INNLEDNING
Jesus levde i bønn. Han trakk seg ofte avsides fra folkemengden for å være i stillhet med sin far. Jesus ba tidlig om morgenen, midt på dagen, på natta og i travle virkedager hvor sinn og hjerte var vendt mot himmelen. Jesus var avhengig av bønn for å operere i den åndelige salvelsen. Han vandret i tro som troens opphavsmann og fullender med en lydighet som varte helt til døden.
Han kom til jorden som en tjener med mottoet: ”Jeg kommer min Gud for å gjøre din vilje” og ”min mat er å gjøre min Fars vilje som har sendt meg”. I verdens viktigste bønnemøte ba Han i Getsemane mens tårer, svette og blod rant fra hans kropp: ”Skje ikke min vilje, men din!”
Jesus levde anonymt i tretti år. ”Han gikk fram i visdom, alder og velvilje hos Gud og mennesker.” Som tolvåring i templet skilte han seg ut fra jevnaldrende. Han levde som tømmermann og brukte tretti år på å forberede sin offentlige tjeneste, som varte i tre og et halvt år.
Sammen skal vi se på noen skriftsteder som viser litt av Jesu bønneliv.
1. FØRTI DAGER I BØNN OG FASTE
"Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag." (Lukas 3:21-22)
Her leser vi at Jesus ba etter at han ble døpt i vann av døperen Johannes. Videre leser vi at Himmelen åpnet seg, Ånden kom ned over ham i form av en due og Guds røst talte. Jesus ble fylt av Den Hellige Ånd og Ånden førte Jesus ut i ørkenen - ikke til mennesker. Akkurat på samme måte som flere av GT's profeter (og døperen Johannes), levde Han i ødemarken, blant ville dyr, men engler kom og tjente ham.
"Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham." (Matteus 4:1-11)
Etter fullført profetfaste i førti dager kom djevelen tre ganger til Jesus med konkrete fristelser. Først kom han med en fysisk fristelse, fordi Jesus var sulten. Deretter kom han med en mental (psykisk) fristelse om å vise sin makt og kaste seg ned fra Tempeltiden. Til sist kom Satan med en åndelig fristelse og tilbød Jesus en kongeposisjon over Jorden dersom Han ville falle ned og tilbe ham.
Jesus avviste Satan ved å henvise til Guds Ord. Djevelen måtte vike og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea og leste om seg selv i synagogen i Nasaret.
"I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om ham kom ut over hele landet der omkring. Og han lærte i synagogene deres, og ble prist av alle. Og han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret. På sabbatsdagen gikk han inn i synagogen, slik han pleide å gjøre, og sto opp for å lese for dem. De ga ham da profeten Jesajas bok, og da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri, for å forkynne et nådens år fra Herren. Han lukket boken, ga den til tjeneren og satte seg. Alle som var i synagogen hadde øynene sine festet på ham. Han begynte så med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord blitt oppfylt for ørene deres." (Lukas 4:14-21)
Etter denne bønneinnvielsen startet han nå sin offentlige tjeneste hvor under og mirakler skjedde der han var.
"Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet." (Markus 6:56)
Hvor fikk Jesus denne voldsomme kraften fra? Var det ene og alene fordi Han var Guds Sønn? Min Bibel forteller meg at Jesus gav avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse. Han ble altså et menneske, som vi. Dermed var Han også avhengig av å søke Faderen i bønn og bli ikledd Åndens salvelse.
Det kan neppe herske noen tvil om at denne testen i ørkenen, hvor Jesus fastet og ba i 40 dager, var nøkkelen til Hans kraft og visdom i tjeneste.
2. JESUS BA TIDLIG OM MORGENEN
"Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro bort til et øde sted og ba der." (Markus 1:35)
Før folket hadde startet dagen var Jesus i bønn og mottok kraft til å møte syke, åndsbesatte og underkuede mennesker. Dette var slett ikke det eneste tilfelle i Jesu liv. Han hadde som en vane å stå opp tidlig om morgenen og finne et sted for å be.
