1.  ORDET OM KORSET

“For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.”(l Korinter 1:17-18)

 Det er Korsets budskap som bringer frelse og forsoning til hele menneskeheten. Korset er også en Guds kraft for oss som tror. Det er en kraft til frelse og total utfrielse fra Syndens makt.

Men la oss se litt nærmere på dette. Hvorfor er det slik kraft i dette budskapet? Hvorfor var Paulus så opptatt av Korset i sine brev? 

“Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med mesterskap i tale eller visdom da jeg forkynte dere Guds vitnesbyrd. For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og ham korsfestet.” (1 Korinter 2:1-2)

2. SYNDENS MAKT OVER MENNESKET

(l Mosebok 3)

I Syndefallet ble mennesket underlagt Syndens makt. La oss se nærmere på dette, med utgangspunkt i mennesket som en fallen skapning - borte fra Gud.

Uansett hvor mange synder "jeg" (det fallne menneske) gjør, så er det alltid en MAKT som står bak det jeg gjør. Dette er SYNDENS MAKT. Den kontrollerer det ugjenfødte menneske, og driver det til å begå synd.

Uansett hvor mange synder jeg da gjør, er det snakk om et SYNDEPRINSIPP som er virksom i meg (som et fallent menneske).

Jeg trenger da TILGIVELSE fra mine SYNDER, men jeg trenger også UTFRIELSE fra denne SYNDENS MAKT! Jeg trenger altså både BLODET og KORSET!

Når jeg har syndet, kan jeg jo p.g.a. JESU BLOD be om TILGIVELSE for mine synder. Men jeg vil snart oppdage noe mere - nemlig SYNDENS MAKT! Da forstår jeg at jeg ikke bare har gjort syndige handlinger, men at jeg ER en synder av natur (vi taler nå om det ufrelste menneske).

“Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. For jeg vet at i meg, det er i mitt kjød, bor ikke noe godt. For viljen har jeg, men å gjøre det gode, makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke. Men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.”(Romerne 7:15-20)

 Her beskriver Paulus sin kamp som en ufrelst fariseer imot Syndens makt. 

Jeg trenger tilgivelse for det jeg GJØR, men jeg trenger også utfielse fra det jeg ER! Og nettopp her kommer Korset inn i bildet.

“Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte oss over i sin elskede Sønns rike. I Ham har vi forløsningen, syndenes forlatelse.”(Kolosserne 1:13-14)

- vers 13: Korset!

- vers 14: Blodet!

Blodet berører min samvittighet, mens Korset berører mitt liv! Blodet har å gjøre med hva vi har gjort, mens Korset har å gjøre med hva vi er.

Blodet fjerner våre synder, mens Korset fjerner årsaken til våre synder, nemlig SYNDEREN!!! Vi skal se nærmere på dette...

3. DET UGJENFØDTE MENNESKE OG DEN UGJENFØDTE ÅND

Vi har allerede sett at mennesket er en åndelig skapning, som består av ånd, sjel og kropp (legeme).

“Må han selv, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bevares fullkomne, ulastelige ved vår Herre Jesu Kristi komme!” (1 Tessaloniker 5:23)

 Et ufrelst menneske har en "uren ånd" – dvs en ugjenfødt ånd, som er underlagt Syndens makt. Vi vet at Syndener djevelens natur. Dermed er det fallne mennesket under djevelens innflytelse og påvirkning, ettersom det er underlagt Syndens makt. Det fallne mennesket har derfor "djevelens natur" (synden) i sin ånd.

Vi har flere skriftsteder som beviser dette:

1)   Det fallne menneske har djevelen til "far".

 “Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre etter deres fars lyster. Han var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.”(Johannes 8,44)

2)   Synden kommer fra hjertet (den ugjenfødte ånd).

“For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott.” (Matteus 15:19)

3)   Djevelens ånd (Syndenaturen) er nå virksom i de vantro. 

“Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter, den ånd som nå er virksom i vantroens barn.”(Efeserne 2:1-2)

4)   Frelse er derfor at Gud tar bort "steinhjertet" og gir deg et nytt hjerte.

      “Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.” (Esekiel 36:25-27)

 * Legg merke til at vers 25 taler om blodet, vers 26 om korset og vers 27 om Den Hellige Ånd.

Gud må altså fjerne selve roten til problemet, nemlig SYNDENS MAKT. Ettersom det fallne menneske "produserer" synd ut fra sin ånd (steinhjertet), er den eneste løsningen å bli "født på ny".

“Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike. Nikodemus sier til ham: Hvordan kan et menneske bli født når han er gammel? Kan han vel annen gang komme inn i sin mors liv og bli født? Jesus svarte: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født av vann og Ånd, kan han ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjødet, er kjød, og det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa til deg: Dere må bli født på ny!” (Johannes 3:3-7)

Vi skal komme nærmere inn på hva dette innebærer, for det er dette som er "Ordet om Korset". Men først må vi se på et annet begrep, nemlig spørsmålet om arvesynd.

4. SPØRSMÅLET OM ARVESYND

Når vi nå har sett at mennesket består av ånd, sjel og legeme, må vi se litt nærmere på et annet begrep, nemlig ordet ”arvesynd”. Har du hørt dette ordet før? Det er flere ulike teorier ute og går rundt dette begrepet, men for å holde balansen innenfor dette emnet, trengs Åndens åpenbaring over Ordet!Vi trenger altså å vite NÅRsynden fikk makt over mennesket? Hva skjedde egentlig i Edens hage?

”Og Gud Herren tok mennesket og satte ham i Edens hage, til å dyrke og vokte den. Og Gud Herren bød mennesket: Av hvert tre i hagen kan du fritt ete, men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø!”(1 Mosebok 2:15-17)

Legg merke til en viktig detalj her. Syndefallet skjedde når ADAM spiste, ikke når Eva spiste! Det var ADAM som av Gud var satt til å vokte hagen. HAN hadde ansvaret for Eva, og var den som skulle ”gjøre regnskap” for menneskene innfor Gud!

Adam representerte alle mennesker til alle tider! Når han falt, falt hele menneskeslekten med ham!Det var jo dette vi leste i Romerne 5:12: ”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske, slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.”

Men her åpenbarer skriften noe mer. Noe som jeg tror har vært skjult for mange troende. Bibelen sier nemlig at vi arver vår dårlige ferd fra fedrene!!

”For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.” (1 Peter 1:18-19)

Det er altså gjennom fedrene at syndens makt spres videre. Dermed og derfor hadde ikke Jesus noe ”arvesynd”! Maria måtte derfor ikke være hellig og syndefri (som katolikkerne mener). Dette fordi ”den dårlige ferd” (synden) arves fra fedrene.Jesus ble jo unnfanget ved Den Hellige Ånd.

”Mens han nå tenkte på dette, se da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.”(Matteus 1:20)

Derfor hadde Jesus er ren og syndefriånd. Han var jo prøvet i alt, men uten synd.

”For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvet i alt i likhet med oss, men uten synd.”(Hebreerne 4:15)

Vi ser dermed at Jesus var uten arvesynd fordi Hans far er Gud selv. For alle oss andre gjelder det at vi har arvet vår dårlige ferd (synden) fra ”fedrene”. Dermed holder ikke et argument som ofte brukes mot begrepet arvesynd, hvor man sier: ”Jesus var fullkomment menneske, akkurat som oss. Og hvis mennesket blir født med arvesynd (fra Satan) så ville ikke Jesus vært uten synd.”

Javisst er det riktig at Jesus kom som et menneske. Men Han kom som det fullkomne menneske, fullkommen i den forstand at Han kom som ”den siste Adam” og ”det andre menneske”.

”Slik står det også skrevet: Det første mennesket, Adam, ble til en levende sjel. Den siste Adam ble til en ånd som gir liv.”(1 Korinter 15:45)

”Det første mennesket (Adam) var av jorden, jordisk. Det andre mennesket (Jesus) er av himmelen.”(1 Korinter 15:47)

Grunnen til at det står ”siste Adam” er jo at Jesus ble, på samme måte som Adam, skapt ren og syndefri!

Men hvordan forklarer man da at vi mennesker er ”født med arvesynd”? Jesus sier jo at Guds Rike hører de små barn til. Hvordan kan dette forklares dersom barn fødes med arvesynd? Jesus snakker jo også om å ta imot Guds Rike som et lite barn. Hva med dette?

Her mener jeg at løsningen ligger mellom to ”grøfter”. Vi har allerede sett på den ene grøften, som sier at barn overhodet ikke er påvirket av synd fordi også Jesus var et menneske likesom oss, men uten synd. (Hvordan forklarer man da at det forekommer at små barn dreper hverandre?). Den andre grøften er den læren som sier at barn fødes med arvesynd i form av en ”død ånd”. Begge deler blir like feil!

