Julen minner oss om hvorfor Jesus kom til verden. I Jesaja 9:6 står det skrevet:
«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er lagt på hans skuldre. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig far, Fredsfyrste.»
Jesus kom som en liten baby, men han bar med seg en gave større enn noe annet: fred! Ikke bare en ytre fred, men en indre fred som kan fylle våre hjerter, selv i uro og utfordringer.
«Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» (Johannes 14:27).
Hans fred er en indre trygghet, en visshet om at vi er elsket og ivaretatt, uansett hva vi står overfor.
Gjennom hele Det gamle testamentet finner vi profetier som peker mot Messias — han som skulle komme for å bringe frelse og lys til verden. Her er noen av de viktigste profetiene om Jesu fødsel:
1. Profetien om Jomfrufødselen
«Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.» (Jesaja 7:14)
Profeten Jesaja forkynte at Messias skulle bli født av en jomfru, et mirakel som viser Guds overnaturlige inngrep i verden. Denne profetien oppfylles i Matteusevangeliet, der vi leser om Maria som ved Den Hellige Ånd får beskjed om at hun skal føde Jesus.
«Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor, Maria, var forlovet med Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn, ved Den Hellige Ånd. Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Gud er med oss.» (Matteus 1:18-23)
2. Profetien om Messias’ fødested
Når vi ser nærmere på hvorfor Jesus skulle bli født i nettopp Betlehem, åpenbarer det seg et dypt og meningsfullt bilde av Guds plan.
«Men du Betlehem, Efrata, som er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager.» (Mika 5:2)
Selv om Betlehem var en liten by, ble den utpekt som stedet hvor verdens Frelser skulle bli født. Evangeliene bekrefter at Jesus ble født i Betlehem, i tråd med denne profetien.
At han kom fra en by kjent for hyrder og enkle folk, minner oss om at hans rike er grunnlagt på ydmykhet og nåde. Denne profetien viser at Gud ofte bruker det som virker lite og ubetydelig for å oppfylle sine store løfter.
Navnet Betlehem betyr «brødhuset». At Jesus, Livets Brød (Johannes 6:35), ble født her, er ikke tilfeldig. Hans fødsel minner oss om at Gud gir oss det vi trenger, ikke bare fysisk, men også åndelig. Gjennom Jesus får vi mat for sjelen og evig liv.
Selv om Maria og Josef bodde i Nasaret, sørget Gud for at en folketelling førte dem til Betlehem. Hver detalj i Jesu fødsel viser hvordan Guds plan ble oppfylt til punkt og prikke. Det var ikke tilfeldigheter, men Guds suverene vilje som gjorde at verdens Frelser ble født akkurat der.
«For i dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.» (Lukas 2:11)
3. Profetien om stjernen
«Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel...» (4 Mosebok 24:17)
Denne profetien pekte frem mot stjernen som viste de vise menn veien til Jesusbarnet. Stjernen symboliserte den nye kongens fødsel og ledet mennesker fra fjerne land til å tilbe ham.
Evangeliene forteller oss at de vise menn fra Østen så en stjerne lyse klart på himmelen. For dem var dette ikke bare et himmeltegn, men også en himmelsk invitasjon. Stjernen ledet dem til Betlehem, og underveis søkte de forståelse gjennom skriftene og blant folket i Jerusalem.
Reisen til Betlehem var lang og krevde tro og utholdenhet. De vise menn måtte navigere gjennom ukjente land og møte utfordringer på veien. Likevel lot de ikke motgang hindre dem. Deres søken var drevet av et hjerte som ønsket å møte Kongen – og tilbe Ham.
4. Profetien om en konge fra Davids slektslinje
«Men en kvist skal skyte fram av Isais stubbe, og et skudd fra hans røtter skal bære frukt. Og Herrens Ånd skal hvile over ham - visdoms og forstands Ånd, råds og styrkes Ånd, den Ånd som gir kunnskap om Herren og frykt for ham.» (Jesaja 11:1-2)
Jesus ble født inn i Davids slekt, som var forutsagt i Det gamle testamentet. Han ble kalt Fredsfyrsten og brakte et evig rike, ikke av jordisk makt, men av åndelig fred og frelse.
Betlehem var også Davids by, Israels store konge. Gud lovet at det skulle komme en evig konge fra hans slekt.
«Ditt hus og ditt kongedømme skal stå fast til evig tid for ditt åsyn, og din trone skal være grunnfestet til evig tid.» (2 Samuel 7:16)
5. Profetien om tilbedelse fra nasjonene
«Kongene fra Tarsis og de fjerne kyster skal komme med gaver, kongene fra Sjeba og Seba skal bære fram skatt. Alle konger skal falle ned for ham, alle hedninger skal tjene ham. .» (Salme 72:10-11)
De vise menn fra Østen oppfylte denne profetien da de kom for å tilbe Jesus og gav ham gull, røkelse og myrra. Dette viser at Jesu komme var en hendelse for hele verden, ikke bare for Israel.
Da de vise menn endelig fant Jesus, falt de ned og tilba Ham. De overrakte Ham gaver:
- Gull for Hans kongelige verdighet
- Røkelse for Hans guddommelige natur
- Myrra som en profeti om Hans lidelse og offer
I fortellingen om de vise menn blir vi utfordret til å gi våre gaver til Jesus – ikke nødvendigvis gull eller røkelse, men våre hjerter, vår tid og vår tjeneste. Gjennom dette viser vi vår tilbedelse og kjærlighet til Ham.
De vise menns historie slutter ikke med at de fant Jesus. De reiste hjem igjen, men tok en annen vei, ledet av Gud. Møtet med Jesus forandret deres liv og retning!