"Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter. Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren? Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud! Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det." Apgj 5,1-5.
Bakgrunnen for å gi penger til "fellesskapet" leser vi i kap 4,34 :
"Heller ikke var det noen blant dem som led nød, for alle som eide jord eller hus, begynte å selge og kom med betalingen for det de hadde solgt, og la det for apostlenes føtter. Enhver fikk så tildelt det han trengte."
Ekteparet Ananias og Saffira hadde en eiendom som de solgte, og pengene de fikk for eiendommen hadde de tenkt å gi til "det kristne fellesskapet" . Men da de hadde fått pengene for salget, så ble de to enige om å holde unna en sum av pengene til seg selv, men til de som mottok pengene skulle de si, at denne summen fikk vi for den eiendommen vi solgte.
"Versågod, vi gir pengene vi fikk til "fellesskapskassen!"
Normalt skulle Peter med sitt mannskap "takket og bukket" for pengene, men fordi Peter hadde "åpenbaringens ånd" så ble Ananias avslørt som en løyner for Gud. Vi vet penger har makt over mennesker, det være seg i svart arbeid eller annen unndragelse som gir mer til egen lomme. Ananias falt død om foran disiplene , for han innrømmet aldri sin synd. Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.
Da kona hans, Saffira, kom til "fellesskapsmøtet" omkring tre timer senere, så visste hun ikke noe om det som var skjedd med hennes mann. Peter tok da til orde og spurte henne om dette var summen de solgte jordstykket sitt for? Og hun bekreftet det og sa at dette var summen. Peter sa da til henne: "Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut!"
Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet.
Hva lærer vi av denne historien? Jo, at du selv råder over dine eiendeler, men lover du innfor Herren å gi bort "det eller det", så må du ikke trekke noe ifra av det du har lovet, når det står i din makt å gi det som du lovet.
Du husker fra bibelhistorien om Kain og Abel, hvor Gud sa til Kain :
"Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4,7.
Å lyve er brudd på et av de 10 budene Gud ga til Moses. Heldigvis så lever vi i nådetiden, slik at vi kan få tilgivelse av Jesus, når en faller i synd. 1 Joh 1,1-3 sier:
"Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens."
Konklusjonen på dagens drypp må bli : Vær ikke lettsindig med sannheten! Det kommer aldri noe godt utav det. Men lev i lyset, slik som Jesus er vårt lys!
God helg!