Barn har nemlig ikkearvesynd i sin ånd fordi det er umulig at Gud kan skape mennesker med en uren ånd (urent hjerte) inne i seg.Hvordan skulle Gud i sin renhet kunne skape noe med djevelens liv og natur i seg?

Nei, dette med ”arvesynd” kan bare forklares på EN måte. Dette har nemlig TO sider; en JURIDISK side og en ORGANISK side. Jeg skal forklare hva jeg mener. Vi slår opp og leser i Romerbrevet, kapittel 7:

”Hva skal vi da si? Er loven synd? Langt derifra! Men jeg kjente ikke synden uten ved loven. For begjæret hadde jeg ikke kjent dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære! Men synden benyttet seg av budet og vakte alle slags begjær i meg. For uten lov er synden død. Jeg levde en gang uten lov(da han var et barn og ikke forsto budenes krav). Men da budet kom(da han ble gammel nok til å forstå konsekvensen av sine handlinger), våknet synden til live. Jeg derimot døde. Og det viste seg at budet, som skulle være til liv, ble til død for meg. For synden benyttet seg av budet og dåret meg og drepte meg ved det.”(Romerne 7:7-11)

Her sier Paulus at Synden fikk liv da BUDET kom. DA døde Paulus en åndelig død, dvs. han mistet livsfellesskapet med Gud. Men han hadde jo allerede vært åndelig død rent JURIDISK helt fra fødselen av, fordi han gjennom Adamtilhørte den falne menneskeslekt. Men for å falle fra Gud PERSONLIG og miste livet i Gud, måtte Paulus oppleve denne syndens makt SELV! DA ble han åndelig død også ORGANISK, ikke bare JURIDISK!

Det var i 12-års alderen at jødegutter lærte loven (Toraen) å kjenne. Inntil da var Paulus selv uten lov, og Guds Rike hørte ham til. Men så kom BUDET og drepte ham, dvs. drepte livsfellesskapet han hadde med Gud. Ved BUDET kom en bevissthet om synd, og dermed ble Paulus underlagt Syndens makt!

”… for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av.” (1. Mosebok 8:21)

Legg merke til at det står ”fra ungdommen av” og ikke ”fra fødselen av”.

La oss gå videre. Vi leser i 1. Mosebok at Gud hadde sagt at Adam og Eva ville dø den dagen de åt av treet midt i hagen. Og vi leser at de tok begge av frukten og åt. Men de døde jo ikke den dagen! Adam levde jo til han ble over 900 år gammel! Hadde Gud lurt dem?

Nei, så klart ikke! Men menneskene døde en åndelig død. De døde bort fra livsfellesskapet med Gud, deres Far. Fra å være ikledd Guds herlighet, ble deres hjerter ”okkupert” at syndens makt og syndens natur.

”For syndens lønn er døden…”(Romerne 6:23)

”Også dere har Han gjort levende, dere som var døde ved deres overtredelser og synder. I disse vandret dere før på denne verdens vis, etter høvdingen over luftens makter (Satan), den ånd som nå er virksom i vantroens barn. Også vi vandret alle blant dem i vårt kjøds lyster, og vi gjorde kjødets (legemets, sansenes) og tankenes vilje. Vi var av naturen vredens barn likesom de andre.”(Efeserne 2:1-3)

Følgen av andelig død er jo også fysisk død. For Adam skjedde ikke dette før 900 år senere. Vi kan se litt på hva som kom inn i verden gjennom syndefallet. Vi bruker 1. Mosebok 3 som utgangspunkt:

·     Menneskets ånd ”døde” og mistet livet i Gud. Vi ble dermed underlagt syndens makt. (Vers 3)

·     Menneskets sinn og sjelsliv ble forvrengt. Gudsbildet ble forvandlet fra trygghet til frykt. (Vers 6-10)

·     Menneskets kropp kom under ”forgjengelighet.”Med dette menes at kroppen blir utsatt for sykdom og plager, vi eldes og dør. I forgjengeligheten kom også dette med at kvinner føder med smerte, sliter med menstruasjon osv. (Vers 16-19)

5. ADAM OG KRISTUS

Når vi forstår omfanget av våre ord og handlinger, har vi automatisk et utgangspunkt som syndere, både juridisk (gjennom Adam) og organisk, fordi vi må kapitulere for syndens makt. Vi blir regelrett slaver under synden! Resultatet blir at vi klarer ikke å gjøre det vi gjerne ønsker. Vi gjør det vi ikkevil, og det vi vildet gjør vi ikke.

