     

     

    5. FELLES BØNN I MENIGHETEN



    Et område innen forbønn som vi trenger mye mer innsikt i, er dette at hele menigheten kommer sammen i forbønn. Det er helt spesielle krefter knyttet til dette at menigheten samstemmig hever sin røst til Herren på en slik måte at det oppleves som om det var en person som ba. Bønnens Ånd tar over på en slik måte at det er en perfekt enhet og harmoni over bønnen.

    “Da de nå var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. Da de hørte dette, løftet de samstemmig sin røst til Gud og sa: Herre, du som har gjort himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, du har talt ved Den Hellige Ånd ved din tjener Davids munn og sagt: Hvorfor fnyste hedningene, og hvorfor grunnet folkene på det som fåfengt er? Jordens konger steg fram, høvdingene slo seg sammen mot Herren og mot hans Salvede. Ja, i sannhet! I denne byen samlet de seg mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus, sammen med hedningene og Israels folk, s28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulle skje. Og nå, Herre! Hold øye med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, idet du rekker din hånd ut så helbredelse og tegn og under skjer ved din hellige tjener Jesu navn. Og da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet.”(Apostlenes gjerninger 4:23-31)

    Dette er en særdeles interessant beretning. Og vi trenger å se litt på sammenhengen her. I kapittel 3 leser vi om at Peter og Johannes var på vei opp til tempelet, til bønnens time. Der møter de på en lam mann, som satt og tigde og ba om almisse. Peter befaler ham i Jesu Kristi navn å reise seg og gå. Da kom det straks styrke i hans føtter og har sprang omkring og lovet Gud for det som hadde skjedd.

    Dette førte til stor oppstandelse og store folkemengder samler seg rundt apostlene. Da holder Peter en tale til dem, og mens han ennå taler kom prestene og sadukeerne sammen med høvedsmannen for tempelvakten. Disse får så kastet Peter og Johannes i fengsel.

    Her har vi altså et voldsomt ståhei, bare på grunn av en eneste helbredelse. Men om vi hopper videre til kapittel 5, ser vi plutselig at menigheten i Jerusalem beveger seg på et så høyt kraftnivå at syke blir helbredet over alt! Det er så mange som blir helbredet at apostlene tydeligvis ikke hadde noen oversikt over det. Det er ren selvbetjening, og bare du kom i nærheten av Peter eller ”skyggen” hans, så ble du helbredet!

    “Det skjedde mange tegn og under blant folket ved apostlenes hender. Med ett sinn pleide de alle å samles i Salomos søylegang. Av de andre våget ingen å holde seg nær til dem, men folket hadde mange lovord å si om dem. Stadig flere som trodde på Herren, ble lagt til menigheten, en mengde både av menn og kvinner. Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som førte med seg syke og slike som var plaget av urene ånder. Og alle ble helbredet.”(Ap gjerninger 5:12-16)

    Da vil jeg gjerne stille spørsmålet: Hva var det som løftet menigheten fra et nivå med masse opptøyer pga en enkel helbredelse, til et nivå hvor alle ble helbredet?

    Svar: Det må jo ha vært bønnemøtet som ble holdt i kapittel 4:23-31!

    Av dette kan vi se at når hele menigheten ber som en enhet i et bønnemøte, forløser man Guds kraft, englehjelp osv. på en sterkere måte enn når en eneste troende ber. Det er derfor en svært viktig hemmelighet å stå sammen og hjelpe hverandre i bønn og forbønn.

    Det virker som om når menigheten ber sammen, forløser de Guds kraft på en sterkere måte enn hva de selv har tro for å be om! La oss se på et eksempel til:

    “I mellomtiden ble Peter holdt i fengselet. Men det ble gjort inderlig bønn til Gud for ham av menigheten. Natten før Herodes skulle føre ham fram, sov Peter mellom to soldater. Han var bundet med to lenker, og det sto vaktmenn utenfor dørene og voktet fengselet. Og se, en Herrens engel sto der, og et lys skinte i fangerommet. Han støtte Peter i siden og vekket ham opp og sa: Skynd deg og stå opp! Og lenkene falt av hans hender. Og engelen sa til ham: Spenn beltet om deg og ta skoene på! Han gjorde så. Og han sier til ham: Kast kappen om deg, og følg meg! Han gikk da ut og fulgte ham. Han forsto ikke at det som engelen gjorde, var virkelig, men trodde at han så et syn. De gikk forbi både den første og den andre vakten, og kom til jernporten som førte ut til byen. Den åpnet seg av seg selv. De gikk ut, og fortsatte én gate til endes, og plutselig forsvant engelen for ham.Da kom Peter til seg selv og sa: Nå vet jeg for visst at Herren har utsendt sin engel og fridd meg ut av Herodes’ hånd, og fra alt det som jødefolket har gått og ventet på. Da Peter var blitt klar over dette, gikk han til Marias hus. Hun var mor til Johannes med tilnavnet Markus. Mange var samlet der og ba.Han banket på døren til portrommet, og en pike ved navn Rode kom ut for å høre etter. Da hun kjente igjen Peters stemme, glemte hun av bare glede å åpne døren, men sprang inn og fortalte at Peter sto utenfor. De sa til henne: Du er fra sans og samling! Men hun forsikret at slik var det. Da sa de: Det er hans engel! Imens fortsatte Peter å banke på. Og da de åpnet og fikk se ham, ble de ute av seg selv av undring. Han ga tegn til dem med hånden at de skulle tie, og så fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Og han sa: Fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.”(Ap gjerninger 12:5-17)

    Vi leser at menigheten i Jerusalem gikk i forbønn for Peter mens han var i fengsel. Men vi kan forstå at de ikke hadde tro for det som egentlig ble bønnesvaret! De hadde bedt om at Gud måtte beskytte Peter i fengslet, og kanskje at det ikke skal ta altfor lang tid til han kommer ut. Men fra deres reaksjon kan vi se at de egentlig ikke trodde at han skulle settes fri og plutselig komme og stå midt blant dem!

    Med andre ord kan vi si at menigheten fikk enda mer enn de ba om! De fikk et bønnesvar som var mye høyere enn deres egen tro. Da Peter banket på døren, hadde de heller trodd at det var hans engel enn Peter selv! (Og dette bør også fortelle oss noe om deres forhold og forståelse av engler...).

    “Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss - ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen.”(Efeserne 3:20-21)

    Når vi ber offentlige bønner blant andre kristne, i en forsamling, er det viktig at vi er konkrete og ber bare ord i forhold til situasjonen. Vi bør ikke gjenta lange bønner og ønsker, slik vi gjør i våre private bønner.

    “Og når dere ber, da vær ikke som hyklerne. De vil gjerne stå i synagogene og på gatehjørnene og be, for å vise seg for folk. Sannelig sier jeg dere: De har alt fått sin lønn! Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare. Når dere ber, skal dere ikke ramse opp mange ord likesom hedningene, for de tror at de blir bønnhørt når de bruker mange ord. Vær ikke som dem! For deres Far vet hva dere trenger til før dere ber ham.”(Matteus 6:5-8)

    Når vi ber i fellesskap i menigheten, bør vi ta tak i ”tråden i møtet” og det som ligger på Guds hjerte. Vi må be trosfriske bønner, og ikke begynne med å legge ut våre egne tanker, bekymringer og ting som hører inn under privatlivets bønner (lønnkammeret).

     


    6. LØNNKAMMERET – DEN PERSONLIGE BØNN


    Lønnkammerbønn er ditt private bønneliv. Jesus snakker om hvor viktig det er at du har et sted hvor du kan lukke deg inne og bare være sammen med Gud i bønn.

    “Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.”(Matteus 6:6)

    Glem ikke at det er her du sørger for å få lønnspålegg i Guds Rike. Gud “lønner” nemlig den som søker Ham. Vil du ha litt bedre “åndelig lønn”? Da må du være flinkere til å prioritere Ham og ta deg tid med Gud i bønn.

    “Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.”(Hebreerne 11:6)


    A. Innvielse og overgivelse


    Da Jesus ba i hagen i Getsemane, var han i en tung bønnekamp, der han overga seg helt til Guds plan og vilje.

    “Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene.” (Matteus 26:36-44)

    Vi trenger også å be slike bønner iblant. Det er situasjoner i livet når vi trenger å "nullstille oss". Dette betyr at vi ydmyker oss og sier: "Herre, her er jeg for å gjøre din vilje, ikke min. Vis meg hva som er på hjertet ditt og hva du vil gjøre med livet mitt. Vis meg din plan og din vilje for meg... "

    I denne typen bønn, er det riktig å si: "la din vilje skje ", fordi dette er ikke troens bønn! I denne typen bønn trenger du ikke å vite Guds vilje angående de tingene du ber for. Du bare overgir deg helt til Guds plan og vilje. Så du ber om at Han må åpenbare dette for deg.

    Denne typen bønn er spesiell viktig når du står overfor viktige valg i livet ditt. Når du må ta viktige avgjørelser, og du vil gjøre det som Herren vil at du skal.

    Men du må ikke være forutinntatt. Vær åpen for ethvert svar fra Gud, og prøv så "svaret" med Guds eget Ord - Bibelen. Husk at Gud ville aldri be deg om å gjøre noe som går mot Hans eget ord!


    B. Å kaste alle våre byrder og bekymringer på Herren

    “Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La deres mildhet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting bønneemnene deres komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.”(Filipperne 4:4-7)

    Gud vil at vi skal leve i trygghet i midt i en verden av forvirring og frykt. Vi må derfor trene oss opp til å kaste alle våre bekymringer, sorger og byrder på Herren i bønn. Dette er en sværtviktig del av det personlige ”lønnkammerlivet”.

    “Og kast all deres bekymring på Ham, for Han har omsorg for dere.” (1 Peter 5:7)

    La Herren være din tårn av beskyttelse, din Gud som du kan sette din lit til.

    “Den som sitter i Den Høyestes ly, som bor i Den Allmektiges skygge, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til!” (Salme 91:2)


     

    7. LOVPRISNING OG TAKKSIGELSE

     

    “Vær alltid glade! Be uten opphold! Takk for alt! For dette er Guds vilje for dere i Kristus Jesus.”(1 Tessaloniker 5:16-18)

    Paulus sier her at glede og takknemlighet skal følge vår vandring som kristne. Ja det er faktisk Guds vilje for oss!

    Dette er en viktig form for bønn. Vi må lære oss å leve i takksigelse, og lovprise Herren under alle forhold!

    I denne formen for bønn takker og lovpriser vi Gud for Hans mektige gjerninger, for frelsen, for livet, og for alle bønnesvar og velsignelser.

    Lovprisning er å prise Gud for det Han gjør. Lovprisningen er full av takknemlighet, begeistring og glede. Den jubler høylytt over Herrens store og mektige gjerninger. Det er veldig viktig at denne formen for bønn får en rik plass i våre bønneliv.

    “Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje! Drikk dere ikke drukne av vin, for det fører bare til utskeielser, men bli fylt av Ånden, så dere taler til hverandre med salmer og lovsanger og åndelige sanger, og synger og spiller for Herren i deres hjerter, og alltid takker Gud og Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn.”(Efesene 5:17-20)

    Det er herlig å vite at det å prise Gud under alle forhold også forløser Guds kraft! Ikke bare det, men det snur vanskelige situasjoner og problemer til herlig seier for Guds Rike.

