INNLEDNING

 

 

"Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1 Timoteus 3:15)

 

Ordet Menighet forekommer ofte i Bibelen. I Det Gamle Testamente møter vi Israels Menighet i ørkenen. I Det Nye Testamente tales det om Guds Menighet, som er Kristi Legeme.

 

Det greske ordet for Menighet er ordet "ekklesìa". Dette uttrykket forekommer 114 ganger i Det Nye Testamente. Ordet betyr ”De utkalte”. Det tales altså om de frelste, de som er kalt ut av folket for å være Guds hellige folk.

 

Guds Menighet i Det Nye Testamente  er en helt ny ting. Den er ikke nevnt i GT, og var ikke kjent for GT’s profeter . I Det Gamle Testamente brukes det hebraiske ordet "gahal" om Israels menighet. Gahal i GT tilsvarer ekklesia i NT.

 Vi bruker også ordet kirke. Dette ordet kommer av det greske ordet "kuriakos", som betyr "det som hører Herren til".

 

 

 

1. MENIGHETEN ER ET MYSTERIUM

 

 

 

“Dere har hørt om den forvalteroppgave Gud i sin nåde har gitt meg hos dere. I en åpenbaring ble mysteriet gjort kjent for meg. Jeg har ovenfor skrevet ganske kort om dette, og når dere hører det opplest, kan dere skjønne hvilken innsikt jeg har i Kristi mysterium. Det var ikke gjort kjent for menneskene i tidligere slekter, men nå er dette mysteriet ved Ånden blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter: at hedningene har del i samme arv, samme kropp og samme løfte i Kristus Jesus ved evangeliet. Jeg ble en tjener for dette evangeliet da Gud med sin veldige kraft ga meg sin nådegave. Jeg som er den minste av de hellige, har fått den nåde å forkynne det gode budskapet om Kristi ufattelige rikdom for folkeslagene og bringe Guds frelsesplan fram i lyset, det mysteriet som fra evighet av har vært skjult hos Gud, han som skapte alt. Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom menigheten for maktene og åndskreftene i himmelrommet, etter Guds evige forsett, som han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre.” (Efeserne 3:2-11)

 

Dette Kristi mysterium, som Paulus nevner her, er åpenbaringen om Menigheten. Den ble først åpenbart ved Kristus, og var framtid på hans tid. Jesus sa at Han skulle bygge sin Menighet. Altså var den ennå ikke til da Jesus sa dette.

 

“Da svarte Simon Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Jesus tok til orde og sa: «Salig er du, Simon, sønn av Jona. For dette har ikke kjøtt og blod åpenbart deg, men min Far i himmelen. Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen (Peters bekjennelse) vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den. Jeg vil gi deg (menigheten) himmelrikets nøkler; det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.» (Matteus 16:16-19)

 

Her har jeg lagt til mine egne kommentarer i parentes i bibelverset.

Ved Den Hellige Ånds hjelp bygger altså Jesus sin menighet på jorden. Jesu menighet er derfor Jesu hemmelighet.

 

Menighetens tid er tiden mellom korset og kronen. Jesus hentydet til menigheten ved Peters bekjennelse av Ham. Men han sa ikke når den ville bli åpenbart, eller hva den ville bli lik. Dette fordi den ennå ikke skulle åpenbares.

 

Hemmeligheten om menigheten ble først åpenbart for Paulus. Fra dette ser vi at Menigheten var skjult og ukjent for GT’s profeter og patriarker. At hedningene måtte bli frelst var ingen hemmelighet. Hemmeligheten var at Gud skulle skape noe helt nytt, dannet både av jøder og hedninger, som skulle utgjøre menigheten.

 

"Denne nåde har han gitt oss i rikt mål, med all visdom og forstand, da han kunngjorde oss sin viljes hemmelighet, etter sitt frie råd, som han forut fattet hos seg selv, om en husholdning (menighet) i tidenes fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen og det som er på jorden." (Efeserne 1:8-10)

 

Menigheten og dens oppgave, dens omfang og tidsperiode var en hemmelighet helt til utgytelsen av Den Hellige Ånd på Pinsedag. Da Ånden ble utgytt, kom også åpenbaringen om Menigheten.

 

 

 

2. MENIGHETEN ER KRISTI LEGEME

 

 

 

Guds menighet kalles også for Kristi Legeme. Vi er Jesu kropp her nede på jorden!

 

"Alt la han (Gud) under hans (Jesu) føtter, og gav ham (Jesus) som hode over alle ting til menigheten, som er hans (Jesu) legeme, fylt av ham som fyller alt i alle." (Efeserne 1:22-23)

 

Her er Kristus menighetens hode, mens vi er ulike lemmer på Hans legeme/kropp. 

