Det Bibelen lærer oss om Jesus Kristus, er selve hjørnesteinen i kristen tro. Vi har det greske ordet kristologi, som helt enkelt betyr "læren om Kristus". Vår tro og lære er nemlig ikke bygd opp rundt et sentralt lærepunkt, men rundt en person – Jesus Kristus...

1. JESUS ER GUDS SØNN, MEN OGSÅ DEN ANDRE PERSON I GUDDOMMEN

“Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.”(Markus 1:1)

Evangeliets kjerne er at Gud elsker oss så høyt at han gav oss sin egen sønn (det kjæreste Han hadde) for å forsone verden med seg selv. Jesus er ikke bare en av Guds mektigste tjenere. Han er den klart mektigste, fordi Han er Guds egen sønn!

“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.”(Johannes 3:16)

“Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvordan skulle han kunne annet enn å gi oss alle ting med ham?”(Romerne 8:32)

“Og se, det lød en røst fra himmelen: Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag.”(Matteus 3:17)

“Men da høvedsmannen og de som holdt vakt over Jesus sammen med ham, så jordskjelvet og det som skjedde, ble de grepet av redsel og sa: I sannhet, dette var Guds Sønn!”(Matteus 27:54)

Jesus er Guds Sønn, og har den fullmakt fra Gud som bare Guds Sønn kan ha - til å frelse, tilgi, helbrede, gjenopprette, reise opp fra de døde og til og med å holde dom! Som Guds Sønn, er Jesus gitt full autoritet fra sin Far.

“Jesus svarte da og sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjøre. For det han gjør, det gjør Sønnen likeså. For Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør. Og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skal undre dere. For likesom Faderen reiser opp de døde og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil. For heller ikke dømmer Faderen noen, men har overgitt hele dommen til Sønnen, for at alle skal ære Sønnen slik som de ærer Faderen. Den som ikke ærer Sønnen, ærer ikke Faderen, som har sendt ham. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet. Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den time kommer, og den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, slik har han også gitt Sønnen å ha liv i seg selv. Og han har gitt ham makt til å holde dom, fordi han er menneskesønn. Undre dere ikke over dette! For den time kommer da alle de som er i gravene skal høre hans røst. Og de skal komme ut, - de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Etter det jeg hører, dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For jeg søker ikke min vilje, men hans vilje som har sendt meg.” (Johannes 5:19-30)

Som Guds Sønn er Jesus også Gud! I Johannes 10:30 sier Jesus klart og tydelig:

”Jeg og Faderen er ett.”

Videre sier Jesus: ”Jeg Er før Abraham ble til.”(Johannes 8:58)

Her tiltaler Jesus seg med Guds paktsnavn – JEG ER! Bare Gud selv kan tittelere seg slik.

Det hadde vært svært farlig for en jøde å tilbe et menneske, slik romerne gjorde. Disse dyrket og tilba mennesker, for eksempel keiseren. Men jødene visste at de bare skulle tilbe én Gud. Likevel tilba de Jesus!

“Og det skjedde mens han velsignet dem, at han skiltes fra dem og ble tatt opp til himmelen. Og de falt ned og tilba ham og vendte tilbake til Jerusalem med stor glede.” (Lukas 24:51-52)

“Ingen har noensinne sett Gud. Den enbårne Sønn, som er i Faderens favn, han har vist oss hvem Han er.” (Johannes 1:18)

Johannes identifiserer her Jesus som Gud. Sønnen har sitt utspring i Faderen, og har kommet for å åpenbare Faderen for menneskene. Men Jesus er ikke bare kommet fra Gud. Han er Gud!

“I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.” (Johannes 1:1)

"Vi vet at Guds Sønn er kommet, og han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den eneste sanne Gud, og det evige liv." (1 Johannes 5:20)

Vi vet jo at Gud er fra evighet til evighet. Han er jo alle tings skaper. Men også Jesus er fra evighet til evighet. Han er Alfa og Omega, Den Første og Den Siste og Den Levende.

"Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den sisteog den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:17-18)

"Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden." (Åpenbaringen 22:13)

Grunnen til at Jesus kan åpenbare seg på en slik måte, er at Han er ett med Faderen - Gud.

"Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får.Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.Jeg og Faderen er ett." (Johannes 10:24-30)

"...hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke!Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen." (Johannes 10:36-38)

Jesus er Gud i den forstand at Han er ett med Faderen og har fått all makt i himmel og på jord. Treenigheten lar seg ikke forklare med menneskelige ord. Likevel viser Bibelen oss at Gud Faderen, Gud Sønnen og Gud Den Hellige Ånd er tre forskjellige suverene guddomspersoner. Men de er ett i tanker, ord og gjerninger. De har også de samme egenskaper. Derfor bruker man uttrykket "Den treenige Gud" i kristne sammenhenger, selv om uttrykket ikke forekommer i Bibelen.

Som Gud er Jesus den andre person i guddommen – den enbårne Sønnen.

Uttrykket ”enbåren” betyr at Han ikke er skapt av Gud på et visst tidspunkt. Hadde Jesus vært skapt, ville Han ikke vært Gud. I stedet er han utgått fra Faderen, med et bestemt formål. Dette er å vise menneskene hvem Gud er, å frelse dem og føre dem tilbake til samfunn med Gud.

Jesus er fra evighet. Han er av samme vesen som Faderen, og med samme attributter og egenskaper. Han er født, og ikke skapt.

Bibelen gir oss ved flere anledninger et innblikk i hvordan Jesus var hos Gud fra evighet av. 

"Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid.Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til.Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født - da det ennå ikke var kilder fylt med vann.Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født,før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet,da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder,da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller -da var jeg hos ham som kunstner, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn. Og nå, hør på meg, barn! Salige er de som følger mine veier.Hør på min formaning og bli vise, forakt den ikke!Salig er det menneske som hører på meg, så han våker ved mine dører dag etter dag og holder vakt ved mine dørstolper.For den som finner meg, finner livet og får nåde hos Herren.Men den som ikke finner meg, skader sin egen sjel. Alle de som hater meg, elsker døden." (Ordspråkene 8:22-26)

Det er liten tvil om at denne "visdommen" som er beskrevet her, er Jesus Kristus i egen person. Vi leser her at Jesus var redskapet og "kunstneren" som Gud brukte da Han skapte verden. Det forteller oss noe om hvor ett Faderen og Sønnen er.

"Han er et bilde av den usynlige Gud, den førstefødte fremfor enhver skapning.For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham.Han er før alle ting, og alt består ved ham.Og han er hodet for legemet, som er menigheten. Han er opphavet, den førstefødte av de døde, for at han i alt skal være den fremste.For det var Guds vilje å la hele sin fylde ta bolig i ham,og ved ham forlike alle ting med seg selv da han gjorde fred ved blodet på hans kors, - ved ham, enten det er de som er på jorden, eller de som er i himlene." (Kolosserne 1:15-20)

"...han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik,men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske,fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset.Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn,for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden,og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:6-11)  

Dermed kan vi tiltale Jesus som Tomas gjorde, etter at han fikk stikke fingeren i Han sår: "Min Herre og Min Gud".

"Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende! Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!"(Johannes 20:27-28) 

2. JESUS ER STØRRE ENN ENGLENE

Det er noen som hevder at Jesus kun er en av englene, eller den fremste av englene. Man sier eksempelvis at Jesus er erkeengelen Mikael. Dette har sammenheng med at Mikael kalles for”høvdingen over Herrens hær” og noen får det da til at dette må være Jesus.

Men i Daniel 10 blir Mikael nevnt av engelen Gabriel som "en av de fremste høvdingene..."

“Se, da var det en hånd som rørte ved meg og hjalp meg opp, så jeg lå skjelvende på mine knær og hender. Og han sa til meg: Daniel, du høyt elskede mann! Gi akt på de ordene jeg vil tale til deg. Reis deg opp igjen, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte slik til meg, reiste jeg meg skjelvende opp. Så sa han til meg: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet. Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene, og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia. Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende ditt folk ved dagenes ende. For dette er igjen et syn om de dagene.” (Daniel 10:10-14)

Jesus er ikke bare en av de fremste høvdingene. Han er Himmelens prins! Han er intet mindre enn Guds Sønn! Å si at Jesus er en engel (for eksempel Mikael) blir derfor feil!

“Mange ganger og på mange måter har Gud tidligere talt til fedrene gjennom profetene, men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden. Han er avglansen av hans herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord. Etter at han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Og han er blitt så meget større enn englene, som han har arvet et herligere navn fremfor dem. For til hvem av englene har han noen gang sagt: Du er min sønn, jeg har født deg i dag! - og et annet sted: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg? Og når han så igjen fører den førstefødte inn i verden, sier han: Og alle Guds engler skal tilbe ham! Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen sier han: Din trone, Gud, står i all evighet, og rettferds stav er ditt rikes kongestav. Du elsket rettferd og hatet lovløshet. Derfor, Gud, har din Gud salvet deg med gledens olje fremfor dine medbrødre. Og: Du, Herre, la i begynnelsen jordens grunnvoll, og himlene er dine henders verk. De skal gå til grunne, men du forblir. De skal alle eldes som et klesplagg, som en kappe skal du rulle dem sammen, som et klesplagg skal de skiftes. Men du er den samme, og dine år tar aldri slutt. Men til hvem av englene har han noen gang sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter! Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?” (Hebreerne 1:1-14) 

3. INKARNASJONEN - JESUS KOM SOM ET MENNESKE

På samme måte som treenigheten er et mysterium, så er også inkarnasjonen – Jesus som sann Gud og sant menneske – et mysterium. Hvordan denne fusjonen mellom guddommelig evighet og menneskelig begrensning har funnet sted, vet bare Gud. Men den har virkelig funnet sted! Gud ble menneske i Kristus Jesus!