Jesus måtte ha forstått ordtaket som sier at "Morgenstund er gull i munn". Morgenbønn gir lønn og legger grunnlaget for hele dagen. Som musikere stemmer instrumentene før konserten, stemte Jesus sitt hjerte i bønn før dagens oppgaver.
3. JESUS BA MIDT PÅ DAGEN
"Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, skjedde det at han tok med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. Og mens han ba, ble hans ansikt annerledes å se til, og klærne hans ble skinnende hvite. Og se, to menn samtalte med ham. Det var Moses og Elia. De viste seg i herlighet og talte om hans bortgang, som han skulle fullbyrde i Jerusalem. Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. - Han visste ikke hva han sa. Mens han talte, kom det en sky og overskygget dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen. Og det kom en røst ut fra skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!" (Lukas 9:28-35)
Her leser vi at Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp i fjellet for å be. Jesus ble forandret og forklaret (herliggjort) for dem. Guds herlighet strålte ut fra ansiktet hans som solen skinner i sin fulle kraft. Profetene Moses og Elias åpenbarte seg på fjellet og talte profetiske ord om Jesus.
Leser vi videre i dette kapittelet, ser vi at disiplene som ikke hadde vært med Jesus på bønnefjellet hadde ikke salvelse til å drive åndsmaktene ut av en besatt gutt. Men Jesus demonstrerte sin kraft og salvelse ved å drive ut den onde ånden som bandt gutten og drev ham til å skade seg selv.
"Det skjedde dagen etter, da de kom ned fra fjellet, at en stor folkemengde kom ham i møte. Og se, en mann i mengden ropte ut og sa: Mester, jeg ber deg: Se til sønnen min, for han er min eneste! Se, en ånd griper ham så han brått setter i et skrik, og den sliter i ham så han fråder. Det er bare så vidt den slipper ham, og ille farer den da med ham. Jeg ba disiplene dine at de skulle drive den ut, men de maktet det ikke. Jesus svarte og sa: Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og tåle dere? Før sønnen din hit. Men før gutten var kommet fram, rev og slet den onde ånden i ham. Men Jesus truet den urene ånden. Han helbredet gutten og ga ham tilbake til hans far." (Lukas 9:37-42)
Når Markus gjengir den samme hendelsen, får vi vite at da disiplene spurte Jesus i enerom hvorfor ikke de kunne drive ut denne ånden, fikk de tydelig svar at dette slaget farer ikke ut uten bønn og faste.
"Da de kom til disiplene, så de en stor folkemengde omkring dem og noen skriftlærde som var i ordstrid med dem. Og straks alt folket fikk se ham, ble de forferdet, og de løp til og hilste ham. Han spurte dem: Hva er det dere strides med dem om? En i folkemengden svarte ham: Mester, jeg har ført til deg sønnen min, som er besatt av en stum ånd. Når den tar tak i ham, sliter den i ham, han fråder og skjærer tenner og visner bort. Jeg sa til disiplene dine at de skulle drive den ut, men de var ikke i stand til det.
Han sa da til dem: Du vantro slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere? Hvor lenge skal jeg tåle dere? Før ham til meg! De førte gutten til ham, og da han så Jesus, begynte straks ånden å rive og slite i gutten så han falt til jorden, veltet seg og frådet. Og han spurte hans far: Hvor lang tid har det vært slik med ham? Han svarte: Fra barndommen av. Ofte har den kastet ham i ild og i vann for å gjøre ende på ham. Men om du kan gjøre noe, ha medynk med oss og hjelp oss. Jesus sa til ham: Om du kan tro, alt er mulig for den som tror.
Straks ropte guttens far: Jeg tror! Hjelp min vantro! Da Jesus så at folket stimlet sammen, truet han den urene ånden og sa til den: Du stumme og døve ånd, jeg befaler deg: Far ut av ham og gå aldri mer inn i ham! Da skrek den høyt og slet hardt i ham og for ut av ham. Han lå som livløs, og mange sa: Han er død. Men Jesus grep ham ved hånden og reiste ham opp, og han sto opp. Da han var kommet inn i hus, spurte disiplene hans ham i enerom: Hvorfor kunne ikke vi drive den ut? Han sa til dem: Dette slaget kan ikke bli drevet ut uten ved bønn og faste." (Markus 9:14-29)
Forskjellen på den salvelse, makt og autoritet som Jesus opererte i, kontra den salvelse disiplene hadde, lå ikke i det at Jesus var Guds Sønn. Jesus gav avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse da Han ble et menneske. Han opererte ikke i kraft av å være Guds Sønn. Den salvelse, kraft og autoritet som Jesus hadde, fikk Han fra et innvidd liv, i bønn og faste.