”Jeg skjønner ikke det jeg gjør. For det jeg vil, det gjør jeg ikke. Men det jeg hater, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, da gir jeg jo loven medhold i at den er god. Så er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg.”(Romerne 7:15-17)

Her omtaler Paulus hvordan han som lovlærd ung mann prøvde å leve et rett liv etter loven. Men han klarte det ikke. Hvorfor? Fordi han hele tiden måtte kapitulere for syndens makt! Slik er det med det ufrelste/ugjenfødte menneske. Man prøver i større eller mindre grad å være god og snill og man ønsker å gjøre gode gjerninger. Men problemet ligger på innsiden. 

”Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for Ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd.”(Romerne 3:20)

I syndefallet skjedde det en forandring av Adams karakter. Han fikk djevelens natur (syndenaturen) i sin ånd, og dette gjorde ham til en synder som ikke kunne tilfredsstille Gud. Og gjennom det ENE menneskes (ikke Evas) ulydighet, ble vi ALLE syndere av natur!

Menneskene er i utgangspunktet SYNDERE. Ikke mest på grunn av oss selv og våre gjerninger, men på grunn av Adams fall. Romerbrevet lærer oss ikke at vi er syndere fordi vi gjør synd, men omvendt. Vi (det falne menneske) gjør synd fordi vi er SYNDERE! Og hvordanble vi syndere? Jo, ved Adams ulydighet!

Jeg er derfor ikke en synder fordi jeg personlighar syndet, men fordi jeg var ”I ADAM” da han syndet!

Våre liv stammer jo fra Adam. Dersom din oldefar hadde dødd da han var tre år gammel, hvor ville da DU ha vært? Ville du i det hele tatt blitt født? Nei! Du vill ha dødd sammen meddin oldefar! Ditt liv er knytet til din oldefars, på samme måte som den enkeltes liv er knyttet til Adams liv.

Ingen av oss kan til sitt forsvar si: ”Jeg har aldri vært i Edens hage!”Hvorfor det? Jo, fordi vi var alle sammen der – i Adam!Ved at vi er ”født i Adam”, får vi også del i hans natur – syndenaturen. Det som skjedde med Adam, skjedde også med oss! Vårt problem ligger derfor i vår ”avstamning” som syndere, ikke i vår egen oppførsel.

”Derfor, likesom synden kom inn i verden ved ett menneske (Adam), slik trengte døden igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle. For vel var det synd i verden før loven kom, men der det ikke er noen lov, blir synden ikke tilregnet. Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde syndet ved et lovbrudd, slik som Adam – han som er et forbilde på den som skulle komme (Jesus). Men med nådegaven (Jesus) er det ikke som med fallet. For er de mange døde på grunn av den enes (Adams) fall, så er meget mer Guds nåde og nådens gave i det ene mennesket Jesus Kristus, blitt overmåte rik for de mange.

Og med gaven er det ikke som da den ene syndet. For dommen kom etter den enes synd og ble til fordømmelse, men nådegaven kom etter manges overtredelser og ble til frifinnelse! For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor meget mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus! Altså, likesom èn manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også èn manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden var stor, ble nåden enda større! Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.”                          (Romerne 5:12-21)

Dette vidunderlige avsnittet i Romerne 5 forteller oss ikke bare om Adam, men også om Kristus – Guds gave til oss! Og her står vi overfor en absolutt viktig sannhet:

·       I Adam mottar vi alt som er av Adam!

·     I Kristus mottar vi alt som er av Kristus!

I Adam var alt tapt. Ved en manns ulydighet ble vi alle slaver under Syndens makt. VI BLE ALLE SYNDERE!

“alle har syndet og mangler Guds ære.” (Romerne 3:23)

Men gjennom en annens lydighet kom budskapet om rettferdighet!

 “For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet.”(Romerne 5:19)

 Vi har fått GUDS RETTFERDIGHET gjennom Jesus Kristus!

“Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.”(2. Korinter 5:21)

GUDS rettferdighet er jo den rettferdighet som Gud selv har! Hvordan kan det være mulig at vi skrøpelige mennesker kan eie Guds egen rettferdighet? Dette er kun mulig fordi JESUS er vår rettferdighet!

“For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning.” (l Korinter 1:30)

Vi ser her at Adam og Kristus er motstykker til hverandre. Vår håpløshet er "i Adam", mens vårt håp er "i Kristus".

