Jeg vil begynne denne enkle betraktningen av korset, med å stille fire helt sentrale spørsmål. Disse fire spørsmålene er nødvendig å stille, for at den enkelte som søker å gripe tak i evangeliet om Kristus Jesus skal ha en viss mulighet til å vite hva dette begrepet vi betegner som ”Kristi Kors”, dreier seg om.

 

Å forsøke å analysere betydningen av Kristi Kors, og hva dette under har brakt menneskeheten er umulig. Denne kilden er uuttømmelig. Likevel vil jeg her våge meg inn blant alle dem som har gitt sitt bidrag, for å hylle Mesteren fra Nasaret. Jeg har i tillegg enda en grunn til å dele med deg av denne hemmeligheten. Jeg ønsker å gi deg en mulighet, til å drikke enda litt mer av denne vidunderlige og herlige ”kilden” som Kristi Kors er.

 

Det er alltid nyttig å ha en viss bakgrunnskunnskap, når et emne skal behandles. Og i den forbindelsen er det nødvendig å vite litt om hva historien kan fortelle oss angående Korset, og om anvendelsen av denne straffemetoden. Da tenker jeg på hva korset ble brukt til, og hvorfor korset ble valgt, nettopp til dette formålet som har med Verdens Frelse å gjøre. På hvilket tidspunkt kommer korset, som et begrep inn i verdenshistorien? Er det mulig å finne ut når dette henrettelsesredskapet for første gang ble brukt, og i hvilken forbindelse ble det brukt? 

 

For å få en klar forståelse av den tanken som ligger bak alt det som blir talt, og skrevet om angående ”korset”, så mener jeg at disse fire spørsmål nå, helt i begynnelsen, er nødvendig å bruke litt tid på. 

 

Er det ikke sånn at vi stadig søker etter muligheter, etter å få se inn i noe av det Gud ønsker å vise oss? Da sikter jeg nettopp til det grunnleggende i vår tro.  Dette som er det mest sentrale innholdet i ”Vår Tro”, og som vi med flid forsøker å legge mest vekt på, og løfte fram, – Korset, som binder de evangeliske trossamfunn uløselig sammen. Hvorfor korset i det hele tatt måtte bli reist, og hvorfor Jesus Guds Sønn var villig, til å legge seg ned på ”dette henrettelsesredskapet”, som var formet som et kors? Dette spørsmålet må Herren selv gi oss svaret på en gang i evigheten.

 

Vår tanke kommer her til kort, men det handler om Guds grenseløse Nåde og Hans fullkomne kjærlighet. Det er hva jeg ser i en handling, som meget godt kunne vært unngått fra Jesu side, om kun hans natur som et Sant Menneske ble tatt til følge. I den forbindelsen vil jeg minne om hva han selv sier, og som evangelisten Matteus skriver noe om:

 

”Men hvordan skulle da Skriftene bli oppfylt, at så måtte skje”? (Matt. 26:54) (Luk. 24:25:27)

 

På Jesu tid var denne henrettelsesmetoden brukt av den romerske okkupasjonsmakten,  i forbindelse med henrettelse av dem som var dømt til døden, etter å ha begått alvorlige forbrytelser mot samfunnet og deres styresett. 

 

Denne henrettelsesmetoden var det Jesus ble dømt til, idet han ble spikret fast til korstreet. 

 

Ingen kjenner til hvordan kjærligheten kan måles eller veies. Dette viste Gud gjennom den forunderlige måten Jesus led døden på,  da han ofret sin Sønn på Korset. Mens årsaken til ofringen av Jesus lå hos mennesket, så lå hensikten med offeret, og virkningen som offeret forårsaket, hos Gud. 

 

Og årsaken til ofringen av Jesus, det vet vi, - det var synden. 

 

Ved denne handlingen ble menneskeheten en gang for alle forsonet med Gud. Det var Gud alene, etter sin egen frie vilje, som både gav løftet om en evig frelse, og som gjennomførte og stadfestet den endelige pakten. 

