"Men vil du lage et steinalter for meg, skal du ikke bygge det av hoggen stein. For bruker du meisel på steinene, vanhelliger du dem." 2 Mos 20,25.
En forbeder for landet vårt fikk dette syn :
"Jeg sÅ NORGE LIGGE FLATT oppå «Noe». Jeg ble stående å se på dette, for jeg skjønte ikke hva det var. Så forsto jeg at det var en vekt. Den var av metall som lignet ståI, og jeg sto å så på dette, og det skjedde noe mens jeg så på. Så ble grunnen under vekten avdekket,og der kom det frem en varde som jeg forsto var et steinalter.
Steinene er naturlige og jeg ser at det er det evige Guds ord og 1øfter som er byggestenene i alteret. Guds verdier ligger gjemt under vekten. De er forsøkt skjult under metallet, som er bearbeidet, kunstig materiale. Og som forsøker å erstatte ekte grunnlag for mål og vekt som landet skal hvile på. Den dekker over de ekte og sanne verdiene i vekten. Ingen menneskelig ide eller kraft kan fjerne dette lokket av metall, og jeg kjenner mismot. Da får jeg øye på et gammelt menneske som ligger på kne ved alteret og blåser og ber inn i stenene. Da tennes flammen som gløder, og trykket fra pusten til mennesket får metalllokket til å flytte seg bort fra alteret. Og nå flammer det fritt. Men hvorfor er dette mennesket gammelt? Jo, det symboliserer de gamle verdier som er fulle av visdom og forstand, men som i dag blir skjøvet bort og forkastet.
Mens jeg betrakter dette, så blir jeg minnet om at Guds Ord ikke skal tilhugges for å tilpasses tidene og strømninger i den, for å gjøre mennesker til 1ags, eller erstattet av fremmed tankegods. Håpet ligger i at Guds folk bøyer kne for den levende Gud, erkjenner synd og ber Gud lege landet. 2 Mos 2o,25 står det om alteret. Og 2 Krøn 7,14 om bønn for landet.
"Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk, og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land." 2 Krøn 7:13-14