«Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som er lovt dem som elsker ham. Ingen som blir fristet, må si: Det er Gud som frister meg! For Gud blir ikke fristet av det onde, og selv frister han ingen. Men enhver som blir fristet, dras og lokkes av sin egen lyst. Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.» (Jakob 1:12-15)
Alle mennesker blir utsatt for fristelser. Også som kristne møter vi fristelser i livet. Det er viktig at vi da forstår at fristelser til å synde ikke kommer fra Gud, men fra menneskets egen syndige natur. Det er Guds motstander, djevelen, som står bak fristelser. Derfor kalles han også for fristeren.
«Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» (Matteus 4:3)
I avsnittet vi leste hos Jakob, ser vi at synd starter med begjær og lyst. Dersom man lar dette utvikle seg, fører det til død. Det er som en giftig plante som vokser og gror, helt til den gir giftig frukt. Men djevelen kan ikke få oss til å synde dersom vi ikke selv er innstilt på det. Det er den indre dragelsen (lysten og begjæret) til det onde som skaper fristelsen.
Legg merke til ordene «dras og lokkes» i vers 14. Dette beskriver intensiteten i lysten når den drar på et menneske helt til det er lokket i fellen. Synden tvinger seg ikke med makt på den uvillige, men den velges fordi den er tiltrekkende.
SYNDEFALLET – DEN FØRSTE FRISTELSE
Vi skal se litt på den første fristelse som møter de første mennesker i Edens hage og som førte til Syndefallet.
«Men slangen var listigere enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde gjort, og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt: Dere skal ikke ete av noe tre i hagen? Kvinnen sa til slangen: Vi kan ete av frukten på trærne i hagen, men om frukten på det treet som er midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke ete av den og ikke røre den, for da dør dere. Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen dere eter av det, vil øynene deres åpnes, dere vil bli slik som Gud til å kjenne godt og ondt. Kvinnen så nå at treet var godt å ete av, og at det var en lyst for øynene - et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og åt. Hun ga også sin mann, som var med henne, og han åt.» (1 Mosebok 3:1-6)
Her leser vi at slangen var listig. Han stiller spørsmål til Guds påbud:
- «Har Gud virkelig sagt...?»
- «Dere kommer slett ikke til å dø...»
- «Dere vil bli slik som Gud...»
Disse ordene fra djevelen får feste i Evas sinn og appellerer til øynenes lyst. Vi leser at treet var en lyst for øynene. Dette vekker et begjær i Eva, som får både henne og hennes mann Adam til å synde.
Vi leste i vers 15 hos Jakob: «Når så lysten har unnfanget, føder den synd. Men når synden er fullmoden, føder den død.» Nettopp dette var det som skjedde!
Og det er det samme som skjer med alle mennesker, når vi gir etter for fristeren, når han kommer med sine fristelser.
DA DJEVELEN FRISTET JESUS I ØRKENEN
Også Jesus møtte fristelser. Jesus ble født som et menneske i Betlehem og da måtte Han også utsettes for de samme ting som møter alle mennesker – også fristelser.
«Derfor måtte han i alle ting bli sine brødre lik, for at han kunne bli en miskunnelig og trofast yppersteprest for Gud til å sone folkets synder. For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet.» (Hebreerne 2:17-18)
La oss se på da Jesus ble fristet av djevelen i ørkenen.
«Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.» (Matteus 4:1-11)
Legg merke til at djevelen kom med tre ulike fristelser og angrep:
- Til kroppen(kjødet): «...si at disse steinene skal bli til brød!» Menneskelig sult
- Til sjelen(stolthet): «kast deg ned herfra» - Vis deg fram, gjør noe spektakulært!
- Til ånden(hjertet): «Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg.»
Disse tre fristelsene inneholder de samme våpen som djevelen bruker når han frister oss.
«Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er ikke Faderens kjærlighet i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst, og hovmodig skryt av det en er og har, er ikke av Faderen, men av verden. Og verden forgår og dens lyst, men den som gjør Guds vilje, blir til evig tid.» (1 Johannes 2:15-17)
Jesus ble møtt med nøyaktig disse tre fristelsene:
- Kjødets lyst: «...si at disse steinene skal bli til brød!»
- Øynenes lyst: «Alt dette vil jeg gi deg...»
- Hovmod og stolthet: «kast deg ned herfra»
Om vi nå går tilbake til Edens hage, var det nøyaktig de samme tre fristelsene:
- Kjødets lyst: «Kvinnen så nå at treet var godt å ete av...»
- Øynenes lyst: «...det var en lyst for øynene, et prektig tre...»
- Hovmod og stolthet: «...siden det kunne gi forstand.»
Vi blir fristet med disse tre elementene også i dag:
- Kjødets lyst er begjæret etter syndige fornøyelser
- Øynenes lyst viser til griskhet og Mammon (materialisme)
- Hovmodig skryt handler om å være stolt over den posisjon man har i verden
Johannes minner om at alt som verden har å by på skal forgå. Å være for opptatt med dette livet, fører til at man er uforberedt til det neste liv – evigheten.
For en tragedie å investere sine ressurser i det som ikke varer!
«Så kalte han til seg folket sammen med disiplene sine, og han sa til dem: Den som vil følge etter meg, han må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, skal berge det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? For hva kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?» (Markus 8:34-37)
«Våk og be for at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.» (Matteus 26:41)