"For i håpet er vi frelst. Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det han ser? Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet." Rom 24-25.

Vi bruker et uttrykk " Det er håp i et hengende snøre!"
Hva mener vi da? Jo, at så lenge du ikke med sikkerhet ikke vet svaret på det som du lurer, venter på, så er der håp om at utfallet er positivt. Jeg ser for meg alle de gangene jeg var ute og fisket med snøre ute i sjøen, og der jeg satt og håpet på at en fisk skulle bite på fiskekroken. Så lenge jeg hadde fiskesnøret ute, så hadde jeg et håp om å få fisk på kroken.

Paulus sier at i håpet er vi frelst. Videre sier han at "Et håp som en alt ser oppfylt, er ikke noe håp." Nei, for da er håpet oppfylt, det er kommet til syne.
Jeg håpet på å få en fisk på kroken,men når fisk bet på kroken og jerg dro den over båtrekka, da var det ikke lenger et håp om å få en fisk, da så du fisken og det jeg håpet på var alt oppfylt. Slik er det også med frelsen. Vi lever i håpet helt til vi er hjemme hos Jesus i himmelen, da vet vi at vi er frelst, for da er vi hjemme hos Jesus. Det var det håpet vårt var, at vi skulle se oss frelst, dvs reddet fra denne verdens jammerdal.

Paulus sier i Fil 3,20-21:

"Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt."

Den dagen vi setter våre bein innfor en av himmelens porter, da kan vi juble og rope halleluja, for da har vi passert målstreken. Vi har fullført løpet, slik som 2 Tim 4,7 sier : "Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen."
Bakgrunnen for vårt håp om frelse, er vår tro på Jesus Kristus. Han er vår frelser, til han har vi gitt våre liv helt frivillig. Men fordi vi gjorde det, så har Jesus lovet å gi oss evig liv sammen med ham.

Venter du på at Jesus skal komme for å hente oss hjem til seg? Ja, normalt vil et Jesus-troende menneske gjøre det. Men lever vi slik, at vi venter Jesus i dag?
Tja, vi vet jo ikke hvor lenge vi er beregnet av Gud til å være her på denne jorden, så slik sett skulle vi alltid være beredt til å møte Jesus. Våre dager her på jorden er fastsatt av Gud før vi så dagens lys, jfr.Salme 139,16 :

"Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet."

Vi troende Jesu venner må alltid ha samme motto som Paulus hadde, da er vi trygge og ingen tanker kan komme seg snikende inn med ordene : Mon tro? For vi vet på hvem vi tror på, derfor sier Paulus i Rom 14,8:

"Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til."

Med slikt motto kan vi gå i møte enda en ny uke med frimodighet og glede i Herren!