    “De førte dem fram for styresmennene og sa: Disse mennene skaper stor uro i byen vår. De er jøder, og de forkynner skikker som vi ikke har lov til å ta imot eller leve etter, vi som er romere. Folkemengden reiste seg også imot dem. Styresmennene rev da klærne av dem og befalte stokkeslag. Da de hadde gitt dem mange slag, kastet de dem i fengsel, og befalte fangevokteren å passe godt på dem. Da han fikk en slik ordre, satte han dem i det innerste fangerommet og satte føttene deres fast i stokken. Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem. Da kom det med ett et sterkt jordskjelv, så fengselets grunnvoller ristet. Og straks sprang alle dørene opp, og lenkene falt av alle fangene. Fangevokteren for da opp av søvne. Da han så at dørene til fengselet sto åpne, trakk han sverdet og ville ta sitt liv, for han trodde at fangene var rømt. Men Paulus ropte med høy røst og sa: Gjør ikke deg selv noe ondt! For vi er her alle. Han ba da om lys, løp inn og falt skjelvende ned foran Paulus og Silas.Så førte han dem ut og spurte: Herrer! Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus! De talte da Herrens ord til ham og til alle som var i hans hus. Og samme time på natten tok han dem med seg og vasket dem etter slagene. Og straks ble han døpt med alle sine. Han førte dem opp i sitt hus og dekket bord for dem. Og han gledet seg, etter at han med hele sitt hus var kommet til troen på Gud. Da det var blitt dag, sendte styresmennene bud med rettstjenerne og sa: Sett disse mennene fri! Fangevokteren fortalte dette til Paulus: Styresmennene har sendt bud om at dere skal bli satt fri. Kom nå ut og dra bort med fred!”(Ap. Gjerninger 16:20-36)

    Paulus og Silas lovpriste Gud midt i sine vanskeligheter, og Gud grep inn med sin undergjørende kraft.

    Det beste du kan gjøre i en vanskelig situasjon, er å take og lovprise Gud. Vær da klar over at du priser ikke Gud på grunn av situasjonen du er kommet oppi, men på tross av den!

    David har mye å lære oss når det gjelder dette. Derfor bør vi lese mye i Salmene og se hvordan David hadde lært seg å lovprise Gud under alle forhold.

     


    8. TILBEDELSE


    A. Tilbedelse er den høyeste form for bønn



    Tilbedelse er den absolutt høyeste og sterkeste formen for bønn. Fordi her kan vi gå rett inn i Guds nærhet og få en smak av den evige himmelske verden.

    “Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød. Og vi har en stor prest over Guds hus. Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann.”
    (Hebreerne 10:19-22)

    Tilbedelse er å elske, ære og beundre Gud for den Han er! I tilbedelse gir du kjærlighet - og mottar kjærlighet. Du har hjertekontakt med Gud i Ånden, og du blir én Ånd med Herren Jesus!

    Derfor går tilbedelsen enda dypere enn lovprisningen. Den som tilber Gud er full av ærbødighet, hengivenhet og hellig beundring. I tilbedelse går vi inn i Guds nærhet på en slik spesiell måte at vi ofte kan være helt stille i Hans nærvær. Vi rører da ved Guds hjerte og vesen.

    “Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham.”(1 Korinter 6:17)

    Tilbedelse er et intimt kjærlighetsforhold, mellom deg og Jesus!

    Når vi kommer til himmelen en dag, vil det ikke være behov for verken Åndens gaver, troens bønn, forbønner eller påkallelser. Der vil vi være i Guds nærhet hele tiden, og vi vil oppleve den beste kjærlighet, fred, glede, lykke og harmoni.

    Det eneste som vil forbli, og som også vil øke i Guds nærhet - vil være vår lovprisning og tilbedelse til Gud den allmektige og Hans sønn Jesus!

    “De fire livsvesener, hvert enkelt av dem, har seks vinger. Og de er fullsatt av øyne, både rundt om og under vingene. Natt og dag sier de uten opphold: Hellig, hellig, hellig er Herren Gud, Den Allmektige, han som var og som er og som kommer! Og når de fire livsvesener gir pris og ære og takk til ham som sitter på tronen, han som lever i all evighet, da faller de tjuefire eldste ned for ham som sitter på tronen, og tilber ham som lever i all evighet, og kaster sine kroner ned for tronen og sier: Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få lovprisningen og æren og makten. For du har skapt alle ting, og på grunn av din vilje ble de til og ble de skapt.”(Åpenbaringen 4:8-11)

    “Deretter så jeg - og se: En stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag og stammer og folk og tungemål. De sto for tronen og for Lammet, kledd i lange, hvite kapper, og med palmegreiner i sine hender. Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. Alle englene sto omkring tronen og om de eldste og om de fire livsvesener, og de falt ned for tronen på sitt ansikt og tilba Gud, og sa: Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen.”(Åpenbaringen 7:9-12)


    B. Vi må tilbe fra vår ånd

    En annen viktig sannhet er at vi må lære å tilbe fra vår ånd. Gud ser etter tilbedere som vil tilbe Ham i ånd og sannhet.

    “Men den time kommer, og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet. For det er slike tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.”(Johannes 4:23-24)


    Tilbedelse er den beste måten å kommunisere med Gud på, fordi dette er Hans "bølgelengde". Jo mer du tilber Gud i ånden, jo lettere vil det være for Ham å tale til deg og veilede deg. Du må derfor leve ditt daglige liv i tilbedelse!

    “Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere…” (Jakob 4:8)

    C. Du får ny kraft ved å tilbe Herren


    “Vet du det ikke, eller har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett, han blir ikke utmattet, hans forstand er uransakelig. Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. Gutter blir trette og utmattet, og unge menn snubler. Men de som venter på Herren, får ny kraft. De løfter vingene som ørner. De løper og blir ikke utmattet, de går og blir ikke trette.”(Jesaja 40:28-31)

    Gutter og unge menn er veldig sterke, aktive og full av energi og vitalitet. Men selv de har sin begrensning.

    Men de som venter på Herren får ny kraft!

    I tilbedelse går du innfor Guds trone. Der forblir du og venter du til Han får tale til deg og gi deg ny kraft og styrke. Det er svært viktig å bli værende i Guds nærvær, for å lytte og høre hva Han sier til oss, og å motta visdom, kraft og salvelse fra Ham.

    Det er dette vi gjør når vi "venter på Herren".

    Gud er din kraftkilde. Du bør derfor gjøre deg avhengig av å leve i Hans nærvær.
    Begynn å leve et liv i tilbedelse og det vil gi deg overskudd hver dag av livet ditt!

    “For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øyne, for han er ved min høyre hånd så jeg ikke skal rokkes.”
    (Ap gjerninger 2:25)

    Det er en stor forskjell på en ørn og en kråke... Vær derfor som ørnen...

     

     

  • Guddommelig Helbredelse


     

    INNLEDNING:

    “Jesus sa da til de judeerne som var kommet til tro på ham: Dersom dere blir i mitt ord, da er dere i sannhet mine disipler. Og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.”    (Johannes 8:31-32)

     

    Jesus sier at det er bare den sannhet som vi kjenner som setter oss fri. Derfor er det svært viktig at du kjenner sannheten. Sannheten vil ikke sette deg fri hvis du ikke kjenner den. Du vet, verden er full av bøker med all form for kunnskap, men de kan ikke hjelpe deg det minste hvis du ikke leser dem!

    Det er på nøyaktig samme måte med Guds Ord. Det ikke bare inneholder sannheten, men det er sannheten. Vi trenger å kjenne denne sannheten, slik at den får sette oss fri.

     

    “Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet.” (Johannes 17:17)

     

    Også når det gjelder spørsmål om guddommelig helbredelse, må vi ha vår fundament i Guds Ord. Vi kan ikke vite hva som er rett eller galt i forhold til guddommelig helbredelse, med mindre vi vet hva Guds Ord sier om det. La oss derfor gå inn i Guds Ord med et åpent sinn og åpent hjerte - for å se hva sannheten er om guddommelig helbredelse...

     



    1. GUD KAN HELBREDE!

     

     


    (1 Mosebok 1)
    Bibelen er en bok full av mirakler. Gud er miraklenes Gud. Helt fra skapelsen kan vi lese om hvordan Gud kan gjøre umulige ting! Ingenting er umulig for Gud. Gud kan!

     

    “Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg?” (Jeremia 32:27)

     

    Det er ufattelig stort å tenke på hvordan Gud skapte hele verden med bare noen setninger! Hele livet er et stort under - et mirakel skapt av Gud. Tenk på hvordan Gud kunne se ned i det tomme hav og si: "Det vrimle av liv!” Og det ble så mye liv i havet at folk har skrevet millioner av bøker om livet i havet, og folk studere og tar sine doktorgrader bare av å forske på et lite område av alt liv som oppsto i havet!

    Men Gud så også på himmelen og sa: "Det vrimle av liv!" Det ble så mange fugler at mange mennesker farter rundt hele livet for å studere fugler, fuglearter og fuglefjell. Det var virkelig et stor overnaturlig mirakel da Gud skapte jorden. Han talte og det skjedde!

     

    “For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.” (Salme 33:9)

     

    Så skapte Gud mennesket, som selve kronen på verket! Tenk hvor fantastisk vi er skapt! Vi er et produkt av Guds mesterlige skaperevne og allmakt. Mennesket er et utrolig underverk, skapt i Guds bilde.

     

     “Og Gud Herren formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel.” (1 Mosebok 2:7)

     

    Når vi tenker på alt dette, forstår vi at Gud er mektig nok til å helbrede folk fra en hvilken som helst sykdom! Eller skulle det være lettere å fullføre skapelsen av jorden på seks dager, enn det er å helbrede oss fra våre sykdommer og smerter?

     

    Han som skapte oss, kan også reparere oss! Vi vet at enhver bilfabrikk kan fikse og reparere sine egne produkter. Skulle så Gudvære ute av stand til å reparere sitt eget ”produkt”? Gud kan helbrede oss fra hva som helst! Alt er mulig for Gud!

     

    “Jesus så på dem og sa: For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. For alt er mulig for Gud!”(Markus 10:27)

     

     



    2. GUD VIL HELBREDE!

     

     

     

     

    A: Vi må vite hva som er Guds vilje

     

     

    “Derfor har vi heller ikke holdt opp med å be for dere, like fra den dagen vi fikk høre om det. Vi ber om at dere må fylles med kunnskap om Guds vilje i all åndelig visdom og forstand, så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham i alle ting, ved at dere bærer frukt og vokser i all god gjerning gjennom kunnskapen om Gud.” (Kolosserne 1:9-10)

     

    Gud ønsker å fylle oss kunnskap om Hans vilje i all åndelig visdom og forstand. Du skjønner, det er ikke nok for oss å vite at Gud kan helbrede. Din tro kan ikke fungere på dette området med mindre du vet om Gud vil! Tro er full visshet, og man kan ikke ha full visshet før man vet.

     

    “Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser.” (Hebreerne 11:1)

    Bibelen sier videre:  "... dersom vi ber om noe etter Hans vilje, da vet vi at Han hører oss." (1 Johannes 5:14-15)

     

    Vi må derfor vite om Gud ønsker å helbrede. Da først kan vi få våre bønneemner oppfylt hos Ham!

     

    Guds Ord forteller oss at når vi ber til Gud (f.eks. om helbredelse) må vi be og be i tro, uten tvil! Den som tviler kan ikke vente å motta noe fra Gud!

     

    “Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på havet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier.” (Jakob 1:6-8)

     

    "Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud må tro at han er,til  og at han lønner dem som søker ham!" (Hebreerne 11:6)

    Derfor trenger du å kjenne svarene på følgende spørsmål:


    - Er det Guds vilje å helbrede deg?
    - Er det Guds vilje å helbrede enhver syk person?
    - Vil Gud bare helbrede noen utvalgte?
    - Eller vil ikke Gud helbrede noen i det hele tatt?

    Bibelen snakker mye om hvor viktig det er å lære å kjenne Guds vilje. Vi skal la oss bli forvandlet ved fornyelsen av sinnet, slik at vi kan bedømme hva som er Guds vilje. Dette inkluderer å vite hva som er Guds vilje når det gjelder guddommelig helbredelse!

     

    “Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.” (Romerne 12:2)

     

     


    B: Gud er vår lege

     


    Da Gud åpenbarte seg for Moses i den brennende busken, åpenbarte Han sitt navn. Dette er veldig interessant, for i Guds navn finner vi også Guds natur og personlighet.

