"Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød. 6Mens jeg sukker høylytt, er jeg blitt til bare skinn og ben.

Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er blitt som uglen på øde steder. 8Jeg ligger våken, jeg er blitt som en enslig fugl på taket. 9Mine fiender spotter meg hele dagen. De som raser mot meg, sverger ved meg. For jeg eter aske som brød og blander min drikk med tårer, på grunn av din vrede og harme, for du har løftet meg opp og kastet meg bort. Mine dager svinner som skyggen, jeg visner bort som gress. Men du, Herre, du troner til evig tid. Ditt minne varer fra slekt til slekt. Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å være nådig, den fastsatte tiden er kommet.