4. JESUS TILBRAGTE HELE NETTER I BØNN
"I disse dagene skjedde det at han gikk opp i fjellet for å be. Og han ble der hele natten i bønn til Gud. Da det ble dag, kalte han til seg disiplene sine, og av dem valgte han ut tolv, som han også kalte apostler: Simon, som han også ga navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus’ sønn, og Simon, som ble kalt seloten, og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som ble forræder. Og han gikk ned sammen med dem og ble stående på en slette. Der var en stor flokk av disiplene hans og en stor folkemengde fra hele Judea, Jerusalem og kystlandet ved Tyrus og Sidon. De var kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer. Også de som var plaget av urene ånder, ble helbredet. Og hele folkemengden prøvde å få røre ved ham, for det gikk en kraft ut fra ham og helbredet alle." (Lukas 6:12-19)
Vi leser her at Jesus tilbragte hele natten i bønn da Han sto overfor utvelgelsen av tolv av sine disipler til å være Hans apostler. Jesus benyttet en hel natt i bønn innfor dette viktige valget. Han valgte etter stille samfunn med sin Far.
Dette bønnesamfunnet hadde også ikledd Jesus en kraft som helbredet alle som rørte ved Ham eller kom i nærheten av Ham.
5. JESUS TRAKK SEG AVSIDES FOR Å BE
"Men ordet om ham kom bare enda mer ut, og mye folk kom for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer. Men han dro seg tilbake til øde steder og var der i bønn. En av dagene mens han lærte, satt det noen fariseere og skriftlærde der. De var kommet fra hver by i Galilea og Judea og Jerusalem. Og Herrens kraft var hos ham til å helbrede." (Lukas 5:15-17)
Jesus helbredet mange og plutselig trakk han seg tilbake fra folkemengden for å være i bønn. Resultatet ble: ”og Herrens kraft var hos ham til å helbrede..” (vers17). Han var som et batteri som stadig gjennom bønn ble ladet.
"Og straks nødde han disiplene til å gå i båten og dra i forveien for ham over til den andre siden, mens han sendte folket fra seg. Da han hadde sendt folket fra seg, gikk han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var han der alene. Men båten var alt midt ute på sjøen, og den stampet hardt mot bølgene, for vinden var imot. Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen. Da disiplene fikk se ham der han gikk på sjøen, ble de slått av skrekk og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av redsel. Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke! Da svarte Peter ham og sa: Herre, er det deg, da byd meg å komme til deg på vannet! Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du? Og da de steg opp i båten, la stormen seg." (Matteus 14:22-32)
Jesus satt på fjellet og ba for disiplene sine mens bølgene slo kraftig mot båten de var i. Da alt håp syntes å være ute, kom Jesus gående på sjøen. På Jesu ord gikk Peter mot ham på vannet, men begynte å synke da han tok blikket fra Jesus og så på det veldige uværet. Jesus rakte ut hånden og grep ham.
Leser vi litt grundigere, kan vi gripe tak i uttrykket "men i den fjerde nattevakt..." I eldre tider hadde jødene delt opp natten i tre vakter, men nå hadde de akseptert romernes vaktinndeling. De fire nattevaktene ble kalt:
- kveld (kl 18:00 - 21:00)
- midnatt (kl 21:00-24:00)
- hanegal (kl 24:00 - 03:00)
- morgen (kl 03:00 - 06:00)
Vekten lå på avslutningstidspunktet for vakten. Dette forteller oss også at når Jesus kommer gående på sjøen i den fjerde nattevakt, så hadde Han tilbragt hele natten i bønn.
