Lignelsen om dommen i Matteus 25 er noen av de mest misforståtte og feilsiterte versene i det Nye Testamentet...
De alvorlige ordene blir ofte brukt for å motivere kristne til å hjelpe folk som opplever nød og trengsel. Hvem har ikke hørt avsnittet sitert i en kollekt tale for misjon i Afrika eller andre steder. I disse dager brukes avsnittet til å vekke kristne i forhold til krigen i Syria.
La meg understreke at det er Guds vilje at kristne skal hjelpe mennesker som er i nød rundt om i verden, uten unntak. Men når vi leser lignelsen der Jesus skiller sauene fra geitene i sin rette sammenheng, ja så er dommen langt mer konkret en som så.
Det er viktig å huske på at Matteus 24 og 25 er èn og samme tale, de hører sammen. Kapittel inndelingen lager i denne sammenheng en kunstig splittelse. Begge kapitlene er fra talen på Oljeberget hvor Jesus snakker om hva som vil skje ved hans gjenkomst ved tidens ende:
"Når dere ser at det motbydelige som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted – la den som leser opp, tyde det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.... Men be om at dere slipper å flykte om vinteren eller på sabbaten. For da skal det komme en trengselstid så stor som det aldri har vært fra verdens begynnelse og til nå, og som det heller aldri skal bli. Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal disse dagene forkortes." (Matteus 24:15-16 og 20-22)
Jesus sier at han kommer tilbake for å stoppe historiens største trengsel for Israel, det betyr at det blir mer intens en i år 70, ja til og med verre en Holocaust. Det første som skjer når han åpenbarer seg er dette:
"Så snart denne trengselstiden er over,.....skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, da skal alle folkeslag på jorden bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden av himmelen til den andre." (Matteus 24:29-31)
Jesus tar makten i verden
Det er helt åpenbart at selve sammenhengen for hendelsene er i Israel ved Jesus gjenkomst.
Kapittel 25 er avslutningen av den samme talen og omhandler dommen Jesus holder etter at han har grepet inn og forkortet historiens største trengsel for Guds folk:
"Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre."
Når Jesus har kommet tilbake og stoppet redslene og kastet Satan i fengsel for tusen år, så skal han dømme folkeslagene fra sin trone i Jerusalem:
"Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.’
Da skal de rettferdige svare: ‘Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?’
Og kongen skal svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg." (Matteus 25:31-40)
Det store spørsmålet er da: Hvem er Jesu minste søsken i denne sammenhengen?
Jesus kalte sine disipler for søsken, de som gjør hans vilje. Men hvem er det han kommer for å redde slik at de ikke blir utryddet?
Jesus sier at folkene i Judea må flykte opp i fjellene og at de må be om å få slippe å flykte på sabbaten. Jesus er derfor veldig konkret, han er selv jøde og referer til sine søsken i Israel.
Og Jesus sier følgende til de som ikke kommer inn i hans rike:
"Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans."
Videre så forklarer Jesus på hvilket grunnlag de blir dømt:
"For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke; jeg var fremmed, og dere tok ikke imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg ikke; jeg var syk og i fengsel, og dere så ikke til meg.’ Da skal de svare: ‘Herre, når så vi deg sulten eller tørst eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel uten å komme deg til hjelp?’
Kan du se for deg hvordan Jesus peker på sine søsken, jødene, som han har reddet fra total utslettelse når han sier:
Da skal han svare dem: ‘Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv." (Matteus 25:41-46)
Faktum er at Jesus dømmer folkene på grunnlag av behandlingen av Israel. Og legg merke til at han ikke fordømmer folk for hva de gjorde, men for hva de ikke gjorde. Det er fordi de som gikk til krig allerede er blitt utryddet av Jesus:
"Og jeg så himmelen åpen, og se! – en hvit hest. Han som satt på den, heter Trofast og Sannferdig, for han dømmer og kjemper rettferdig.... Han er kledd i en kappe dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord. Himmelens hærskarer, kledd i hvitt og rent lin, følger ham på hvite hester.
Ut av munnen hans går et skarpt sverd; med det skal han slå folkene. Han skal styre dem med jernstav og tråkke vinpressen fylt av vredesvin, av Guds, Den allmektiges harme." (Åpenbaringen 19:11 og 13-15)
Så snart nådens tidsalder er over, når den førsteoppstandelse og opprykkelsen har skjedd, stiger Jesus ned til jorden for å knuse de som går til krig mot Jerusalem. Deretter skal de overlevende av jordens folk dømmes etter hvordan de har forholdt seg til jødene som var i trengsel.