     

    “Da sa Moses til Gud: Men når jeg nå kommer til Israels barn og sier til dem: Deres fedres Gud har sendt meg til dere! - og de så spør meg: Hva er hans navn? - Hva skal jeg da svare dem? Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere. Så sa Gud til Moses: Så skal du si til Israels barn: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere. Dette er mitt navn til evig tid. Det skal de kalle meg fra slekt til slekt.”(2 Mosebok 3:13-15)

     

    Legg merke til hva Gud sier i vers 14. Guds navn er "JEG ER" (på hebraisk: YHWH - YaHWeH).
    Gud er den samme i går, i dag og til evig tid. Hans navn og personlighet er alltid den samme.
    Gud er, og Han vil aldri forandre seg.

    I denne sammenheng er det veldig interessant å se at Gud også sier han er vår lege!     (2 Mosebok 15:26)

    "For Jeg er Herren din lege" (på gresk «Yahwe Rafa").
    - Yahwe: Guds namn = Jeg er Herren!
    - Rafa: Tillegsnamn = Din lege!


    Her utdyper Gud mer av sitt navn, og dermed Hans personlighet og natur! Han er en lege!

    Gud åpenbarte seg på denne måten til Israels folk, fordi han ville de skulle kjenne Hans natur som vår lege. Han er den evige lege for vår ånd, sjel og kropp!

     

    Har du noen gang hørt om en lege som ikke ønsker å helbrede de syke? Er det noen lege med all den kunnskap og evne, som sier nei til en syk person? Nei, enhver normal lege gjør sitt ytterste for at pasientene skal bli frisk igjen. Og Gud er den dyktigste, kjærligste og mest barmhjertige lege som finnes! Om det er noen lege som virkelig bryr seg om syke mennesker det er Gud vår Far!

    Men hva med egypterne? Vi leser i disse versene at Gud la sykdommer på egypterne - hva med det?

    Ja, vi leser at Gud førte sykdommer på egypterne, men de sto imot Gud og Hans folk Israel. Derfor måtte Gud straffe dem i den situasjonen! Men dette betyr ikke  dermed at Gud pleier å straffe sitt folk med sykdommer!

    Guds navn beskriver også Guds evige og uforanderlige natur. Gud åpenbarer sin vilje for sitt folk her, og den har aldri blitt forandret! Tror du Gud er mindre interessert i oss, hans egen menighet som er kjøpt av Jesu blod? Nei, aldri! Hvis Hans vilje for Israel var at de skulle leve et sunt liv, er det også Hans vilje for oss i dag!

     “I førti år forsørget du dem i ørkenen. De manglet ikke noe. Deres klær ble ikke utslitt, og føttene ble ikke hovne.”     (Nehemja 9:21)

     

    Siden Gud viste slik godhet og barmhjertighet på Israels barn i ørkenen, så hva med oss? Vi lever i den nye pakt - som hviler på enda bedre løfter!

     

    “Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.” (Hebreerne 8:6-7)

    Gud vil at vi skal forstå at han alltid jobber for oss, og ikke mot oss! Han er vår lege! Han driver med både åndelig, mental og fysisk helbredelse!

     

    “Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle hans velgjerninger! Han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunnhet og barmhjertighet. Han som metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen likesom ørnen. Herren handler rettferdig, han gir rett til alle undertrykte.” (Salme 103:2-6)

    - Åndelig helbredelse: "som tilgir all din synd”.
    - Sjelelig (mental) helbredelse: "metter din sjel med det som godt er, så du blir ung igjen...”
    - Fysisk helbredelse: "som leger alle dine sykdommer."

    Vi ser de samme løftene i Det nye testamente. Paulus beskriver Guds omsorg for ånden, sjelen og kroppen.

    “Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme! Han er trofast som kaller dere, han skal òg gjøre det.” (1 Tessaloniker 5:23-24)

    Vi har enda sterkere eksempler fra Bibelen på at Gud er en barmhjertig og mesterlig lege. Han gjør mer enn bare å helbrede. Han ønsker å holde sykdom borte fra oss!

    “Dere skal tjene Herren deres Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra deg. Det skal ikke være noen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar. Dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.” (2 Mosebok 23:25-26)  

    C: ALLE Guds løfter tilhører oss

     

    Kanskje du sier disse skriftstedene er ikke nok til å overbevise deg? Alle disse versene er i detGamle Testamentet, så hvordan kanvi bruke løfter som Gud ga til folket iIsrael?

    La oss se på noen vers fra Det Nye Testamentet, som forteller oss atalle Guds løfter tilhører oss i Jesus Kristus! 

    “For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som ble forkynt blant dere ved oss - ved meg, Silvanus og Timoteus - han er ikke ja og nei, men ja er det blitt i ham! For så mange som Guds løfter er, i ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.” (2. Korinter 1:19-20)

     “Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?” (Romerne 8:32) 

    “Ettersom hans guddommelige makt har gitt oss alt som tjener til liv og gudsfrykt, ved kunnskapen om ham som har kalt oss ved sin egen herlighet og kraft, og gjennom dette har gitt oss de største og mest dyrebare løfter, for at dere ved dem skulle få del i guddommelig natur, etter at dere har flyktet bort fra fordervelsen i verden som kommer av listen.” (2 Peter 1:3-4) 

    “Men nå har Kristus fått en så mye bedre prestetjeneste, likesom han også er mellommann for en bedre pakt, som er lovfestet på bedre løfter.” (Hebreerne 8:6)
     
     

    D: Gud er en god far


    ”Vel, disse versene er likevel ikke nok til å overbevise meg”, sier du kanskje? La oss da se på en annen viktig sak. Hva sier Bibelen om Guds ”farshjerte”?

    Først kan vi se at Gud har gitt alle som har tatt imot Jesus rett til å bli Guds barn.

    “Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.” (Johannes 1:12)

    Hvordan er en god fars forhold til sine barn?
    Hvordan er din beste ønsker for dine barn?

    “Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.” (3 Johannes vers 2)

    Er ikke dette hva alle gode foreldre ønsker for sine barn? Eller kjenner du noen foreldre som ønsker at deres egne barn skal være syk og ha smerter? Er kanskje du en slik far eller mor?

    Svaret er selvsagt: NEI!

    Likevel er det noen kristne som tror at Gudnoen ganger ønsker å straffe sine barn med sykdom, slik at vi ikke blir stolte og hovmodige og tenker for høye tanker om oss selv. De tror at Guds mening med sykdom er å prøve vår tro og holde oss ydmyke!

    Andre sier at sykdom er en velsignelse fra Gud, som lærer oss ”lidelsens vei” - slik at vi kan forstå andre som er syke!

    Men hva sier Jesus om dette? Hvordan skildrer Jesus Guds farshjerte?

    “Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!”(Matteus 7:7-11)

    Jesus sier at når selv vi som er onde, vet å gi gode gaver til barna, hvor mye mer skal deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber Ham (vers 9)

    Er det ikke Gud selv som har lagt ned farskjærlighet og det såkalte morsinstinkt i våre hjerter, slik at vi alltid gjør det beste for våre barn? Hvordan kan Gud være forskjellig fra dette, siden Han skapte osspå denne måten?

    “All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.” (Jakob 1:17)

    Kun gode gaver kommer fra Gud! En annen oversettelse sier at "det er ingen endring mellom lys og mørke i Ham..." Gud er ikke både god og ond. Han er bare god! 

    Og kom ikke å si at sykdom er en god ting! Hvorfor slåss da legevitenskapen mot det, hvis det er bra? Og hvorfor helbredet Jesus de syke, dersom sykdom er noe godt som kommer fra Gud? Jesus helbredet jo de syke overalt hvor Han kom. Jobbet Jesus imot Guds vilje? 

    “Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.”  (Markus 6:56)

    “Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert!” (Jesaja 5:20)

    Guds tanker for oss er bare gode tanker, ikke tanker av ondskap!

    “For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.” (Jeremia 29:11)

    Dersom sykdommer ikke er onde, så hva er ondt?


    E: Det er ikke Guds vilje som rår på jorden i dag

    Jesus forteller oss mere om Guds farshjerte og vilje for sine barn, da han lærte oss å be slik:
    "Fader vår, du som er i himmelen, La ditt navn holdes hellig. La ditt rike komme. La din vilje skje på jorden som i himmelen... " (Matteus 6:9-10)

    Vi skulle be om at Guds vilje må skje på jorden som i himmelen. Dette må bety at Guds vilje ikke skjer her nede! La oss stille oss selv noen spørsmål:

    - Er det noen som lider i himmelen?
    - Er det noe krig og vold i himmelen?
    - Er det noe sykdom og smerte i himmelen?
    - Er folk ensomme og fulle av frykt i himmelen?
    - Er det noen barn som blir drept av bomber i himmelen?                                                                                                       - Blir små barn påkjørt av biler, busser og tog i himmelen?

    Svarene er enstemmige: NEI, NEI, NEI!

    Så da kan heller ingen av disse tingene være i samsvar med Guds vilje! Siden Guds vilje rår i himmelen, og vi skulle be om at det skal bli likeledes på jorden, må jo det bety at ingen sykdom og ingen smerter er Guds vilje! Det er ikke bra i Guds øyne at folk er syke og lider med frykt og smerte. Gud er en god Gud!

    Vi må forstå at det er djevelen som styrer denne kalde, grådige og voldelige verden! Det er djevelens vilje som rår her nede - ikke Guds vilje. Satan er "denne verdens gud".     

    “For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.” (2 Korinter 4:4) 

    Er det Gud som driver og forblinder de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet? Lar Han sin enbørne sønn, det dyrebareste Han eide, komme og dø for alle mennesker – for samtidig å forblinde de vantro, slik at de ikke kan ta imot?

    NEI! Det er klart at denne verdens gud, ikke er Himmelens Gud. Det står jo også gud med liten ”g”. Det er altså djevelen som er denne verdens gud.

    “Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.” (Efeserne 2:1-3)

    Hadde Guds vilje rådet på jorden, trengte vi ikke å be!!

    Derfor søker Gud etter et folk som tror og ber, og dermed frigjør Guds vilje på jorden! Vi trenger å forstå at tro og bønn forløser Guds vilje!

    “…og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.” (2. Krøniker 7:14)
     


    3. GUDS VILJE ER ÅPENBART GJENNOM JESUS

     


    A: Jesus har vist oss hvem Faderen er

    "Ingen har noensinne sett Gud. Men den enbårne Sønn, som sitter ved Faderens høyre hånd, har vist oss hvem han er. " (Johannes 1:18)

    Ved å studere Jesu liv og tjeneste, kan vi danne oss et godt bilde av hvordan Gud er og hvem Han er. Dette vil også hjelpe oss å forstå hvordan Gud ser på sykdom og helbredelse.

    Jesus la sine egne tanker og meninger til side og levde et liv i full innvielse, total overgivelse og dedikasjon til sin Far.

    “For jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt meg.” (Johannes 6:38)

    Jesus gjorde bare ting som Faderen viste Ham. Dette betyr athver god gjerning Jesus gjorde var en direkte åpenbaring av Guds vilje!

    “Det var en mann der som hadde vært syk i trettiåtte år. Jesus så ham ligge der, og visste at han hadde vært syk i lang tid. Han sa da til ham: Vil du bli frisk? Den syke svarte ham: Herre, jeg har ingen til å kaste meg ut i dammen når vannet blir opprørt. Og i det samme jeg kommer, stiger en annen ned før meg. Da sier Jesus til ham: Stå opp, ta båren din og gå! Og straks ble mannen frisk, og han tok båren sin og gikk.

    Men det var sabbat den dagen. Judeerne sa da til ham som var blitt helbredet: Det er sabbat, og du har ikke lov til å bære båren. Men han svarte dem: Han som gjorde meg frisk, sa til meg: Ta båren din og gå! De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta den og gå? Men han som var blitt helbredet, visste ikke hvem det var. For Jesus hadde trukket seg tilbake, da det var mye folk til stede. Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg. Mannen gikk bort, og han fortalte til judeerne at det var Jesus som hadde gjort ham frisk.

    Og derfor forfulgte judeerne Jesus, fordi han gjorde dette på en sabbat. Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud. Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham.

    Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.” (Johannes 5:5-30)

    Hele Treenigheten var forent i Jesu tjeneste.

