1. UTTRYKKET “ÅNDENS DÅP”
“Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg - jeg er ikke engang verdig til å bære skoene hans! Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild.” (Matteus 3:11)
“Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd.” (Markus 1:8)
Det er interessant å studere døperen Johannes sitt vitnespyrd om den Jesus som skulle komme. Det er to ting Johannes er opptatt av, to ting som skulle kjennetegne Jesus. Det ene er at Han er “Guds Lam som bærer verdens synd...”
Og det andre er at Jesus er Han som døper med Den Hellige Ånd.
”Johannes vitnet og sa: Jeg har sett Ånden komme ned som en due fra himmelen, og han ble over ham. Jeg kjente ham ikke. Men ham som sendte meg for å døpe med vann, han sa til meg: Ham du ser Ånden komme ned og bli over, han er den som døper med Den Hellige Ånd.” (Johannes 1:32-33)
Det finnes de som sier at uttrykket “Åndens dåp” er ubibelsk eller uriktig. Man sier at det er riktigere å si at man blir “fylt” med Den Hellige Ånd, enn å si at man blir “døpt”. Men her ser vi at døperen Johannes bruker dette uttrykket.
Og som vi skal se, bruker også Jesus ordet “dåp”...
“Da han var sammen med dem, bød han dem at de ikke skulle forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen hadde lovt, det som dere, sa han, har hørt om av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.” (Apgj 1:4-5)
Sier så Jesus noe om hva denne åndsdåpen skulle inneholde? Hva er denne “Åndens dåp” for noe? Svaret på det kommer noen vers lenger ned...
“Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende.” (Apgj 1:8)
Jesus ba dem om å bli i Jerusalem til de hadde mottatt Den Hellige Ånd. Så sa han: "Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner ... til jordens ende." Dette er hensikten med fylden av Den Hellige Ånd: Å motta kraft til å bli VITNER !
Vi takker Gud for tungetale, profetisk gave, de ulike Åndens gaver, tegn og under. Men vi må aldri glemme den viktigste årsaken og hensikten med de kommende av Den Hellige Ånd: Vi skal bli frimodige og effektive vitner om Jesus, som høster sjeler for Guds Rike!
Men hadde ikke disiplene nok kraft da?, vil noen kanskje spørre. De hadde jo både forkynt, helbredet syke og drevet ut de onde ånder før Pinsedag.
“Han kalte sammen de tolv og ga dem makt og myndighet over alle onde ånder, og til å helbrede sykdommer. Han sendte dem ut for å forkynne Guds rike og helbrede syke. Han sa til dem: Ta ikke noe med på veien, verken stav eller sekk eller brød eller penger! Heller ikke skal dere ha to kapper hver. I det huset hvor dere tar inn, skal dere bli, og derfra skal dere dra videre. Men er det noen som ikke vil ta imot dere, så gå ut fra den byen. Og dere skal riste støvet av føttene til et vitnesbyrd mot dem. De gikk så ut og dro fra by til by, og de forkynte evangeliet og helbredet folk overalt.” (Lukas 9:1-6)
Likevel leser vi altså at Jesus ba disiplene om å bli i Jerusalem og vente på det som Faderen hadde lovt (Apgj 1:4)
Det er to ting vi kan forstå av dette. Det ene er at den kraft og autoritet disiplene fikk var begrenset. Det andre er at det kun var en forsmak på den kraft de skulle få på Pinsedag.
Vi tar også med oss en annen uttalelse fra Jesus:
“Ild er jeg kommet for å kaste på jorden, og hvor jeg skulle ønske at den alt var tent!” (Lukas 12:49)
Dette uttalte Jesus etter at Han hadde utsendt de tolv (Lukas 9) og de sytti (Lukas 10) og etter at de hadde kommet og frydet seg over de flotte resultater de opplevde da de ble sendt ut.
Det er tydelig at den kraft og ild som Jesus her taler om, er noe mer, noe sterkere, noe kraftigere! Jesus taler her om den kraft de skulle få når de skulle døpes med Den Hellige Ånd!
2. PINSEDAGSUNDERET
La oss nå se på hva som faktisk skjedde på Pinsedag:
“Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale.” (Apgj 2:1-4)
Det er viktig at vi forstår at frelse og åndsdåp ikke er det samme. Man kan være frelst uten ennå ha opplevd Åndens dåp. Det er liten tvil om at disse 120 var troende og frelste sjeler også før de opplevde Åndens dåp på Pinsedag.