“For i ham bor hele guddommens fylde legemlig.” (Kolosserne 2:9)

På samme måte som vi må forstå at Jesus har en evig guddom, må vi også forstå at Han er et virkelig sant menneske. Han er kommet i kjød, født av jomfru Maria.

“For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.” (1 Timoteus 2:5)

“Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven.”
(Galaterne 4:4)

“Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.” (Johannes 1:14)

“Da nå barna har del i kjøtt og blod, fikk også han på samme vis del i det, for at han ved døden skulle gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen, og fri alle dem som av frykt for døden var i trelldom hele sin livstid. For det er jo ikke engler han tar seg av, men Abrahams ætt tar han seg av. Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder.” (Hebreerne 2:14-17)

“For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Hebreerne 4:15)

Jesus gav avkall på sin himmelske verdighet og opphøyede posisjon i Himmelen. Han tok en tjeners skikkelse og ble et menneske. Det var kun på denne måten Han kunne bli verdens frelser og forsone menneskeheten med Faderen.

“han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men uttømte seg selv idet han tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse. Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.”(Filipperne 2:6-10)

Jesus kom som et vanlig menneske. Likevel var Han annerledes. Hva var forskjellen? Jo, Han var “unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria” som vi leser i den apostoliske trosbekjennelse. Både den overnaturlige unnfangelsen og den overnaturlige fødselen er hjørnesteiner i den kristne tro. Disse har blitt angrepet gang p ågang, men Bibelens lære på dette området er klar og tydelig.

Jomfrufødselen er klart forutsagt i skriften. Gud sa til slangen (djevelen) etter syndefallet i Edens hage: 

“Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.”(1 Mosebok 3:15)

Dette var en profeti om at Gud gjennom kvinnen (og hennes jomfrufødsel) skulle føde fram frelseren. Videre leser vi en klar profeti hos profeten Jesaja:

”Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.”(Jesaja 7:14)

Bibelen beskriver også unnfangelsen og fødselen som et guddommelig under:

“Men i den sjette måneden ble engelen Gabriel sendt av Gud til en by i Galilea som heter Nasaret, til en jomfru som var forlovet med en mann som hette Josef, av Davids ætt. Og jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner! Men hun ble forferdet over hans ord og grunnet på hva slags hilsen dette kunne være. Og engelen sa til henne: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi ham hans far Davids trone, og han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på hans kongedømme. Men Maria sa til engelen: Hvordan skal dette gå til da jeg ikke vet av mann? Engelen svarte og sa til henne: Den Hellige Ånd skal komme over deg, og Den Høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal også det hellige som blir født, kalles Guds Sønn.”(Lukas 1:26-35)

Jesus er altså både sann Gud og sant menneske. I sin guddommelige natur er Han evig. I sin menneskelige natur er Han født i en stall i Betlehem, av jomfru Maria.

Det var tre grunner til at Jesus tok på seg menneskets natur:

1)  For å identifisere seg med menneskene og vise oss hvordan et virkelig menneske skal være. På denne måten gjenopprettet Han det sanne bilde av mennesket. Når en ser på Jesus, ser en hvordan et virkelig menneske skal leve, tenke og handle.

2)  For å vise menneskene hvem Gud er. Han er jo kommet i kjød, og Guds herlighet stråler frem fra Kristus. I Jesus viser Gud oss hvem Han virkelig er.

“For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram.”(2 Korinter 4:6)

“Han er avglansen av hans (Guds) herlighet og avbildet av hans vesen, og han bærer alle ting ved sin krafts ord.”(Hebreerne 1:3)

“Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.”(Johannes 1:14)

3)  For at Han som menneske på stedfortredende vis skulle ta vår plass. Han skulle lide for hele menneskeslekten, fordi det er kun et menneske som kan dømmes for menneskets synd. Som et syndfritt menneske kunne Han ta hele menneskehetens synd og dø i deres sted, og deretter stå opp igjen.

Kristi sanne guddommelighet og sanne menneskelighet er forenet i én person. Dette betyr ikke at Jesus iblant er Gud og iblant er menneske. Den guddommelige naturen blir ikke menneskelig, og den menneskelige naturen blir ikke guddommelig. Disse to naturene er uadskillelig forenet i Jesus.

Etter oppstandelsen og himmelfarten, ja – også etter opprykkelsen, nye himler og en ny jord, kommer Jesus i all evighet til å være den samme – Gudemennesket, Menneskesønnen. Han har en oppstanden herliggjort kropp, og denne kroppen kommer Han til å ha i all evighet. Johannes beskriver Ham i sin åpenbaring:

“Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet med et gullbelte under brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og øynene hans som en ildslue. Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og røsten hans var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket.”(Åpenbaringen 1:12-18)

Jesus, den evige Gud, har for evig tatt på seg menneskeskikkelse. Etter at Hans kropp oppsto og ble herliggjort, og Han igjen har satt seg ved sin Fars høyre hand, er Hans guddommelige natur for evig forenet med hans menneskelige, men herliggjorte kropp.

4. JESUS VAR PRØVET I ALT, MEN UTEN SYND

”Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet” (Johannes 1:14)

“For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.” (Hebreerne 4:15)

Jesus er den Gud som steg ned og ble et menneske. Han er Ordet som ble kjød og tok bolig iblant oss. Det forteller oss at han er 100% guddommelig men også 100% menneskelig. Ordspråkene 8 forteller at Han er Guds sønn som lekte for Faderens åsyn helt fra evighetens morgen.

At Jesus er Guds Sønn fra evighet av og dermed var allmektig og seirende allerede før han kom ned til vår jord er herlig. Men det er jo også det som gjør det så stort at han gav avkall på denne stilling og kom ned til denne jorden som et menneske, akkurat som du og jeg.

Jesus kom ikke ned til jorden med noe mer kraft eller større mulighet til seier enn det vi har etter at vi kommer til tro! Det var ikke en "forhåndsfikset" seier Han vant. Han kunne har tapt! Han kom som ett menneske og møtte de samme utfordringer, prøvelser og fristelser som oss i hele sin vandring!

Hans kamper i bønn i Getsemane, der han til og med svettet blod, åpenbarer tydelig denne kampen mot synden som også Jesus måtte kjempe for oss.

5. JESUS ER VERDENS FRELSER

“For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.”(Johannes 3:16-17)

Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men å tilby hele menneskeheten frelse, forsoning og fred med Gud. Jesus er den eneste sanne håp for denne verden - Han er Guds nådegave til alle mennesker.

“For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.” (Romerne 6:23)

Evangeliet om Jesus er verdens beste budskap. Det er et gledesbudskap, en glede for alle mennesker.

“Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede - en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren - i Davids by.” (Lukas 2:10-11)

“Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.”(Matteus 1:21)

Gud vil ikke at et eneste menneske skal gå fortapt. Nei, ønsker han alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse!

“Dette er godt og til behag for Gud, vår frelser, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse. For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle, et vitnesbyrd i sin tid.”(1 Timoteus 2:3-6)

Gud gjør ikke forskjell på folk. Alle mennesker har det samme tilbud om frelse gjennom Jesus. Han er den eneste veien som fører til Gud og til evig liv!

“Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.”(Johannes 14:6)

Derfor sier Bibelen at enhver som bekjenner Jesus Kristus som sin herre, skal bli frelst!

“For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell på jøde og greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.” (Romerne 10:9-13) 

6. JESUS ER GUDS OFFERLAM - EN SONING FOR VÅRE SYNDER

“Dagen etter ser han Jesus komme til seg, og sier: Se der Guds lam, som bærer bort verdens synd!” (Johannes 1:29)

“Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.”(1 Johannes 2:1-2)

Gud kjøpte oss fri fra syndens makt, og prisen var Jesu blod!

Jesus var det perfekte offerlam, uten flekk eller lyte, som Gud i sin store kjærlighet ofret for vår skyld. Jesus var bestemt til dette – det var besluttet i himmelen før verden ble skapt. Jesus kom for å dø!

“For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam. Han var forut kjent, før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart ved tidenes ende.”(1 Peter 1:18-20)

Jesus gikk inn i selve himmelen og brakte sitt eget blod fram for Guds åsyn. Guds Lam er en evig soning for våre synder.

“Men da Kristus kom som yppersteprest for de goder som skulle komme, gikk han gjennom det teltet som er større og mer fullkomment, som ikke er gjort med hender - det vil si: som ikke er av denne skapning. Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning. For så sant blodet av bukker og okser, og asken av en kvige, helliger til kjødets renhet når det blir stenket på dem som er urene, hvor mye mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud! Derfor er han mellommann for en ny pakt, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovt, etter at det har funnet sted en død til forløsning fra overtredelsene under den første pakt. For når det gjelder et testamente, er det nødvendig at det blir godtgjort at den som har opprettet det, er død. For et testamente blir først gyldig når han dør, siden det aldri trer i kraft så lenge den som opprettet det, er i live.

Derfor ble heller ikke den første pakt innviet uten blod. For da Moses hadde kunngjort for hele folket alle budene som står i loven, tok han blodet av kalvene og bukkene, sammen med vann, skarlagenrød ull og isop, og stenket både på selve boken og på folket, og sa: Dette er paktens blod, den pakten som Gud har opprettet for dere. På samme måte stenket han også blod på teltet og på alle kar som blir brukt ved gudstjenesten. Etter loven blir nesten alt renset med blod. Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt. Det er altså nødvendig at avbildene av de himmelske ting blir renset ved slikt, men selve de himmelske ting må bli renset ved bedre offer enn disse. For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som var gjort med hender og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen for nå å åpenbares for Guds åsyn for vår skyld. Heller ikke gikk han inn der for å ofre seg selv flere ganger, slik ypperstepresten hvert år går inn i helligdommen med fremmed blod. I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer.”(Hebreerne 9:11-26)

(Her ligger det flere sterke sannheter som jeg går mye grundigere igjennom i forbindelse med undervisningen om Forsoningen). 