    “og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.”
    (Ap gjerninger 10:38)

    Her ser vi svært tydelig Guds vilje. Grunnen til at Jesus helbredet alle menneskene var at Gud var med Ham! Gud hadde salvet Jesus med Den Hellige Ånd. Hele treenigheten var involvert!

    Overalt hvor Jesus kom, skjedde det samme: han helbredet all sykdom blant folk! Dette skjedde overalt  hvor Jesus kom: i byene, i landsbyene, på de støvete veiene - ja hvert et sted Jesus passerte!

    “Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet.” (Markus 6:56)

    Disse ordene sikter ikke bare til en bestemt hendelse eller en unntakssituasjon i departementet Jesu tjeneste. Nei, dette er en generell beskrivelse av Jesu tjeneste! Dette var "Jesu varemerke” – og er det samme den dag i dag!

    Legg merke til at alle som rørte ved ham, ble helbredet! Det var ingen form for utvelgelse.
    Jesus sa aldri: "Jeg kan helbrede ham, jeg kan helbrede de der borte også, men jeg vil ikke helbrede deg". Han gikk aldri gjennom folkemengden for å velge bare de som var "nok hellig" for å bli helbredet! Nei, helbredelsen fløt fritt til alle som trengte den. Det var tilmed ”selvbetjening på mirakelkraften”!

    Rett etter at Jesus ble døpt av Johannes (døperen) i elven Jordan, forkynner han hvorfor han er kommet. Dermed erklærer Han hensikten med sitt komme og virke.

    “Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren.” (Lukas 4:18-19)

    Hva var ”ingrediensene” som Jesus lister opp her:
    - Frelse og velsignelse (forkynne evangeliet for fattige)
    - Helbredelse (for blinde at de skal få syn)
    - Befrielse (forkynne for fanger at de skal få frihet, sette undertrykte fri)
    - Frelse og tilgivelse (forkynne et nådens år fra Herren)

    Jesus beskriver også Hans kall og tjeneste veldig tydelig til disiplene av døperen Johannes.

    “Og Johannes’ disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av disiplene sine til seg, og han sendte dem til Herren for å spørre: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til deg og sier: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen? Nettopp da helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga han synet. Og Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell Johannes det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde reises opp, og evangeliet forkynnes for fattige, og salig er den som ikke tar anstøt av meg.”(Lukas 7:18-23)

    - De blinde ser
    - De lamme går
    - De spedalske renses
    - De døve hører
    - De døde står opp
    - Evangeliet blir forkynt blant de fattige

    Legg merke til at Jesus var midt i sin gjerning med å helbrede de syke mens han talte disse ord. Så Johannes 'disipler kunne både se og høre...

    Jesus sier noe svært alvorlig i vers 23: "... og salig er den som ikke tar anstøt av meg."
    Dette betyr at hvis du tar anstøt av helbredelser og mirakler – da tar du anstøt av Jesus selv!
    Hvordan kan du elske en person mens du samtidig forakter hans måte å handle på, eller hva han står for? Det er skrevet mer enn 40 ganger i de fire evangeliene at Jesus helbredet allesom var syke eller besatte av onde ånder!

    Tror vi på dette? Er Jesus den samme i dag, eller har Han forandret seg?

    “Da han gikk ned fra fjellet, fulgte mye folk ham. Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du gjøre meg ren. Jesus rakte ut hånden, rørte ved ham og sa: Jeg vil, bli ren! Og straks ble mannen renset for sin spedalskhet.”(Matteus 8,1-3)

    Her ser vi en spedalsk mann som kom til Jesus for å bli helbredet. Denne mannen visste at Jesus kunne helbrede, så spørsmålet var om Han ville?

    Svaret fra Jesus skulle kaste bort hver liten tvil: "Jeg vil! Bli renset!"
    Hvis Jesus var villig til å helbrede denne spedalske, vil Han helbrede alle syke,
    for Gud gjør ikke forskjell på folk!

    “For Gud gjør ikke forskjell på folk,”(Romerne 2:11)

    “Og dere herrer: Gjør likedan mot dem, så dere lar være å bruke trusler. Dere vet jo at både de og dere selv har den samme Herre i himmelen, og han gjør ikke forskjell på folk.”(Efeserne 6:9)
     

    B: Hvordan så Jesus på sykdom - Hvordan omtalte Han helbredelse?

    La oss først ta en titt på hvordan Jesus snakket om sykdom:

    “En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. Og se, det var en kvinne der som hadde hatt en vanmaktsånd i atten år. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa til henne: Kvinne, du er løst fra din vanmakt. Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud. Da tok synagogeforstanderen til orde - han var harm fordi Jesus helbredet på sabbaten - og han sa til folket: Det er seks dager til å arbeide på, kom derfor på dem og bli helbredet, og ikke på sabbaten. Men Herren svarte ham og sa: Hyklere! Løser ikke hver av dere oksen eller eselet fra krybben på sabbaten og leier dem ut så de får drikke? Men denne, en Abrahams datter, som Satan har bundet, tenk i atten år, skulle ikke hun bli løst av dette båndet på sabbatsdagen?” (Lukas 13:10-16)

    Jesus kaller her sykdom for en vanmakt - en lenke fra Satan. Legg merke til at Jesus sa det var Satan som hadde bundet henne, og ikke Gud!

    SYKDOM er ikke fra Gud, men fra djevelen!

    Satan er en tyv, som kommer til å stjele, drepe og ødelegge - men Jesus kom for å gi oss liv, og liv i overflod! Kan du se den store kontrasten?

    “Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.”(Johannes 10:10)

    Derfor, aldri la djevelen stjele ditt liv eller din helse fra deg!
     
    Bibelen beskriver også situasjonen av å være syk som å være "underkuet av djevelen".

    “og taler om at Gud salvet Jesus fra Nasaret med Den Hellige Ånd og kraft, han som gikk omkring og gjorde vel og helbredet alle dem som var underkuet av djevelen, fordi Gud var med ham.” (Ap gjerninger 10:38)

    Så sannheten er at Satan er den som legger sykdom på mennesker, mens Gud er den som helbreder og sette mennesker fri!

    Noen mennesker, også kristne, prøve å fremstille det motsatte bilde av hva vi leser i dette verset. De sier at Gud kan legge sykdom på oss for å tukte oss og gjøre oss ydmyke. Men når Gud helbreder folk og forløser mirakler i dag, blir de gjerne skeptiske og sier at også djevelen kan utføre mirakler.

    Vel, da gjør man Gud til den som undertrykker oss, og djevelen til den som helbreder! Det er helt motsatt av hva dette skriftstedet sier!

    Det er all god gave som kommer fra Himmelen, fra Lysenes Far. I Ham er det ingen skiftende skygge . Gud er ikke både ond og god!

    “All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra lysenes Far. Hos ham er ingen forandring eller skiftende skygge.”(Jakob 1:17)

    Er sykdom en god gave?

    Så hva vil du tro: Bibelen eller noen skeptikere? Valget er ditt...   
     

    La oss nå ta en titt på hvordan Jesus taler om helbredelse:

    “Så gikk han videre og kom til synagogen deres. Og se, der var en mann som hadde en vissen hånd. Og de spurte ham: Er det tillatt å helbrede på sabbaten? Det var for å få noe å anklage ham for. Men han sa til dem: Hvem blant dere som har en sau, ville vel ikke gripe fatt i den og dra den opp, dersom den falt ned i en grøft på en sabbat? Hvor mye mer verd er ikke et menneske enn en sau! Så er det da tillattå gjøre godt på sabbaten. Så sier han til mannen: Rekk hånden ut! Og han rakte den ut, og hånden ble frisk igjen som den andre. Men fariseerne gikk ut og la planer mot ham om å få ryddet ham av veien. Men da Jesus fikk vite det, dro han bort derfra. Mange fulgte ham, og han helbredet dem alle.” (Matteus 12:9-15)

    "... Derfor er det tillatt å gjøre godt på sabbaten."

    Jesus taler om helbredelse som "å gjøre godt". Det var helt uaktuelt å la denne mannen forbli i sykdommen sin - selv om det var på sabbaten! Jesus er ikke en av dem som nøler og vente til neste dag.

    ”Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte. Der var det en mann med en vissen høyrehånd. De skriftlærde og fariseerne voktet på Jesus for å se om han ville helbrede på sabbaten, for å finne noe å anklage ham for. Men han visste hva de tenkte, og sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram! Og han reiste seg og kom fram. Jesus sa da til dem: Jeg spør dere: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ødelegge det? Han så omkring på dem alle og sa til mannen: Rekk hånden ut! Han gjorde det, og hånden hans ble frisk.” (Lukas 6:6-10)

    Jesus snakket om helbrede de syke som "å gjøre godt” og å unnlate å helbrede som "å gjøre ondt". Han snakker om helbredelse som "å redde liv", mens han kaller det motsatte handlingen "å ødelegge liv". Kan du finne den mer tydelig uttalt fra Jesu egen munn?

    Så hvis Gud er den som gjør folk syke, mens Jesus gikk rundt og helbredet folk, så er
    jo Guds rike kommer i strid med seg selv! Og hvordan kan et rike i strid med seg selv bli stående?

    “Men han visste hva de tenkte, og sa til dem: Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og hus faller på hus. Men om nå Satan er kommet i strid med seg selv, hvordan kan da hans rike bli stående? Dere sier jo at det er ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut! Men er det ved Be’elsebul jeg driver de onde åndene ut, ved hvem er det da deres egne sønner driver dem ut? Derfor skal de være deres dommere! Men er det ved Guds finger jeg driver de onde åndene ut, da er jo Guds rike kommet til dere.”(Lukas 11:17-20)

    ”De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler.” (Markus 7:37)

    Alle som så Jesus "in action" snakket om hans gjerninger som gode gjerninger! Skulle det være annerledes i dag? Er ikke helbredelse fortsatt en god gjerning?



    C: Jesus ber oss følge i Hans fotspor


    "Den som sier at han blir i Ham, han er også skyldig til å vandre slik Han vandret..." (1 Johannes 2:6)

    I 1978 oversettelsen står det: ”Den som sier at han er i Ham, må leve slik Jesus levde…”
    Vi må leve på samme måte som Jesus levde her på jorden og gjøre de samme tingene som Han gjorde. Vi vet at helbredelse var noe av det viktigste i Jesu tjeneste. Hvis vi leser de fire evangeliene, ser vi at det var to ting som Jesus gjorde mer enn alle andre ting:

    1)   Han underviste om Guds rike!

    2)   Han helbredet de syke!

    Vi må gjøre det samme hvis vi sier vi blir i Ham!

    “Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som tror på meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.” (Johannes 14:12)

    Jesus befaler sine disipler til å gjøre de samme gjerninger som Han gjorde. Jeg mener, dette er virkelig kraftig kost! Dette inkluderer å forkynne evangeliet, helbrede de syke, kaste ut demoner, undervise, bønn, tilbedelse, hjelpe de fattige etc.

    Noen kristne har noen store ideer om hva disse "større gjerninger" er. Jeg tror vi bør først begynne å gjøre de samme gjerninger som Jesus gjorde, fordi de er virkelig sterke og store nok! Den dagen vi har gjort like mye som Han gjorde, da kan vi kanskje tenke på hva de ”større gjerninger” er…..

    Vi er kalt til å helbrede de syke - i Jesu navn!

    “Peter og Johannes gikk sammen opp til templet ved bønnens time, som var den niende. Og en mann som hadde vært lam fra mors liv av, ble båret dit. Hver dag la de ham ved den tempeldøren som kalles Den fagre, for at han skulle be dem som gikk inn i templet, om almisse. Da han så Peter og Johannes på vei inn i templet, ba han om en almisse. Peter så fast på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss! Han så da oppmerksomt på dem i håp om å få noe av dem. Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn - stå opp og gå! Og han grep hans høyre hånd og reiste ham opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, og han sprang opp og sto og gikk omkring. Og han fulgte dem inn i templet, hvor han gikk omkring og sprang og lovpriste Gud. Og hele folket så ham gå omkring og love Gud.” (Ap gjerninger 3,1-9)

    Det du har, det skal du gi! Peter og Johannes hadde ikke sølv eller gull. Men de hadde kontakt med Jesus, og de var fulle av Guds kraft! Dette har også vi, og vi må gi det til lidende mennesker.