Legg merke til at de var alle samlet og ildtungene satte seg på hver enkelt av dem og de begynte alle å tale i tunger...
Noen sier at denne gaven kun er for noen kristne og slett ikke for alle, i og med at Guds Ord også nevner ulike nådegaver som Gud deler ut til dem som tror. Vi skal komme tilbake til dette, men hvorfor leser vi da at ildtungene satte seg på hver enkelt av dem og at de alle ble fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i tunger...?
”Men dette var kun et enkelttilfelle. Pinsedag var kun starten, så da ble selvsagt alle som var til stede fylt. Men senere var det individuelt...” - sier noen.
La oss da se om vi finner flere slike hendelser:
3. FILIP I SAMARIA
“Filip kom da ned til en by i Samaria og forkynte Kristus for dem. De ga alle akt på det som ble sagt av Filip, da de hørte og så de tegnene han gjorde. For det var mange som hadde urene ånder, og de for ut av dem med høye skrik. Og mange vanføre og lamme ble helbredet. Og det ble stor glede der i byen.” (Apgj 8:5-8)
“Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, så lot de seg døpe, både menn og kvinner.” (Apgj 8:12)
Her ser vi at evangelisten Filip kommer ned til Samaria og det blir stor vekkelse der. Folk blir helbredet og andre blir befridd fra onde ånder. Det ender med at de kommer til troen og lar seg døpe, både menn og kvinner.
Disse hadde tatt imot evangeliet og kommet til tro. Man døper ikke ufrelste, så disse var blitt frelst. Det går altså an å være frelst, kristen, født på nytt uten å ha blitt døpt i Den Hellige Ånd.
Men de var ennå ikke Åndsdøpt! La oss lese hva som skjer videre:
“Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd.” (Apgj 8:14-17)
Her leser vi at apostlene i Jerusalem får høre at Samaria hadde tatt imot Guds Ord. Dette er ensbetydende med at de hadde omvendt seg og blitt kristne.
Men dette var tydeligvis ikke nok! For apostlene beslutter å sende Peter og Johannes dit, slik at de skal få Den Hellige Ånd.
Dersom dette er en gave som kun er for noen kristne, hvorfor var det da så om å gjøre å sende Peter og Johannes til Samaria for å be om at de skulle få Den Hellige Ånd?
Og hvem er “de” og “dem” som det refereres til her? Her leser vi først at Samaria hadde tatt imot Guds Ord. Vi leser videre at Peter og Johannes kom dit ned og ba for dem... Hvem? Selvsagt må svaret være at de som hadde tatt imot Guds Ord også var de samme som ble bedt for! Altså alle sammen!
3. PETER I KORNELIUS’ HUS
Vi ser det samme skje også i Kornelius’ hus, mens Peter taler Guds Ord til hedningene der:
“Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte Ordet. Og alle de troende som tilhørte de omskårne, og som var kommet med Peter, ble forferdet over at Den Hellige Ånds gave var blitt utgytt også over hedningene, for de hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Da sa Peter: Kan vel noen nekte dem vannet, så de ikke skulle bli døpt, disse som har fått Den Hellige Ånd likesom vi? Og han bød at de skulle bli døpt i Jesu Kristi navn. De ba ham da bli hos dem noen dager.” (Apgj 10:44-48)
Her er det flere ting vi bør merke oss. For det første står det at Den Hellige Ånd falt på alle dem som hørte Ordet. Altså var det ikke bare noen av dem som fikk oppleve dette, men alle!
Det neste vi bør merke oss, er at det som var tegnet eller beviset på at disse hadde fått Den Hellige Ånd, var at de talte i tunger! Man hørte dem tale med tunger og lovprise Gud. Dette var også tegnet som gjorde at Peter sa at disse hadde tatt imot Den Hellige Ånd på samme måte som apostlene på Pinsedag.
Peter referer senere til denne hendelsen og bekrefter at de hadde kommet til troen før de mottok Den Hellige Ånd.
“Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen. Jeg mintes da Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd. Ga altså Gud dem den samme gaven som han ga oss, da de var kommet til troen på Herren Jesus Kristus, hvem var da vel jeg, at jeg skulle være i stand til å hindre Gud?” (Apgj 11:15-17)
4. PAULUS I EFESUS
Vi tar også med oss en hendelse fra Paulus sin tjeneste i Efesus.
“Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, etter at han hadde reist gjennom de øvre distriktene. Der fant han noen disipler, og han spurte dem: Fikk dere Den Hellige Ånd da dere kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt at det er noen Hellig Ånd. Han spurte: Hva ble dere da døpt med? De sa: Med Johannes’ dåp. Da sa Paulus: Johannes døpte med omvendelsens dåp, og sa til folket at de skulle tro på den som kom etter ham, det er på Jesus. Da de hørte dette, lot de seg døpe til Herren Jesu navn. Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord. Det var omkring tolv menn i alt.” (Apgj 19:1-7)
Her er det en del ting vi trenger å se nærmere på.
For det første står det her at disse tolv mennene var disipler. Dersom de var disipler, må det bety at de var frelste, omvendte kristne. Men de visste ikke engang om at det var noen Hellige Ånd.
Nå må vi spørre oss: Hvorfor spør Paulus disse menn om de fikk Den Hellige Ånd da de kom til troen? Dersom det ikke er så viktig å få denne gaven, hvorfor stiller Paulus dette spørsmålet til dem alle?
Når vi så leser i vers 6 at Den Hellige Ånd kom over dem og de talte i tunger, må vi spørre oss. Hvem? Alle sammen eller bare noen av dem? Det er tydelig ut fra konteksten at alle tolv fikk del i dette.
5. FORSKJELLEN PÅ Å VÆRE FØDT AV ÅNDEN OG DET Å VÆRE DØPT I ÅNDEN
La oss forklare nærmere hva som er forskjellen mellom selve frelsesopplevelsen og dåpen i Den Hellige Ånd. Når Jesus snakker om frelse, kaller han det en kilde med levende vann som veller fram til evig liv! Det er en kilde av Den Hellige Ånd.
“Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til deg: Gi meg å drikke - så hadde du bedt ham, og han ville gi deg levende vann! Kvinnen sier til ham: Herre, du har ikke noe å dra opp vann med, og brønnen er dyp. Hvor har du da det levende vannet fra? Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som ga oss brønnen og selv drakk av den, og likeså hans sønner og buskapen hans? Jesus svarte og sa til henne: Hver den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.” (Johannes 4:10-14)
Men når Jesus snakker om å bli fylt av Den Hellige Ånd, kaller han det strømmer av levende vann! Dette er dåpen i Den Hellige Ånd. Du blir fylt og døpt med Den Hellige Ånd. Den samme Ånd som kom inn i ditt hjerte på din frelses dag vil nå fylle deg med strømmer av levende vann! Det er forskjell på å ha Ånden i seg som en kilde (frelsen) og det å ha Ånden både i seg og over seg som strømmer av levende vann (åndsdåp).
“Men på den siste, den store dagen i høytiden, sto Jesus og ropte ut: Om noen tørster, han komme til meg og drikke! Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann. Dette sa han om den Ånd de skulle få, de som trodde på ham. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.” (Johannes 7:37-39)
6. LØFTET TILHØRER ALLE
«Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: Hva skal vi gjøre, brødre? Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave. For løftet tilhører dere og deres barn, og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til seg. Også med mange andre ord vitnet han, og han formante dem og sa: La dere frelse fra denne vrange slekt! De som nå tok imot hans ord, ble døpt. Og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen sjeler. De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene». (Apgj 2:37-42)
Da de tre tusen ropte og spurte hva de skulle gjøre for å bli frelst, svarte Peter straks: «1) Omvend dere og 2) enhver av dere la seg døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse), så 3) skal dere få den Hellige Ånds gave». (Apgj 2:38).
Dette verset blir ofte kalt for ”Peterpakken”. I dette begrepet legger man at den troende har fått løfte om å oppleve tre ingredienser som følger med frelsen: omvendelse – dåp - åndsdåp.
Det paradoksale er at mange kristne går igjennom et langt liv med Herren, før de endelig har mottatt hele ”Peterpakken”. Det er faktisk mange kristne som aldri ”pakker opp hele pakken”. Men den nytestamentlige standard var at de opplevde alle disse tre tingene på en og samme dag!
Her leser vi at “løftet” tilhører alle, så mange som Herren Gud kaller til seg. Hvilket løfte? Jo, hele “Peterpakken”.
Så er det da noen grunn til å holde igjen?