6. KORSFESTET MED KRISTUS

Vi står overfor et problem. Vi ble altså født under Syndens makt, men hvordan kan vi bli kvitt syndearven vår? Vi vet at vi er født "i Adam", men hvordan komme UT av Adams slekt/ætt? DET ER BARE EN MATE! Siden vi ble FØDT inn i denne syndige slekten, må vi DØ for å komme ut av den!

“Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan bli dess større? Langt derifra! Vi som er døde fra synden, hvordan skulle vi ennå leve i den? Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble altså begravet med ham ved dåpen til døden, for at likesom Kristus ble reist opp fra de døde ved Faderens herlighet, så skal også vi vandre i et nytt liv. For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse. Vi vet at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham for at syndelegemet skulle bli tilintetgjort, så vi ikke lenger skal være slaver under synden. For den som er død, er rettferdiggjort fra synden. Men døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med ham. For vi vet at etter at Kristus er reist opp fra de døde, dør han ikke mer. Døden har ikke lenger noen makt over ham. For sin død, den døde han én gang for synden, men sitt liv, det lever han for Gud.”(Romerne 6:1-10)

Vi ble bundet til Synden ved vår FØDSEL, og blir utfridd fra den ved å DØ!

Her ligger Korsets hemmelighet, at GUD HAR TATT SEG AV VARE LIV I KRISTUS! VI BLE ALLE KORSFESTET MED HAM!

Da Jesus hang på Korset, døde vi alle sammen! Ikke enkeltvis, for vi var jo ikke født ennå noen av oss. Men ved at vi var I KRISTUS, døde vi også I HAM. Da Han ble korsfestet ble vi alle korsfestet med Ham!

“For Kristi kjærlighet tvinger oss, idet dette er avgjort: Én er død for alle, og derved har de alle dødd. Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde og ble reist opp for dem.” (2 Korinter 5:14-15)

La oss studere dette avsnittet i Romerne 6. Vi er Korsfestet, død, og begravet MED HAM! VI var med Kristus i hele forsoningsverket!

Hvordan kan det ha seg, spør du kanskje? Jo, vi må huske at Jesus gjorde alt dette FOR OSS! Ved at Jesus gikk denne lidelsens vei, så førte Han oss gjennom død og grav, slik at vi nå kan regne oss som oppstått med Ham, til et nytt liv!

"For Synden har ikke lenger noen makt over den som er død". (Romerne 6:7 – fra 1978 overs.)

Og hva blir den praktiske konsekvens av denne åndelige realitet?

“Slik skal også dere regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.” (Romerne 6:11)

“Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.” (Romerne 6:18)

“Men nå, når dere er frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.”(Romerne 6:22)

"Livets Ands lov har i Kristus Jesus frigjort oss fra Syndens og dødens lov..." (Romerne 8:2)

Dette er Guds gave til oss gjennom Forsoningsverket! Gud naglet ossfast til Korset, vi ble NAGLET FAST TIL JESUS!

“Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg.” (Galaterne 2:20)

7. SEIER OVER SYND

Dersom Gud har plassert oss i Kristus, må vi sørge for å forbli i Ham for at dette skal få virkning og autoritet i våre liv.

“For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til. For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred. Kjødets attrå er jo fiendskap mot Gud, for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det. For de som er i kjødet, kan ikke være Gud til behag. Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til.

Dersom Kristus bor i dere, da er nok legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet. Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i dere. Derfor, brødre, skylder vi ikke kjødet noe, så vi skulle leve etter kjødet. For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø. Men dersom dere ved Ånden tar livet av legemets gjerninger, skal dere leve. For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.”(Romerne 8:2-14)

Vi må leve et liv i ånden, dvs. i Kristus, for å kunne seire over Synden. Dette har vi ingen mulighet til å klare ved egne gjerninger! Nei, dette er kun mulig fordi GUD HAR PLASSERT OSS I KRISTUS! Vi står derfor i seiersposisjon over Synden!

“For om døden kom til å herske ved den ene, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus. Altså, likesom én manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også én manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet. Men loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større! Og likesom synden hersket ved døden, så skal også nåden herske ved rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.” (Romerne 5:17-21) 

“Han reiste oss opp sammen med ham og satte oss med ham i himmelen, i Kristus Jesus, for at han i de kommende tider kunne vise sin nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus.” (Efeserne 2:6-7)

Hemmeligheten til å kunne seire over Synden ligger egentlig i det avsnittet vi leste i Romerbrevet, kap. 8. Det hele handler nemlig om å VITE HVOR DU BOR.