6. BØNNEKAMPEN I GETSEMANEHAGEN
"Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! Bli her og våk med meg. Og han gikk et lite stykke fram, falt på sitt ansikt og ba: Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil. Han kommer tilbake til disiplene og finner dem sovende. Og han sier til Peter: Så var dere da ikke i stand til å våke én time med meg! Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig. Så gikk han bort og ba for andre gang: Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi uten at jeg må drikke det, da skje din vilje! Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Og han lot dem være, og gikk igjen bort og ba for tredje gang med de samme ordene. Deretter kom han tilbake til disiplene og sa til dem: Dere sover ennå og hviler dere? Se, timen er nær da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå. Se, han er nær som forråder meg." (Matteus 26:36-46)
Før Jesu død på korset, kjempet Han sin bønnekamp helt alene. Disiplene sovnet et stenkast fra Ham. Ingen kunne hjelpe ham i denne ensomme kampen. I hengitt bønn fikk han kraft til å fullføre lidelsens vei til Golgata.
Hans bønnekamp var med smerte, skrik og angst. Han ba slik at Han svettet blod!
"Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden." (Lukas 22:44)
"Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 8Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led." (Hebreerne 5:7-8)
7. JESU YPPERSTEPRESTELIGE BØNN
"Dette talte Jesus, og han løftet sine øyne mot himmelen og sa: Far, timen er kommet. Herliggjør din Sønn for at din Sønn kan herliggjøre deg, likesom du har gitt ham makt over alt kjød, for at han skal gi evig liv til alle dem som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus. Jeg har herliggjort deg på jorden idet jeg har fullført den gjerning som du har gitt meg å gjøre.
Og nå, herliggjør du meg, Far, hos deg selv med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til! Jeg har åpenbart ditt navn for de menneskene du ga meg av verden. De var dine, og du ga dem til meg, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt det du har gitt meg, er fra deg. For de ordene som du ga meg, har jeg gitt dem. Og de har tatt imot dem og kjent i sannhet at jeg er utgått fra deg. Og de har trodd at du har utsendt meg.
Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem som du har gitt meg, for de er dine. Alt mitt er ditt, og ditt er mitt. Og jeg er herliggjort i dem. Og jeg er ikke lenger i verden, men disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far! Bevar dem i ditt navn, som du har gitt meg, for at de kan være ett, likesom vi er ett. Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, som du har gitt meg. Jeg voktet dem, og ingen av dem gikk fortapt, uten fortapelsens sønn - for at Skriften skulle bli oppfylt. Men nå kommer jeg til deg. Og dette taler jeg i verden for at de skal ha min glede fullkommen i seg. Jeg har gitt dem ditt ord. Og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, likesom jeg ikke er av verden.
Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde. De er ikke av verden, likesom jeg ikke er av verden. Hellige dem i sannheten! Ditt ord er sannhet. Likesom du har utsendt meg til verden, har også jeg utsendt dem til verden. Og jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet.
Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg. Og den herlighet som du har gitt meg, har jeg gitt dem, for at de skal være ett, likesom vi er ett, jeg i dem og du i meg, for at de fullkomment skal være gjort til ett, for at verden kan kjenne at du har utsendt meg og elsket dem, likesom du har elsket meg.
Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. Rettferdige Far! Verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg. Og disse har erkjent at du har utsendt meg. Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem." (Johannes 17:1-26)
Jesu bønn om enhet blant Guds barn rører oss. Det er en inderlig bønn, som tar utgangspunkt i det nære og varme forhold som er mellom Faderen og Sønnen. Den enheten blant Guds folk som er ektefødt av Guds Ånd, er mye sterkere, mer synlig og virkningsfull enn den organiserte eller administrerte enheten som går ut på å vise verden med velorganiserte fellesmøter hvordan man står sammen.
Jesus ber ved å tiltale Gud med ordene Fader i vers 1, 5, 21 og 24 - Hellige Fader i vers 11 og Rettferdige Fader i vers 25.
Jesus ber fortsatt for oss. Men nå som Yppersteprest ved Guds høyre hånd i himmelen.
"Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss." (Romerne 8:34)
"Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem." (Hebreerne 7:25)