7. ULIKE NAVN PÅ JESUS OG DERES BETYDNING

Likesom vi i Guds Ord finner mange navn for Gud, er det samme også tilfelle når det gjelder Jesus. Det er viktig å ha kjennskap til disse navnene, for de åpenbarer sider ved vår frelsers personlighet og den betydning Han har for oss.

1)  Jesus

Navnet Jesus er den greske formenἸησοῦς (Iēsous) av de hebraiske navnene יהושׁע(Y^ehôshûa‛) og ישׁוּע (Yêshûa‛). Det betyr "Herren er frelse" eller "Herren frelser". Navnet Josva (Yoshua) betyr også det samme. Det gjelder også navnene Jehosva og Jesva. 

Vår frelser var ikke den eneste som bar dette navnet. Fra Hans samtid vet vi om ni andre som bar dette navnet. 

Det er to gammeltestamentlige personer som bærer navnet Yoshua (Josva) og som begge er forbilder på Jesus, som den kommende forløser. Den ene var Josva, Nuns sønn, Mose etterfølger, som ledet Israel inn i løfteslandet Kanaan. Slik skulle også Marias sønn være fyrste over sitt folk (se vers 33).

Den andre Josva var yppersteprest i tiden etter tilbakekomsten fra Babel. Profeten Sakarja så i et syn denne Josva stå foran Gud, og hørte ham få det løftet at Herrens tjener skulle komme og ta bort folkets misgjerning på en eneste dag (Sakarja 3:1-10). Dette er en profeti som er oppfylt i Jesus, den virkelige Josva og frelser, som med full rett bærer sitt navn både som konge og prest.

"Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder." (Matteus 1:21)

2)  Messias

Navnet og tittelen Messias er hebraisk, og betyr "Den Salvede". Jesus er Messias - den levende Guds salvede Sønn.

"Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.Jesus svarte ham og sa: Salig er du, Simon, Jonas sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himmelen." (Matteus 16:15-17)

På gresk er Messias oversatt til Kristus. På hebraisk skrives Jesus Kristus slik: Yeshua Ha Mashiach. Navnet betyr altså "Den salvede frelser".

"Så skal da hele Israels folk vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som dere korsfestet." (Ap gjerninger 2:36)

I Den Gamle Pakt var det tre hovedembeder som krevde salving. Dette var:

• Ypperstepresten (3 Mosebok 8:12) (Salme 133:2)
• Kongen (1 Samuel 10:1) (1 Samuel 16:13)
• Profeten (1 Kongebok 19:16)

Når Jesus så kalles for Messias (Kristus), betyr så dette at disse tre høyeste embeter i Den Gamle Pakt er forenet i Hans person.

3)  Herren

Navnet og tittelen "Herren" er det greske ordet Kyrios. Paulus bruker dette uttrykket hele 222 ganger i sine brever.

"Nåde være med dere og fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus." (2 Korinter 1:2)

"Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." (Filipperne 2:9-11)

Uttrykket og proklamasjonen "Jesus er Herre" er derfor blitt en slags trosbekjennelse for den kristne.

4) Immanuel

Navnet og tittelen Immanuel er også hebraisk, og betyr "Gud med oss". Gjennom Jesu forsoning er Gud på vår side. Vi har fått fred med Gud.

"Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus." (Romerne 5:1)

"Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, jomfruen skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel." (Jesaja 7:14)

"...Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!" (Matteus 28:20)

5) Ordet (Logos)

"I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til." (Johannes 1:1-3)

"Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss. Og vi så hans herlighet, en herlighet som den en enbåren Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet." (Johannes 1:14)

Her leser vi at det Ord som Gud talte da Han skapte Himmelen og Jorden og alt som er i dem, er en person! Og den personen er Jesus! Jesus er Ordet. Og dette Ordet (på gresk: Logos) er evig.

Gud utførte altså sin skapergjerning gjennom Ordet, og Han gir også uttrykk for sin vilje gjennom det samme Ordet.

6) Gjenløseren

"Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet." (Job 19:25)

Dette verset er et av de sterkeste Kristusløftene i Det Gamle Testamente. Verset peker fram mot en gjenløser, som skulle bringe frelse og forsoning mellom Gud og mennesker.

Jesus kom for å gi sitt liv som en løsepenge i vårt sted.

"likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge i manges sted." (Matteus 20:28)

Det er flere sterke forbilder på Jesus som gjenløseren i Det Gamle Testamente. Et av de aller sterkeste bildene finner vi i Ruts bok. Boas er et forbilde på Kristus og Rut er et forbilde på Kristi brud. Boas var gjeløseren som løste ut Rut og tok henne til ekte. På samme måte er Jesus vår gjenløser, og vi er Hans brud.  

8. DE SYV "JEG ER" PROKLAMASJONER I JOHANNES EVANGELIUM 

1) "Jeg er livets brød"

"Jesus sa til dem: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre. Og den som tror på meg skal aldri noen gang tørste."(Johannes 6:35)

"Jeg er livets brød. Deres fedre åt manna i ørkenen og døde. Dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at en skal ete av det og ikke dø. Jeg er det levende brødet som er kommet ned fra himmelen. Om noen eter av dette brødet, skal han leve i evighet. Og det brødet som jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv." (Johannes 6:48-51)

Jesus er det virkelige brødet fra himmelen. Det er bare Han som kan gi oss åndelig liv. Han er den som stiller v¨r hunger og tørst, ved å gi sitt legeme til mat og sitt blod til drikke. Vi behøver Jesus, ikke bare fordi vi er syndige mennesker, men fordi livet uten Ham mangler det element som gir realitet og mening. Jesus er det sanne brødet fra Himmelen, som Manna-underet bare var et forbilde på.

2) "Jeg er verdens lys"

"Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys." (Johannes 8:12)

Jesus talte disse ord da Han besøkte Jerusalem under løvhyttefesten. Under denne store høytiden ble de to store lysestakene i tempelet tent hver kveld. Lyset fra dem kunne sees over hele Jerusalem, og man festet og danset rundt dem helt til daggry. Nå var festen over, men Jesus sto selv fram i tempelet som Verdens Lys.

Flere profetier fra GT beskriver den tid Jesus vandret her nede som en tid da Guds lys skulle stråle over både jøder og hedningefolk.

"Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle." (Jesaja 9:2)

"Jeg, Herren, har kalt deg i rettferd og tatt deg ved hånden. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene, for at du skal åpne blinde øyne, føre de bundne ut av fangehullet og føre dem som sitter i mørke, ut av fengslet." (Jesaja 42:6-7)

9. LØVEN AV JUDA OG LAMMET SOM BLE SLAKTET

"Og jeg så at han som satt på tronen hadde en bokrull i sin høyre hånd. Det var skrevet både inne i den og utenpå, og den var forseglet med sju segl.Og jeg så en mektig engel som ropte med høy røst: Hvem er verdig til å åpne boken og bryte seglene på den?Og det var ingen i himmelen eller på jorden eller under jorden som kunne åpne boken eller se i den.Da gråt jeg sårt fordi ingen var funnet verdig til å åpne boken eller se i den.Men en av de eldste sier til meg: Gråt ikke! Se, løven av Judas stamme, Davids rot, har seiret. Han kan åpne boken og de sju seglene på den.Og jeg så - og se: Midt mellom tronen og de fire livsvesener og de eldste, sto det et lam, likesom det hadde vært slaktet. Det hadde sju horn og sju øyne, det er de sju Guds ånder som er sendt ut over hele jorden.Lammet kom bort til ham som satt på tronen, og tok boken av hans høyre hånd.Da det tok boken, falt de fire livsvesener og de tjuefire eldste ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe, og gullskåler fulle av røkelse, - det er de helliges bønner.Og de synger en ny sang og sier: Verdig er du til å ta imot boken og åpne seglene på den, fordi du ble slaktet og med ditt blod kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt,og gjorde dem til et kongerike og til prester for vår Gud. Og de skal herske som konger på jorden. Og jeg så, og jeg hørte røsten av mange engler omkring tronen og de fire livsvesener og de eldste - tallet på dem var ti tusen ganger ti tusen og tusen ganger tusen.  De sa med høy røst: Verdig er Lammet, som ble slaktet, til å få makt og rikdom og visdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Og hver skapning som er i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, og alt det som er i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, og Lammet, tilhører velsignelsen og æren og lovprisningen og makten i all evighet! Og de fire livsvesener sa: Amen! Og de eldste falt ned og tilba." (Åpenbaringen 5:1-14) 

I Åpenbaringen står Jesus frem både som Lammet og som Løven. Mange kjenner Ham som "Guds Lam, som bærer bort verdens synd!" (Johannes 1:29), men ikke alle kjenner Ham som Løven av Juda. Enkelte vil holde frem at Jesus er kjærlighet, full av nåde og omgås syndere. At Han er kjærlig, barmhjertig og nådig er sant. Men de glemmer at Han veltet pengevekslernes bord og at Han refset hyklerne. La oss studere den beskrivelsen som apostelen Johannes - han som er blitt kalt kjærlighetens apostel - gir av Jesus i Åpenbaringens kapittel 1:

"Jeg, Johannes, som er deres bror, og har del med dere i trengselen og riket og tålmodet i Jesus, jeg var på den øya som kalles Patmos, for Guds ords og Jesu vitnesbyrds skyld. Jeg var bortrykket i Ånden på Herrens dag. Og jeg hørte bak meg enveldig røst, likesom en basun,som sa: Det du ser, skriv det i en bok og send det til de sju menigheter, til Efesus og til Smyrna og til Pergamum og til Tyatira og til Sardes og til Filadelfia og til Laodikea. Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kappe, ombundet av et gullbelte om brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, ogøynene hans var som en ildslue.Føttene hans var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn.Og røsten hans var som bruset av vannmasser.I sin høyre hånd hadde han sju stjernerog av munnen hans gikk det ut et tveegget, skarpt sverd.Og ansiktet hans var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham,falt jeg ned for hans føtter som død.Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket." (Åpenbaringen 1:9-19)

Synet av den Jesus som sitter ved Faderens høyre hånd, og som er Kongernes Konge og Herrenes Herre, som er Løven av Juda stamme, forferdet Johannes. Han som hadde ligget ved Jesu bryst i nattverdsalen, falt nå ned på sine knær og var som død. Dette er også en side ved Jesus. Og når Guds dommer begynner å falle over jorden er det Løven av Juda stamme verden kommer til å møte.

