- SYNDEFALLET – TORNER BLIR ET BILDE PÅ FORBANNELSE
«Og til Adam sa han: Fordi du lød din hustrus røst og åt av treet som jeg forbød deg å ete av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager. Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete av markens vekster. I ditt ansikts svette skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Støv er du, og til støv skal du vende tilbake.» (1 Mosebok 3:17-19)
Dette er første gang torner dukker opp i Skriften. De er ikke tilfeldige. De er et resultat av at jorden kom under forbannelse.
Det hebraiske ordet for torner er qōts som betyr skarp, gjennomtrengende – et symbol på ødeleggelse og dom. Torner representerer smerte, slit og motstand.
I Edens hage kom frukt uten slit, men etter fallet må mennesket arbeide og kjempe med jorden. Konsekvensen av at synden kom inn i verden. Fra det øyeblikket av ble torner et synlig tegn på at skapelsen selv ikke var i samsvar med Gud.
Etter syndefallet ble jorden fortsatt i stand til å produsere liv — men nå sammen med torner.
Dette er viktig:
- Torner representerer ikke bare smerte
- De representerer noe som hindrer frukt
Det er derfor Jesus i lignelsen om såmannen sier:
«Det som falt blant torner, er de som hører ordet, men som kveles av bekymringer, rikdom og nytelser.» (Lukas 8:14)
- Torner kveler liv
- De stjeler frukt
- De hindrer vekst
Og det er akkurat det synd gjør med mennesket. Vi kommer tilbake til det...
- ET BILDE PÅ DOM OG ÅNDELIG FRAFALL
Israel beskrives i Bibelen som en vingård som skulle bære frukt.
«Jeg vil synge om min elskede, synge min venns sang om hans vingård. Min venn hadde en vingård på en fruktbar haug. Han gravde den om og renset den for stein og plantet edle vintrær i den. Han bygde et vakttårn midt i den, og han hogg også ut en vinpresse i den. Og han ventet at den skulle bære gode druer, men den bar ville. Og nå, dere Jerusalems innbyggere og Judas menn: Døm mellom meg og min vingård! Hva var det mer å gjøre med min vingård, som jeg ikke alt hadde gjort med den? Hvorfor bar den ville druer når jeg ventet at den skulle bære gode? Så vil jeg nå la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil ta bort gjerdet, så den blir avgnagd. Jeg vil rive ned muren, så den blir nedtråkket. Og jeg vil la den ligge øde. Den skal ikke skjæres og ikke hakkes, men torn og tistel skal skyte opp. Jeg vil befale skyene at de ikke skal la regn falle på den. For Herrens, hærskarenes Guds vingård er Israels hus. Og Judas menn er hans kjæreste plantning. Han ventet rett, men se, der er blodsutgytelse. Han ventet rettferdighet, men se, der er skrik.» (Jesaja 5:1-7)
Legg merke til vers 6: «Den skal gro igjen med torner og tistler.»
Når Guds nærvær trekkes tilbake så kommer tornene. Det er et kraftig bilde: Torner er tegn på at noe er forlatt, ødelagt eller under forbannelse.
- ET BILDE PÅ FIENDER OG PLAGSOMME BYRDER
«Men dersom dere ikke driver landets innbyggere bort foran dere, da skal de som dere lar bli tilbake av dem, bli torner i øynene og brodder i sidene deres. Og de skal plage dere i det landet som dere bor i.» (4 Mosebok 33:55)
Her sier Gud at dersom Israel ikke driver ut folkene fra landet skal de bli som torner i sidene deres.
Torner blir altså et bilde på:
- konstant smerte
- uro
- plager
- noe som aldri gir fred
- EN KRONE AV TORNER
La oss nå se på Jesus...
«De kledde av ham og la en skarlagenrød kappe om ham. Og de flettet en krone av torner og satte på hodet hans, og ga ham en rørstav i høyre hånd. De falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge! Og de spyttet på ham, tok rørstaven og slo ham i hodet.» (Matteus 27:28-30)
De romerske soldatene mente det som hån. En falsk krone for en «falsk konge».
Men det som hendte var noe helt annet. Forbannelsen som startet i 1 Mosebok ble nå plassert på Kristi hode. Han som ikke hadde synd bar nå symbolet på syndens konsekvenser – Tornekronen!
Paulus forklarer dette i Galaterne 3:13: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved å bli en forbannelse for oss.»
Det greske ordet for forbannelse er katara som betyr dom, en guddommelig straff.
Jesus døde ikke bare for synd. Han bar også forbannelsen av den!
Og legg merke til hvor tornene ble plassert: På hodet Hans!
Hvorfor er det viktig?
Fordi hodet representerer autoritet, identitet og herredømme. I 1 Mosebok mistet Adam herredømmet på grunn av synd. Jorden ble forbannet og torner ble beviset.
Men på korset bærer Jesus forbannelsen, symbolisert ved tornekronen, på sitt hode. Jesus bærer forbannelsen på hodet sitt, for å gjenopprette det Adam mistet.
- ADAM OG KRISTUS
La oss se på kontrastene mellom Adam og Kristus:
Adam syndet:
→ jorden ble forbannet
→ torner vokste opp fra bakken
Jesus kom:
→ forbannelsen ble lagt på Ham
→ torner ble presset ned på Hans hode
- Den førsteAdam brakte torner til jorden
- Den sisteAdam bar tornene bort
Tornene begynte i Eden. De vokste opp av bakken som et tegn på at synd hadde kommet inn i verden. Hver torn forkynte: noe er ødelagt.
Men på Golgata tok Jesus selve symbolet på forbannelsen og lot det presses inn i sitt eget hode.
- Den første Adam fikk en hage uten torner — og mistet den.
- Den siste Adam gikk inn i en hage (verden) med torner — for å vinne den tilbake.
- TORNEKRONEN FORKYNNER EVANGELIET
Soldatene trodde de kronet en narr.
Men Himmelen så en konge bli innsatt.
Og hvilken type konge?
En konge som regjerer ved å bære folkets forbannelse.
Vanlige konger setter kroner av gull på sitt hode.
Jesus tok en krone av forbannelse.
- Han tok forbannelsen → for å gi oss velsignelsen
- Han bar tornene → for at vi skulle bære frukt
- Han ble kronet med smerte → for at vi skulle få del i hans herlighet
Og derfor har ikke forbannelsen siste ord. Kronen av torner ble etterfulgt av oppstandelsens krone!
Slik er evangeliet...