Legg merke til hva disse versene sier. Enten er du i Ånden eller så er du i kjødet.

"Men dere er (bor) ikke i kjødet, dere er (bor) i Anden, så sant Guds And bor i dere..." (Romerne 8:9)

DU BOR I ÅNDEN, IKKE I KJØDET!

Du vet, for·å kunne fungere ganske normalt i livet trenger man å kjenne sin identitet. Man må altså vite HVEM MAN ER og HVOR MAN BOR.

Enkelte kristne oppfører seg som om de ikke vet noen av delene! "Oj, for en vanvittig påstand", sier du kanskje? Javel, men hvorfor finnes det kristne som ikke er sikker på om man er frelst?

”Og dette er vitnesbyrdet, at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet. Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.”(1 Johannes 5:11-13)

 ”Men alle dem som tok imot Ham (Jesus), dem gav han (Gud) rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.”  (Johannes 1:12)

Det er jo bare å spørre seg selv: Har jeg tatt imot Jesus? Dersom du har gjort dette, så ER du et Guds barn! Da HAR du Sønnen og da HAR du evig liv! Johannes skrev dette for at vi skal VITE at vi har evig liv! Dersom du ikke er sikker på om du er frelst, så vet du ikke hvem du er – et Guds barn, en ny skapning, en rettferdiggjort!!

Mange kristne er også opptatt med å kalle seg ”frelste syndere”. Men Bibelen viser oss med all ønskelig tydelighet at da vi ble frelst, gikk vi over fra å være syndere til å bli rettferdige!! Hvorfor skal man gå rundt og kalle seg for en synder, når Bibelen sier så tydelig at vi VAR syndere, mens vi nå ER rettferdige for Gud?

”Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå VAR syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi ER rettferdiggjort ved Hans blod, ved Ham bli frelst fra vreden.” (Romerne 5:8-9)

”For likesom de mange kom til å stå som syndere ved det ene menneskes ulydighet, så skal også de mange stå som rettferdige ved den enes lydighet.” (Romerne 5:19)

”For den som er død, er rettferdiggjort fra synden.” (Romerne 6:7)

”Og når dere nå er frigjort fra synden, er dere blitt tjenere for rettferdigheten.” (Romerne 6:18)

”Men nå, når dere er frigjort fra synden, og er blitt tjenere for Gud, har dere helliggjørelse som frukt, og til slutt evig liv.”  (Romerne 6:22)

Kan Bibelen bli tydeligere? Vi er jo døde og frigjort fra synden, så hvordan kan vi da gå rundt og si at vi fortsatt er syndere? Hvordan kan vi ”regne oss som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus”, dersom vi kaller oss for frelste syndere? Visst er vi frelst, men vi er ikke lenger syndere!!

Vi kan ikke være BÅDE syndere og rettferdige samtidig! Enten er du en synder (ufrelst) eller så er du en rettferdig (frelst). Den rettferdige er nemlig ikke lenger en synder! Erkjennelsen ogbevisstheten om synd er borte for den som er renset i Jesu blod. Nå har vi i stedet fått bevissthet om rettferdighet!!

På samme måte er det alt for mange kristne som kapitulerer for KJØDET. De sier: "Joda, vi er rettferdige for Gud, p.g.a. Jesu blod. Men vi har jo KJØDET. Derfor kommer vi til kort."

DETTE ER DET SAMME SOM A IKKE VITE HVOR MAN BOR! En Kristen er skapt til å leve (bo) i Ånden! Vi lever ut fra det nye livet.

Bibelen sier at vi VAR i kjødet, mens vi nå ER i Ånden. (Romerne 8:9) Så lenge man er i kjødet, kan man ikke behage Gud. Skal du behage Gud, må du bevege deg i Ånden.

”Jamen, jeg føler meg ikke åndelig i det hele tatt!”, sier du kanskje. Vel, det er ikke de som følerat de bor i Norge, som bor i Norge. Nei, de som bor i Norge, de bor i Norge, enten de føler det eller ei. Bibelen sier at du er/bor i ånden. Derfor må du begynne å oppføre deg som omdu bor i ånden, uansett om du føler det slik eller ei. Dette bygger ikke på følelser. Det er noe som Jesus har ordnet for oss. Gud har plassert oss i Kristus, dvs. i ånden.