Løven blir ofte satt i forbindelse med mot. Har du noen gang stått ansikt til ansikt med en voksen hannløve? I så fall skjedde det sannsynligvis i en zoologisk hage, hvor dyret befant seg i en innhegning. Likevel kan et slikt møte være en skremmende opplevelse. Når du ser inn i ansiktet på dette store og sterke dyret og det holder blikket ditt og stirrer tilbake, kan du ikke forestille deg at noe som helst kunne få en løve til å flykte av frykt. Bibelen sier om løven:

«Løven, som er det veldigste blant dyrene, og som ikke viker tilbake for noen.» (Ordspråkene 30:30)

 Jesu mot kan med rette sammenlignes med en løves mot.

Guds Sønn visste på forhånd at han kom til å møte hard motstand på jorden. En rekke ganger stod han ansikt til ansikt med døden, noe som kulminerte med Getsemane, Piskingen, Tornekronen, Via Dolorosa og til slutt korset på Golgatahøyden . Hvordan klarte Jesus å holde motet oppe gjennom alt dette? Legg merke til hva Jesus gjorde før folkemengden kom for å arrestere ham. Han går for å være alene i bønn til Faderen der i Getsemane. Og like etter at Jesus var ferdig med denne bønnekampen, sa han til apostlene: «Stå opp, la oss gå.» (Matteus 26:46) 

Tenk på hvor stort mot disse ordene uttrykte. «La oss gå,» sa han, vel vitende at han kom til å be folkemengden om å spare vennene hans, at disiplene kom til å forlate ham og flykte, og at han helt alene ville måtte møte den hardeste prøven i sitt liv. Alene ble han utsatt for en ulovlig og urettferdig rettergang, hån og spott og tortur for til slutt å lide en smertefull død. Men gjennom alt dette holdt han motet oppe. Fordi dette lammet som ble slaktet, Han er også løven av Juda stamme, og gikk derfor inn i dette med en løves mot.

10. JESUS ER KONGENES KONGE OG HERRENES HERRE

Når Jesus en dag kommer igjen som Rytteren på den store hvite hest, vil det åpenbares for alle skapninger hvem Han virkelig er. Jesus er "Trofast og Sannferdig" fordi Han dømmer og kjemper rettferdig. 

"Og jeg så himmelen åpnet - og se: En hvit hest. Og han som sitter på den, heter Trofast og Sannferdig, og han dømmer og strider med rettferdighet.Hans øyne er som ildslue. På hans hode er det mange kroner. Han har en innskrift med et navn som ingen kjenner uten han selv.Han er iført en kledning som er dyppet i blod, og hans navn er Guds Ord.Hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester, kledd i fint lin, hvitt og rent.Ut av hans munn går det et skarpt sverd, for at han med det skal slå hedningefolkene. Og han skal styre dem med jernstav. Han tråkker vinpressen med Guds, Den Allmektiges strenge vredes vin.På sin kledning og på sin hofte har han et navn skrevet: Kongers konge og herrers herre." (Åpenbaringen 19:11-16)

Da kommer Jesus til å vise seg i all sin herlighet, som den Han virkelig er - nemlig Kongenes Konge og Herrenes Herre! 

"Se, det kommer en Herrens dag, da det hærfanget som er tatt fra deg, skal skiftes ut i din midte.For jeg vil samle alle hedningefolkene til krig mot Jerusalem. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene bli skjendet. Halvdelen av byen skal måtte gå i landflyktighet, men resten av folket skal ikke bli utryddet av byen.For Herren skal dra ut og stride mot disse hedningefolkene, som han før har stridd på kampens dag. På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør.Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud!På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket.Det skal komme en dag - Herren kjenner den - det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik.Da skal Herren bli konge over hele jorden. På den dagen skal Herren være én og hans navn ett." (Sakarja 14:1-9)

"Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst, og lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet." (Esekiel 43:2)

Bibelen er en forunderlig bok, og Gud er en forunderlig Gud. Jo mer en lærer Ham og Hans Ord å kjenne, jo mer blir man slått av Hans storhet og samtidig Hans perfekte sammenføyning av små detaljer. Denne gang har jeg valgt å stoppe litt opp med et lite studium over ulike sammenhenger som vi finner i Guds Ord angående Guds herlighet og vindretningen øst.

Vi starter med å lese fra 1 Mosebok. Vi skal nemlig se at den sammenheng jeg vil belyse, starter allerede i Edens hage, før mennesket falt fra Gud.

1. EDENS HAGE

“Så plantet Gud Herren en hage i Eden, i Østen. Der satte han mennesket som han hadde formet.”(1 Mosebok 2:8)

Her leser vi at Gud plantet en hage i Østen. Hvorfor akkurat i øst, og ikke i nord, sør eller vest? Om vi ser på flere skriftsteder, vil vi fort se at Gud har sansen for detaljer og sammenhenger.

Her kan vi i hvert fall konstatere at det første stedet der Gud selv ville åpenbare seg for menneskene, var i øst. Herrens herlighet åpenbarte seg for menneskene i Østen – i Edens hage.

La oss se på enda en detalj, som nevnes rett etter syndefallet.

“Så viste Herren Gud ham ut av Edens hage og satte ham til å dyrke jorden, som han var tatt av. Han drev mennesket ut, og øst for Edens hage plasserte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.”(1 Mosebok 3:23-24)

Her leser vi at Gud plasserte disse veldige englene som skulle vokte veien til Livets tre øst for Edens hage. Dette skulle tyde på at inngangen til Edens hage og til denne veien inn mot Livets tre, var på østsiden av hagen.

Mennesket ble altså drevet ut av det sted hvor Gud åpenbarte sin herlighet. De ble bortvist fra Guds nærvær – i retning øst.

2. TABERNAKELET – SAMMENKOMSTENS TELT

Vi går vidcre og ser på noen detaljer rundt Tabernakelet, Sammenkomstens telt, som ble reist i ørkenen.

“Men foran tabernaklet, mot øst, foran sammenkomstens telt, mot solens oppgang, hadde Moses og Aron og hans sønner sin leir. De tok seg av det som var å gjøre ved helligdommen, det som Israels barn hadde som oppgave å gjøre. Men kom en fremmed nær til, skulle han dø.”(4 Mosebok 3:38)

Dette forteller oss at Tabernakelets inngang og forside vendte mot øst. Når prestene gikk inn i Tabernakelet for å gjøre tjeneste, kom de inn i helligdommen fra inngangen som lå mot øst.

Når så Ypperstepresten gikk inn i Det Aller Helligste på Forsoningsdagen (Yom Kippur), så kom han inn gjennom inngangen og forhenget, som vendte mot øst.

Ypperstepresten gikk altså inn i Helligdommen fra øst. Og vi vet at Ypperstepresten er et forbilde på Jesus, som er Guds sanne Yppersteprest.

“Da vi nå har så stor en yppersteprest, som er gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i likhet med oss, men uten synd.”(Hebreerne 4:14-15)

3. VISMENNENE OG STJERNEN FRA ØSTEN

“Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se, da kom noen vismenn fra Østerland til Jerusalem. De sa: Hvor er den jødenes konge som er født nå? For vi så hans stjerne i Østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kong Herodes hørte det, ble han forferdet, og hele Jerusalem med ham. Han samlet alle yppersteprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. De sa til ham: I Betlehem i Judea, for så er skrevet ved profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel. Da kalte Herodes hemmelig vismennene til seg, og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: Gå av sted og spør nøye ut om barnet. Og når dere har funnet det, da meld fra til meg, for at også jeg kan komme og tilbe det. Da de hadde hørt hva kongen sa, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett i Østen, gikk foran dem inntil den kom og ble stående over stedet der barnet var. Og da de så stjernen, ble de over all måte glade. De gikk inn i huset, og fikk se barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilba det. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.”(Matteus 2:1-11)

Her leser vi at disse vismennene hadde sett en stjerne i Østen. Vi leser videre at de kom østfra – fra Østerland. Så leser vi videre at denne stjernen gikk foran dem og ledet dem inntil den ble stående over stedet der barnet (Jesus) var.

“Det sanne lys, som opplyser hvert menneske, var i ferd med å komme til verden.”(Johannes 1:9)

Herrens Herlighet – det sanne lys, kom fra øst…

3. PALMESØNDAG – JESUS KOM FRA ØST

La oss se litt på historien om da Jesus kom ridende inn i Jerusalem. Jeg velger å ta den fra Markusevangeliet, da dette er mest detaljert...