    Helbredelse er en del av misjonsbefalingen. Vi skal legge hendene på de syke, og de skal bli helbredet!

    “Og han sa til dem: Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst; men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med nye tungemål. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet.” (Markus 16:15-18)

    Er ikke dette sterke nok bevis for at Gud ønsker å helbrede alle?
     

    Hvis det var slik at Gud bare ønsket å helbrede noen, kunne vi ikke ta sjansen på å be for de syke i det hele tatt. Hva om vi ba for noen av dem Gud ikke ønsker å helbrede?... Tenker vi oss om, finner vi ut hvor dåraktige slike tanker er... 

     

     

    4. HELBREDELSE ER INKLUDERT I FORSONINGEN!

     

    A: Forbilder fra den gamle pakt


    La oss ta en titt på noen forbilder på Forsoningen fra Det Gamle Testamentet.

    “Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden. Prestene og levittene ble gjort til skamme, så de helliget seg og førte fram brennoffer til Herrens hus. De stilte seg på sin plass, som det var foreskrevet dem, etter Guds mann Mose lov. Og prestene stenket blodet som levittene rakte dem. For det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg. Derfor utførte levittene slaktingen av påskelammene for alle dem som ikke var rene, så de kunne hellige dem for Herren. For en mengde av folket, mange fra Efra’im og Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men åt påskelammet uten å akte på det som var foreskrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Herren, som er god, vil tilgi hver den som har vendt seg av hele sitt hjerte til å søke Gud Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er ren slik som helligdommen krever det. Og Herren bønnhørte Hiskia og helbredet folket.” (2 Krøniker 30:15-20)

    Gud helbredet folket fordi de hadde ofret Påskelammet. Dette er et bilde på Forsoningen. Vi vet at Jesus ervårt Påskelam, som ble ofret for vår skyld!

    “Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Johannes 1:29)

    “…For vårt påskelam er slaktet, Kristus.” (1 Korinter 5:7)

    Vi har enda et bilde på Forsoningen fra Det gamle testamente.

    “Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses ba for folket. Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en merkestang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. Så laget Moses en kobberslange og satte den på en merkestang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.”(4 Mosebok 21:7-9)

    Gud helbredet alle som "så på" Kobberslangen. Dette er et åndelig forbilde på å se på Jesus. Når vi i tro ser på Jesus, vil vi bli helbredet! Kobberslangen symboliserte Jesu legeme opphengt på korset. Våre helbredelse, både åndelig, sjelelig og fysisk, kommer fra en åpenbaring av Jesus og identifisering med Ham korsfestet!

    ”Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.”(Johannes 3:14-15)

    Kanskje du nå vil si at disse versene taler om frelse og evig liv, og ikke om guddommelig helbredelse? Ja det er sant nok, men da vet du ikke hva frelse og evig liv egentlig er! Hvis vi ser på oversettelsen av det greske ordet "Soteria" som ordet frelse er oversatt fra, vil vi få en ny åpenbaring om hva sann frelse er:

    ”Frelse (gresk: Soteria) betyr å berge liv, redde fra fare, frelse fra sykdom og pest, bevares hel og intakt. Roten av ordet kan oversettes med å bevares hel, frisk og uskadd...” (Kilde: Studiebibelen).



    B: Jesaja 53!


    Hva må vårt fokus være på når vi ser på Jesus for å bli helbredet?

    Å, det er så enkelt - men også så sterkt: Vi må se at våre sykdommer ligger på Jesus der Han henger på korset!

    La oss derfor gå inn i de viktigste kapittelet i hele Bibelen når det gjelder åpenbaring om guddommelig helbredelse...

    “Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.” (Jesaja 53:4-5)

    Jesus tok både vår synd og våre sykdommer på seg. Ved Hans sår har vi fått legedom! Dette er hva syke mennesker trenger å se!

    “han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår er dere blitt legt.” (1 Peter 2:24)

    La meg stille deg et spørsmål: Hvis Jesus virkelig bar dine sykdommer på korset, hvorfor skal også du bære dem? Jeg mener, hvis jeg betalte en av dine regninger, da ville vel ikke du gå og betale den samme regningen - ville du? Det ville være dumt av deg...

    På samme måte blir det unødvendig tungt for deg å bære en sykdom som Jesus allerede har båret for deg! Du må se at Jesus har tatt bort din sykdom! Jesus ikke bare døde for deg slik at du kunne bli frelst og få evig liv. Han døde for at du skulle være frisk og leve i helse!

    Kristne trenger å virkelig se dette, slik at de kan motta sin helbredelse og ta tilbake alt hva djevelen har stjålet fra dem! Israels folk fikk "se" sine sykdommer ligger på Kobberslangen. På samme måte blir vi helbredet mens vi se våre sykdommer ligge på Jesus!

    Gjennom Kobberslangen fikk de både tilgivelse for sine synder og helbredelse for legemet. Vi har fått det samme gjennom Jesus - det er alt inkludert i forsoningen!

    “Da det var blitt kveld, brakte de til ham mange som var besatt av onde ånder, og han drev åndene ut med et ord. Og alle som var syke, helbredet han, for at det skulle bli oppfylt som er talt ved profeten Jesaja, som sier: Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.” (Matteus 8:16-17)

    Det er noen kristne som mener Jesaja 53 bare taler om "åndelig legedom". Men fra dette skriftstedet ser vi veldig tydelig at Jesus bar våre fysiske sykdommer, slik at vi kunne være fysisk helbredet ved Hans sår!

    Vi vet at Jesus helbredet folk fra fysiske sykdommer da Han vandret her nede, og Han er i går, i dag og til evig tid den samme...

    "Hva er lettest å si til den lamme, dine synder er tilgitt, eller å si: Stå opp, ta båren din og gå?" (Markus 2:9)

    - SVAR: Det er det samme! Begge ting er inkludert i den samme pakken fra himmelen - forsoningen!

     

     

  • Guddommelig Tro

     

     

     

     

    INNLEDNING

     

     

    “For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.” (Romerne 1:16-17)

     

    Evangeliet handler om tro. Det er Guds kraft til frelse for hver den som tror. Vi vet at det er troen som frelser. Vi er Gods barn fordi vi satte vår tro til det verk som Jesus gjorde for oss på Golgata, og da han sto opp fra de døde.

    Men vi ser at tro handler om mye mer enn bare ved å bli frelst og født på ny. Bibelen sier at "den rettferdige skal leve ved tro". Vi ser at troen er en livsnødvendighet for at vi skal fungere som kristne!

    Mange mennesker har lidd under feilaktig forkynnelse om tro. Dette har gitt dem en negativ holdning til ordet tro. De kan ha hørt at de har ikke nok tro, eller for lite tro, eller at de er syke bare på grunn av mangel på tro. Folk synes å mene at noen kristne er bedre kristne enn andre, fordi de har mer tro. Dette har ledet mange gode kristne inn i fordømmelse, stress og forvirring angående dette med tro.

    Det er veldig lett å komme inn fordømmelse hvis du får en feil tenkning og holdning til troens ord. Derfor er det så viktig at vi har en sunn og positiv undervisning om hva Bibelen sier om tro

     

     

     

    1. TROENS OPPRINNELSE

     

     

    Gud er troens Gud. Han er den som oppfant troen. Det første kapittelet i Bibelen viser oss hvordan Gud presentere seg som troens Gud. Han talte ut i tro, og skapte hele verden gjennom de ord Han talte! (1 Mosebok 1)

     

    "Han talte, og det skjedde. Han bød og det sto der." (Salme 33:9)

    Vi må forstå at fordi Gud er troens Gud, så omgir Han seg med tro. Dette er grunnen til at Gud forventer tro fra de som omgås med Ham.

     

    “Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.”(Hebreerne 11:6)

     

    Dette er fordi tro rett og slett er Guds egen natur!

     


    2. ALT I GUDS RIKE FUNGERER VED TRO

     

     

     

    Vi så på uttrykket "Den rettferdige skal leve ved tro". Dette uttrykket står flere steder i Bibelen, og forteller oss at tro er en livsstil! Det er bare én måte å leve det kristne livet på, og det er ved tro!

     

    Vi finner dette uttrykket på følgende steder i Bibelen:
    (Romerne 1:17) (Galaterne 3:11) (Hebreerne 10:38) (Habakkuk 2:4)

    Vi skal se at alt som Bibelen taler om har med tro å gjøre. Fordi alt i Guds Rike fungerer ved tro! Tro er nøkkelen som låser opp for deg alt du trenger for å leve som en god kristen. Tro er involvert i alt vi mottar fra Gud.

     

     

    1) Vi blir frelst ved tro.

     

    “For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.” (Efeserne 2:8)

     

    “For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp frade døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.”(Romerne 10:8-10)

     

     

    2) Vi blir åndsdøpt ved tro.

     

    “Når Gud altså gir dere Ånden og gjør kraftige gjerninger blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører troen forkynt?”(Galaterne 3:5)

     

     

    3) Vi blir helbredet ved tro.

     

    Og ved troen på Jesu navn, har dette navnet gitt styrke til denne mannen som dere ser og kjenner. Troen som var virket ved Jesus, har gitt ham full førlighet tilbake, slik dere alle kan se.”(Ap gjerninger 3:16)

     

    “I Lystra satt en mann som var lam i føttene, han var vanfør fra fødselen av og hadde aldri kunnet gå. Denne mannen hørte Paulus tale. Paulus så nøye på ham, og da han så at han hadde tro til å bli helbredet, ropte han: Reis deg og stå på dine føtter! Da sprang han opp og gikk omkring.” (Ap gjerninger 14:8-10)

     

     

    4) Vi får bønnesvar ved tro.

     

    “Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere har fått det, så skal det bli gitt dere.”(Markus 11:24)

     

    “Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.”(1 Johannes 5:14-15)

     

     

    5) Vi seirerved tro.

     

    ”For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.”(1 Johannes 5:4)

     

     

    6) Vi behager Gud ved tro.

     

    “Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.” (Hebreerne 11:6)

     

     

    7) Vi blir rettferdiggjort og velsignet ved tro.

     

    ”Det er som med Abraham: Han trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet. Derfor skal dere vite at de som har tro, de er Abrahams barn. Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg skal alle folk velsignes. Så blir da de som har tro, velsignet med den troende Abraham. For alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse, for det er skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det. Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, det er klart, for: Den rettferdige av tro, skal leve. Og loven har ikke noe med troen å gjøre, men der heter det: Den som gjør det, skal leve ved det. Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre. Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.”(Galaterne 3:6-14)

     

     

    8) Vi blir bevart og holdt oppe ved tro.

     

    “dere som ved Guds makt blir holdt oppe ved tro, til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.”(1 Peter 1:5)

     

     

    9) Nådegaver virker ved tro.   

                                                                                                  

    ”Alt etter den nåde som er oss gitt, har vi ulike nådegaver. Om noen har profetisk  gave, skal han bruke den i samsvar med troen.”(Romerne 12:6)

     

     

    10) Vi vandrer og lever ved tro.        

                                                                                          

    ”For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.” (2 Korinter 5:7)

     

    Det er troen som setter grensene for hva Gud kan gjøre i ditt liv! Her kommer noen grensesprengende bibelvers:

    a) "Deg skje som du tror” (Matteus 8:13)
    b) "Alt er mulig for den som tror" (Mark 9:23)
    c) "Dersom du tror, skal du få se Guds herlighet" (Johannes 11:40)
    d) "Etter som han har tro til " (Romerne 12:6)
    e) "Alt som ikke er av tro, er synd" (Romerne 14:23)

    Så du kan bevege deg bare innenfor det området du har tro for. Det er troen som setter grensene i ditt liv som en kristen.

    • Mer tro = større bevegelsesfrihet!
    • Mindre tro = redusert bevegelsesfrihet!