Vi er i ånden så sant Guds Ånd bor i oss! Spør deg selv: ”Er jeg frelst?” Dersom du er frelst, da BOR du i ånden! 

Vi må derfor leve ut fra vår posisjon i Kristus! Det er kun da vi kan leve i seier på alle livets områder. Vi må minne oss selv på (akte oss som) at vi er DØDE fra synden, men LEVENDE for Gud i Kristus Jesus.

”Slik skal dere også regne dere som døde for synden, men levende for Gud i Kristus Jesus.”(Romerne 6:11)

Dette gjelder måten vi tenker på. Her tales det om sinnets fornyelse. Det som har skjedd med vår ånd (den nye fødsel) må bli en bevissthet i våre tanker.

”Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som Han har behag i, det fullkomne.”(Romerne 12:2)

Da kan vi væpne oss med denne tanken: Den som har lidt med Kristus (korsfestet med Ham) ER FERDIG MED SYNDEN!

”Da nå altså Kristus har lidt i kjødet, så må også dere væpne dere med den samme tanken, at den som har lidt i kjødet, er ferdig med synden.”  (1 Peter 4:1) 

Du vet, det vil alltid reise seg ting i kjødet som forsøker å få deg til å begå synd. Men du kan BESEIRE KJØDET, ved å leve i Ånden og drepe kjødets gjerninger. Ved å vite hvor du bor og leve i ånden, drepes ditt kjød dag for dag. På denne måten kan du leve i SEIER over synd!

”For dersom dere lever etter kjødet, da skal dere dø! Men dersom dere ved ånden døder legemets gjerninger, skal dere leve.” (Romerne 8:13)

Kjære venner, som overskriften sier, så ønsker jeg å skrive litt om den seier vi har i Jesus Kristus.

Det som er det absolutt viktigste i livet er å tro på Jesus! Jeg kan like gjerne ramse opp det som står i Johannes Evangelium kapittel 3 og det 16. verset.

”For så har Gud elsket verden at Han ga Sin Sønn, Den Enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal går fortapt, men ha evig liv.”

Vi ser at Jesus selv sier, at den som IKKE tror på Kristus, Guds Enbårne Sønn, skal gå fortapt! Det er alvorlige ord. Det er sikkert noen som spør seg: ”Hvorfor går vi fortapt når vi ikke tror?” Det sies ganske enkelt i Paulus` brev til romerne:

”for alle har syndet og mangler Guds ære.”- Rom 3,23

Vi kan lese litt senere i samme brev:

”For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.”- Rom 6,23

1. Johannes 3,4-5 sier:

"Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd. Dere vet at Han er åpenbart for å ta bort våre synder, og synd er ikke i Ham"

Dere har helt sikkert hørt om de ti bud som blir kalt loven. Loven har som oppgave å overbevise om synd. Paulus skriver nettopp dette i brevet til Romerne.

”Hva skal vi da si? Er loven synd? På ingen måte! Men jeg lærte ikke synden å kjenne uten ved loven. For jeg hadde ikke kjent til begjæret om ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.”- Rom 7,7

Salme 139 sier:

"Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Enten jeg sitter eller står opp, så vet du det. Langt bortefra forstår du min tanke. Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier."- Salme 139,1-3

Det er en altseende, allmektig og hellig Gud; og vi skal en dag stå til regnskap fremfor Ham. I Hebreerne 4,12-13 står det:

"For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg og dømmer hjertets tanker og råd. Og ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for."

Men, Jesus er den som kan sette oss fri, virkelig fri. Hvis vi takker ja til Jesus som Herre og Frelser og blir født på ny, så er vi hellige og ulastelige fremfor Gud som vi en dag skal stå til regnskap for. Vi kan, på grunn av Gud´s kjærlighet og nåde, bli renset av Jesu Kristi blod. Kom til Jesus og bli ren. Jesus sier selv følgende:

"Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg. Og den som kommer til meg, vil jeg slett ikke støte ut." - Joh. 6,37

"Sannelig sannelig sier jeg dere: Den som tror, har evig liv!"

- Joh. 6,47

Jesus kan fullkomment frelse oss og sette oss inn i Guds rike som Guds barn. Det har Han makt til fordi Han var ett rettferdig offer, altså uten synd (Heb. 4,15). Han var Guds Sønn, som ble født av jomfru Maria, som kom for å sone vår straff. Sant Menneske og Sann Gud på samme tid. Han ble forrådt etter Guds fastsatte råd og forutvitenog Gud reiste Jesus opp igjen på den tredje dag. For det var umulig for døden å holde Ham fast(Ap.gj. 2,23 og 24).

