"og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående." Mark 3,25

Kommer du i kontakt med en ivrig kristen mann eller kvinne, så får du gjerne spørsmålet : Hvor har du ditt hjem?  Det de mener å si er hvilken menighet eller trosamfunn tilhører du?
De lokale kristne menighetene kalles ofte for "hjemmet" mitt. Hva er det som kjennetegner et godt og åpent hjem? Jo, der har barna omsorg av foreldre, som daglig ser etter om de får nok  mat og drikke, klær, skolegang etc.
"Barna" er  medlemmene som tilhører den lokale menigheten. Her utdeles mat og drikke" som dekker behovet til hver enkelt medlem. Guds ord (maten) gir "barna" appetitt på mere og sakte men sikkert vokser de seg sterke, og de begynner å få arbeidsoppgaver i menigheten . Lederen for "hjemmet" kalles for hyrde eller der det er et ektepar i ledelsen, brukes ordet pastorpar. Et hjem har jo som oftes en far og en mor.
- Et hjem er grunnstenen i et større samfunn. Hundre hjem utgjør flere tusen mennesker og da oppstår et behov for å komme sammen til et større "hjem", hvor en kan hjelpe og utvikle et nært fellesskap med hverandre. I dag har vi millioner av slike hjem på denne jord som bærer det kristne navnet og som så har dannet verdensomspennende forbund med ulike trosretninger. "Maten" som deles ut til menneskene er ikke alltid Guds ord, men en tolking av det. Jesus var jo synlig til stede i Israel i vel 30 år, og ordene som er skrevet ned etter ham, og de andre apostlene ble kalt skriftene. Disse skriftene var både fra Det gamle testamentet og Det nye testamentet og som er samlet i boken Bibelen. Apostelen Johannes fikk en åpenbaring fra Jesus på øya Patmos, som vi kaller  Johannes Åpenbaring,og finnes som den siste boka i Bibelen. Her fikk Johannes oppdraget å skrive sju brev og han skulle sende dem til sju navngitte menigheter i Lille-Asia. Brevene innholder en beskrivelse av tilstanden sett med Guds øyne i menighetene. Jesus sier hva han liker og ikke liker i hver av de menighetene. Han avslutter med ordene:

"Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!"

- I disse dager har en hørt,lest og sett en stor menighet i vårt naboland,som fikk oppleve at deres pastorpar i over 30 år, sa farvel til sine "lam" og gikk i stillhet inn i deres tidligere "motstanders" hjem. De la bak seg alt det de hadde "matet" sine "barn" med og beklaget, men at de nå hadde funnet "hjem".
Konverteringen var for dem et sannhetsspørsmål og handlet ikke bare om en spesiell vei som akkurat de skulle gå. De understreker at de tror på hele Den katolske kirkes lære. Også de utenombibelske dogmene om Maria, om helgenene, om skjærsilden, paveembetet og så videre. Det trosgrunnlaget som de var grunnleggere for er nå forkastet, det reformatoriske prinsippet «Skriften alene» er nå forkastet, og får merkelappen «ubibelsk».
- Hvorfor falt deres lære bort etter 30 år ?  Vi må sanne ordene til vår hyrde og mester, Jesus : "og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående." Mark 3,25.

"Jesus tok til orde og sa: Pass på at ikke noen fører dere vill!" Mark 13,5.