 

Her leste vi at Faderen gav Jesus som hode over alle ting til Menigheten Teksten viser at dette "Jesus som hode" ikke var mulig før etter at Jesus var reist opp fra de døde, og satt ved Faderens høyre hånd. Menigheten kunne derfor ikke eksistere før der var et hode, for Gud lager ikke hodeløse ting. Menigheten er derfor legemet som Kristus er hodet for.

 

"For mannen er kvinnens hode, likesom også Kristus er menighetens hode - han som er sitt legemes frelser." (Efeserne 5:23)

 

"For på ett legeme har vi mange lemmer, men ikke alle lemmer har samme gjerning. Slik er vi også ett legeme i Kristus, enda vi er mange. Men hver for oss er vi hverandres lemmer." (Romerne 12:4-5)

 

"Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus. For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke. For kroppen består ikke av én kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er det like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen? Men nå har Gud gitt hvert enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere».Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige. De kroppsdelene som vi synes er mindre ære verdt, dem gir vi desto større ære. Og de delene vi føler skam ved, kler vi desto mer sømmelig; de andre trenger det ikke. Men nå har Gud satt sammen kroppen slik at det som mangler ære, får mye ære, for at det ikke skal bli splittelse i kroppen, men alle lemmene ha samme omsorg for hverandre. For om ett lem lider, lider alle de andre med. Og om ett lem blir hedret, gleder alle de andre seg. Dere er Kristi kropp, og hver av dere et lem på ham." (1 Korinter 12:12-27)

 

Vi er alle lemmer på det samme legemet. Derfor vil det være slik at når ett lem lider, vil hele legemet lide. Hvis legemet skal fungere, må det være samspill mellom lemmene, og forbindelsen med hodet må være i orden.

 

Det er vi som utgjør Jesu munn, Hans hender, Hans føtter osv her nede! Det betyr at Jesus virker gjennom oss for å utbre sitt rike.

 

 

3. MENIGHETEN ER KRISTI BRUD

 

 

Guds menighet er også Kristi brud. Jesus er brudgommen, og vi er Hans brud. Paulus skriver at vi er forlovet med Kristus.

 

"Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus." (2 Korinter 11:2)

 

På Kristi tid var en trolovelse (forlovelse) hellig og innvidd som et ekteskap. Den første Adam hadde sin brud, og den andre, eller den siste Adam må ha sin brud. I 1.Mos 2.21-24 blir vi fortalt hvordan den første Adam fikk sin brud.

 

 

"Da lot Herren en dyp søvn falle på mennesket, og mens han sov tok han ett av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. Og Gud Herren bygget av det ribben han hadde tatt av mennesket en kvinne, og ledet henne til mennesket. Da sa mennesket: Dette er endelig ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt." (1 Mosebok 2:21-23)

 

Da Jesus i sine kjøds dager, i sitt liv på jorden som en mann var alene, kom det en dyp søvn over ham.  Dødens søvn falt på ham. Ut av hans sårede side, som et resultat av forsoning på korset, kom det frem det som former menigheten, som Den Hellige Ånd gav liv på Pinsefestens dag. Og som Adam sa: "Dette er endelig ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt....", slik kan Jesus si om menigheten. Vi er hans legemes lemmer. Av hans kjøtt, og av hans ben. 

 

Vi har en vakker illustrasjon om hvordan Kristus tar ut sin Brud, Menigheten, i historien om hvordan Isak fikk sin brud. Vi finner denne historien i 1 Mosebok 24. Symbolikken er som følger:

 

- Abraham er et bilde på Gud.
- Sara er et bilde på Israel.
- Isak er et bilde på Jesus.
- Elieser er et bilde på Den Hellige Ånd.
- Rebekka er et bilde på Menigheten.
 

Da tiden kom at Isak skulle få en hustru, ville hans far, Abraham ikke at han skulle gifte seg med en kananitisk kvinne. Han sendte sin tjener Elieser til hans slekt for å ta Isak en hustru. Da Elieser nådde fram til Karan i Mesopotamia, ble han ved en guddommelig ledelse ført til Rebekkas hjem. Hun hadde Gud utvalgt til å bli hustru til en mann hun aldri hadde sett.