    Derfor er det så viktig å ha en tro som stadig vokser!

    “Vi skylder alltid å takke Gud for dere, brødre, som rett og riktig er. For troen vokser rikt hos dere, og kjærligheten dere imellom blir større hos hver enkelt av dere.” (2 Tessaloniker 1:3)



    3. TROEN KAN MÅLES

     

     

    Bibelen taler om tro som noe målbart. Troen er ikke konstant, men det er en gave fra Gud som kan vokse eller avta, alt etter hva vi gjør med den. Bibelen sier at Gud har gitt alle troende et mål av tro.

    “For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.” (Romerne 12:3)

    Ordet måler en veldig interessant og beskrivende ord i denne sammenhengen. Det forteller oss at vi har mottatt en bestemt mengde tro. Men det forteller oss også at det er mulig å øke dette målet av tro.

    La oss ta en titt på de forskjellige gradene av tro som er nevnt i Bibelen:

    a) Ingen tro (Markus 4:40)
    b) Liten tro (Matteus 14:31)
    c) Svak tro (Romerne 4:19)
    d) Stor tro (Matteus 8:10)
    e) Sterk tro (Romerne 4:20)
    f) Full av tro (Ap gjerninger 6:5)                                                                                                                                          g) All tro (1 Korinter 13:2)                                                                                                                                                h) Fullkommen tro (Jakob 2:22)

    Mange har motforestillinger når vi snakker om å ha stor eller liten tro. Men Bibelen gir oss en oppskrift som vil hjelpe oss å forstå dette, slik at vi kan unngå å ha en anstrengt holdning til dette temaet.

    Først må vi forstå at tro er ingen prestasjon! Vi må aldri legge noen prestisje i dette, eller opptre hovmodig og arrogant overfor mennesker som kanskje ikke har samme mål av tro som vi har. Bibelen lærer oss å ta vare på den som er svak i troen, uten å fordømme eller gjøre oss til dommere over hans tanker.

    “Ta dere av den som er svak i troen uten å gjøre dere til dommere over hans tanker.” (Romerne 14:1)

    Dernest må vi forstå at det var Jesus selv som snakket om å ha stor eller liten tro! Jesus beklaget at disiplene hadde for liten tro. Så dette er ikke noe som en eller annen smart predikant har funnet på. Dette betyr at hvis du snakker negativt om predikanter som forkynner om å ha stor eller liten tro, så snakker du negativt om Jesus! Det er faktisk ingen predikant som har forkynt så radikalt om dette som nettopp Jesus!


    4. HVA ER TRO?

    a) Tro er full visshet.

    La oss ta for oss Bibelens egen definisjon av ordet tro. Vi finner den i Hebreerbrevet:

    "Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser."(Hebreerne 11:1)

    Troen sier ikke "kanskje" eller "Jeg vet ikke". Troen vet 100% sikkert! Du bare vet at du vet at du vet at du vet at det er slik! Troen gir sikkerhet til håpet, slik at det blir konkret og håndgripelig.

    Vi kan også se på et par ord fra den greske grunnteksten, og deres betydning:

    • Tro (gresk: "Pistis") = Substantivet tro, noe som betyr en sterk overbevisning og visshet.

    • Å tro (gresk: "Pistevo") = å være overbevist om, å ha tro, tillit.
          Dette ordet (verbet) betyr å tro i betydningen av å være helt overbevist om saken.

    Tro er ikke det samme som å anta. La oss ta et eksempel. Hvis du planlegger en ferie sammen med noen venner, og en av dem spør deg om det vil bli fint vær den kommende uka. Da kan du svare at du "tror" det vil bli fint vær. Men dette er absolutt ikke den troen Bibelen snakker om. Dette er ikke full visshet, men kun antakelser. Du har kanskje hørt nyhetene på TV eller radio, der reporteren sa at været blir bra neste uke. Men denne vær-rapporten er ikke noe grunnlag for tro slik vi snakker om her. Det er ikke rom for tvil eller usikkerhet i troen.

    Det er også svært viktig å se forskjellen mellom guddommelig tro og menneskelig tro. Alle mennesker har den naturlige evnen til å tro at stolen vil holde deg når du sitter på den, at prislappen stemmer når du handler i butikken, eller at brua vil holde når du kjører bilen over den. Du kan kalle disse tingene tro, men det er ikke guddommelig tro!

    Tro er overbevist lenge før den kan se eller føle noe. Troen er et bevis på innsiden av deg for ting du ikke kan se. Når troen griper tak i noe usynlig, vil denne troen omskape dette usynlige, sli at det blir en synlig fysisk virkelighet. Det var på denne måten Gud skapte hele verden!                                    

    “Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord, så det en kan se, ikke er blitt til av det synlige.” (Hebreerne 11:3)

    b) Hjertetro - ikke forstandstro.

    Guddommelig tro kommer fra hjertet, ikke forstanden. Den opererer ikke i hodet ditt.
    Med hjertet tror vi til rettferdighet. (Romerne 10:10)

    “Da de var kommet til folkemengden, kom en mann fram til ham, falt på kne for ham og sa: Herre, forbarm deg over sønnen min! Han er månesyk og lider ille, for ofte faller han i ilden og ofte i vannet. Jeg brakte ham til disiplene dine, men de var ikke i stand til å helbrede ham. Da svarte Jesus og sa: Å du vantro og fordervede slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg! Og Jesus truet ham, og den onde ånden for ut av ham. Og gutten ble helbredet fra samme stund. Da disiplene ble alene med Jesus, gikk de til ham og spurte: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: For deres vantros skyld! Sannelig sier jeg dere: Om dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra og dit! Og det skal flytte seg. Og ingen ting skal være umulig for dere.” (Matteus 17:14-20)

    Her i Matteus 17 kommer en mann til Jesus med sønnen sin, som er besatt av en ond ånd. Disiplene hadde prøvd å drive ut den onde ånden, men uten å lykkes. Hvorfor?

    De prøvde med sine egne menneskelige anstrengelser, og det går ikke!

    Jesus sier at tro så lite som et sennepsfrø kan flytte fjell. Et lite frø av Guds tro er mye større og utretter mer enn all menneskelig tro i hele verden! I denne episoden, prøvde disiplene å drive ut den onde ånden ved forstandstro. Men hvis de hadde fulgt sitt hjerte, ville de ha klart det uten noen anstrengelse i det hele tatt...

    Også i dag prøver mange mennesker å tro med forstanden (hodet). Men forstandstroen er sjelisk, og kan ikke anvendes i den åndelige verden.

    “Men et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.” (1 Korinter 2:14)

    Guds Ord og Hans tiltale til oss, må smelte sammen med våre hjerter (ikke hoder). Og dette skjer bare ved tro.

    “For det glade budskap er blitt forkynt for oss, likesom for dem. Men ordet som de hørte, ble til ingen nytte for dem, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.” (Hebreerne 4:2)

    Troen flytter fra hodet til hjertet når vi grunner (mediterer) på Guds Ord.

    “Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.” (Salme 1:1-3)

    “Denne lovens bok skal ikke vike fra din munn. Du skal grunne på den dag og natt, så du akter vel på å gjøre etter alt det som står skrevet i den. Da skal du lykkes på dine veier, og da skal du gå klokt fram.”(Josva 1:8)

    Det er ofte på dette punktet mange kristne faller av i sin trosvandring.

    Sinnets tankemønster er som en gift, som ofte forsøker å kvele troen. Vi har tankemønstre som heller vil handle og gjøre ting som er basert på ytre omstendigheter, i stedet for å tro blindt på Guds Ord og løfter. Disse tankene sier: "Ja, jeg vet at Ordet sier så og så.... Men det fungerer nok ikke for meg... "

    La oss nå sammenligne to personer i Bibelen, for å se hva slags tro de hadde.

    Vi starter med disippelen Tomas:

    “Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem da Jesus kom. De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren! Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerket i hendene hans og stikke fingeren min i naglegapet og legge hånden min i hans side, vil jeg ikke tro! Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.” (Johannes 20:24-29)

    Hvorfor var det så vanskelig for Tomas å tro at Jesus var i live?

    Tenk på det. Tomas hadde sett hvordan neglene ble slått inn i Jesu hender og føtter. Han hadde sett hvordan de gjennomboret Jesus med et spyd. Han hadde sett tornekronen. Tomas hadde virkelig sett Jesus dø der på Golgata! Og alle de naturlige sansene gikk imot det budskapet han hørte fra de andre disiplene. Tomas brukte sin hodekunnskap (basert på sansene) i stedet for hjertetroen.

    La oss nå ta en titt på Abraham:

    “Derfor fikk han løftet ved tro, for at det kunne være av nåde, slik at løftet kunne stå fast for hele ætten, ikke bare for dem som har loven, men også for dem som har Abrahams tro. Han er jo far til oss alle, slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne - den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til. Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli. Uten å bli svak i troen tenkte han på sitt eget legeme, som alt var utlevd - han var jo snart hundre år - og på at Saras morsliv var utdødd. Men på Guds løfte tvilte han ikke i vantro, men han ble sterk i sin tro, idet han ga Gud ære. Han var fullt viss på at det Gud hadde lovt, det var han òg mektig til å gjøre.”(Romerne 4:16-21)

    Tomas hadde en tro som var relatert til sansene - hva han kunne se, høre eller føle. Denne troen sa: "Jeg kan ikke tro før jeg kan se og føle... "

    Men Abraham trodde Guds Ord, og han tok ikke hensyn til sin egen forstand og naturlige sanser. Men hva stolte Abraham da på, siden det ikke var hans egne følelser eller kunnskap?

    Jo, han satte sin lit til hva Gud hadde sagt!

    La oss summere opp hva som kjennetegner den slags tro som Abraham hadde:
    - Troen er forankret i Guds Ord
    - Troen frembringer det usynlige, og gjør det synlig
    - Troen er fullstendig overbevist om at Guds løfter er sanne, og holder derfor fast på dem
    - Troen mottar de ønskede resultater.

    Alt for mange kristne har en "Tomas-tro", mens de burde hatt en "Abraham-tro".
    Det er lettere å sette sin lit til sin egen kunnskap, erfaring, følelser og sanser, enn det er å stole på Gud og Hans ord.

    Men denne naturlige "Tomas-troen" fører bare til nederlag og resignasjon. Nei, vi må lære av Abraham. Han tvilte ikke på Guds løfter, men ble sterk i troen!

     

    5. FORSKJELLEN MELLOM TRO OG HÅP

     

    ”Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”(1. Kor 13:13)

    Paulus skrev ikke dette for å få oss til å tro at tro og håp er mindre viktig enn kjærlighet! Nei, alle disse tre elementene er grunnsøyler i kristenlivet, og de fungerer sammen! Hver av dem har sin egen funksjon, men de kan ikke erstatte hverandre! Vi kan ikke sette kjærligheten i stedet for håp, eller kjærlighet i stedet for tro. Ei heller kan vi sette troen i stedet for kjærlighet, eller håp i stedet for tro. Derfor må vi lære å se forskjellen mellom håp og tro.

     

    a) Håp (gresk "Elpis")

     


    Håpet ser fremover mot en forløsning. Det er alltid noe som ligger i fremtiden. Håp er futurum. Du håper og setter din lit til noe som er ment å skje i fremtiden.

     

    ”Og til hans navn skal hedningefolkene sette sitt håp.”(Matteus 12:21)

     

    ”Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli mange folks far, etter det som var sagt: Slik skal din ætt bli.” (Romerne 4:18)

     

    ”For i håpet er vi frelst. Men et håp som en kan se, er ikke lenger noe håp - hvorfor skulle en håpe på det en allerede ser?” (Romerne 8:24-25)

     

    Håp har å gjøre med forventning. Det har et mål, noe å strekke seg etter i fremtiden.

    Bibelsk håp må ikke forveksles med det å ønske noe. Å ønske noe er ikke det samme som det er å ha guddommelig håp. Håpet er mye sterkere enn et ønske, fordi håpet er basert på en sterk indre forventning, som er tent av et guddommelig løfte.