 

Denne pakten er evig,  og gjelder alle mennesker. Det betyr at den dermed innbefatter både jøde og greker. Selv om pakten er en Evig Pakt, en frelsespakt som strekker seg inn i evigheten, er likevel muligheten til å inngå denne pakten med Gud tidsbegrenset. Denne tidsbegrensningen forbeholder Herren selv og ta hand om,  ut i fra sin suverene autoritet og vilje. Og Han har bestemt at denne frelse, og forsoningens pakt mellom Gud og mennesket, må inngås i løpet av et menneskes levetid.

 

"For et øyeblikk varer hans vrede, en livstid hans nåde..." (Salme 30:6) 

 

Denne frelsen er like oppnåelig for den som er ”liten og ubetydelig” i samfunnet, som for verdens fyrster og våre kongelige. Gud gjør ikke forskjell på folk. 

 

Pakten er evig og ugjendrivelig, og lyder slik:  

 

"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." (Joh 3:16)

 

"Ham gir alle profetene det vitnesbyrd at hver den som tror på ham, får syndenes forlatelse ved hans navn." (Apg 10:43)

 

Mitt ønske er at den som hører dette budskapet om korset, kan få et nytt blikk inn i frelsens hemmelighet. Fra i dag av håper jeg at det kan bli født noe inne i oss, som gir oss et enda rikere syn på frelsen. Og som fører den enkelte av oss et skritt dypere inn i ærkjennelse,  og kjennskap til hva evangeliet om korset egentlig betyr for oss. Da vil min hensikt og mitt mål med det jeg her skriver og forkynner, være oppnådd. 

 

Men det vil bare lykkes, om den enkelte vil gi Gud mulighet, til å åpenbare sin hensikt med denne forunderlige, men likevel fullkomne frelsen som er knyttet så fast til korset. Denne hemmelighet som fra uminnelige tider har ligget gjemt i Guds eget hjerte, og som i de tidligste tider ble åpenbart for Guds tjenere ved Den Hellige Ånd. 

 

Denne Pakten som gjelder forsoning med Gud og evig frelse, har Gud gjort tilgjengelig for alle gjennom bibelen, og forkynnelsen av evangeliet. 

 

Og når vi alvorlig begynner å søke ham, vil vi med undring se at evangeliet gir nytt liv, der det får komme til. Vi får se Livets Ånd utfolde seg, skape nye mennesker i Kristus Jesus, og leve sitt liv gjennom mennesker av alle slag, og i alle aldre. Vi er alle forskjellige, men likevel har vi noe til felles. 

 

Korsets kraft forener et folk, som før gikk på hver sin vei gjennom livet.  Bibelen sier: ”Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham."  (Jes. 53.6)  (Sal. 22)  (Sal 119:176)  (Jer 50:6)  (Esek 34:5)  (1Pet 2:25) 

 

Den som har fått en ny identitet preget inn i sitt hjerte ved Den Hellige Ånd, er ved den Andre Adam, knyttet sammen i en Ånd til et nytt legeme.  Denne organismen er Kristi Legeme på jorden i dag. Og Kristi Legeme er menigheten. 

 

Enkelt sagt: ”Det er hos den gjenfødte troende, som har latt seg frelse og rense, ved troen på korsets budskap. Det er der, i det nye menneske, Guds Ord og Guds Ånd er virksom i hjertets innerste”. Det er der du kan lete etter Korsets virkning og sanne natur. 

 

 

 

1. På hvilke tidspunkt kommer korset som et begrep inn i vår verdens historie? 

 

 

 

 

Når vi nå skal bevege oss litt videre, for å se nærmere på dette underlige begrepet, som ”ordet om korset” er. Så er det ikke i første rekke ”Jesu kors”, og alt som kan sies om dette som er det første, og det mest naturlige å begynne med. 

