Innledning

 

 

 

En ting som ødelegger både menigheter, ekteskap, familier og vennskap er baktalelse. Til alle tider har det vært noe i mennesket som nyter å høre om andre, snakke om andre, lese om og se på hva andre har sagt og gjort.  Derfor selger også blader som skriver om sladder, rykter, skandaler og pikante avsløringer i form av tekst og bilder, som varmt hvetebrød. 

 

I tillegg har vi programmer på TV og nettsider, som heller ikke har noen betenkeligheter med å brette ut menneskers privatliv, formidle eller produsere rykter og falske anklagelser som om det var fakta. Slike TV programmer og nettsider har også stor popularitet blandt folk.

 

 

 

Hva er baktalelse?

 

 

 

Hva betyr det å baktale?  Det ligger jo i ordet; å tale bak noen.  Det menes å tale stygt om noen som ikke er tilstede, å spre rykter, sanne eller falske, ved det man sier eller skriver. Ingenting sprer seg raskere, og før man vet ordet av det har snøballen begynt å rulle og en fjær har blitt til en hel hønsegård.

 

Det greske ordet som oversettes med baktalelse i NT er «katalalos» som direkte betyr «å snakke noen ned» eller «å snakke mot noen». Fokuset er altså ikke på sannhetsgehalten, men hva det skaper hos den man snakker om. Hvis man snakker sin bror eller søster ned i søla, så er det sannsynlig at man baktaler. Derfor sier Bibelen at baktalelse skiller venn fra venn.

 

“En falsk mann volder trette, og den som baktaler, skiller venn fra venn.” (Ordspr 16:28)

 

På hebraisk brukes det flere ord som oversettes med baktalelse. Ett av disse ordene kommer fra ordet for handelsreise. En baktaler er altså en som reiser rundt med historier om andre mennesker, og tilbyr dem til alle som vil ha. Dette er også kjent som sladder!

 

 

Et bibelsk eksempel på dette er Kam. Han oppdaget faren sin full og naken i teltet. I stedet for å hjelpe faren sin, så gikk han ut og fortalte det til sine søsken. Det var jo en god historie – og den var til og med sann. Men resultatet var ikke oppløftende for baktaleren i det tilfellet (1 Mosebok 9:18-27).

 

 

 

Baktal ikke hverandre!

 

 

 

Bibelen har mye å si om slike emner og advarer oss mot å bli involverte i sladder, falske anklagelser, baktalelse og det å legge seg opp i andres saker. Guds Ord er veldig klar og tydelig I forhold til dette.

 

 

”Baktal ikke hverandre…” (Jakob 4:11)

 

 

”Baktalerens ord er som lekre retter og de synker ned i menneskets indre” (Ordspr 26:22)

 

Bibelen setter faktisk likhetstegn mellom baktalelse og det å stå noen etter livet.

 

“Du skal ikke gå omkring og baktale folk. Du skal ikke stå din neste etter livet. Jeg er Herren.” (3 Mosebok 16:16)

 

“Baktalere sto fram hos deg for å utøse blod. På dine fjell ble det spist avgudsoffer. Skammelige ting blir gjort hos deg.” (Esekiel 22:9)

Jakob sier at den som baktaler en bror setter seg ikke bare til doms over sin bror, men gjør seg også til dommer over Guds lov.

 

“Baktal ikke hverandre, brødre! Den som baktaler en bror eller dømmer sin bror, han baktaler loven og dømmer loven. Men dersom du dømmer loven, da er du ikke lovens gjører, men dens dommer. Én er lovgiveren og dommeren, han som har makt både til å frelse og til å ødelegge. Men du, hvem er du som dømmer din neste?” (Jakob 4:11-12)

 

Det er vel ingenting som er mer ødeleggende i våre medmenneskelige relasjoner enn akkurat dette: baktalelsen med sin drepende gift. Hvor mange ekteskap har ikke blitt ødelagt på grunn av at ektefellene begynte å tale bak ryggen på hverandre i sin frustrasjon over problemer i forholdet istedenfor å snakke direkte til hverandre.

 

 

Hvor mange arbeidsplasser har ikke fått et forpestet arbeidsmiljø og dårlig arbeidsmoral fordi de ansatte har gått bak ryggen på hverandre og talt ille om alle fra sjefen til sjåføren. Tenk på alle de menighetene som fortsatt kunne vært virksomme og blomstrende i dag dersom det ikke var for at baktalelsen spiste opp og drepte menigheten fra innsiden.

 

 

 

Du velger hva du vil

 

 

 

Vi takker Gud for ytringsfriheten og trosfriheten. Du kommer ikke i fengsel om du sladrer og baktaler. Det gjør du heller ikke om begår ekteskapsbrudd. Men du kommer i et “åndelig fengsel” hvor bare en sann omvendelse og bekjennelse av din synd vil bringe Guds nærvær tilbake til ditt liv.

 

Ja, du har rett til å si, skrive og mene det du vil, og til å uttrykke det på den måten du måtte ønske. Bibelen sier at du har fått en fri vilje. Du kan si og og gjøre det du vil, men ikke alt er ganglig, og vi må ta konsekvensene av våre valg. 

 

 

“Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt oppbygger.” (1 Korinter 10:23)

 

“Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte! Det et menneske sår, det skal han også høste. Den som sår i sitt kjød, skal høste fordervelse av kjødet. Men den som sår i Ånden, skal høste evig liv av Ånden. Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk.” (Galaterne 6:7-10)

 

Er det viktigere for deg å få sagt din personlige mening, uansett hvor negativ og destruktiv den kan være for de som får den presentert, enn å si det som bygger opp andre og bringer enhet og harmoni i relasjoner og situasjoner?

