"Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike av til høyre eller venstre. Da eselet igjen fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Nå ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin. Da gav Herren eselet mål og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg siden du nå har slått meg tre ganger?» Bileam svarte: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg med det samme!» Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg ditt esel som du alltid har ridd på helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei,» svarte han.  Da åpnet Herren Bileams øyne, så han fikk se Herrens engel som stod på veien med løftet sverd i hånden. Straks kastet han seg ned og bøyde seg med ansiktet mot jorden. "4 Mos 22,26-31.

I Bibelen så finner vi mange steder hvor Herren taler til sine tjenere og om de ikke finnes der eller ikke er lydige, så kan Herren bruke dyr etc også til å tale til menneskene, du vet ingenting er umulig for Gud. Dagens drypp forteller om en mann som ikke var helt "klår" i hodet, han så ikke at det han hørte kom fra eselet som han hadde til transportmiddel. Eselet så nemlig en engel som stod og sperret veien for dem og da la eselet seg ned. Da ble Bileam rasende og slo eselet med kjeppen sin. Bileam så ikke engelen, men selv om Gud ga eselet mål og mæle, reagerte ikke Bileam på at dyret snakket til ham. Han truet derimot å drepe det. Da spør eselet om ikke han var Bileam sitt esel, som han alltid hadde ridd på helt til denne dag? "Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?" spurte eselet."
"Nei," svarte Bileam eselet. I samme stund åpnet Herren Bileams øyne, slik at han så engelen stod der med løftet sverd. Da kom Bileam til seg selv og kastet seg ned mot jorden.

- Nylig fikk jeg hørt en episode som skjedde i en av våre større byer nylig.
- Det kom en mann og ringer på døren til en kateket i den byen, hvor hun jobber i en arbeidskirke. Hun går til døren og åpner den. Der ute står en forvirret person som stiller henne følgende spørsmål:
- "Hva slags hus er dette?"
Kvinnen svarte og bad han om å komme inn. Da sier Herrens Ånd til henne at hun skal lese fra Johannes 3,16, som lyder slik:

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."

Hun leste det høyt for mannen en gang, så en gang til, men det så ikke ut for at mannen forstod noe av det hun leste.

En dag kommer et brev til kontoret hvor mannen som hun hadde hatt besøk av, forteller at han var svært deprimert den dagen han banket på døren hennes. Han hadde nemlig bestemt seg for å drukne seg, men da han gikk forbi huset hennes lød en stemme som sa:

" Gå inn der!"

Resultatet ble at dette besøket forandret livet hans, for han ble frelst og livet var verdt å leve videre.

"En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Dette er en øde strekning. Filip gjorde seg i stand og drog av sted. Da kom en etiopisk hoffmann, som hadde vært i Jerusalem for å tilbe Gud. Han var en høy embetsmann som hadde tilsyn med skattkammeret hos den etiopiske dronning Kandake. Nå var han på vei hjem og satt i sin vogn og leste profeten Jesaja.  Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opp til den.» Apgj 8, 26-29.