 

 

Hun stolte på Eliesers budskap, og det som det representerte, og hun reiste med ham, og forlot sine slektninger. Og som karavanen nærmet seg hjemmet til Abraham, leser vi:

 

"Isak gikk ved aftenstund ut på marken for å ha en stille stund (meditere). Da han så opp, fikk han se noen kameler som kom gående. Da Rebekka så opp og fikk øye på Isak, steg hun raskt ned fra kamelen. Hun spurte tjeneren: «Hvem er den mannen som kommer imot oss borte på marken?» Tjeneren svarte: «Det er herren min.» Da tok hun sløret og dekket seg til. Tjeneren fortalte nå Isak alt han hadde gjort. Så førte Isak Rebekka inn i teltet som hadde tilhørt Sara, moren hans. Han tok Rebekka til kone, og han elsket henne." (1 Mosebok 24:63-67)

 

Slik har Gud sendt Den Hellige Ånd til denne verden i denne husholdning, for å få en hustru for sin sønn Jesus. Når tallet er fullt av de som utgjør menigheten, og tiden er inne, da vil Den Hellige Ånd ta menigheten med seg tilbake til Faderens hus, og Jesus.

 

"Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid." (1Tessaloniker 4:15-17)

 

Bryllupet vil finne sted i himmelen, etter bortrykkelsen. Bibelen kaller det for "Lammets bryllup".

 

"La oss glede oss og fryde oss og gi ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og hans brud har gjort seg rede. Det er henne gitt å kle seg i rent og skinnende fint lin. For det fine lin er de helliges rettferdige gjerninger. Og han sier til meg: Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid! Han sier til meg: Dette er Guds sanne ord." (Åpenbaringen 19:7-9)

 

Etter bryllupet i himmelen blir bruden kalt for "Lammets hustru".

 

"Og en av de sju engler som hadde de sju skåler, fylt av de sju siste plager, kom bort til meg og talte med meg, og han sa: Kom, jeg vil vise deg bruden, Lammets hustru." (Åpenbaringen 21:9)

 

 

 

4. VINTREET OG GRENENE

 

 

I sin avskjedstale sammenligner Jesus seg selv og disiplene med vintreet og grenene. Jesus er det sanne vintre, og vi er grenene.

 

"Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en gren og visner. Og grenene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be da om hva dere vil, og dere skal få det. For ved dette blir min Far æret, at dere bærer mye frukt og blir mine disipler." (Johhanes 15:1-8)

 

Alle grenene har del i det samme liv. De kan ikke bære frukt av seg selv, kun når de har livsforbindelse med stamme og rot. Men når grenene har den rette forbindelse med resten av treet, vil det bære rik frukt - til Guds ære!

Bakgrunnen for dette skriftavsnittet finner vi i Jesaja 5, der Israel sammenlignes med en vingård under Guds kjærlige omsorg.

 

 

 

Vi kan også se en parallell mellom denne lignelsen om vintreet og fortellingen om Livets tre i Edens hage. Vi vet at Kunnskapens tre ble til fall for menneskene, og de mistet adgangen til Livets tre. Men nå er Jesus det sanne Livets tre, hvor de troende blir innpodet.

 

Det Jesus vil si til sine disipler gjennom denne lignelsen, er at vi i alle ting er avhengige av livsforbindelsen med Ham. Lignelsen er en alvorlig formaning om å ikke ta imot Guds nåde forgjeves, men å "bære omvendelsens frukt" i sitt liv.

 

 

5. MENIGHETENS FUNDAMENT

 

 

Guds menighet er bygd på apostlenes og profetenes grunnvoll, og Jesus selv er selve hjørnestenen (grunnstenen). 

 

"Så er dere da ikke lenger fremmede og utlendinger, men dere er de helliges medborgere og Guds husfolk (menighet), bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, og hjørnestenen er Kristus Jesus selv." (Efeserne 2:19-20)

 

Hjørnestenen til menighetens byggverk er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll. Dette betyr at Guds Ord er grunnvollen. Når Paulus nevner apostlene og profetene, så føyer han sammen hele Guds Ord. Apostlene står for apostlenes lære - altså Det Nye Testamente. Profetene står for Det Gamle Testamentes profeter, fra Moses, via Samuel, Elias, Elisja, Jesaja, Jeremia, Daniel, Esekiel, Hosea osv - helt til døperen Johannes!

 

Guds Menighet fikk sin fødsel på Pinsedag, da Den Hellige Ånd ble utgytt over alt kjød. Resultatet var at 3000 mennesker kom til tro og lot seg døpe til Kristus allerede den første dagen. Dette leser vi om i Apostlenes gjerninger kapittel 2. Fra da av var det igang, og Guds Menighet vokste raskt!

 

 

 

6. DEN LOKALE MENIGHET

 

 

Når vi snakker om Guds Menighet, er det viktig å skille mellom den lokale og den globale menighet.