 

“Når vi legger bissel i munnen på hestene, for at de skal lystre oss, så styrer vi også hele kroppen deres. Se, også skipene, som er så store og drives av sterke vinder, de styres av et ganske lite ror dit hvor styrmannen vil. Slik er det også med tungen. Den er et lite lem, men taler likevel store ord. Se, en liten ild, hvor stor en skog den setter i brann! Også tungen er en ild. Som en verden av urettferdighet står tungen blant våre lemmer. Den smitter hele legemet og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete. For all natur, både hos villdyr og fugler, krypdyr og sjødyr, kan bli temmet og er blitt temmet av den menneskelige natur. Men tungen kan ikke noe menneske temme. Den er et ustyrlig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi Herren og Faderen, og med den forbanner vi menneskene, som er skapt etter Guds bilde. Av samme munn går det ut velsignelse og forbannelse. Mine brødre, det må ikke være slik! En kilde lar det vel ikke strømme fram både friskt vann og bittert vann av samme oppkomme?” (Jakob 3:3-11)

 

Noen misforstår imidlertid konseptet om «baktalelse» og tenker at dette bare gjelder ting man sier om andre som er usant. Men slik er det ikke! Baktalelse kan selvfølgelig være å gjenfortelle ting som er usanne, men kan like gjerne gjelde det å gjenfortelle ting som er sanne.

 

“Når det er forbi med veden, slokner ilden. Og når baktaleren er borte, stilner tretten. Som kull blir til glør, og som ved nærer ild, slik vekkes strid av en trettekjær mann.” (Ordspr 26:20-21)

 

 

Så lenge baktalelsen florerer blomstrer kranglingen. Men når baktaleren blir borte, så dør kranglingen snart ut. Det er derfor ikke uten grunn at Jesus har særdeles kraftige ord til den som ser flisen i sin brors øye, men ikke er klar over bjelken i sitt eget.

 

Det er ikke noe som er så forurensede som baktalelse og sladder. Bibelen advarer flere

ganger om slik praksis, og den forteller oss tilmed at en baktaler ikke skal arve Guds rike.

 

 

Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer

eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller

menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller

røvere skal arve Guds rike. (1 Korinter 6:9-10)

 

Her ser vi hvor alvorlig baktalelse er. Paulus lister det opp sammen med hor, avgudsdyrkelse og

homofili. Så når noen tenker at baktalelse ikke er så ille, så tar de skammelig feil!

Her er enda et avsnitt hvor Paulus lister opp baktalelse sammen med de verste synder og slår fast

at de som driver med slikt, er under Guds vrede:

 

“De er fulle av all slags urett, umoral, griskhet, ondskap, fulle av misunnelse, mordlyst og strid,

svik og falskhet. De ble ryktemakere, baktalere, gudshatere, voldsmenn, overmodige,

storskrytere, oppfinnsomme til ondt, ulydige mot foreldre, uforstandige, upålitelige, uten naturlig

kjærlighet, ubarmhjertige. De kjenner godt til Guds rettferdige dom, at de som gjør slikt,

fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare slikt selv, men de holder også med dem som gjør det.”

(Romerne 1:29-32)

 

 

 

Hvordan er det når vi kommer sammen?

 

 

 

”Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, da har hver enkelt av dere en salme, en lære, en åpenbaring, en tunge eller tydning. La alt skje til oppbyggelse.” (1 Korinter 14:26) 

 

 

Hvordan er det når vi kommer sammen? Hva er det vi snakker om? Hva er vårt fokus?  Skaper vi vår egen ”sladrespalte med siste nytt på kristenfronten”? Hvorfor har det blitt unaturlig i mange samlinger når kristne kommer sammen å hengi seg helhjertet i bønn og tilbedelse, å takke Gud fra dypet av sitt hjerte for Hans godhet og å vise begeistret fra Skriften hva som ble så levende for en denne dagen?

 

Guds nærværet har blitt borte fra manges liv, fordi de har bedrøvet Guds Ånd ved måten de prater og lever på. Det er umulig å ha Guds nærvær og kraft opererende sterkt i sitt liv og samtidig fare med sladder og baktalelse. Hvorfor? Fordi Guds Ord sier at det er synd, og når vi synder så bedrøver vi Guds Ånd.

 

Det er lett å prate og å ha sterke meninger om andre, men Guds Ord sier at ”på fruktene skal treet kjennes”.  Det står ikke “på meningene skal treet kjennes”. Mange har blitt så opptatt av å mene, synes og å baktale andre at man har helt sluttet å produsere gode frukter i sitt liv som gagner Guds rike og bringer ære til Jesus.

 

 

 

Hva angår det deg?

 

 

 

 

Det er viktig at vi en gang for alle tar et endelig oppgjør med denne ødeleggende synden som sladder og baktalelse er. Har du et problem og en konflikt med noen, så gå til den det gjelder og gjør opp dere imellom.  Ikke gå til en tredje person og bruk den personen som din egen personlige søppelbøtte. Den som lytter til baktalelse er like skyldig som den som baktaler. Den som tier, samtykker. 

 

Disippelen Peter var opptatt av hva som skulle skje med en av de andre disiplene, men Jesus sa til Peter: ”Hva angår det deg? Følg du meg!” (Johannes 21:20-22)

 

 

Det samme sier Jesus til deg og meg i dag….