"Han sier til henne: Gå og rop på mannen din, og kom så hit. Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann! For du har hatt fem menn, og den du nå har, er ikke din mann. Der talte du sant." Joh 4,16-18
Jesus samtalte med en kvinne ved Jakobs brønn, og til slutt sier Jesus til henne i dagens drypp. Kvinnen ble utfordret til å fortelle Jesus sannheten, hun hadde faktisk ingen ekteskapelig mann, men en mann som ikke var hennes. Vi kaller det samboerskap i dag og det er allment akseptert i folket vårt - fra toppen av samfunnstigen og langt inn i de "kristnes" rekker, men Bibelen omtaler hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike.
"For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av
dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig
begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud. (1Tess 4,2-5.)
Det å leve i samboerskap er det å leve i hor i alle betydninger. Jeg tenker på en
kvinne og en mann som er forlovet, de bor sammen, men som kristne holder de seg
fra sex, da kan vi ikke si at de driver hor. Husker du hva Josef gjorde med Maria?
"Josef, hennes mann, var rettferdig, og ville ikke føre skam over henne. Han ville skille seg fra henne i stillhet. Mens han nå tenkte på dette, se, da viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder. Alt dette skjedde for at det skulle bli oppfylt som Herren hadde sagt ved profeten: Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud. Da Josef var våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og han førte sin hustru hjem til seg. Men han levde ikke med henne før hun hadde født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus. Matt 1,19-24
6. bud sier "Du skal ikke bryte ekteskapet." eller som det også kan oversettes:
"Du skal ikke bedrive hor."
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud sier i 1Mos 2,24: "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin
hustru, og de skal være ett kjød."
Ekteskapet settes således inn i en sosial og juridisk sammenheng. At "mannen skal forlate sin far og sin mor" betyr jo at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over til en annen. Disse to som ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut. Bibelen har ingen oppskrift på hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord, noe som jeg mener den nye ekteskapsloven gjør.
Samboerskap med samliv lik de som er gifte, har manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv. For en som bekjenner seg som kristen og som lever slik, lever ikke slik skriften sier.
Det kan vel sammenlignes med en som kjører bil, så godt som bare det, men mangler "lappen". Han har ikke lov å kjøre bil, det er straffbart.
Når våre myndigheter ikke straffer de som lever som gifte uten å være gift, så betyr
det bare at myndighetene ikke forstår hvilket negativt omfang et samboerskap fører med seg i samfunnet.
"Og slik som det var i Noahs dager, slik skal det også være i Menneskesønnens dager. De åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte - like til den dagen da Noah gikk inn i arken. Så kom vannflommen og ødela dem alle."Luk 17,26-27.