 

Derfor gjentar jeg hvorfor korset har blitt en så viktig sak, å forholde seg til på rett måte for det enkelte menneske. 

I den forbindelsen trenger vi også å vite hva et kors er for noe, og hva det ble brukt til. 

 

Så jeg spør igjen. Når ble korset første gang tatt i bruk, og i hvilken forbindelse ble det brukt? 

 

 Korset ble brukt i oldtiden som et redskap i den strafferettslige tjeneste. Enkelte nasjoner anvendte dette redskapet i sin rettspraksis, til bruk som en form for avrettelsesmetode. 

 

Og vi kan finne ut at denne henrettelsesmetoden, ble brukt så langt tilbake som på den tiden da Mosebøkene ble skrevet. 

 

Denne opplysningen viser oss at korset ikke var noe romerne hadde funnet på, bare for å henrette Jesus fra Nasaret, men at denne avstraffelsesmetoden var kjent og brukt i oldtiden. 

 

Bibelen forbinder denne straffemetoden, som en forbannelse over dem det gjaldt. 

 

Denne måten å dø på, var den mest nedverdigende måten å bli henrettet på, blant de mange forskjellige metoder, som ble brukt opp gjennom tidene. 

 

Å bli hengt opp på et kors, var den absolutte forbannelse, og en nedverdigelse både for den henrettede, men også for familien. Handlingen rundt det hele, alt som hadde med henrettelsen å gjøre sto i en særstilling. Derfor var denne metoden kjent som den verste. 

 

Om noen ble dømt til døden, og henrettet på en slik grusom måte, så måtte en alvorlig forbrytelse ligge til grunn for dommen, og en dertil påfølgende forbannelse, var lyst over den dømte på grunn av den dømtes form for synd og ugjerning. 

 

Det var derfor regnet for å være en stor vanære, forbunnet med denne form for avrettelse som korsfestelsen var. 

I 5Mosebok 21 står denne form for avstraffelse omtalt, der det sies: 

 

"Når en mann har en synd på seg som fortjener døden, og han blir henrettet og deretter hengt på et tre, da skal hans døde kropp ikke bli natten over på treet, men du skal begrave ham samme dag. For forbannet av Gud er den som blir hengt. Og du skal ikke gjøre ditt land urent, det som Herren din Gud gir deg til arv." (5 Mos 21:22-23) 

 

Derfor kan vi si at korset som er en helt spesiell form for et henrettelsesredskap, ble brukt så langt tilbake, som da Moses ledet Israels folk omkring i ørkenen Sinai.

 

Vi finner også korset brukt på en annen måte blant Israels folk. Det fant sted under den lange ørkenvandringen. 

Det som da skjedde åpner veien for vårt vidunderlige, men merkelige tema: ”Korsets mysterium.” 

 

For en våken bibelleser er det mulig å tidfeste, når Gud for første gang åpenbarte, at et kors ville få en sentral plass i menneskets frelseshistorie. Vi finner det først i historien om Kobberslangen. 

 

 

 

I denne forbindelsen henviser Jesus til denne beretningen. Han kobler den opp mot en annen hendelse. En forestående begivenhet, som heller sikter til den dommen som rammer en synders handlinger, og som knytter forbannelsen over synden, og samtidig på en genial og troverdig måte, kobler serafslangenes farlige og dødbringende gift opp mot korset.

 

Det er denne hemmeligheten Jesus så vidt hentyder til, når han henviser til seg selv som Menneskesønnen som skal opphøyes, løftes opp likesom kobberslangen i ørkenen. 

 

En merkelig tildragelse fant sted den gang da Israel var på vandring i ørkenen. På veien gjennom Sinai-ørkenen begynte de å vise sin misnøye på grunn av den vanskelige situasjon de var kommet i. Folket knurret mot Gud og mot Moses, og viste sin utålmodighet i et åpent opprør mot sine ledere. Den som så på kobberslangen fikk bli i live, og giften ble nøytralisert, på grunn av troen på den opphengte kobberslangen. 