"Da de nærmet seg Jerusalem og kom til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted, og sa til dem: Gå bort til den landsbyen som ligger like foran dere. Straks dere kommer inn i den, skal dere finne en fole som står bundet, en som ennå ikke noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og dersom noen sier til dere: Hvorfor gjør dere dette? - da skal dere si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake hit. De gikk da av sted og fant folen bundet ved en dør ut mot gaten, og de løste den. Noen av dem som sto der, sa da til dem: Hva er det dere gjør? Løser dere folen? Men de svarte dem slik Jesus hadde sagt, og de lot dem få den. Så førte de folen til Jesus. De la klærne sine på den, og han satte seg på den. Mange bredte ut klærne sine på veien, andre strødde løvgreiner som de hogg på markene. De som gikk foran, og de som fulgte etter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høyeste!" (Markus 11:1-10)

Her leser vi at Jesus kom til Jerusalem via Betfage og Betania ved Oljeberget. Den som kjenner kartene over Jerusalem, vet at både Betania, Betfage og det enda mer kjente Oljeberget - alt ligger på østsiden av Jerusalem...

Hos profeten Esekiel leser vi den bemerkelsesverdige historien om at Herrens Herlighet forlot templet i Jerusalem. Helligdommen var gjort uren ved avgudsdyrkelse, og Herrens Herlighet forlot templet. Dette leser vi om i Esekiel 10.

"Herrens herlighet flyttet seg bort fra husets dørterskel og ble stående over kjerubene. Jeg så hvordan kjerubene løftet vingene og hevet seg fra jorden da de gikk ut, og hjulene ved siden av dem. De ble stående ved inngangen til den østre porten i Herrens hus, og Israels Guds herlighet var der oppe over dem. Det var de livsvesenene jeg hadde sett under Israels Gud ved elven Kebar, og jeg skjønte at det var kjeruber." (Esekiel 10:18-20)

Her leser vi at Herrens Herlighet løftet seg fra tempelet og dro vekk mot øst. Men i Esekiel 43 leser vi at Herrens Herlighet forlot templet gjennom østporten. Vi leser også at Herrens Herlighet kom fra Øst...

"Så førte han meg til porten, den porten som vendte mot øst. Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst. Lyden av den var som lyden av store vann, og jorden lyste av hans herlighet. Det var å se til som det synet jeg før hadde sett, som det synet jeg så da jeg kom for å ødelegge byen. Synene var som det synet jeg hadde sett ved elven Kebar, og jeg falt ned på mitt ansikt. Herrens herlighet dro inn i huset gjennom den porten som vendte mot øst." (Esekiel 43:1-4)

...Og se, Israels Guds herlighet kom fra øst.... (vers 2)

Ja, var det ikke nettopp det Jesus gjorde? Han, som jo er Israels Guds herlighet - Han kom fra øst - til Jerusalem via Betfage og Betania ved Oljeberget...

Som om ikke dette var nok, tar vi med oss en beretning fra Matteusevangeliet...

"Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte der, og han veltet pengevekslernes bord og duekremmernes benker, og han sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal kalles et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule! I templet kom det blinde og lamme til ham, og han helbredet dem. Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerningene han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna, Davids sønn! - da ble de harme. Og de sa til ham: Hører du hva disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har dere aldri lest: Fra småbarns og diebarns munn har du beredt deg lovprisning? Og han forlot dem og dro ut av byen til Betania, og der overnattet han." (Matteus 21:12-17)

Her leser vi i vers 17 at da Jesus ble avvist som Messias, forlot Han templet og dro ut av byen til Betania, hvor Han overnattet.

I hvilken retning ligger så Betania? Jo, den ligger på østsiden av Jerusalem.

Herrens Herlighet forlot altså igjen templet og dro østover...

4. JESUS KOMMER TILBAKE FRA ØST

Og når Jesus engang kommer tilbake til Jerusalem, da skal Hans føtter stå på Oljeberget. Og Oljeberget ligger som sagt...... på østsiden av Jerusalem...

"På den dagen skal hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør." (Sakarja 14:4)

For å gjøre denne fenomenalt eksakte bibelsymbolikken komplett, tar vi med oss det faktum at solen står opp i øst, samt at Jesus kalles for "Rettferdighetens sol"...

“Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset.”(Malaki 4:2)

INNLEDNING

Jesus levde i bønn. Han trakk seg ofte avsides fra folkemengden for å være i stillhet med sin far. Jesus ba tidlig om morgenen, midt på dagen, på natta og i travle virkedager hvor sinn og hjerte var vendt mot himmelen.  Jesus var avhengig av bønn for å operere i den åndelige salvelsen. Han vandret i tro som troens opphavsmann og fullender med en lydighet som varte helt til døden.

Han kom til jorden som en tjener med mottoet: ”Jeg kommer min Gud for å gjøre din vilje” og ”min mat er å gjøre min Fars vilje som har sendt meg”. I verdens viktigste bønnemøte ba Han i Getsemane mens tårer, svette og blod rant fra hans kropp: ”Skje ikke min vilje, men din!”

Jesus levde anonymt i tretti år. ”Han gikk fram i visdom, alder og velvilje hos Gud og mennesker.” Som tolvåring i templet skilte han seg ut fra jevnaldrende. Han levde som tømmermann og brukte tretti år på å forberede sin offentlige tjeneste, som varte i tre og et halvt år.

Sammen skal vi se på noen skriftsteder som viser litt av Jesu bønneliv.

1. FØRTI DAGER I BØNN OG FASTE 

 "Men det skjedde, da alt folket lot seg døpe, og Jesus var blitt døpt og ba, da åpnet himmelen seg. Og Den Hellige Ånd kom ned over ham i legemlig skikkelse, som en due, og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede. I deg har jeg velbehag." (Lukas 3:21-22)

Her leser vi at Jesus ba etter at han ble døpt i vann av døperen Johannes. Videre leser vi at Himmelen åpnet seg, Ånden kom ned over ham i form av en due og Guds røst talte. Jesus ble fylt av Den Hellige Ånd og Ånden førte Jesus ut i ørkenen - ikke til mennesker. Akkurat på samme måte som flere av GT's profeter (og døperen Johannes), levde Han i ødemarken, blant ville dyr, men engler kom og tjente ham.

"Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham." (Matteus 4:1-11)

Etter fullført profetfaste i førti dager kom djevelen tre ganger til Jesus med konkrete fristelser. Først kom han med en fysisk fristelse, fordi Jesus var sulten. Deretter kom han med en mental (psykisk) fristelse om å vise sin makt og kaste seg ned fra Tempeltiden. Til sist kom Satan med en åndelig fristelse og tilbød Jesus en kongeposisjon over Jorden dersom Han ville falle ned og tilbe ham.

Jesus avviste Satan ved å henvise til Guds Ord. Djevelen måtte vike og Jesus vendte i Åndens kraft tilbake til Galilea og leste om seg selv i synagogen i Nasaret. 

Etter denne bønneinnvielsen startet han nå sin offentlige tjeneste hvor under og mirakler skjedde der han var.

"Hvor han kom, til landsbyer, byer eller bygder, la de sine syke ut på torgene. De ba ham at de måtte få røre, om så bare ved minnedusken på kappen hans. Og alle som rørte ved ham, ble helbredet."  (Markus 6:56)

Hvor fikk Jesus denne voldsomme kraften fra? Var det ene og alene fordi Han var Guds Sønn? Min Bibel forteller meg at Jesus gav avkall på sitt eget og tok en tjeners skikkelse. Han ble altså et menneske, som vi. Dermed var Han også avhengig av å søke Faderen i bønn og bli ikledd Åndens salvelse.

Det kan neppe herske noen tvil om at denne testen i ørkenen, hvor Jesus fastet og ba i 40 dager, var nøkkelen til Hans kraft og visdom i tjeneste.

2. JESUS BA TIDLIG OM MORGENEN 

"Tidlig om morgenen, mens det ennå var ganske mørkt, sto han opp og gikk ut. Han dro bort til et øde sted og ba der." (Markus 1:35)

Før folket hadde startet dagen var Jesus i bønn og mottok kraft til å møte syke, åndsbesatte og underkuede mennesker. Dette var slett ikke det eneste tilfelle i Jesu liv. Han hadde som en vane å stå opp tidlig om morgenen og finne et sted for å be.

Jesus måtte ha forstått ordtaket som sier at "Morgenstund er gull i munn". Morgenbønn gir lønn og legger grunnlaget for hele dagen. Som musikere stemmer instrumentene før konserten, stemte Jesus sitt hjerte i bønn før dagens oppgaver. 

3. JESUS BA MIDT PÅ DAGEN 

Her leser vi at Jesus tok med seg Peter, Jakob og Johannes opp i fjellet for å be. Jesus ble forandret og forklaret (herliggjort) for dem. Guds herlighet strålte ut fra ansiktet hans som solen skinner i sin fulle kraft. Profetene Moses og Elias åpenbarte seg på fjellet og talte profetiske ord om Jesus.

Leser vi videre i dette kapittelet, ser vi at disiplene som ikke hadde vært med Jesus på bønnefjellet hadde ikke salvelse til å drive åndsmaktene ut av en besatt gutt. Men Jesus demonstrerte sin kraft og salvelse ved å drive ut den onde ånden som bandt gutten og drev ham til å skade seg selv.

Når Markus gjengir den samme hendelsen, får vi vite at da disiplene spurte Jesus i enerom hvorfor ikke de kunne drive ut denne ånden, fikk de tydelig svar at dette slaget farer ikke ut uten bønn og faste.     