 

Den lokale menighet er et lokalt fellesskap av kristne som kommer sammen for å ha samfunn med Gud og hverandre. Man samles om Guds Ord, bønn, sang og lovprisning, dåp og nattverd. Den lokale menighet er et ansvars- og omsorgsfellesskap, hvor den enkelte troende utrustes og dyktiggjøres til aktiv tjeneste i Guds rike.

 

Det er den lokale pastor som er hyrde og leder for den lokale menighet. Gud ønsker at enhver troende er tilsluttet et slikt menighetsfellesskap, hvor man har samfunn med Gud og andre troende. Gud vil at vi skal bli betjent av en lokal pastors bibelundervisning og hyrdehjerte. I tillegg til pastoren kommer det også andre tjenestegaver, som Gud har plassert i menigheten - til oppbyggelse av hele menighetsfellesskapet.

 

"Han er det som gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere, for at det hellige kunne bli gjort i stand til tjenestegjerning, til oppbyggelse av Kristi legeme, inntil vi alle når fram til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde..." (Efeserne 4:11-13)

Det burde ikke herske noen tvil om dette skriftavsnittet taler klart om et aktivt og fysisk engasjement i en lokal menighet. For hvordan skal man kunne bli betjent og oppbygget av disse tjenestegavene dersom man ikke tilhører en setting der en kan se, høre og bli betjent av dem?

Bibelen taler også om hvordan en ferdes i Guds menighet, som er sannhetens støtte og grunnvoll.

"Men i fall jeg dryger, vil jeg at du skal vite hvordan en bør ferdes i Guds hus, som er den levende Guds menighet, sannhetens støtte og grunnvoll." (1 Timoteus 3:15)

Det er vel vanskelig å observere hvordan noen "ferdes" i den globale menighet, så her taler skriften klart om en fysisk lokal menighetstilhørighet. Gud gav sine gaver først og fremst til sin menighet og vi leser også om å ikke holde oss hjemme når menigheten kommer sammen

"...og la oss ikke holde oss borte når menigheten kommer sammen, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg." (Hebreerne 10:25)

 

 

7. DEN GLOBALE MENIGHET

 

 

Den globale menighet omfatter alle kristne på hele jorden! I utvidet forstand kan vi si at den globale Herrens menighet omfatter alle troende gjennom alle tider. Det er denne menighet som Jesus skal hente ved sitt andre komme. Dette kan skje når som helst! Vi venter på bortrykkelsen, hvor vår Herre Jesus skal komme og hente sin brud.

 

Menigheten vil bli "tatt ut" av verden før den store trengsel går over jorden, og rammer de som bor på den.

 

“Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden!” (Romerne 5:9)

 

“og vente på hans Sønn fra himmelen – han som Gud oppvakte fra de døde, Jesus, han som frir oss fra vreden som kommer.” (1 Tessaloniker 1:10)

 

“For Gud har ikke bestemt oss til vrede, men til å vinne frelse ved vår Herre Jesus Kristus.” (1 Tessaloniker 5:9)

 

“Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen (Menigheten), slik at han (Antikrist) først skal åpenbares når tiden for dette er inne (altså etter bortrykkelsen). For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som holder igjen (bruden), må tas bort.” (2 Tessaloniker 2:6-7)

 

Her har jeg lagt inn mine kommentarer i parentes inne i versene. Det er Menigheten som holder igjen, slik at Antikrist ikke kan åpenbares før bruden (Menigheten) er bortrykket.

 

“…For den rettferdige blir rykket bort før ulykken kommer.” (Jesaja 57:1)

 

GT’s "døde i Kristus", er "venner av brudgommen", og ikke en del av "bruden". Bruden blir "valgt ut" ved den Hellige Ånd, og dette varer fram til "hedningenes fylde" er kommet inn.

“Jeg vil at dere skal kjenne til en hemmelighet, søsken, så dere ikke skal ha for høye tanker om dere selv: En del av Israel er blitt forherdet, inntil hedningene er kommet inn i fullt tall. På denne måten skal hele Israel bli frelst, slik det står skrevet: Fra Sion skal redningsmannen komme, han skal ta bort gudløsheten fra Jakob. Dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.” (Romerne 11:25-27)

 

Israel er blitt "kjørt inn på et sidespor" for å gjøre ”hovedsporet” klart til Menigheten. Når Menigheten er "komplett" (dvs fulltallig) og er bortrykket, da vil Israel igjen bli "dreiet tilbake" til hovedsporet og vil da igjen være "hodet for nasjonene”...