 

Den første tanken som slår en når denne setningen leses: ”Den som så opp til kobberslangen ble i live, og den dødelige giften ble uten virkning.” 

 

Men dette er jo som et dårlig eventyr, det er absurd, en dårskap! Ingen kan vel overleve noe så farlig som et slangebitt, ved å se på en kobberslange på en stake? Det er vel ingen av oss som i sin villeste fantasi ville komme på tanker om noe slikt, og i hvert fall ikke når situasjonen var så alvorlig, som den Israel befant seg i. 

 

Det må være noe i tilværelsen vår, som vi ikke hittil har hatt mulighet til og utforske. Om jeg drister meg frampå ved å nevne noe så omdiskutert som ordet ”Tro,” så vil mange reagere på forskjellige måter. 

 

Mange vil være enig med meg og si: ”Ja, hemmeligheten må være tro. Det må ha vært troen på kobberslangen, som var det middelet som fridde Israels barn fra forbannelsen (virkningen) i giften, som rammet dem der i ørkenen.” 

 

Andre vil si: ”Hvordan kunne noen i det hele tatt få seg til å se bort fra slangene som myldret omkring. De var farlige, og de var mange. Og når som helst kunne disse bite til, og føre sin brennende og dødelige gift inn i dem.” 

 

Om noen argumenterte på en slik måte, ville denne personen være en av de ulykkelige som hadde omkommet der i ørkenstøvet i Sinai, mens giften med sin brennende og smertefulle virkning hadde tatt liv. 

 

Om vi kom med alle verdens løsninger, for å unngå det som skjedde der i ørkenen, så var virkningen av den giften som ble sprøytet inn under huden på de ulykkelige menneskene der i ørkenen, likevel dødelig. De hadde syndet, derfor kom denne forferdelige dommen over folket i form av serafslanger. Den som synder skal dø, jfr Rom.6.23. 

 

Vil de mange velmente argumenter og råd, de ugudeliges forestillinger om syndens mange og mer eller mindre alvorlige virkninger, og de tilsynelatende riktige løsninger på syndens problem, gi noen synlige resultater ved å gjenopprette et syndig liv og en ruinert familie? 

 

Vil en ”tannløs” humanisme, som egentlig bunner i en likegyldig egoisme, ta bort virkningen av syndens synlige skader og alvorlige virkninger, når Gud sier noe annet, og Guds Ord sier at Kristi Kors er den eneste løsningen?

 

Nei! – Og jeg kjenner at jeg skal komme med en høy, og en klar protest her. Det er forsøkt av mange å komme med gode løsninger, på hvordan ”slangebittene”, og den dødelige ”giften” kan behandles, eller hvordan en kunne unngå å bli bitt. 

 

Men det er ikke her saken ligger.  Hendelsen der i ørkenen blant de giftige slangene, er et forbilde på den syndens gift som har rammet alle mennesker, og er et forbilde og en slags parallell som denne merkelige hendelsen i ørkenen viser oss. Derfor kan ingen forandre på den kjensgjerningen, at hendelsen med kobberslangen har en direkte parallell med Menneskesønnens korsfestelse. 

 

Når Gud gir løsningen på et problem, da er det Han sier og viser til, til å stole på. Da kan alle dem som er rammet av denne syndens gift og forbannelse, ved troen på Jesu stedfortredende død på korset, motta syndenes forlatelse. Og denne giften som har forårsaket ødeleggelser i dette menneskets liv og omgivelser, blir renset bort og ryddet ut. 

Gjenopprettelse blir en synlig frukt av et liv overgitt til Herren. 

 

Derfor ser den gjenfødte troende kristne, at korsets hemmelighet er skjult for den som på grunn av sin vantro og motstand mot Gud, ikke aksepterer at et frelsesmiddel er knyttet til korset, og til ham som hang der.