4. JESUS TILBRAGTE HELE NETTER I BØNN 

Vi leser her at Jesus tilbragte hele natten i bønn da Han sto overfor utvelgelsen av tolv av sine disipler til å være Hans apostler.Jesus benyttet en hel natt i bønn innfor dette viktige valget. Han valgte etter stille samfunn med sin Far.

Dette bønnesamfunnet hadde også ikledd Jesus en kraft som helbredet alle som rørte ved Ham eller kom i nærheten av Ham.

5. JESUS TRAKK SEG AVSIDES FOR Å BE

Jesus helbredet mange og plutselig trakk han seg tilbake fra folkemengden for å være i bønn. Resultatet ble: ”og Herrens kraft var hos ham til å helbrede..” (vers17). Han var som et batteri som stadig gjennom bønn ble ladet. 

Jesus satt på fjellet og ba for disiplene sine mens bølgene slo kraftig mot båten de var i. Da alt håp syntes å være ute, kom Jesus gående på sjøen. På Jesu ord gikk Peter mot ham på vannet, men begynte å synke da han tok blikket fra Jesus og så på det veldige uværet. Jesus rakte ut hånden og grep ham. 

Leser vi litt grundigere, kan vi gripe tak i uttrykket "men i den fjerde nattevakt..." I eldre tider hadde jødene delt opp natten i tre vakter, men nå hadde de akseptert romernes vaktinndeling. De fire nattevaktene ble kalt:

- kveld (kl 18:00 - 21:00)

- midnatt (kl 21:00-24:00)

- hanegal (kl 24:00 - 03:00)

- morgen (kl 03:00 - 06:00)

Vekten lå på avslutningstidspunktet for vakten. Dette forteller oss også at når Jesus kommer gående på sjøen i den fjerde nattevakt, så hadde Han tilbragt hele natten i bønn.

6. BØNNEKAMPEN I GETSEMANEHAGEN 

Før Jesu død på korset, kjempet Han sin bønnekamp helt alene. Disiplene sovnet et stenkast fra Ham. Ingen kunne hjelpe ham i denne ensomme kampen. I hengitt bønn fikk han kraft til å fullføre lidelsens vei til Golgata. 

Hans bønnekamp var med smerte, skrik og angst. Han ba slik at Han svettet blod!

"Og han kom i dødsangst og ba enda mer inntrengende, og svetten hans ble som bloddråper som falt ned på jorden." (Lukas 22:44)

"Han har i sitt kjøds dager, med sterkt skrik og tårer, båret fram bønner og nødrop til ham som kunne frelse ham fra døden. Og han ble bønnhørt for sin gudsfrykt. 8Enda han var Sønn, lærte han lydighet av det han led." (Hebreerne 5:7-8)

7. JESU YPPERSTEPRESTELIGE BØNN

Jesu bønn om enhet blant Guds barn rører oss. Det er en inderlig bønn, som tar utgangspunkt i det nære og varme forhold som er mellom Faderen og Sønnen.  Den enheten blant Guds folk som er ektefødt av Guds Ånd, er mye sterkere, mer synlig og virkningsfull enn den organiserte eller administrerte enheten som går ut på å vise verden med velorganiserte fellesmøter hvordan man står sammen.

Jesus ber ved å tiltale Gud med ordene Fader i vers 1, 5, 21 og 24 - Hellige Fader i vers 11 og Rettferdige Fader i vers 25.

Jesus ber fortsatt for oss. Men nå som Yppersteprest ved Guds høyre hånd i himmelen.

"Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss." (Romerne 8:34)

"Derfor kan han også fullkomment frelse dem som kommer til Gud ved ham, da han alltid lever for å gå i forbønn for dem." (Hebreerne 7:25)

1. OPPSTANDELSEN ER ET FAKTUM!

“Men på den første dagen i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennå var mørkt. Hun så da at steinen var tatt bort fra graven. Hun løp av sted og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham. Peter og den andre disippelen gikk da av sted og kom til graven. De to løp sammen, men den andre disippelen løp i forveien, fortere enn Peter, og kom først til graven. Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men han gikk ikke inn. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn i graven. Han så linklærne som lå der, og at svetteduken, som hadde vært på hodet hans, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen inn, han som var kommet først til graven. Og han så og trodde. For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

Disiplene gikk så hjem til seg selv igjen. Men Maria sto utenfor ved graven og gråt. Som hun nå gråt, bøyde hun seg og så inn i graven. Da får hun se to engler i skinnende hvite klær, som sitter der hvor Jesu legeme hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene. De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham! Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der. Men hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var hagevokteren, og sa til ham: Herre, dersom du har båret ham bort, da si meg hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham! Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun seg og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! Det betyr Mester. Jesus sier til henne: Rør ikke ved meg! For ennå er jeg ikke fart opp til Faderen! Men gå til brødrene mine og si til dem: Jeg farer opp til min Far og deres Far, min Gud og deres Gud. Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren! Og hun fortalte dette som han hadde sagt til henne.”(Johannes 20:1-18)

Jesu oppstandelse fra de døde er en det viktigste og mest sentrale elementet i den kristne tro. Alt står og faller med dette budskapet. Og Guds Ord slår tydelig fast følgende: Er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og vår tro er også tom! Da står kun vi kun igjen som falske vitner! Dette vil igjen framstille oss som løgnere og bedragere.

“Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den troen dere har, er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp. For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette livet satt vårt håp til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker.”(1 Korinter 15:14-19)

Det finnes nok mange ting som kristne kan være uenige om, men dette er ikke ett av de emnene. Å fornekte Jesus oppstandelse er nemlig det samme som å benekte selve hjertet i selve Kristendommen.

Som kristne er vi veldig opptatt av Jesu lidelseshistorie, fra Han ble grepet i Getsemanehagen og til Han ropte “Det er fullbragt” og deretter oppgav sin ånd med et høyt rop. Dette er selvsagt viktig, og vi kan aldri få grunnet nok på det som skjedde på Golgata, der Jesus betalte for vår frelse med sitt eget liv.

Men samtidig må vi være klar over at det stoppet ikke der! For dersom det hadde stoppet med at Jesus ble korsfestet, led og døde der på Golgatahøyden – ja, da hadde vi faktisk fortsatt vært i våre synder!

2. JESUS OPPSTO FYSISK I DET SAMME LEGEME

Men problemet med oppstandelsen ligger ikke så mye i dette å bli enige om at det var en oppstandelse. Det som det ofte strides om, er hvordan den var. Sektene angriper Jesu Kristi oppstandelse og tolker det på forskjellige måter og derigjennom fornekter de Hans fysiske oppstandelse.

Men vi trenger å stille det essensiele spørsmålet om Jesus oppsto i den samme kroppen som Han døde i, eller om Han oppsto i en “åndelig kropp” uten kjøtt og blod. Svaret på dette spørsmålet er vitalt. Det skiller den sanne kristne lære fra falske doktriner.

Men Guds Ord slår fast at Jesus sto opp fra de døde i den samme fysiske kroppen som Han døde i! Dette oppstandne legemet var en herliggjort fysisk kropp.

Dette står i motsigelse til f.eks Jehovas Vitners utsagn om at Jesus ikke sto opp fysisk men i en åndelig kropp. Disse benekter ikke de klare bibelske utsagnene om at Kristus sto opp igjen, men de forandrer meningen med oppstandelsen slik at den i virkeligheten ikke fant sted.

Spørsmålet blir derfor: Sto Jesus opp fra de døde i den samme fysiske kroppen han døde i?Svaret er: JA!

Når vi ser på hva evangeliene forteller oss om Jesus etter Hans oppstandelse, vil vi oppdage flere viktige ting:

a) Etter oppstandelsen var Jesus i stand til å spise vanlig mat.

“De ga ham da et stykke stekt fisk og noe av en honningkake. Og han tok det og spiste det mens de så på.”(Lukas 24:42-43).

b) Han viste disiplene sine hender og føtter, med merkene etter naglene.

“Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sine føtter.”(Lukas 24:39-40)

Her sier Jesus rett ut at det er ikke en åndelig kropp, men en fysisk kropp med kjøtt og ben.

“Åtte dager deretter var disiplene hans igjen inne, og Tomas var med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere! Deretter sier han til Tomas: Rekk fingeren din hit, og se hendene mine. Og rekk hånden din hit, legg den i min side, og vær ikke vantro, men troende!”(Johannes 20:26-27)

c) Vi leser også at disiplene omfavnet føttene Hans og tilbad Ham.

“Og se, Jesus kom i møte med dem, og sa: Vær hilset! De gikk da fram og omfavnet føttene hans og tilba ham.”(Matteus 28:9)

Om det ikke var Jesu fysiske kropp som hadde stått opp, kunne ikke hendene og føttene Hans ha merker etter naglene som ble brukt ved korsfestelsen.

”Om kvelden samme dagen, den første dag i uken, mens disiplene holdt seg bak låste dører av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere! Etter å ha sagt dette, viste han dem hendene og siden. Og disiplene ble glade, da de så Herren.”(Johannes 20:19-20)

I disse avsnittene ser vi at Jesus gir disiplene klare beviser for at Han virkelig hadde et  legeme (kropp) etter oppstandelsen, og at dette legemet var det samme som det som hadde blitt korsfestet. Beviset lå i Hans hender, Hans føtter og i Hans side, som fortsatt bar merker etter nagler og spyd.

Samtidig ser vi også at Jesu kropp (legeme) var forandret. Den var ikke lenger underlagt den dødelige kroppens begrensninger. Den var ikke lenger forgjengelig, men herliggjort og uforgjengelig! Jesus kunne komme og gå som Han ville. Han kunne gå rett gjennom veggen og plutselig komme inn i et lukket rom! Han kunne også forflytte seg over enorme avstander i løpet av et øyeblikk.