     


    b) Tro (gresk: "Pistis")


    Troen sier: "Det er mitt, og jeg har det NÅ!"

     

    Dette er en overbevisning om at du eier noe, uten å se det eller erfare det. Jesus sier at vi skal tro at vihar fått det, og så vil vi motta det.

     

    “Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere har fått det, så skal det bli gitt dere.”(Markus 11:24 norsk oversettelse av 1978)

     

    Vi kan se dette svært tydelig i forbindelse med bønn:

     

    “Og dette er den frimodige tilliten vi har til ham, at dersom vi ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre bønneemner oppfylt hos ham.”(1 Johannes 5:14-15)

     

    ”Vi får det når vi ber, og ikke når det skjer”…..

    Noen sier: "Jeg tror at jeg skal bli helbredet en dag... ". Men dette er ikke tro, det er håp.
    Troen sier: "Jeg handler på Guds ord, og jeg mottar min helbredelse AKKURAT NÅ!"

    Dersom du trenger helbredelse for en sykdom i kroppen din, så ønsker du den ikke en gang i fremtiden, så sant du kan få den nå. Du ønsker å bli helbredet så snart som mulig - spesielt hvis du har smerter!

     

    Søker du dåpen i Den Hellige Ånd, så du vil ha den nå- ikke om 5 år!

     

    Hvis du trenger å bli frelst, kan du ikke skyve det foran deg et sted i fremtiden. Det kan bli for sent!

     

     

     ”Søk Herren mens han er å finne, kall på ham den stund han er nær!” (Jesaja 55:6)

     

     ”For han sier: På den tid som behaget meg, bønnhørte jeg deg, og på frelsens dag kom jeg deg til hjelp. Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!” (2 Korinter 6:2) 

    For mange mennesker har en slik nøling ført til at det har blitt for sent! Ingen kjenner morgendagen...

    Slik er det også med håpet. Det må vokse til en aktiv tro!

    Troen gjør at håper blir til konkret visshet. All tro starter med håp, så jeg prøver ikke å undervurdere betydningen av håp. Men det er fortsatt sant at det er bare når håpet omskapes til tro at mirakler kan skje!

     


    6. TROENS LOV

     


    På samme måte som det finnes fysiske lover for energi, arbeid, vekt osv, vil du også finne at det er "åndelige lover" i Guds rike. En av dem er troens lov.

     

    ”Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningenes lov? Nei, ved troens lov.” (Romerne 3:27)

    - Spørsmål: Hva er en lov?
    - Svar: Noe som alltid gjentar seg når betingelsene innfris.

    Vi har andre åndelige lover, som f.eks:
    - Livets Ånds lov (Romerne 8:2)
    - Loven om å så og høste (2 Korinter 9:6.) (Galaterne 6:7-8)

    Så hvilke betingelser har troens lov for at den skal fungere?
    1) Tro med hjertet, uten å tvile.
    2) Tal ut med munnen det du tror i ditt hjerte.

     

    ”Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.” (Romerne 10:10)

     

    ”Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! - så tror også vi, og derfor taler vi.” (2 Korinter 4:13)

     

    “Sannelig sier jeg dere at den som sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet! - og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, for ham skal det skje. Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnen, tro bare at dere får det, så skal det bli gitt dere.” (Markus 11:23-24)

     

    Vi kan illustrere dette med et eksempel...

     

    La oss si at du planlegger å bygge et lite hus, og du trenger noen materialer til denne jobben. Så hva gjør du da? Jo, du gjør følgende:

     

    - Du ringer og bestiller materialene.
    - Du spesifiserer hva slags materiell og hvor mye du trenger av det.
    - Du tviler ikke på at du får akkurat det du har bestilt (rett vare og riktig mengde).
    - Du tror at du får det du bestilte.
    - Du mottar materialene.

    Det fungerer på samme måte i Guds Rike. Undere vil forløses i ditt liv når du begynner å følge denne enkle oppskriften:
    1) DU SIER DET!
    2) DU TVILER IKKE!
    3) DU TROR DET!
    4) DU MOTTAR DET!

    Det er veldig viktig å la vår tro tale! Når vår munn taler det vi tror i våre hjerter, forløses troen. Guds Ord taler, og det skjer...

     

    “For han talte, og det skjedde. Han bød, og det sto der.” (Salme 33:9)

     

    Troen nevner det som ikke er til, som om det var til!

     

     “slik det står skrevet: Til far for mange folkeslag har jeg satt deg. Han er vår far i Guds øyne - den Gud som han trodde på, han som gjør de døde levende og kaller på det som ikke er til, som om det var til.” (Romerne 4:17)

     

    Å tro at vi allerede har det vi har bedt om uttrykkes ved at vi snakker om det som om det allerede er en fysisk realitet.

    Legg merke til at det ikke står noe om å ”tale om det som er til, som om det ikke er til”. Kan du se forskjellen? Her er det en del som misforstår trosforkynnelsen, i det de tror de skal lyve om sin tilstand.

     

    Et eksempel på dette kan være helbredelse. En person som tror Gud for å bli helbredet på grunnlag av Guds Ord, skal ikke si at man ikke har smerter, så lenge smertene raser gjennom kroppen! Nei, du skal erkjennetingenes tilstand og innrømme dine smerter, samtidig som du bekjenner Guds løfter om helbredelse!

     

    Dette er noen av løftene du kan bekjenne:

    - Ved Hans sår er jeg helbredet (Jesaja 53:5)
    - Han tilgir alle mine synder og leger alle mine sykdommer (Salme 103:3)
    - Gud vil holde sykdom borte fra meg (2 Mosebok 23:25-26)
    - Gud er Herren min lege (2 Mosebok 15:26)
    - Alle Guds løfter tilhører meg i Kristus Jesus (2 Korinter 1:20) (Romerne 8:32)

    Du kan si: "Jeg er helbredet ved Jesu sår", selv om kroppen din er full av sykdom og smerte! Du fornekter ikke dine smerter, samtidig som du tror på og bekjenner din helbredelse!



    7. LOGOS OG RHEMA


    I vårt språk har vi bare ett uttrykk for "Guds Ord", nemlig "Guds Ord". Men i den greske grunnteksten finner vi to forskjellige ord, Logos og Rhema. Og vi kommer til å se at de ikke har samme betydning!

     


    a) Logos


    Logos stå for hele Guds skrevne ord, eller nærmere bestemt Bibelen! Vi kan si at Logos er det generelle Ordet fra Gud. Derfor kan vi definere det som "Guds ord i ubestemt form".


    b) Rhema


    Et Rhema betyr at Guds ord taler direkte til deg i din situasjon. Dette er et bestemt ord, talt av Gud, i en bestemt situasjon, til deg som en bestemt person! Så et Rhema er "Guds Ord i bestemt form".

    Mens Logos taler generelt om for eksempel Guds vilje til å frelse og helbrede, så er Rhema en direkte tale til deg at Gud ønsker å frelse og å helbrede deg! Et Rhema er altså en personlig åpenbaring (Rhema) som er basert på Guds Ord (Logos). Så du ser at Guds Ord må bli en personlig åpenbaring for deg. Det må bli ditt!

    La oss ta en titt på et skriftavsnitt som viser oss dette svært tydelig...

     

    “Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg."(Matteus 14:22-32)

     

    Når Peter her går på vannet mot Jesus, går han på helt trygg grunn - som å gå på fjellgrunn!


    Hvorfor? Jo, fordi Peter gikk på et rhemaord direkte fra Jesus - han fikk en invitasjon til å komme mot ham på sjøen. Ordet kom i vers 29 er et rhemaord! Dermed hadde Peter ingenting å frykte. Rhemaordet fra Jesus var nøkkelen til at levende tro ble forløst i Peters hjerte.

    På samme måte som Peter, så trenger du:
    - Se at Jesus ikke er langt unna
    - Se at Jesus er over alle problemer som kommer din vei
    - Høre stemmen til Jesus midt i stormen

    Hva var det egentlig Jesus ville vise disiplene gjennom denne hendelsen?
    Jo, denne handlingen fra Jesus sa: "Det som dere frykter for, er under mine føtter..."

     

    Frykt er ofte et hinder for troen. Derfor må vi gjøre som Peter gjorde først, da han hadde øynene fokusert på JESUS! Hvis vi gjør dette, vil vi ikke synke i våre problemer, men vi vil heve oss og "spasere" på dem!

     

     

     

    8. TROEN OPERER I DET USYNLIGE

     

    Ved hjelp av tro bringer vi ting som vi håper på over til den virkelige fysiske verden. Vi kan si at troen er en "bro" mellom den usynlige, åndelige verden og den synlige, fysiske verden.

     

    ”Ved tro forstår vi at verden er skapt ved Guds Ord og at det vi ser har sitt opphav i det usynlige.” (Hebreerne 11:3)

     

    Her ser vi også at troen gir forstand - guddommelig forstand. "Ved tro forstår vi..."


    Dette er virkelig åpenbaring å bli fylt med troens ånd!

     

    “Men siden vi har den samme troens Ånd, slik det står skrevet: Jeg trodde, derfor talte jeg! - så tror også vi, og derfor taler vi.” (2 Korinter 4:13)

     

    Troens ånd er en usynlig kraft, som arbeider på innsiden av deg. Troens ånd er Den Hellige Ånd på innsiden av deg! Guds Ånd er selvsagt også troens ånd. Og den er selve drivkraften i alt vi gjør som kristne.

    Troen er beviset på at du har det du har bedt om, selv om du ikke kan se det ennå. Fordi tro opererer i det usynlige. Vi lever i tro, uten å se.

     

    “For vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.” (2 Korinter 5:7)

     

    Ha derfor det usynlige for øye, ikke det synlige!

     

    “Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige varer en kort stund, men det usynlige er evig.” (2 Korinter 4:18)

     


    9. HVORDANFÅR MAN TRO?

     

     


    Dette var mange fine åpenbaringer om tro, men hvordan får man tak i denne troen, og hvordan får vi den til å vokse seg sterke i våre liv? La oss se på det...

     

    1) Du har tro.

     


    Tro er en overnaturlig gave som du mottok den dagen du ble frelst!

     

    ”For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.” (Efeserne 2:8)

     

    Derfor har alle kristne et mål av tro, stort eller lite.

     

    “For ved den nåde som er meg gitt, sier jeg til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn en bør. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.” (Romerne 12:3)

    Kristne kalles i Bibelen for troende. En troende er en som har tro, ellers kan man jo ikke kalles troende.

     

    “Men før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt inntil den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik er loven blitt vår tuktemester til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro. Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under tuktemesteren.” (Galaterne 3:23-25)

     

    Noen kristne sier: "Jeg har ikke tro!" Men Bibelen forteller oss at hver kristen har tro. Så i stedet for å se på deg selv som en som har for lite tro, bør du begynne å bruke det mål av tro som du har! Så vil det utvikle seg og vokse seg større og sterkere...

     

    2) Troen kommer av å høre Guds Ord.

     

     

    Troen kommer av å høre. Din tro vil vokse når du hører Ordet forkynt!

     

    “Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord.” (Romerne 10:17)

    Det er ikke nok å bare lese Guds Ord, men ørene dine må høre det forkynt! En annen oversettelse sier at troen kommer av hørelsen. Så du må lytte til forkynnelse og undervisning fra ordet, og du må også høre deg selv bekjenne det.

    Når du leser Guds Ord og høre forkynnelsen av Ordet, så vil Ordet spire i deg og produsere tro. Og dette skjer automatisk - av seg selv! Du trenger ikke å prestere noe i det hele tatt. Bare sørg for at du får mat fra Ordet hver dag, og din tro vil vokse av seg selv!