Med andre ord så handler ikke dommen i Matteus 25 om hva folk har gjort for hedninger i Midtøsten og Afrika nå i denne tid, men hvordan de forholder seg til jødene under den store trengsel ved tidens ende, trengselen som Jesus beskriver i kapittelet før.
Jesus oppfyller løftene til Israel
Herren gav Abram følgende løfte:
"Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne." (1 Mosebok 12:3)
Vi ser faktisk at det er her Herren oppfyller løftet han gav Abram:
- "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt."
- "Gå bort fra meg, dere som er forbannet, til den evige ild som er gjort i stand for djevelen og englene hans."
Jesus velsigner dem som velsignet løftes folket og forbanner dem som forbannet dem.
Dømt medskyldig
Dommen som Jesus forkynner minner meg om en drapsdom som ble forkynt i Sverige. En mor hadde mishandlet sitt fosterbarn til døde i sitt hjem hvor også ektemannen befant seg. Retten slo fast at den grusomme mishandlingen hadde foregått over lengre tid og at ektemannen som var i huset derfor har måttet hørt og forstått hva som skjedde.
Vedkommende ble dømt medskyldig i drapet til tross for at han hverken deltok i selve handlingen eller befant seg i rommet hvor misshandlingen foregikk. Han ble dømt skyldig fordi han ikke brydde seg og forsøkte å stoppe den langvarige piningen som etter alt å dømme kunne høres i naborommet.
Hva da med folk som gir sin sympati til Israels fiender, de som har forsøkt å utslette dem gang på gang og som har terrorisert Israel i snart 70 år? Hva da med nasjonene som gir sin støtte til det palestinske lederskapet som lønner terroristene etter hvor mange jøder de har lemlestet og drept, og som har programfestet at de vil utrydde dem?
Det sier seg selv, Jesu ord om dommen forkynner at folk vil bli dømt medskyldige for å være på lag med Israel fiender.
Jesus siterer de gamle profetene
Som vi vet kom ikke Jesus for å oppheve eller åndeliggjøre det som de gamle profeten hadde sagt, men han kom for å oppfylle det:
"Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd. (Matteus 5:17-19)
Når Jesus igjen setter føttene på Oljeberget kommer tiden hvor Herren oppfyller profetiene og gjenreiser riket for Israel.
At Jesus holder sin profetiske domstale på Oljeberget mens han ser ut over Josafats dal og Jerusalem, er ikke tilfeldig. De gamle profetene har forutsagt at store folkemengder skal knuses av Messias i dalen som ligger mellom Oljeberget og gamle byen:
"For se, i de dager og på den tid, når jeg vender skjebnen for Juda og Jerusalem, da vil jeg samle alle folkeslag og føre dem ned i Josjafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem om Israel, mitt folk og min eiendom, som de spredte blant folkene. De delte mitt land...." (Joel 3:6-7)
Profetene forteller at dette gjelder rettegangen om Guds folk, det gjelder konflikten om Israel og Jerusalem. Det er med andre ord den samme konflikten som har preget våre daglige nyheter de siste 70 år.
Faktum er at striden mellom Israel og araberne er den mest omtalte konflikten i verden, og mange av verdens politikere legger enorm prestisje i få løst problemet. Men Herren skal en dag gjøre opp twisten en gang for alle, om hvem byen og landet tilhører:
"Folkeslagene skal bryte opp og dra til Josjafats dal, for der vil jeg sitte til doms over folk fra alle kanter. Send sigden ut, for høsten er moden, kom og tråkk, for vinpressen er full, pressekummene flyter over, for ondskapen deres er stor. Larm og atter larm i Dommens dal, for Herrens dag er nær i Dommens dal." (Joel 3:17-19)
Dette er samme trengsel og dom som Jesus referer i Mat. 25. Og Jesus bekrefter at dette er tiden for oppfyllelsen av det de gamle profetene har forutsagt:
"For straffens tid er kommet, da alt som står skrevet, skal oppfylles...” (Lukas 21:22)
Alle de gamle profetene taler om Herrens Dag, og profeten Joel navngir faktisk noen av folkene som terroriserer og deler opp landet:
"Så, hva vil dere meg, Tyros og Sidon og alle filisterbygder? Vil dere ta igjen for noe jeg har gjort? Gjør dere meg noe ondt, skal jeg straks la det komme over deres eget hode" (v9)
Tyros og Sidon er Libanon, der finner vi i dag Iran støttede Hizbollah som sies å ha ca. 100.000 raketter rettet mot jødestaten. Alle filisterbygder peker på palestina-araberne i Judea og Samaria, og Hamas på Gaza og som har programfestet å utslette jødene ved Allahs hjelp.