 

Som slangens gift ble nøytralisert, når den som var rammet av giften så på slangen, på samme måte blir syndens virkning og dens skader nøytralisert, ved å tro på Jesu stedfortredende død på korset!

 

– Så enkelt er det, men likevel så vanskelig. 

 

Om noen skulle mene noe annet, så kan de aldri rokke ved den kjensgjerningen, at Korset er et frelsende middel fra den fare folket lever under, etter at synden rammet menneskeheten. Ved tro så de hen til kobberslangen, som var satt opp på en stake, så den skulle være synlig for alle. Og alle som så opp til korset, selv om de var bitt av slangen, og den farlige giften hadde førte dem til dødens port, så ble de reddet fra døden, når de så opp til korset og kobberslangen som hang der. 

 

Derfor kunne Jesus si: "Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik skal Menneskesønnen bli opphøyet." 

 

Korsfestelse var en kjent henrettelsesmetode, og ble brukt av okkupasjonsmakten på Jesu tid. Derfor var korsfestelse kjent, og brukt som en vanlig måte å henrette opprørere og forbrytere på. Denne henrettelsesmetoden var vel kjent blant jødene og brukt på Jesu tid. Jødene selv benyttet seg av steining som den mest vanlige form for henrettelse. 

 

Gjennom beskrivelser av hvordan Messias skulle lide og dø, forstår vi at det var om korsfestelsen kong David utførlig profeterte om, da han sa:

 

Salm. 22:15 Jeg er utøst som vann, og alle mine ben skiller seg at. Mitt hjerte er som voks, smeltet inne i meg. 

 

Salm. 22:17 For hunder omringer meg, de ondes hop kringsetter meg. De har gjennomboret mine hender og mine føtter. 

Salm. 22:18 Jeg kan telle alle mine ben. De stirrer, de ser på meg med skadefryd. 

 

 

 

2. Synd, Forbannelse, og straff. 

 

 

 

Forbannelse, dom og atskillelse er nær knyttet til denne formen for henrettelse. ”Forbannet er hver den som henger på et tre”, leste vi.

 

Paulus skriver til galatermenigheten, og understreker på en sterk og klar måte, at korset er hemmeligheten og middelet som må til, for at forbannelsen skal miste sin kraft. 

 

Den forbannelsen som fra uminnelige tider ble en følge på grunn av synd, fikk sin ende i Jesus Kristus, i og over alle som tror.

 

"Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager." (1 Mos. 3:17)

 

”Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.” (Gal 3:13) 

 

”Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset”. (Kol 2:14-15)  (Ef 2:16)  (Fil 2:8)  (Kol 1:20) 

 

 

 

3. Men for å forstå hva korset egentlig er, så er jeg nødt til å spørre: Hvordan definerer vi dette begrepet?  

 

 

 

Kan ”Korset” si oss noe mer, enn å fortelle oss om Kristi lidelse og død på et kors? Handler det også om noe abstrakt, noen symbolske ord og vendinger som vi vanskelig kan forholde oss til? 

 

Vi kjenner til ord som: "Å ta sitt kors opp", eller uttrykket at "vi må selv bære vårt kors." 

 

Det kjente bibelsitatet peker tydelig mot noe vi kan oppfatte, som en abstrakt handling. Men når det gjelder Jesu befaling til selv å ta sitt kors opp og følge Ham, har jeg aldri tenkt på dette korset, som det samme kors Jesus bar for oss. Og her ser jeg en fare for en viss sammenblanding, og en farlig misforståelse, ved og blande sammen de to begrepene Jesu Kors, det korset Han bar for våre synder, og det korset Jesus selv nevner i Matt. 10.38:39; - som gjelder døden over vårt eget selvliv. 

 

Her må vi ha det klart for oss, at Herren aldri har pålagt noe menneske, og selv bære et slags kors i form av en ”soning”, eller en straff gjennom livet. Det finnes ingen steder i Guds Ord, hvor en kan finne et bibelsk holdbart vitnesbyrd, om at vår Frelser legger en slik byrde på et av sine elskede barn. 

 

Du finner heller aldri noe holdepunkt i bibelen der Jesus sier, at en eller annen usynlig byrde av selvvalgt fornektelse eller krav som vi legger på oss selv, kan gi oss en forrett til en mer fullkommen frelse enn for andre. 

 

Det finnes noen i blant oss, som bærer på ”noe” gjennom livet som er selvpålagt. En tung og en unødvendig ”byrde”. 

Du er ikke pålagt av Herren på noen som helst måte å bære den byrden, eller å befatte deg med den. Den er ikke din lenger. Den har vært ditt ”kors” til nå, - noe du har tenkt på som en mystisk byrde, en ”skjebnens” byrde, som du har trodd du må slite med gjennom resten av livet. 

 

For noen har dette ”korset” blitt en usynlig, men en viktig del av deres tro og liv, som de selv mener er pålagt dem av Herren som et middel, for å være til hjelp for å holde rett kurs gjennom livet. For et slikt menneske, tror jeg ordene fra Jesus burde tas alvorlig i mot, og gjøres gjeldende for dem.  ”Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!”  (Matt. 11:28)

 

Dette blir da av noen sett på som en dom, et ”selvpålagt kors”, forlangt pålagt av andre mennesker, eller av noe de mener er til stede i tilværelsen, og som går under navnet ”Skjebnen.” - Hva det enn måtte være? Men slik har verden og menneskeheten gitt korset en abstrakt, og en religiøs betydning. Dette er en annen og en ukjent tanke for bibelen. 

Man kjenner da ikke personlig til hva korset i den Bibelske sammenheng egentlig er, og hva dette begrepet kan bety for dem og deres jordiske liv og evige salighet. 

 

 

 

4. Hvordan kan vi kommunisere sannheten om Korset på en riktig måte i vår egen tid? 

 

 

 

Tør vi stå fram og forkynne ”Mysteriet om Korset,” og dens dårskap? 

 

Vil vi stå fram og ta på oss fornedrelsen, ved å forkynne om hvilken sannhet som ligger i Jesu død på korset, og hvilke muligheter for menneskeheten, som følger med troen på dets innhold? 

 

I denne forbindelsen vil jeg nevne en merkelig ”tro”. - For en slags tro er dette, selv i sin ufattelige og tragiske dybde av uvitenhet og mørke. Denne menneskelige tanke, som på grunn av sin form for tro strekker, seg kun to veier. Det er nedover, mot avgrunnens dybder, og innover i det enkelte menneske selv. Der det enkelte menneske bare har syn for sin egen håpløse situasjonen, og ikke gir seg selv en mulighet til å få se Guds Fullbrakte verk på Golgata kors. 

 

Det er konsekvensene av den falske læren, om det korset de selv tror de må bære. - Og som deres forkvaklede, og manglende kunnskap om Gud, på grunn av det selvpålagte ”korsets” de selv ser seg nødt til å bære. Skyggen og tyngden av dette korset, har brutt disse arme menneskene ned. Det er ”Tyven”, som bibelen nevner, han som er ute etter å stjele, myrde og ødelegge oss. Og han kommer til dem, på grunn av deres mangel på kunnskap om Guds kjærlighet, og syn på Han som er ”Soloppgangen” fra det høye, Jesus. - Denne mannen fra Nasaret, som allerede har vært her nede en gang, og gjestet oss. 

 

Det er trist, for ikke å si en stor tragedie, når korset som Gud har gitt, og for mannen som hang på det, - blir byttet ut med de egenrettferdige, som fullt og fast tror at deres skrøpelighet, og mange tilbøyeligheter, er deres kors her i denne verden. 

 

Disse stakkars menneskene har aldri noen sinne forventet at Jesus kan gjøre noe for dem. De holder fortsatt på med å bære på sitt kors. De har aldri kommet så langt, at de har blitt korsfestet sammen med Jesus Kristus, og ved korset fått mulighet til å gå med Ham gjennom døden, og videre ut til Livet for å feire oppstandelsens triumf sammen med Jesus, ved å oppleve den nye fødsel i sitt liv. 

 

Det er brukt et ord i bibelen, som betyr at vi er ”samkorsfestet” med ham.

 

"Jeg er korsfestet med Kristus. Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, han som elsket meg og ga seg selv for meg." (Gal. 2.20)

 

Jesus er STEDFORTREDEREN. Derfor behøver ikke lenger du eller jeg leve adskilt fra Gud rike, og det liv han lever og hans mange velsignelser!

 

Grunnen til det er at Jesus førte Gud og Mennesket sammen ved Korset. 

 

Det er en nødvendighet og regner på samme måte som Gud regner, om en skal få mulighet til å se hva bibelen taler om. Når Bibelen sier at Han kom for å gi oss Liv og overflod, så gjelder dette bare for alle andre. Det finnes mange ulykkelige, som tror at Livet i Gud er bare for alle andre. De tror at dette ikke kan gjelde for dem, og sender Guds løfter utenom seg selv. De sier: Guds Ord gjelder for alle andre. Jeg har forsøkt, men Jesus og Korset har ikke ”virket” for meg. 

 

Mange gode menn og kvinner ser ikke at Jesu død og oppstandelse gjelder for dem, og er viktig for deres liv her på jorden. Jeg kan ikke tro at ærlige oppegående mennesker, mener at dem gjennom sine skrøpeligheter, og en slurvete og likegyldig livsførsel, ærer Gud. Denne livsførsel, din angst og det som følger med av plager og nederlag, har ikke Gud ment at du skal bære på gjennom livet. Dette er ikke det korset du skal bære, for Jesus bar dette korset for deg. 

 

Ingen, - verken du eller jeg er pålagt av Herren å bære våre mange livsstilssykdommer og skrøpelighet, som sitt kors gjennom livet. Tenk etter selv. – En behøver ikke gi verken Gud eller Satan skylden for, alt som skjer her i livet av negative ting eller personlige problemer. Vi greier meget godt å rote til tingene selv, uten ”sjelefiendens” hjelp. Mennesket er fordervet i seg selv. Derfor trenger vi hjelp fra Himmelens Gud for å leve, - og det vil vi få, om vi ber om det. 

 

Var det ikke en som sa: ”Se der Guds lam, som bærer verdens synd!” (Joh.1:29b) 

 

Vil du si at Gud æres og herliggjøres gjennom den forbannelsen, som kom over jorden på grunn av synden. Følgene av synden har etterlatt disharmoni og ubalanse i menneskets sjelsliv. Forbannelse er det ordet bibelen bruker, om det onde og følgene av det mørke, som kom over mennesket og skaperverket etter syndefallet. 

 

Det finnes ikke noe annet ord, enn forførelse fra den ene ende til den annen, å tro at vi selv skal bære sykdom og skrøpelighet, som en selvpålagt lidelse for å ære Gud. 

 

Om noen tenker den tanken, at sykdom og skrøpelighet er et åk, som etter Guds vilje er pålagt oss å bære. Da må jeg si at du ikke helt har forstått hva Guds Frelse innebærer, og hva han har bestemt for deg. Om dette er det evangeliet vi har fått beskjed om å gå ut og forkynne til hele verden, så ville jeg aldri ha adlydt denne misjonsbefalingen Jesus gav sine disipler. – (Luk. 10:1 og 9)

 

Dette tema som omhandler den Forbannelsen som kom over Jorden, på grunn av syndefallet, og hvordan denne forbannelsen kan overvinnes og fjernes for alltid, - er et av de mest sentrale emner som omhandles i Bibelen. Derfor, når bibelen nevner hva som ikke skal være i Himmelen, så er synd sykdom og død, nevnt. Kort og godt, Gud sier gjentatte ganger at Han vil ”Gjøre Noe Nytt”. Ved flere anledninger viser også bibelen til denne sannheten, ved bruk av forbilder og med rene ord, at Forbannelse ikke skal være mer. Den skal bli tatt bort, og fjernet helt.

 

Derfor skjønner vi hvorfor Himmelen, der Gud er, er stedet for jubel og lovprisning, som er rettet mot dem som gjorde denne frelsen mulig. – Men her på jorden er menigheten stedet for lovprisning og tilbedelse. Der er stedet, hvor lovprisning og jubel for frelsen skal være en bærende faktor gjennom livet for det enkelte gjenfødte Guds barn. 

Men mens vi venter, mens vi er her på jorden, kan vi glede oss over løftene Gud gir.

 

I 5. Mb. 7.15 lover Herren å holde sykdom langt borte fra dem som frykter ham, og går på hans veier. I 5. Mb. 28.21-22 taler Herren tydelig om hvordan det vil gå med det menneske som forlater Herren og velger sin egen vei gjennom livet. Disse sykdommene blir regnet under forbannelser, som kommer over en syndig og ulydig menneskeslekt. 

 

Jesus tok forbannelsen på seg da han hang på forbannelsens tre. Vi har fått Jesus Guds Sønn som en gave fra Gud Fader. Vi trenger som Adams ætt etter kjødet å se opp til den korsfestede, han som Verdens Forbannelse hviler på. På den måten vil vi gå fri, og syndens gift vil ikke få den virkning den ellers ville ha. 

 

Derfor vil vi ikke finne noe forbannelse mer i den Himmelske verden. Der er alt det gamle borte, det som hadde ødelagt så mye i tidligere tider. Nå er de første ting tatt bort, og forbannelsen er ikke mer. 

 

Hva skal vi si til det? Vår munn blir taus av undring og respekt for Ham, - DENNE ENE – Han som kjøpte oss fra verden og til Gud med sitt blod. Jesus er vår stedfortreder, for at verken du eller jeg noen gang skal behøve å kjenne vekten av et kors. Derfor bar Jesus Kristus selv forbannelsens tre opp til Golgata. Og han la seg selv frivillig ned på dette korset, og ble spikret fast til dette forbannelsens tre. 

 

"Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg, og våre piner har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig." (Jes. 53:4)

 

Selvsagt er jeg også oppmerksom på hva bibelen sier om hver dag å ta sitt kors opp og følge Ham. 

Dette kommer vi ikke forbi, og det er Jesus selv som sier det, Han som hang på ”Det Store Korset” for våre synder. 

Korset Jesus taler om, er det vi kan kalle ”Selvlivets Kors”, som har med fornektelsen av verdens nytelser, og vår hang til selvhevdelse og egoisme å gjøre. 

 

Men også dette korset er det nødvendig å bære, ikke la seg spikre opp på det, men bære det gjennom et liv til Guds ære og pris. 

 

Husk det gjennom alt: ”Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.” (Jesaja 53:5b)

 

Du er ikke kalt til å bære korset sammen med Jesus. Det bar Han alene for deg. Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset. 

 

Når jeg nevner dette bibelverset, vil jeg at du selv skal få en mulighet se, hvorfor Jesus gikk til korset. ”Han avvæpnet maktene og myndighetene” - står det. Dine sykdommer og skrøpeligheter er nettopp forårsaket av sykdomsmakter som ødelegger, ruinerer og tynger ned ethvert menneske, som kommer under deres angrep. Vi kan bruke moderne betegnelser på disse høyest oppegående og levende organismer, som sprer fattigdom og lidelser blant oss. 

 

På fallets dag var det ikke bare Adam og Eva som ble lagt under synd, men Gud sier at hele jorden skulle være forbannet for menneskets skyld. Derfor ble hele skaperverket som sådan rammet av synden og dommen.

 

"Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager." (1 Mos. 3:17)

 

"Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre." (Gal 3:13)