     

    “Og han sa: Med Guds rike er det som når en mann kaster såkornet i jorden. Han sover og står opp, natt og dag, og kornet spirer og vokser seg høyt - hvordan det går til, vet han ikke. Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset. Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, for høsten er kommet. Han sa: Hva skal vi ligne Guds rike med? Hva lignelse skal vi bruke om det? Det er som sennepsfrøet. Når det blir sådd i jorden, er det mindre enn noe annet frø på jorden. Og når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster. Det skyter store greiner, slik at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.” (Markus 4:26-32)

    For at du skal utvikle en sunn og sterk tro, er det svært viktig at du lytter til riktig forkynnelse. Fordi feilaktig forkynnelse vil bryte ned din tro i stedet for å gjøre den sterkere. Troen kommer av forkynnelsen, så om du stadig hører negativ forkynnelse – vil du få en negativ tro (frykt, tvil, vantro, fordømmelse etc.).

    Måten du lytter på er også svært viktig. Lytter du med et åpent hjerte og åpent sinn? Vi må la Ordet synke ned i "god jord" - og det betyr å motta Ordet med et åpent hjerte og åpent sinn.

    “Såmannen sår ordet. Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem. Og på samme måte de som blir sådd på steingrunn. Det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det. De har ingen rot i seg og holder bare ut en tid. Når det kommer trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra. Andre igjen er de som ble sådd blant torner. Det er de som hører ordet, men verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lyst til andre ting kommer inn og kveler ordet, så det blir uten frukt. Men dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll.” (Markus 4:14-20)


    3) Samfunnet med Herren utvikler din tro.

    Husk alltid å tilbringe mye tid sammen med Herren i tilbedelse og bønn. Tro har å gjøre med gudskjennskap. Hvis du skal ha tro på en person, så trenger du å kjenne karakteren, personligheten og egenskapene til den personen.

    Bibelen sier at de åndelige modne kjenner "Ham som er fra begynnelsen..."

    “Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har fått syndene tilgitt for hans navns skyld. Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg skriver til dere unge, fordi dere har seiret over den onde. Jeg har skrevet til dere, barn, fordi dere kjenner Faderen. Jeg har skrevet til dere, fedre, fordi dere kjenner ham som er fra begynnelsen. Jeg har skrevet til dere unge, fordi dere er sterke, og Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde.” (1 Johannes 2:12-14)

    Å kjenne "Ham som er fra begynnelsen" beskriver en dypere og sterkere forståelse av Guds egen karakter, personlighet og egenskaper enn å "kjenne Faderen" - som betyr å bli en kristen. Alle som er frelst, har fått samfunn med Gud. Men vi trenger å leve i dette forholdet, og å utvikle det.


    10. LEVENDE TRO HANDLER PÅ GUDS ORD!


     For at din tro skal vokse, er det grunnleggende nødvendig at du handler på den. En levende tro fungerer gjennom trosgjerninger.

    “Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! - men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det? Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det - og skjelver. Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene. Og Skriften ble oppfylt, som sier: Abraham trodde Gud, og det ble tilregnet ham som rettferdighet, og han ble kalt Guds venn. Dere ser at et menneske blir rettferdiggjort ved gjerninger, og ikke bare av tro. Ble ikke Rahab, horkvinnen, på samme måte rettferdiggjort av gjerninger, da hun tok imot utsendingene og slapp dem ut en annen vei? For likesom legemet er dødt uten ånd, slik er også troen død uten gjerninger.”(Jakob 2:14-26)

    Tro som handler kalles i Bibelen for fullkommen tro! Ønsker du at din tro skal bli perfekt? Javel, da må du handle på Guds Ord! Tro uten gjerninger er en død tro! Guddommelig tro viser seg derfor gjennom aktiv handling!

    Hele kapittel 11 i Hebreerbrevet snakker om levende tro som viser seg i aktiv handling. (Hebreerne 11)

    Husker du historien om den lamme som ble løftet ned fra taket?

    “De kom da til ham med en som var lam, som ble båret av fire mann. På grunn av folkemengden kunne de ikke få båret ham fram til Jesus. De brøt da opp taket over stedet der han var. Og da de hadde fått en åpning, firte de ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Barn, syndene dine er deg forlatt! Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt hjerte: Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud! Hvem kan forlate synder uten én, det er Gud? Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik ved seg selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! - eller å si: Stå opp, ta båren din og gå? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - og nå taler han til den lamme: Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem til ditt hus. Og han sto opp, tok straks båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble ute av seg selv av undring. Og de priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.”                (Markus 2:3-12)

    Jesus så deres tro (vers 5). Troen var synlig gjennom aktivt handling!

    Vær derfor en Ordets gjører, og ikke bare en som hører!

    “For dersom noen er en Ordets hører og ikke dets gjører, da ligner han en mann som ser på sitt naturlige ansikt i et speil - han så på seg selv og gikk bort, og glemte straks hvordan han så ut. Men den som skuer inn i frihetens fullkomne lov, og fortsetter med det, slik at han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig i sin gjerning.”(Jakob 1:23-25)

     

  • Guds Menighet

     

    INNLEDNING

     

     

    "Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1 Timoteus 3:15)

     

    Ordet Menighet forekommer ofte i Bibelen. I Det Gamle Testamente møter vi Israels Menighet i ørkenen. I Det Nye Testamente tales det om Guds Menighet, som er Kristi Legeme.

     

    Det greske ordet for Menighet er ordet "ekklesìa". Dette uttrykket forekommer 114 ganger i Det Nye Testamente. Ordet betyr ”De utkalte”. Det tales altså om de frelste, de som er kalt ut av folket for å være Guds hellige folk.

     

    Guds Menighet i Det Nye Testamente  er en helt ny ting. Den er ikke nevnt i GT, og var ikke kjent for GT’s profeter . I Det Gamle Testamente brukes det hebraiske ordet "gahal" om Israels menighet. Gahal i GT tilsvarer ekklesia i NT.

     Vi bruker også ordet kirke. Dette ordet kommer av det greske ordet "kuriakos", som betyr "det som hører Herren til".

     

     

     

    1. MENIGHETEN ER ET MYSTERIUM

     

     

     

    “Dere har hørt om den forvalteroppgave Gud i sin nåde har gitt meg hos dere. I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium. Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave. Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom menigheten for maktene og åndskreftene i himmelrommet, etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.”(Efeserne 3:2-11)

     

    Dette Kristi mysterium, som Paulus nevner her, er åpenbaringen om Menigheten. Den ble først åpenbart ved Kristus, og var framtid på hans tid. Jesus sa at Han skulle bygge sin Menighet. Altså var den ennå ikke til da Jesus sa dette.

     

    “Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen (Peters bekjennelse) vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg (menigheten) himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.»(Matteus 16:16-19)

     

    Her har jeg lagt til mine egne kommentarer i parentes i bibelverset.

    Ved Den Hellige Ånds hjelp bygger altså Jesus sin menighet på jorden. Jesu menighet er derfor Jesu hemmelighet.

     

    Menighetens tid er tiden mellom korset og kronen. Jesus hentydet til menigheten ved Peters bekjennelse av Ham. Men han sa ikke når den ville bli åpenbart, eller hva den ville bli lik. Dette fordi den ennå ikke skulle åpenbares.

     

    Hemmeligheten om menigheten ble først åpenbart for Paulus. Fra dette ser vi at Menigheten var skjult og ukjent for GT’s profeter og patriarker. At hedningene måtte bli frelst var ingen hemmelighet. Hemmeligheten var at Gud skulle skape noe helt nytt, dannet både av jøder og hedninger, som skulle utgjøre menigheten.

     

    "Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, om en husholdning (menighet) i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden." (Efeserne 1:8-10)

     

    Menigheten og dens oppgave, dens omfang og tidsperiode var en hemmelighet helt til utgytelsen av Den Hellige Ånd på Pinsedag. Da Ånden ble utgytt, kom også åpenbaringen om Menigheten.

     

     

     

    2. MENIGHETEN ER KRISTI LEGEME

     

     

     

    Guds menighet kalles også for Kristi Legeme. Vi er Jesu kropp her nede på jorden!

     

    "Alt la han (Gud) under hans (Jesu) føtter, og gav ham (Jesus) som hode over alle ting til menigheten, som er hans (Jesu) legeme, fylt av ham som fyller alt i alle." (Efeserne 1:22-23)

     

    Her er Kristus menighetens hode, mens vi er ulike lemmer på Hans legeme/kropp. 

     

    Her leste vi at Faderen gav Jesus som hode over alle ting til Menigheten Teksten viser at dette "Jesus som hode" ikke var mulig før etter at Jesus var reist opp fra de døde, og satt ved Faderens høyre hånd. Menigheten kunne derfor ikke eksistere før der var et hode, for Gud lager ikke hodeløse ting. Menigheten er derfor legemet som Kristus er hodet for.

     

    "For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser." (Efeserne 5:23)

     

    "For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer." (Romerne 12:4-5)

     

    "Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham." (1 Korinter 12:12-27)

     

    Vi er alle lemmer på det samme legemet. Derfor vil det være slik at når ett lem lider, vil hele legemet lide. Hvis legemet skal fungere, må det være samspill mellom lemmene, og forbindelsen med hodet må være i orden.

     

    Det er vi som utgjør Jesu munn, Hans hender, Hans føtter osv her nede! Det betyr at Jesus virker gjennom oss for å utbre sitt rike.

     

     

    3. MENIGHETEN ER KRISTI BRUD

     

     

    Guds menighet er også Kristi brud. Jesus er brudgommen, og vi er Hans brud. Paulus skriver at vi er forlovet med Kristus.

     

    "Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus." (2 Korinter 11:2)

     

    På Kristi tid var en trolovelse (forlovelse) hellig og innvidd som et ekteskap. Den første Adam hadde sin brud, og den andre, eller den siste Adam må ha sin brud. I 1.Mos 2.21-24 blir vi fortalt hvordan den første Adam fikk sin brud.

     

     

    "Da lot Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov tok han ett av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket en kvinne, og ledet henne til mennesket. Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt." (1 Mosebok 2:21-23)

     

    Da Jesus i sine kjøds dager, i sitt liv på jorden som en mann var alene, kom det en dyp søvn over ham.  Dødens søvn falt på ham. Ut av hans sårede side, som et resultat av forsoning på korset, kom det frem det som former menigheten, som Den Hellige Ånd gav liv på Pinsefestens dag. Og som Adam sa: "Dette er endelig ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt....", slik kan Jesus si om menigheten. Vi er hans legemes lemmer. Av hans kjøtt, og av hans ben. 

     

    Vi har en vakker illustrasjon om hvordan Kristus tar ut sin Brud, Menigheten, i historien om hvordan Isak fikk sin brud. Vi finner denne historien i 1 Mosebok 24. Symbolikken er som følger:

     

    - Abraham er et bilde på Gud.
    - Saraer et bilde på Israel.
    - Isak er et bilde på Jesus.
    - Elieser er et bilde på Den Hellige Ånd.
    - Rebekka er et bilde på Menigheten.
     

    Da tiden kom at Isak skulle få en hustru, ville hans far, Abraham ikke at han skulle gifte seg med en kananitisk kvinne. Han sendte sin tjener Elieser til hans slekt for å ta Isak en hustru. Da Elieser nådde fram til Karan i Mesopotamia, ble han ved en guddommelig ledelse ført til Rebekkas hjem. Hun hadde Gud utvalgt til å bli hustru til en mann hun aldri hadde sett.

     

     

    Hun stolte på Eliesers budskap, og det som det representerte, og hun reiste med ham, og forlot sine slektninger. Og som karavanen nærmet seg hjemmet til Abraham, leser vi:

     

    "Isak gikk ved aftenstund ut på marken for å ha en stille stund (meditere). Da han så opp, fikk han se noen kameler som kom gående. Da Rebekka så opp og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned fra kamelen. Hun spurte tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er herren min.» Da tok hun sløret og dekket seg til. Tjeneren fortalte nå Isak alt han hadde gjort. Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, moren hans. Han tok Rebekka til kone, og han elsket henne." (1 Mosebok 24:63-67)

     

    Slik har Gud sendt Den Hellige Ånd til denne verden i denne husholdning, for å få en hustru for sin sønn Jesus. Når tallet er fullt av de som utgjør menigheten, og tiden er inne, da vil Den Hellige Ånd ta menigheten med seg tilbake til Faderens hus, og Jesus.

     

    "Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn.