"Og da han fikk vite at han var fra Herodes’ myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem i de dagene. Da Herodes fikk se Jesus, ble han meget glad. Han hadde i lang tid ønsket å få se ham, for han hadde hørt om ham. Nå håpet han å få se et tegn av ham. Han spurte ham da med mange ord, men Jesus svarte ham ingenting. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der og anklaget ham heftig. Også Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. De la en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble Herodes og Pilatus venner. Tidligere hadde det vært fiendskap mellom dem."  Luk 23,7-12.


Pilatus hadde nå fått overlevert Jesus fra Rådet til jødene , og de begynte å anklage ham og sa: "Vi har funnet at denne mannen fører folket vårt vill. Han forbyr å gi keiseren skatt, og han sier om seg selv at han er Messias, en konge." Pilatus spurte ham: "Er du jødenes konge?" Jesus svarte ham og sa: "Du sier det."   Pilatus sa til yppersteprestene og folket: "Jeg finner ingen skyld hos denne mannen."  Men de presset på og sa: "Han oppvigler folket ved å lære over hele Judea. Han begynte i Galilea, og nå er han kommet helt hit." Da Pilatus hørte dette, spurte han om mannen var galileer.  Svaret han fikk er gjengitt i "dagens drypp".
Det som slår meg i dette dryppet var at Pilatus ikke fant Jesus skyldig i lovbrudd, men da jødene holdt på med sine anklager, kom han på en lur ide for å slippe unna å dømme Jesus. Han sendte Jesus til Herodes, da han hørte Jesus kom fra hans myndighetsområde. Herodes ble meget glad da han fikk se Jesus, for dette hadde han faktisk lengtet etter i lengre tid. Herodes spurte ut Jesus med mange ord, men Jesus sa ikke et ord til ham. Yppersteprestene og de skriftlærde sto der på sin side og anklaget ham heftig, mens Herodes med krigsfolkene sine hånet og spottet ham. Til slutt la de  en skinnende kledning om ham og sendte ham tilbake til Pilatus. Denne dagen ble en "merkedag"  for Herodes og Pilatus , for etter at de hadde møtt Jesus begger to, så ble de venner.  De var tidligere i fiendskap med hverandre , men nå ble de venner pga et møte med Jesus.

Ser vi noe av dette i vår tid, at et "offer" gjør det slik at to fiender forsoner seg med hverandre? I verden skjer det ofte, slik som under den siste verdskrigen , hvor USA og Europa ble på lag med sin fiende Sovjet, hvor Tyskland ble "offeret" pga Hitlers angrep på dem. Dette er verdens måte å reagere på.

- Jesus var en fredfull person som representerte Guds fullkommenhet her på jord, dette gjorde denne verdens fyrste Satan hysterisk. Han måtte få ryddet Jesus av veien, ellers ville Jesus vinne hele menneskeheten. Han fikk "kirkensmenn" med på laget, de som skulle representere Gud blant folket. Vi har et ordtak som sier "at det er av sine egne en skal få det". Dette kommer vel ifra Joh 1,11:
"Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham."
Jesus seiret over Satan på Golgata kors, idet han tok all vår synd på seg, slik at de paradisiske tilstander kunne gjenoppstå som ble borte pga Adams fall i Edens hage. Tilbudet som Jesus ga og gir fremdeles til menneskene idag er nåde, dvs ettergivelse av våre feil og mangler. Fra den dagen jeg tok imot tilbudet fra Jesus, så ble jeg venn med ham, og Satan ble min fiende. Tidligere var jeg en "slave" under denne verdens fyrste, men takk og lov : Jesus satte meg fri!


"For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde." 2 Kor 4,4