«Salig er den mann som ikke vandrer i ugudelige folks råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin lyst i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.» (Salme 1:1-3)

Flere steder i Bibelen blir en kristen sammenlignet med et frukttre. Det er et vakkert og talende bilde. Når treet får lys og næring, bærer det frukt i sin tid. Hvert tre bærer forskjellig frukt. De gir glede og mat til alle som forsyner seg. Treet ser ikke ut til å anstrenge seg. Det bare står der. Stille og umerkelig vokser de gode fruktene fram, inntil de er modne og kan høstes. Guds ord sier at når Den Hellige Ånd får gi sin næring til oss, så vokser frukten fram. De ulike fruktene er mange, de kan være ulike, men de er av samme edle slag. Om Åndens frukt skriver Paulus at den er én, men likevel i ni forskjellige utgaver: 

«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, ydmykhet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke.» (Galaterne 5:22-23)

Mange har ikke forstått forskjellen mellom Åndens gaver og Åndens frukt. Men det er viktig å skille mellom hva som er en frukt og hva som er en gave.

Hva er en frukt?

En frukt er en prosess - et resultat av noe som er sådd. Åndens frukt er ikke noe som du kan bli gitt eller ikledd uten videre. Frukt kan kun produseres. Åndens frukt er derfor alltid et resultat av en prosess av åndelig vekst og modning i ditt liv.

Ingen kan true et tre til å bære frukt. Du kan heller ikke piske treet, for å framskynde modningen av frukten. Frukten kan bare komme på grenen dersom grenen er i stammen, og treet har de rette forutsetninger for å trives.

«Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler. Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet. Hvis dere holder fast på mine bud, da blir dere i min kjærlighet, likesom jeg har holdt fast på min Fars bud og blir i hans kjærlighet. Dette har jeg talt til dere for at min glede kan være i dere, og deres glede bli fullkommen. Dette er mitt bud at dere skal elske hverandre, likesom jeg har elsket dere.» (Johannes 15:1-12)

Åndens frukt er derfor en frukt av ditt indre liv med Gud.

Hva er en gave?

Gaver er noe helt annet enn frukt. Gaver er noe man mottar ufortjent. En gave er ingen lønn, men et ufortjent gunstbevis. Derfor kaller vi også Åndens gaver for nådegaver. En nådegave er noe du mottar ufortjent og uforskylt - av bare nåde.

«For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.» (Efeserne 2:8)

Derfor ser vi at kristne som ikke har kommet så langt i sin fruktprosess, likevel kan motta en nådegave, fordi en gave er av bare nåde!

Men det normale kristenlivet er at Åndens gaver og Åndens frukt skal utfylle hverandre, og gripe inn i hverandre som to tannhjul (angrenaje). Åndens frukt er kristenlivets største og viktigste kjennetegn. Åndens gaver er også viktige, men det er på fruktene det skal sees hvor sant og ekte ditt kristenliv egentlig er. Det hjelper lite å ha gaver uten frukter. - Det er forskjell på et juletre og et frukttre...

«Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.Et godt tre kan ikke bære dårlig frukt, heller ikke kan et dårlig tre bære god frukt.» (Matteus 7:17-18)

Vi kommer ikke utenom fruktene. De vitner om vår vekst i Kristus - om hvor mye han har fått vinne skikkelse i oss.

Kjærlighet - Åndens frukt

Når Bibelen omtaler Åndens frukt, så taler den i entall: frukt. Ikke i flertall: frukter.

Dette betyr at Åndens frukt er en eneste ting - KJÆRLIGHET!

I Galaterne 5:22-23 blir Åndens frukt framstilt som en fruktklase (druer) med ni egenskaper. Denne fruktklasen kalles for kjærlighet. Den har ni forskjellige druer, de er:

1. Kjærlighet 
2. Glede 
3. Fred 
4. Langmodighet             
5. Mildhet 
6. Godhet 
7. Trofasthet 
8. Saktmodighet 
9. Avholdenhet 

Disse druene er litt forskjellige, men de smaker det samme - nemlig kjærlighet! Om vi ikke har kjærlighet, kan vi heller ikke ha de andre fruktegenskapene. Men dersom vi har kjærlighet, så har vi også de andre egenskapene. Det er nemlig kjærligheten som produserer glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet.

«Kjærligheten er tålmodig, er velvillig. Kjærligheten misunner ikke. Kjærligheten skryter ikke, den blåser seg ikke opp.Den gjør ikke noe usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde.Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannhet.Den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» (1 Korinter 13:4-7)

Mange tror at kjærligheten er en gave, og de sier at kjærligheten er den største nådegaven.

Men dette er feil! Kjærligheten er ikke en Åndens nådegave, men Åndens frukt!

Kjærligheten retter seg først og fremst mot Gud som har elsket oss først. I 1 Johannes 4:19 leser vi at «vi elsker fordi Han elsket oss først.»

Videre retter den seg mot våre søsken i troen. 

«Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene. Den som ikke elsker, blir i døden.» (1 Johannes 3:14). 

Dette er ikke noe som «kanskje» kan bryte fram i den kristnes hjerte, men et absolutt kjennetegn. Uten kjærligheten er det intet nytt liv ved Den Hellige Ånd.

«Dere er Guds utvalgte, hellige og elskede! Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, beskjedenhet og tålmodighet, så dere tåler hverandre og tilgir hverandre dersom en skulle ha noe å anklage en annen for. Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre. Men over alt dette, ikle dere kjærligheten, som er fullkommenhetens sambånd.» (Kolosserne 3:12-15)