Bibelen slår altså klart fast at Jesus ble oppreist i den samme kroppen som Han døde i, med de samme hullene i hendene og føttene. Vi leser at Jesus erklærte at Han hadde kjøtt og ben. Har en ”åndekropp” kjøtt og ben? Absolutt ikke!

Jeg har hørt at det sies at Jesus fysiske kropp døde, mens Hans åndelige kropp oppsto. Men dersom det er riktig, består da en åndelig kropp av kjøtt og ben slik som den fysiske kroppen?

Og om Jesu kropp ikke oppsto, hva hendte da med kroppen hans? Ble den oppløst? Ble den flyttet til et annet sted? Det finnes ingen annen bibelsk fortelling om hva som hendte med Jesu kropp enn at den oppsto fra de døde. Dermed kan vi konkludere: Kroppen hans oppsto fra de døde!

La oss se på et annet interessant versavsnitt:

“Jesus svarte og sa til dem: Bryt dette templet ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager. Jødene sa da til ham: I førtiseks år har det vært bygd på dette templet, og du vil reise det opp på tre dager? Men han talte om sitt legemes tempel. Da han var reist opp fra de døde, mintes disiplene hans at han hadde sagt dette. Og de trodde Skriften og det ordet Jesus hadde sagt.”(Johannes 2:19-22)

Uttrykket ”jeg skal reise det opp” kommer fra det greske ordet egeiro. ”Egeiro” er futurum (framtidsform). Ordet er videre aktiv, indikativ, første person entall. Aktiv brukes på gresk for å indikere hvem det er som utfører handlingen. I dette tilfellet, siden det er første person entall (”Jeg”) sier Jesus at det er Han selv som skal utføre handlingen ” reise opp” (oppstandelsen). Dette er nøyaktig hva den greske teksten sier.

Vi kan klart se hvordan Jesus profeterer hvordan Han vil oppreise kroppens tempel. Derfor burde dette være et avgjørende bevis på at Jesus sto opp fra de døde i den samme kroppen som Han døde i. Det framgår klart fra denne teksten at Jesus forutsa at han ville oppreise kroppen sin – og det gjorde Han.

“Men en kunne si: Hvordan blir de døde reist opp? Hva slags legeme trer de fram med? Du dåre! Det du sår, får ikke liv uten at det dør. Og det du sår, er ikke det legemet som skal bli, men et nakent korn - om det nå er av hvete eller av et annet slag. Men Gud gir det et legeme slik han vil, hvert frøslag får sitt eget legeme. Ikke alt kjøtt er av samme slag. Ett slag er i mennesker, et annet i fe, et annet i fugl og et annet i fisk. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer. De himmelske legemene har én glans, de jordiske en annen. Én glans har solen, en annen månen, og en annen stjernene - stjerne skiller seg fra stjerne i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det blir sådd i forgjengelighet, det reises opp i uforgjengelighet. Det blir sådd i vanære, det reises opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, det reises opp i kraft. Det blir sådd et naturlig legeme, det reises opp et åndelig legeme. Så sant det finnes et naturlig legeme, finnes det også et åndelig legeme.”(1 Korinter 15:35-44)

Vers 44 blir brukt i et forsøk på å slå fast tanken om at Jesus ikke oppsto fysisk men bare åndelig. Men vi har allerede slått fast i argumentasjonen ovenfor at Jesus sto opp i den samme kroppen som Han døde i, med de samme hullene i hender og føtter. Vi så at Jesus selv sa at han hadde kjøtt og ben.

Men Paulus sier ikke at det er to adskilte kropper for hvert menneske, en fysisk og en åndelig, og etter den fysiske kroppen dør, er det den åndelige kroppen som overtar. Tvert imot når han refererer til den samme kroppen sier han: ”Det blir sådd et naturlig legeme, det står opp et åndelig legeme.”Ordet ”Det” refererer til det samme legemet i begge setningene og ikke til forskjellige. Det samme legemet oppstår igjen, men nå som et herliggjort legeme. Med andre ord: den åndelige kroppen er den samme kroppen som man hadde tidligere, men nå forandret til en åndelig.

3. DE DØDE I KRISTUS SKAL OPPSTÅ SOM HAM

“Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige må bli ikledd udødelighet. Men når dette forgjengelige er blitt ikledd uforgjengelighet, og dette dødelige er blitt ikledd udødelighet, da blir det ordet oppfylt som står skrevet: Døden er oppslukt til seier. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?” (1 Korinter 15:51-55)

”Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn.” (1 Korinter 15:20)

Det er en uunngåelig konsekvens av Jesu oppstandelse at dem som tror på Jesus også vil oppstå. For "dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp" (vers 16). På samme måte er Kristus blitt "førstegrøden av dem som er sovnet inn" (vers 20). Førstegrøden var den første av sesongens avlinger og vitnet om at det kommer mer av samme slaget.

Bildet med "førstegrøden" bruker Paulus også i Romerbrevet, hvor han taler om at de troende har mottatt "Åndens førstegrøde" og lengter etter fullendelsen.

"Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning." (Romerne 8:23)

Dette indikerer at de som tror på Kristus mottar et "første avdrag", og hinter om en større og endelig "utbetaling". At Kristus er "førstegrøden av dem som er sovnet inn, er for Paulus en slik sikkerhet, en garanti for at resten av innhøstningen også vil skje. Så sikker var han i sin sak at han i slutten av dette kapittel roper ut: "Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?

Derfor er det selve oppstandelsen som er Jesu triumf og vår seier! Så om Skjærtorsdag og Langfredag er viktige dager, så er Påskemorgen den helt essensielle i den kristne tro! Riktignok hadde det aldri blitt noen oppstandelse dersom ikke Jesus hadde gått lydighetens vei fra Getsemanehagen til Hans korsdød på Golgata. Men poenget er oppstandelsens triumf. Den må vi alltid ha for våre øyne!Av dette kan vi slutte at det åndelige legemet egentlig er etfysisk legeme, de samme kroppene som vi har i dag bare nå herliggjort. Hvis ikke er det ingen oppstandelse.

Jesus lovte sine disipler at også deres kropper/legemer skulle oppstå på samme måte som Hans. Han gav løfter om en legemlig oppstandelse.

“Men dere skal bli angitt også av foreldre og brødre, av slekt og venner, og de skal sende noen av dere i døden. Og dere skal bli hatet av alle for mitt navns skyld. Men ikke et hår på hodet deres skal gå tapt.”(Lukas 21:16-18)

Her sier Jesus at Hans disipler og etterfølgere skal bli hatet, forfulgt og drept. Men likevel skal ikke et hår på deres hode gå tapt. Hvordan?

Vi vet jo at kroppen brytes ned etter man dør. Vi vet også at mange kristne, både Hans disipler og gjennom historien, led en voldsom død. De ble torturert og brent. Kroppen ble fullstendig maltraktert. Hvordan kunne da Jesus si at ikke et hår skulle gå tapt? Det er innlysende at dette er et profetisk løfte om våre oppstandelseslegemer.

I oppstandelsen fra de døde vil også våre legemer bli herliggjorte, men samtidig vil det være de samme legemer som led død og forråtnelse. Vi vil kjenne igjen hverandre når vi kommer over i herligheten.

“Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og sto opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene.”(1 Tessaloniker 4:13-18)

INNLEDNING

”Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.” (Johannes 8:12) 

”Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres far i himmelen.” (Matteus 5:14-16) 

Her leser vi først at Jesus proklamerer ut at Han er verdens lys. Han kom for å bringe lys i en verden som lå i mørke fordi menneskene hadde vendt seg bort fra Gud. Den som følger Jesus og tar imot Hans frelses gave, vil ikke lenger vandre i mørke, men ha livets lys – som jo er Jesus selv. I starten av Johannes evangeliet kalles Han også for ”det sanne lys”. 

Denne proklamasjonen av Jesus som verdens lys, henger sammen med selve skapelsesberetningen, hvor Gud sa: ”Bli lys!” Likesom lyset er det første som Gud skapte og betingelsen for alt fysisk liv i verden, så er også Jesus selve forutsetningen for det fullkomne og evige liv. Dette er selve kjernen i evangeliet. 

Men Jesus går mye lenger enn dette når Han snur seg og peker på oss – og sier: Dere er verdens lys! Hva mener Han egentlig? Det er jo helt tydelig at dette gir oss et sterkt kall, og samtidig også et stort ansvar. 

At Jesus sammenligner oss med lyset forteller oss at vi er satt i en helt spesiell posisjon. Vi er kalt til å lyse opp tilværelsen rundt oss. Vi skal la vårt lys skinne for alle mennesker. 

Du og jeg har altså innlagt noe kraftig på innsiden, et lys som er i stand til å påvirke enhver situasjon og omstendighet som vi møter. Dette lyset har mange sterke egenskaper, og vi skal se litt nærmere på dette… 

             

  

1.      SOLEN OG MÅNEN

La oss ta solen som eksempel. Solen produserer nok lys til å lyse opp store deler av vårt solsystem. Den har et utrolig sterkt og kraftig lys og utvikler en masse energi. Solen er grunnlaget for alt liv på planten. Vi kan godt sammenligne solen med Jesus. Jesus er selvlysende. 

Månen derimot, er ikke selvlysende. Den får sitt lys fra solen. Slik er det også med oss. Vi får vårt lys fra Jesus. Han er det sanne lys, som lyser opp verden gjennom oss, slik at også vi blir verdens lys. Vi er akkurat som månen, som reflekterer lyset fra solen. Vårt kall som kristne er altså å reflektere Jesus i hverdagen! 

”Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres far i himmelen.” (Matteus 5:16) 

  

2.      ER DU EN FULLMÅNE, EN HALVMÅNE ELLER EN LYSSTRIPE? 

     

Jeg sto en kveld og så på månen som lyste så klart. Det var fullmåne og himmelen var veldig klar og fin. En kunne også se en masse stjerner. Men jeg ble så fascinert av denne månen, som lyste så klart at den strålte. På grunn av dette sterke lyset kunne man se veldig klart, og hele landskapet var opplyst. 

Slik har Gud kalt oss til å være også. Vi er kalt til å være fullmåner, hvor Jesus får stråle fram fra våre liv. En full måne reflekterer lyset med hele seg. Slik skal også vi la hele vårt liv være overgitt til Gud og Hans plan med oss. Vi må la Ham få alt, ikke bare en del av oss. 

Jeg husker mange ganger jeg har sett månen skinne som en halvmåne, eller noen ganger kun som en liten stripe. Også dette lyser opp, men på langt nær så kraftig som fullmånen gjør. 

Noen ganger er også vi slik, som en halvmåne eller i verste fall som en liten stripe. Det er bare deler av våre liv som er helt overgitt til Herren og Hans plan og vilje. Det kan være ting i våre liv som kommer i veien og skygger for Gud eller stenger ham ute. 

Et eksempel på dette kan være at vi blir så opptatt av oss selv og vårt eget at vi glemmer å inkludere Gud. Da får Han ikke slippe til i våre liv og våre lys blir svakere og begrenset. 

                         

3.      VANDRE I LYSET, UNNGÅ SOLFORMØRKELSE 

  

Et fenomen som ofte har fascinert meg, er solformørkelse. Dette er et fenomen som oppstår når månen passerer mellom solen og jorden, slik at solen dekkes helt eller delvis. Total solformørkelse (eclipse) regnes som et av de mest spektakulære naturfenomener. 

La oss se litt nærmere på dette. Leksikon forteller at det finnes 4 ulike typer solformørkelser: 

• Total formørkelse forekommer når solen er totalt dekket av månen. Det intense lyset av solskiven erstattes av den mørke usynlige måneskiven.

Hva er dette et bilde på? Det intense lyset er jo Jesus! Men dette lyset erstatte av ”den mørke usynlige måneskiven. Dette er jo oss! Vi blir både mørke og usynlige uten lyset fra Jesus – verdens lys! 

Men hva er det som kan komme inn i våre liv og skape en så total formørkelse at lyset (Jesus) blir fullstendig overskygget? Jo, svaret er SYND! Dersom vi har uoppgjort synd i våre liv, så kan ikke Jesus stråle igjennom oss! Og det hjelper ikke å si at ”det var bare en liten synd. Synd er som en fortærende surdeig. Paulus sier det slik: 

”Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig (synd) syrer hele deigen (ditt liv).” (1 Korinter 5:6) 

Apostelen Johannes er inne på akkurat samme tema: 

”Dersom vi sier at vi har samfunn med Ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd.” (1 Johannes 1:6-7) 

Det er viktig å gjøre opp synd. Hvis ikke blir vi sittende fast i mørket, og det blir ”total solformørkelse”.  Vi må vandre i lyset, være ydmyke og bekjenne være synder. 

”Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.”  (1 Johannes 1:9) 

• Ringformet formørkelse forekommer når solen og månen er eksakt på linje sett fra jorden, men månen er for langt vekk fra jorden til å dekke hele solskiven. Solen vil da sees som en svært lyssterk ring rundt månen.

Her er det litt bedre tilstand enn ved total solformørkelse. Likevel er månen (egoet) fortsatt så stort at den dekker for nesten hele solen (Jesus). 

Det er viktig å være bevisst på at det er Jesus som skal lyse, ikke du! Du har jo ikke noe lys i deg selv! Vær ikke opptatt av å hevde deg selv eller å vise deg fram. Tro heller ikke at du klarer alt selv, og ikke er i behov av Guds hjelp. 

”For ingen mann er sterk i egen kraft.” (1 Samuel 2:9) 

Tirsdag 4. Januar 2011 var det en solformørkelse som gjorde at månen dekket om lag 85% av solen. Hvordan kan det gå an at den lille månen kan dekke så mye solen, som jo er så enormt mye større? Svaret har med avstandsforholdet mellom solen og månen. Dersom vi står og ser på en måne som er veldig nær oss, samtidig som solen er veldig, veldig langt unna, så vil månen fortone seg såpass stor at den i slike tilfeller kan dekke over deler av solen – og i verste fall hele solen. Hadde månen vært lengre unna jorden og enda nærmere solen, hadde ikke dette vært mulig. 

Dette bringer oss til enda en viktig åndelig sannhet. Jo nærmere solen månen befinner seg, jo mindre vil månen synes, og desto større vil solen synes – selv om vi betrakter den i rett linje bak månen. 

Når vi så tenker at Jesus er Solen og vi er månen, vil det si at jo nærmere Jesus vi lever med våre liv, jo større og mer vil Han synes og desto mindre vil vi selv synes! 

La oss ha den samme ydmyke tjenerholdningen som døperen Johannes hadde. Han var ikke opptatt av å bli vist ære – man gav all ære og hyllest til Jesus. 

”Den som har bruden, Han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på Ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen. Han skal vokse, jeg skal avta.” (Johannes 3:30) 

La Jesus vokse i ditt liv og i dine omgivelser, ikke la ditt eget ego vokse i stedet! 

Et godt eksempel på at egoet kommer og skygger for Jesus, er på det økonomiske plan. Mange mennesker som ”lykkes” her i livet, glemmer å bringe Gud ære for at det går bra for dem. 

”Si da ikke ved deg selv: Det er min kraft og min sterke hånd som har vunnet meg denne rikdom. Men kom Herren din Gud i hu! For det er Han som gir deg kraft til å vinne deg rikdom, fordi Han vil holde sin pakt, som Han med ed har inngått med dine fedre, som en kan se den dag i dag.” (5 Mosebok 5:17-18) 

• Hybrid formørkelse er en mellomting mellom en total og en ringformet formørkelse. På enkelte steder vil den være total, mens på andre steder vil den være ringformet.

Dette taler om en person som har overlatt deler av ”huset” (ditt liv) til Jesus, men fortsatt vil ha sine egne ”private rom” helt for seg selv. Noen områder i livet får ikke Guds oppmerksomhet i det hele tatt, mens på andre områder inkluderer man Gud til en viss grad. 

• Delvis formørkelse forekommer når solen og månen ikke er helt presis på linje. Månen vil da bare delvis skygge for solen.

Dette taler om et liv som ønsker å være Gud til behag, men det er ”forstyrrelser på linjen”, slik at kommunikasjonen med Gud blir for dårlig. Solen og månen er ikke helt presis på linje, altså: man er uenig med Gud. Det er aldri lurt å være uenig med Gud. Det lønner seg å alltid gi Gud rett, selv på områder der man selv har en helt annen mening. Gud vet best! 

Vi har sett på fire ulike typer av solformørkelse. Uansett er solformørkelse farlig. Vi må ikke la oss selv, vårt ego eller våre synder komme i veien for Gud og Hans plan med oss. 

  

4.      LYSET OVERVINNER MØRKET! 
  

Se på verden i dag. På alle områder skjer ting fort. Og svært mye av det som skjer er negativt. Djevelen arbeider på spreng med å utbre sine planer og prosjekter over hele verden på kortest mulig tid. Han vet at tiden er kort, og at Jesus snart kommer igjen. Derfor er det om å gjøre å spre mest mulig ondskap og hat så lenge han har sjansen. Mørket er altså i full mobilisering og akselerasjon. 

Men lysets hastighet er større! Lyset beveger seg med cirka 313 000 kilometer per sekund! 

Mørket kan aldri stå seg imot lyset. Over alt vinner lyset! Kommer du inn i et mørkt hus, er det bare å slå på lysbryteren, så må mørket fly av sted. 

  


5.      KOBLE TIL STRØMMEN! 

  

En lyspære produserer også lys, men på ingen måte så kraftig som Solen. Likevel er også lyspæren en lysprodusent, som skaper lys til å lyse opp der det ellers ville vært mørkt. 

Her er vi inne på noe veldig viktig. Vi er som slike lyspærer. Vi lyser heller ikke av oss selv, men er avhengig av det lys som Jesus produserer gjennom oss. Akkurat på samme måte som en lyspære må være satt inn riktig, og koblet til strømmen (elektrisiteten) som gjør at lyspæren får energi og lyser. 

I Guds Rike trenger vi i hvert fall ikke være redd for om det er noen strømtilførsel. Kraften og livet er lagt inn, og det kan aldri forsvinne. Den eneste som kan ”skru av strømmen” og gjøre det helt mørkt – det er du selv. Sørg derfor for at du alltid er koblet til strømmen 

Men hva skjer om lyspæren ikke er skrudd inn riktig? Du vil kanskje få lys i den et øyeblikk. Men så vil lyset forsvinne igjen, eller pæren kan bli ødelagt. 

På samme måte må også vårt liv være ”skrudd inn riktig” i forhold til Guds vilje med oss. Vi må la Gud få lov til å forme oss slik som Han vil. DA vil ”lyspærene” (= vi) være riktig skrudd inn og de vil lyse ordentlig. 

Vi har jo fått et nytt liv innlagt, som produserer LYS. Hvilket lys er det jeg snakker om? Hva står dette lyset for? 

Lyset står for kjærlighet, glede, fred, hellighet og frukter av at Jesus bor i oss. Lysets frukt er det samme som åndens frukt. 

”Men åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet.” (Galaterne 5:19) 

”Dere selv var jo engang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! For lysets frukt består i all godhet og rettferdighet og sannhet.” (Efeserne 5:8-9)