”For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, Mennesket Jesus Kristus.”– 1. Tim. 2,5

I første kapittel i Johannes evangelium kan vi se at Jesus er omtalt som ordet:

”I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.” – Joh. 1,1-3

"Jeg og Faderen er ett." - Joh. 10,30

"... Den som har sett meg, har sett Faderen." - Joh. 14,9

I Ordspråkene kap. 8,22-31 ser vi hvordan Jesus selv forteller at han var byggmester hos Faderen da Jorden ble skapt. I vers 23 sier Han:

”Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.”

–Ordspråkene 8,23

Guds tanker for oss er fylt med en evig kjærlighet. Vi er i kjærlighet utvalgt i Kristus, før verdens grunnvoller ble lagt, for at vi skulle være hellige og ulastelige for Faderen (Ef. 1,4). Han tok min og din straff på seg, hengende på ett kors på Golgata, fordi Han Elsker hver og en meget høyt og vil ikke at noen skal gå fortapt

(1. Tim 2,4). Han gikk inn med Sitt Eget blod og fant en evig forløsning for dem som tror på Ham (Heb. 9,12). Hvis vi tror på Jesus Kristus og at Han er Guds sønn så blir vi virkelig fri og løslatt fra syndens lenker.

”Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.”-Joh 8,36

Gud er kjærlighet (1. Joh. 4,8). Gud er lys, og det er ikke noe mørke i Ham(1. Joh. 1,5). Gud Fader elsker oss med en evig kjærlighet og det er ingen ting han vil mer enn at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse (1. Tim. 2,4).

Hva så med troen? Hvor kommer den fra? Hva er tro?

I Paulus ´brev til Romerne kan vi lese så fint:

"Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord."

- Rom. 10,17

For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse (Rom. 10, 9-10)

Vi forstår her at bekjennelse menes med hjertets frieog levendeuttrykk for sin tro. Ikke bare munnens bekjennelse, eller noe en har lært i barneårende og stått og gjentatt i gudshusene. Det menes en levende tro og sann bekjennelse fra hjertet. Den samme oppriktige levende tro er det snakk om i det trettende verset i samme kapittelet.

For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst

(Rom 10,13).

Den påkallelse det er snakk om her, er en påkallelse i tro på Jesus. Det forutsetter en levende tro på Ham. Det kommer også tydelig frem i neste vers: "Hvordan skal de da påkalle ham som de ikke er kommet til tro på?" Vi må så virkelig huske dette, at å "påkalle Herrens navn" er i troå påkalle Jesu navn! Men dette forutsetter at vi kjenner Gud som en rettferdig Gud, at vi kjenner oss selv som en fortapt synder, og at vi ser Frelseren så mye at det er født et visst håp til ham i sjelen vår. Da vil det vekkes i oss en påkallelse, et sukk og en bønn om all nåde. Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. (1.Joh. 1,9)

Definisjonen av tro finner vi i Hebreerne:

"Men tro er full visshet om det en håper, overbevisning om ting en ikke ser" - (Heb. 11,1)

Er du da kommet til tro går du inn i troens hvile (Heb. 4,3). Vi får hvile og stole på Gud at det Han har gjort gjennom Kristus, det er nok. La oss derfor med frimodighet tre frem for nådens trone, for at vi kan få miskunn, og finne nåde til hjelp i rette tid (Heb. 4,16) Vi skal få bli reist opp når Kristus kommer å henter sine. Å, hvilken dag det skal bli.

Men, venner, se til at det ikke hos noen av dere er et ondt og vantro hjerte, så han faller fra den levende Gud. Men forman hverandre hver dag, så lenge det heter i dag, for at ikke noen av dere skal forherdes ved syndens svik. For vi har fått del med Kristus, så sant vi inntil enden holder fast ved den første, fulee visshet (Heb. 3, 12-14)

La oss lukke Jesus inn i våre hjerter, få myke hjerter og bli fylt av Hans kjærlighet og Den Hellige Ånd, slik at vi kan være et lys og et salt i denne verden. Holder vi oss nær Jesus så har vi ingen ting å frykte.

Til sist vil jeg formane dere med Kolosserne 3,12-15:

"Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd. La Kristi fred råde i hjertene deres! Til den ble dere jo kalt i det ene legeme. Og vær takknemelige!"