"En sabbat holdt han på å lære folket i en av synagogene. Der var det en kvinne som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år; hun var helt krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Da Jesus fikk se henne, kalte han henne til seg og sa: «Kvinne, du er løst fra din sykdom.» Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud." Luk 13,10-13.

Jesus er i går,i dag, ja til evig tid den samme, da kan han også helbrede mennesker som plages av sykdomsånder i sitt liv?
- Vi vet jo at Jesus er hjemme hos sin Far i himmelen, men han sendte oss en talsmann, Den Hellige Ånd, for han gir oss makt til å gjøre Jesu gjerninger i dag. Jesus sa før han reiste fra jorden : "De skal legge hendene på syke, så de blir friske." Mark 16,18b.
- Virker dette like godt i dag , som for 2000 år siden? Guds ord sier ja! Hvor står det skrevet? Vi leser fra Hebr 13,8:

"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid." 

Ja, men hva med de som ikke blir friske , når vi ber til Jesus om gjøre dem friske?  Svaret mitt er : Jeg ber for mennesker, og stoler på Jesu ord, at han vil gjøre dem friske. Tidspunktet hører Herren til, slik som alt som er skjult for oss hører Herren til, men det som er åpenbart for oss hører oss til.

-Sist lørdag var det møte i et forsamlingslokale i en by på Sørlandet. De fleste møtedeltakerne var flyktninger som var kristne og de var kommet sammen for å prise og tilbe vår Herre og Gud, Jesus Kristus. Denne lørdagen vitnet en flyktning om sitt liv og hvordan han ikke fikk oppleve å bli døpt i sitt land. Han skulle bli døpt første gang på en lørdag, men den dagen kom de og arresterte ham og han ble fengselet. Omsider slapp han fri for fengslet, og da bestemte han seg igjen for å døpe seg, men også denne gangen kom de og fengslet ham. Enda en gang kom han seg fri for fengslet og kom omsider som flyktning til Norge. Å være en bekjennede kristen i hans hjemland var døden. Mannen fortalte at han hadde vært plaget av astma i 15 år, og han måtte spraye seg daglig for å kunne puste normalt. Ved ankomsten til Norge kjente han at nå var han fri astmaen, men det var noe igjen, derfor ville han at en person i flokken skulle be for ham, mens de alle strekte sine hender mot ham i bønn. Da personen bad for ham, begynte han å bøye seg sammen og plutselig "spydde" han opp noe, men da var han helt fri astmaen. Sykdomsånden hadde forlatt ham, han var fri i Jesu navn.

Nå skal han for tredje gang i sitt liv endelig bli døpt. Dagen er fastsatt og forventningen er stor for ham.

"Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og hoffmannen sa: «Her er vann. Er det noe til hinder for at jeg blir døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.» Så lot han vognen stanse, og begge to steg ned i vannet, både Filip og hoffmannen, og Filip døpte ham." Agj 8,36-38.