Lignelsene åpenbarer Guds hemmeligheter for troen og skjuler dem for vantroen.

"Han lærte dem mye i lignelser" - Mark 4,2

Omtrent en tredjedel av Jesu undervisning var i form av lignelser. En lignelse har en symbolsk betydning, fortalt for å illustrere åndelige sannheter.

Når en tolker lignelser, må en vokte seg for finurlige allegoriseringer av detaljene og primært holde seg til historiens hovedpoeng. Jesu egen tolkning på f.eks. lignelsen om såmannen (Matt 13,18-23) viser oss at detaljene i en lignelse absolutt kan ha stor betydning og nytte. Å bestemme denne betydningen kan til tider være vanskelig og kan lett bli et misbruk, men vi burde allikavell ikke utelukke en slik åpenbaringsmessig granskning under ledelse av den samme Ånd som inspirerte undervisningen og ved å bruke hele Skriftens åpenbaring som veiledning i tolkningen.

Det er kanskje mange som har stilt seg spørsmålet hvorfor Jesus taler i lignelser. Det er mange som tenker at han gjør det for å gjøre sannheten om Guds rike lett forståelig og innlysende for menneskene og at han bruker dem som prekenillustrasjoner omtrent som forkynnere i vår tid bruker illustrasjoner i sine prekener. Jesus brukte nok sikkert lignelsene for å tale praktisk og i et språk som folk forstod, men av det kan vi ikke avgjøre og beslutte at han ville gjøre sannheten om Guds rike lett­fattelig og forståelig for det sjelelige menneske. Å oppfatte lignelsen slik strider ikke bare mot hva Jesus selv sa om dem, men det strider også mot selve Guds rikes vesen. Guds rike kan ikke bli forståelig og lettfattelig for et sjelelig menneske.

”Men et sjelelig menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis.” – 1. Kor 2,14

Det var tydelig nok et spørsmål om hvorfor Jesus talte i lignelser i Hans tid på jorden. Derfor fant han det nødvendig å selv svare på det. Vi leser i Matt 13,10-17:

”Disiplene kom da til ham og sa: Hvorfor taler du til dem i lignelser? Han svarte dem og sa: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem er det ikke gitt. For den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt endog det han har. Derfor taler jeg til dem i lignelser. For de ser, og likevel ser de ikke. De hører, og likevel hører de ikke, og forstår ikke. På dem blir Jesajas profeti oppfylt som sier: Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjelne. For dette folks hjerte er blitt sløvt, og med ørene hører de tungt, og sine øyne har de lukket til, så de ikke skal se med øynene eller høre med ørene og forstå med hjertet, og omvende seg så jeg kunne få lege dem. Men dere - salige er deres øyne fordi de ser, og deres ører fordi de hører. Sannelig sier jeg dere: Mange profeter og rettferdige har lengtet etter å se det som dere ser, men fikk ikke se det, og å høre det som dere hører, men fikk ikke høre det.” – Matt 13,10-17

Jesus sa til Nikodemus at han kunne ikke se Guds rike før han ble gjenfødt ved Den Hellige Ånd (Joh. 3,3; 1-12). Guds rike er skjult og hemmelig for vår sjelelige forståelse. Den er ”mørklagt” for dens sannheter på grunn av synden. Men når et menneske omvender seg til Jesus og tar imot Ordet i tro, åpenbarer Den Hellige Ånd, gjennom ordet, Guds rike for hans hjer­te og gir ham del i det. Da ”tas dekket bort.”

Derfor kommer all sann forkynnelse av Guds rike til å sette et skille mellom menneskene. For dem som stoler på sin egen dømmekraft eller gode gjerninger, skjuler forkynnelsen Gud og hans rike. Men for den som ser seg selv hjelpeløs, dømt i samvittigheten av sin synd og derfor trenger Jesus og hans frelse, åpenbarer forkynnelsen Jesus! For ham kommer troen av forkynnelsen, så sant han da ikke avviser ordet, men tar imot det og tar sin tilflukt til Guds nåde i Kristus.

Men det som slik gjelder all sann forkynnelse av Guds rike, gjel­der i særlig grad Jesu forkynnelse i lignelser. Mer enn noen annen forkynnelse setter den skille mellom menneskene. 

Da disiplene spurte Jesus: Hvorfor taler du til dem i lignelser?, svarte han: Fordi dere er det gitt å få kjenne himlenes rikes mysterier*, men dem (de som ikke vil tro) er det ikke gitt.” - Matt. 13,10-11

Lignelsene er derfor slett ikke prekenillustrasjoner i vanlig for­stand. Det er en egenartet og særpreget forkynnelse av Guds rike! En forkynnelse som på en særlig måte åpenbarer Jesus og hans frelse, nemlig for dem som tror, og på en særlig måte skjuler Jesus og Guds rike, nemlig for dem som ikke tar imot og tror. Derfor bruker Jesus svært ofte lignelser selv om disse bilder er hentet ut fra det dag­lige liv.

Det er ikke naturlig at en vingårdsherre gjør slik som Jesus sier i Matt. 20, at han gir den som hadde arbeidet en time like mye som den som hadde båret dagens byrde og hete. Det er heller ikke naturlig at en kongesønn innbyr folk fra gater og veikryss når han holder bryllup. (Matt. 22.) Det er ikke naturlig og dagligdags at en far gjør og taler slik til barna sine som Jesus sier i lignelsen om den bortkomne sønn: Han som hadde forspilt arven og levd som et svin, men blir tatt imot med milde ord og kjærlig tale, mens han som ikke hadde gjort noe galt blir avvist med bebreidelse og iretteset­telse (Luk. 15).

Men slik går det altså for seg i Guds rike!

Hvor det i denne verden er tale om lønn og fortjeneste, er det i Guds rike tale om nåde og tilgivelse.

Hvor det i denne verden er tale om dyktighet og gode egen­skaper, er det i Guds rike tale om tro og avhengighet av Jesus.

Lignelsene viser at alt i Guds rike er annerledes enn i denne ver­den og undergitt andre vilkår. Og de samler seg i denne store ho­vedsannhet: Guds nåde er i Jesus åpenbart til frelse for syndere.

Hver lignelse vil altså under en eller annen synsvinkel åpenbare oss noe av Guds rikes hemmelighet, noe vi av oss selv slett ikke kan fatte og ennå mindre forstå.

Når vi nå står overfor en av Jesu lignelser, gjelder det derfor at vi ikke hører den som en alminnelig prekenillustrasjon! Men at vi tar imot den som det den i sannhet er: En forkynnelse av Jesus om Guds rike som det ikke er gitt oss å fatte uten at Gud i sin nåde lar Den Hellige Ånd tale til oss gjennom ordet!

Kilder:

Norsk bibel 1988 overs.

Livets Brød av Øivind Andersen - Gry Forlag – 1966