"Egypt skal bli til en ødemark og Edom til en øde ørken på grunn av voldsverket mot judeerne, fordi de spilte uskyldig blod i sine land." (24)
I Egypt finner vi den muslimske paraply organisasjonen Det Muslimske Brorskap som bl.a. terror organisasjonen Hamas er en del av, og som oppigler til hat og vold mot jødene. Edom er dagens Jordan hvor ingen jøder slipper inn uten å skjule sin jødedom.
Det er faktisk folkene som står helt i front for å utslette Israel nå i 2015 som profeten blinker ut til dom, de blir knust av Jesus på grunn av voldsverket mot judeerne!
Satan: Antisionismens far
Jødene er uten tvil historiens mest forhatte folk. Enten Guds demonstrasjonsfolk har bodd på Sion eller andre steder, så har de blitt forfulgt.
Jødehat og Israelhat er i dag på fremmarsj som aldri før. Mange prøver å bortforklare det hele ved å kalle det for antisionisme, motstand mot at jødene skal ha et land hvor de er i flertall og kan styre seg selv.
Antisionisme er selvfølgelig ikke noe nytt, helt fra tiden hebreerne ble formet som folk under slaveriet i Egypt har de blitt forfulgt. Sions folk ble forfulgt av alle de syv pågående hedenske imperiene i regionen, Assyria, Babylon, Media-Persia, Grekenland, Romerriket og det islamske imperium.
Til og med det kristne Europa har forfulgt jødene på verst tenkelige vis i flere århundrer og Europas jødehat kulminerte med Hitlers endelige løsning.
Akkurat som det har vært normalt å være antisionist de siste 3000 år , er det helt normalt å være antisionist i dag, også blant kristne.
Akkurat som nazister, venstre ekstreme og islamister bruker "sionist" som skjellsord på noe som må utryddes fra jordens overflate, bruker de mest Israel kritiske kristne i dag begrepet "kristensionist" som skjellsord mot kristne som støtter Israel. Dette er svært alarmerende og bekrefter hvordan den Onde forfører kristne til å løpe hans ærend i tiden som kommer.
Jesus understreket at Israel vil hates av alle folkeslag ved tidens ende:
"ja, dere skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld." (Matteus 24:9)
Jesus ord stemmer skremmende godt med dagens situasjon, antisemittisme finnes allerede innenfor de fleste samfunnslag i verden og vokser som sagt dramatisk.
Islamister, nazister, sosialister, venstre ekstremister, høyre ekstremister, og de mest rabiate kristne erstatningsteologene ser ut til finne hverandre i krigen mot Israel. Når alt dette blandes sammen så blir det til en svært dødelig miks for Sion, og den seiler frem under det politiske korrekte begrepet, antisionisme.
Det er ikke tilfeldig at Sions grunnlegger og konge returnerer til Jerusalem ved tidens ende. Jesus kommer for Sions sak, han kommer tilbake for å knuse antisionismen og for å stoppe dens grunnlegger Satan.
"Jeg vil hevne deres blod og ikke spare de skyldige. Herren bor på Sion." (Joel 3:26)
Konklusjon
Matteus 24 og 25 lærer oss følgende:
- Jesus kommer tilbake for å redde sine minste søsken, jødene, fra total utslettelse.
- Jesus vil dømme folk og nasjoner etter hvordan de har forholdt seg til Israels trengsel.
- Jesus oppfyller alle sine løfter til Israel og styrer verden fra Jerusalem i riket for Israel i tusen år.
- Israel vil oppleve historiens største trengsel.
- Folkene i Judea må på et bestemt tidspunkt flykte opp i fjellene.
- Jesus kommer tilbake for å stoppe trengselen og tar makten i verden.
Lignelsen i Matteus 25 hvor Jesus skiller sauene fra geitene, skildrer dommen når Jesus peker på sine minste søsken, jødene, som han har reddet fra total utslettelse, hvor han sier:
"Sannelig, jeg sier dere: Det dere ikke gjorde mot én av disse minste, har dere heller ikke gjort mot meg.’ Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv." (Matteus 25:41-46)
Dette er den endelige oppfyllelsen av løftet Herren gav Abram i første Mosebok:
- "Kom hit, dere som er velsignet av min Far,.." (Matteus 25:34)
- "Gå bort fra meg, dere som er forbannet,.." (Matteus25:41)
Jesus velsigner dem som velsignet løftes folket og forbanner dem som forbannet dem.
Så snart nådens tidsalder er over, når den første oppstandelse og opprykkelsen har skjedd, stiger Jesus ned til jorden for å knuse de som går til krig mot Jerusalem. Deretter skal de overlevende av jordens folk dømmes etter hvordan de har forholdt seg til jødene som var i trengsel.